Førsteside - Kategori - Arkiv - Redaksjon - Søk i Uniforum nett no

Forsker på Big Brother

Big Brother
Tett på Ramsy og Rodney: Transkribør Turid Wangen og leder ved Tekstlaboratoriet professor Janne Bondi Johannessen.
Foto Ståle Skogstad

Ramsy, Rodney, Anette og de andre deltakerne i TV-serien Big Brother skal gi oss ny kunnskap om det norske språket. Språkforskere ved Universitetet i Oslo har fått produsentens tillatelse til å bruke serien i forskning- og utviklingsøyemed.

Av Grethe Tidemann
Publiseringsdato: 20.09.2001 14:15

– Jeg er litt overrasket over at bruken av utenlandske ord ikke er større, og serien inneholder mindre banning og stygge ord enn jeg forventet, sier Turid Wangen. Hun er transkribør ved Tekstlaboratoriet ved Institutt for lingvistiske fag. De siste månedene har hun møysommelig skrevet ned time etter time med dialoger fra TV-serien Big Brother . Det dreier seg om ca. 100 timer video i alt. Nesten er tredel av arbeidet er fullført. – Jeg skriver ned det aller meste, men siler ut noe stoff som er vanskelig å oppfatte, for eksempel når mange snakker i munnen på hverandre, forteller Wangen.

Verbale lyder og latter
Alt skrives ned i standard bokmålform. Avvik fra bokmålsnormen setter hun i en klamme bak ordet. Utenlandske ord, verbale lyder og latter blir også merket med klammer. – Jeg bruker alfakrøll for å illustrere latter. Jo flere alfakrøller, desto sterkere latter, forklarer hun. – Det er morsomt å studere hvordan deltakerne i etter hvert som tiden går, blir mer og mer naturlige og samtalene mer og mer spontane og utvungne.

PM: Har ikke (variant: hakke) lekt så mye med tanken engang, heller, jeg. Lekt litt med tanken at Ninni var her, da.
LJ: (@mmm@@>
PM: (mmmm@)
Trond: (@@@) Syns du hun var deilig?
PM: Yes (utenlandsk), jeg vet ingenting. Altså, da må vi, da må vi, da må vi ha det helt klart, at vi må snakke om to ting. Hvordan hun er, og hodet hennes og alt sammen, og så kroppen Ninni. Og kroppen Ninni, ja, er du (variant: erru) gal (variant: gæern), er du (variant: erru) gal (variant: gæern).
LJ: (@@@@@)

– Lar du deg rive med? Vi stiller spørsmålet til Turid Wangen som er blitt litt av en Big Brother-ekspert etter ukene foran TV-skjermen.

Turid Wangen ler. – Noe av det som blir sagt, er ganske morsomt.

– Men hva er hensikten?
Janne Bondi Johannessen, leder ved Tekstlaboratoriet svarer. – Vi vet at det er store forskjeller mellom skriftspråk og talespråk, men vi har liten systematisk kunnskap om talespråket. Vi vet lite om talespråkets ordforråd og grammatikk.

Johannessen forteller at Taus-undersøkelsen på 70-tallet er det eneste korpuset som er laget over talespråket i Oslo-området. På 70-tallet intervjuet språkforskere personer fra Øst- og Vestkanten i Oslo om boligforhold før og nå. Målsettingen var blant annet å se på utbredelse av visse grammatiske forhold, for eksempel a-endelser. Man så også på forholdet mellom sosiolingvistiske variabler og språk.

– Mens Taus-korpuset ble transkribert i en slags lydskrift, blir dialogene i Big Brother skrevet ned med normal ortografi. En av årsakene til at vi har valgt å gjøre det på denne måten, er at det skal være lett å søke i korpuset, forklarer Johannessen. – Fonetisk transkripsjon blir ofte inkonsekvent og vanskelig å kombinere med moderne datateknologi. Den nye datateknologien gir dessuten mulighet til å koble tekst til lyd og bilde, og det blir derfor mindre viktig at den fonetiske transkripsjonen er til stede.

–Men hvorfor Big Brother?
– For oss er det positivt at deltakerne i Big Brother ikke er valgt ut først og fremst på grunn av språklige kriterier, men snarere ut i fra kriterier som utseende og personlighet, sier Johannessen. – Når en skal forske i naturlig språk, er det dessuten viktig at personene som snakker, ikke er bevisst at språket deres skal forskes på, legger hun til. Intervjusituasjonen er i utgangspunktet uegnet for forskning på naturlig talespråk. Johannessen forteller at forskerne i Taus-prosjektet løste problemet ved å unnlate å fortelle sine intervjuobjekter om den egentlige hensikten med prosjektet. Dette ble i ettertid kritisert.

–Er språket til deltakerne i Big Brother representativt?
- Språket i serien er representativt for ungdom mellom 20- og 36 år, mener Johannessen, og Wangen er enig. – Det er slik ungdom på Østlandet snakker, sier hun.

– Vi må selvfølgelig ta hensyn til den settingen disse personene befinner seg i og de begrensninger denne påfører språk og ordforråd når vi forsker i materialet, understreker Johannessen. – Deltakerne i serien har for eksempel ikke lov til å snakke om personer utenfor huset.

– Noen interessante funn så langt?

– Vi ser at det ikke er noen klar sammenheng mellom sosial status, utdanning og måten man snakker på, sier Johannessen. Turid Wangen har registrert at de to eldste deltakerne i huset snakker saktere enn de yngre deltakerne.

Wangen har mange dagsverk foran seg med deltakerne i Big Brother. Når alle dialogene er skrevet ned, blir neste skritt å koble skrift til lyd og bilde. – Hvert 5. sekund på video avmerkes i det skriftlige materialet, forteller hun, og Johannessen tilføyer at korpuset etter hvert også skal merkes grammatisk. Tekstlaboratoriet har også i samarbeid med andre norske forskningsmiljøer søkt Forskningsrådet om midler til å lage et større norsk talespråk-korpus, med opptak av naturlig talespråk.