Vi har nå et nytt dekanat. Vi ønsker dem alt vel. I dette forumet er det naturlig å peke på tre saker som er viktige for Tekstlaboratoriet, og som også er et anliggende for fakultetet.

Grunnbemanning
Tekstlaboratoriet hadde to ansatte i 1993. Fortsatt har Tekstlaboratoriet kun to –2 – faste ansatte (en vitenskapelig og en ingeniør), finansiert lokalt på fakultetet. Alle som kan huske så langt tilbake som til 1993, vet at det har skjedd en rivende utvikling på IT-fronten siden den gang. I samme periode har fakultetets IT-tjeneste blitt omtrent tidoblet. Det setter utviklingen i perspektiv! Den gangen var det få som brukte e-post, mens Internett, slik vi kjenner det i dag, ikke fantes. Språk- og tekstforskning har tilsvarende fått helt andre krav til ressurser og verktøy enn den gang.

Tekstlaboratoriet har søkt og fått eksterne midler til økt bemanning gjennom en årrekke (17 finansieringskilder på ti år!), og har vært heldige fordi det har vært spesielle språkteknologiske satsingsprogrammer å søke penger fra. Men det er en vanskelig måte å overleve på, og gode IT-folk er populære i næringslivet. Vi kan ikke beholde folk ved å håpe på småprosjekter av og til. Og det er vanskelig å stadig begynne forfra med nye folk, det krever uforholdsmessig mye tid til opplæring. Ille er det også at de som slutter, tar med seg kunnskapen som de har opparbeidet seg,

Derfor har vi i flere år bedt om en bedre bemanningssituasjon med henblikk på ingeniører, uten at fakultetet har vært lydhøre. Nå har mange av de eksterne finansieringskildene tørket inn. At det kan komme nye prosjektpenger om et år eller to er liten trøst (både næringsliv og EU-prosjekter er realistiske muligheter). Da er det fare for at vi ikke har eller kan skaffe bemanning til å ta imot pengene. Både institutt og fakultet bruker store og pene ord om det språkteknologiske miljøet ved Tekstlaboratoriet. Men to personer er dessverre ikke nok til å utgjøre et aktivt utviklingsmiljø.

Satsing på forskningsutstyr
Store grupper av språk- og tekstforskere på HF ligger langt framme i internasjonal forskningsfront. IT-basert forskning, med verktøy av mange slag, vil komme for fullt for all tekstforskning, og således være viktig for alle instituttene.

La oss ta språkforskning som eksempel. Det er ikke lenger nok å hevde at språket er sånn eller slik, og vise til et tilfeldig valgt eksempel. Medforskerne (kolleger, tidsskriftenes fagreferenter, doktoravhandlingenes komiteer) vil ha bevis. Av den grunn kreves det databaser, korpus, som er satt sammen etter en rekke variabler. Og korpusene må være brukervennlige – man skal ikke måtte være teknolog for å bruke dem. Resultatene må være lette å få ut, og forskerne skal kunne få ut alle typer resultater, uten at teknologien setter stengsler for det.

De nye mulighetene gir også nye typer forskning, både hva gjelder innhold og metode: Flerspråklige oversettelseskorpus gir muligheter for sammenlignende studier som tidligere var utenkelige. Talespråkskorpus med lyd og bilde gir muligheter for studier hvor mange ulike deler av det språklige uttrykket kan studeres samtidig. Dialektkorpus gir muligheter for å bedrive nærmest eksperimentell laboratorieforskning, hvor mange dialekter som skiller seg minimalt fra hverandre, kan studeres ved at noen variabler er konstante, mens andre varierer. Samtidig har det vokst fram metodeforskning hvor man undersøker hvordan automatiske fremgangsmåter kan behandle store tekstmengder, og f.eks. bestemme grammatiske kategorier for alle ordene i tekstene, avgjøre referanseforhold mellom ordene o.a.

Mange miljøer ved HF har vært og er langt framme på disse nye forskningsområdene. Her har fakultetet sett at det har vært et behov, og støttet mindre utviklingsprosjekter for utstyr. For Tekstlaboratoriets del er det viktig at fakultetet fortsetter denne satsingen. På den ene siden trenger vi altså en skikkelig grunnbemanning med kontinuerlig oppbygging av kompetanse. På den andre siden vil de fleste utviklingsprosjekter medføre en del midlertidige arbeidsoppgaver, som det trengs ekstramidler til i perioder. Midlertidige satsinger på utvikling av utstyr bør altså også prioriteres i fortsettelsen.

Vi håper derfor det nye dekanatet vil sette utstyrstung datateknologi, databaser og avansert analyseverktøy på dagsordenen. Det er viktig å minne om at ingenting som gjelder norsk språk eller tekst, kan kjøpes ferdig i utlandet. Dette må utvikles her hjemme, og HF ved UiO er faktisk et av de viktigste nasjonale miljøene for dette. Til gjengjeld sitter det enkeltforskere ikke bare i Norge, men også i utlandet, som har et stort behov for denne typen forskningsressurser. Utstyr er kostbart, men det er verdt det!

Rekruttering
Den tredje saken som er viktig for Tekstlaboratoriet, gjelder rekruttering. I 2005 ble humanistisk informatikk flyttet til MN-fakultetet. Dette skjedde uten informasjon eller diskusjon med resten av fagmiljøet, enn si resten av fakultetet. Alle faglig viktige avgjørelser bør vurderes faglig, og det kan man umulig klare uten å involvere fagmiljøene. I dette tilfellet mistet fakultetet et viktig utdanningstilbud. Vårt fakultet trenger folk med en grunnleggende forståelse for humanistiske fag samt kompetanse i og forståelse for informatikk. Det gjelder både de som skal utvikle ressurser for andre, og de som skal formulere egne behov. Derfor er det viktig at det finnes et undervisningstilbud på fakultetet både for dem vil lukte på og lære litt om humanistisk informatikk, og for dem som ønsker å utvikle en ekspertise på området. Tekstlaboratoriets rekrutteringsgrunnlag har blitt betydelig redusert. Vi ber fakultetet om å vurdere et undervisningstilbud på dette fagområdet på nytt.

– – –

Vi ber det nye dekanatet om å ta ingeniørbemanningen på Tekstlaboratoriet alvorlig, og sikre levedyktige vilkår i fremtiden. ILN, instituttet vi er organisert under, ser problemet, men kan ikke alene stå for finansieringen. Tekstlaboratoriet er til for hele fakultetet.

Vi håper også det nye dekanatet vil ta fagmiljøene på alvor, og involvere dem i de sakene som angår dem. Datalingvistikk med språkteknologi og humanistisk informatikk generelt er områder som har fått en knekk, og hvor utdannings- og rekrutteringssituasjonen bør tas opp til ny vurdering, ikke bare for å oppnå toppkompetanse, men også for å sikre et generelt kunnskapsnivå blant studenter og fremtidige ansatte.

Janne Bondi Johannessen

Til bulletin-forside