Som vitenskapelig assistent på ScanDiaSyn, har jeg hovedansvaret for dialektinnsamlingen. Det innebærer at det blir mye reising. Til nå har jeg besøkt 23 steder spredt over 5 fylker. På turene har jeg alltid med meg en opptaksassistent. I januar 2008 dro vi på en Agder-turné. I løpet av to uker besøkte vi 6 og et halvt målepunkt. På hvert sted snakker vi med fire informanter, to over 50 år og to under 30 år. Uke 4 startet Eirik Olsen og jeg turen i Vennesla. Som vanlig når vi er hjemme hos de eldre informantene, ble vi traktert med både rundstykker og flere slag kaker. Onsdag hadde vi en flott dag på Åseral rådhus. Informantene var gode, og vi så tydelig skiller mellom aldersgruppene. Den eldste informanten hadde faktisk ikke skarre-r. 

På turene møter vi mange minneverdige mennesker. Torsdag var vi hjemme hos et utrolig koselig par, nygifte og godt over åtti år gamle. Disse var ikke informanter, men stilte med opptakslokaler, hvor vi møtte informantene og kontaktpersonen vår. Som vanlig ble vi proppet med hjemmebakte rundstykker og annen bakst.

Senere på dagen dro vi til Setesdalen videregående skole, avdeling Horsnes. Her møtte vi de unge informantene fra Evje. Sent torsdag bar turen videre til Valle i Setesdalen. Ulempen med å reise rundt i Norge i januar er vinterføret. Veien til Setesdalen var mørk og glatt, og det snødde utrolig mye, og ingen av oss er spesielt glad i vinterføre. Heldigvis har vi ikke hatt noen uhell hittil på tur.

Vi var litt bekymret for hvor mye vi ville forstå av den lokale dialekten og for hvordan opptakene ville gå, men heldigvis gikk det veldig bra. Dialekten var ikke så vanskelig å forstå som vi hadde trodd (selv om jeg tror transkribørene vil få en skikkelig utfordring her). Det ble en lang tur hjem fredag kveld. Vi hadde ikke piggdekk og veien fra Setesdalen til Telemark var stengt. Vi måtte kjøre sør til Arendal og ta E18 hjem til Oslo (414 km).

Etter to dager fri dro jeg og Margit Ims ned igjen til Sørlandet tidlig mandag 28. januar. Turen gikk først til Lyngdal, der vi møtte de eldre informantene. På kvelden kjørte vi videre til Sirdal hvor vi overnattet på Tonstadli misjonssenter. Her var vi de eneste gjestene. Tidlig tirsdag morgen kjørte vi til Fidjeland i Øvre Sirdal, hvor vi møttes hjemme hos den ene informanten. Vi ble overrasket over hvor karakteristisk dialekten her var. Det var ikke mye bløte konsonanter og skarre-r her. Senere på dagen møtte vi de unge informantene. De hadde veldig forskjellig dialekt fra de eldre informantene, blant annet hadde de flere likhetstrekk med rogalandsdialekt. De fortalte selv at de følte seg mer knyttet til Rogaland enn Kristiansand og Vest-Agder.

Onsdag dro vi ned til Lyngdal igjen for å gjøre opptak med de to unge informantene der. Etter ni dager på reise, var heldigvis torsdag siste opptaksdag i Kristiansand.

SL