Bokslipp og musikk


Boka Språk i Oslo – Ny forskning omkring talespråk ble behørig feiret 5. mars. Boka er basert på forskning om og med Norsk Talespråkskorpus Oslo-delen – eller enklere: NoTa-Oslo, utviklet ved Tekstlaboratoriet.

Et drøyt år tidligere hadde vi arrangert et seminar hvor forskere fra Norden var invitert til å presentere forskning fra det da helt nye korpuset. Mer om boka nederst.

Bokslippet var en fin begivenhet med lett servering og musikalske innslag fra både Blindern-koret Vox Humana og Rud jazzsekstett. Instituttleder ved ILN, Hanne Gram Simonsen, og prorektor Haakon Breien Benestad holdt hvert sitt innlegg. Simonsen snakket om publisering på norsk og understreket at norsk publisering er en plikt overfor det norske samfunnet, selv om publisering på engelsk er viktig overfor det øvrige forskersamfunnet. Benestad holdt et innlegg som handlet om hvor viktig det er at også humaniora og språkforskning får tilgang på godt forskningsmateriale. Han imponerte med sine kunnskaper om emnet, og viste at han hadde gjort grundig forarbeid for et fagfelt som på ingen måte er hans eget. Begge innleggene er tilgjengelige her: Simonsen/Benestad.

Hør Vox Humanas vakre versjon av Queen: Bohemian Rhapsody her:

Hør Rud jazzsekstetts tøffe versjon av Blue Bossa her:

Artiklene i boka er skrevet av foredragsholdere fra seminaret og noen av ordstyrerne. De omhandler blant annet leksikografiske utfordringer i talespråket (for eksempel ord knyttet til avtreder!), kreativitet i flerkulturelt språk (nye ord), virkninger av språknormering for tellemåten (førtitre eller treogførti), bruken av lavstatus-spørreord (hvem bil), nye demonstrativer og nye høflighetsmarkører, samt uttalen av vislelyd (Osjlo eller Oslo). Videre er det artikler om samtaleanalyse, enten det gjelder identitetsfølelse blant flerkulturelle ungdommer eller spørsmålstyper og nye svaralternativer (ikke sant). Flere forfattere diskuterer temaer knyttet til ordstilling, samt til språkteknologiske problemstillinger relatert til utviklingen av korpuset. Flere viser også hvordan et korpus gir muligheter til kvantitative undersøkelser av språket.

Vi synes at boka Språk i Oslo gir et svært godt bilde av hva forskere kan bruke et korpus til. Dessuten er den ikke minst også en kilde til mye interessant informasjon om dagens Oslo-språk.

Boka kan lånes på biblioteket, kjøpes på Akademika eller bestilles her. (Den er dessverre ikke tilgjengelig i andre bokhandlere.)

 

JBJ