Gjest i dette nummeret

 

Navn: Helge Lødrup
Stilling: Professor i lingvistikk
Sivilstatus: Gift
Barn: To tenåringsdøtre (som jeg alltid snakker om!)
Hobby: Trening (sykling og svømming), film (Jeg er fullstendig filmfanatiker!)

(Foto: Arthur Sand)

 

 

Helge Lødrup er professor ved Institutt for lingvistiske fag. Han underviser studenter på alle nivåer, fra lingvistikkvarianten til doctor art-programmet.

 

-         Hva er hovedinteressen din innenfor lingvistikken?

 

- Jeg arbeider med generativ syntaks, primært med utgangspunkt i norsk, men også i sammenlikning med andre germanske språk. En favoritt for tiden er komplementering. Akkurat nå ser jeg på setninger med pseudokoordinering: Han kan sitte og lese eller Hun vil ta og lese.

 

-         Skal det være og eller å i disse eksemplene?

 

- Jeg mener dette er eksempler på underordning, og sånn sett burde det være å! I nederlandsk er det faktisk en infinitiv i slike setninger selv om det overordnede verbet er i presens eller preteritum: De satt å lese. I tilsvarende norske setninger må det underordnede verbet kopiere bøyingen til det overordnede: De satt og leste. Men i en setning som De ble sittende å lese ser vi likevel infinitiven, ettersom sittende ikke er noe bøyd verb (men et adjektiv), og dette taler igjen for at vi snakker om underordning.

 

-         I hvilken grad bruker du tekstkorpus i forskningen din?

 

Med årene har jeg blitt mer og mer fanatisk til å søke etter eksempler! Vi grammatikere blir ofte beskyldt for å konstruere tvilsomme og fantasifulle eksempler. Jeg vil påstå at det er omvendt: Vi bruker for få tvilsomme setninger! Ofte går vi ikke så langt som vi burde for å se hva som er virkelig mulig i språket. Å bruke tekstkorpus har virkelig forskjøvet min horisont i så henseende.

 

Ett eksempel: For meg personlig må holde på med pseudokoordinering være agentivt, som i Hun holder på og leser en bok. I tekstkorpus fant jeg likevel mange eksempler på ikke-agentivt holde på med pseudokoordinering, særlig i nynorske romaner: Det heldt på og regna så smått eller: Verda rundt held det på og utviklar seg ein ungdomspsykose. Dette skyldes sannsynligvis dialektale forskjeller. Men i andre tilfelle har jeg lært noe nytt om mitt eget språk. Jeg trodde at drive måtte være agentivt i pseudokoordineringer, som i Hun driver og leser en bok. Men på nettet fant jeg eksempler som: [de] drev å fikk sms hele tiden eller: det driver og blir varmere. Døtrene mine syntes eksemplene var brukbare, og etter hvert fant jeg ut at jeg godtar slike setninger selv.

 

-         Hvilke korpus søker du i?

 

- Oslo-korpuset fra Tekstlaboratoriet bruker jeg ofte. Det har et fint grensesnitt og den fordelen at en kan spesifisere søk. Det er virkelig kjekt at en kan søke på morfosyntaktiske trekk eller på grunnformen av et ord. Søker en for eksempel etter driver og som jeg nevnte tidligere, kan en søke på drive som grunnform av verb og få setninger med alle former av drive som resultat: dreiv, drevet og så videre.

Også HIT-korpuset fra Bergen har jeg brukt en del, men terskelen for å bruke dette er høyere i og med at en må skrive søkene som regulære uttrykk. Ellers er jeg glad i å søke på nettet. Materialet en finner her, er uvurderlig i og med at mye er uredigert og ubearbeidet. Her finner du hjemmesider for barn og voksne og informasjon om alt fra fjellklatrerklubber til kaninavlslag og skoler. Er en på jakt etter nye uttrykksmåter, finner en det ”der ute”.

 

Når jeg skal teste ut en hypotese, starter jeg ofte med spesifiserte søk i Oslo-korpuset. Siden søker jeg på nettet.

 

- Hva slags verktøy bruker du når du søker på nettet?

 

Min erfaring er at Google.com er det beste. Her kan man søke etter spesifikke søkestrenger, og de aktuelle setningene kommer opp på skjermen uten at en må gå inn i hvert dokument og lete etter dem. Ulempen er at en må søke på alle mulige realisasjoner av uttrykket som det er mulig å tenke seg. I tilfellet drive og må en søke på drive og, drive å, driver og, driver å, dreiv og, dreiv å, drevet og og så videre. Dessuten kan en miste forekomster fordi det kommer ord innimellom de ordene en er interessert i: I dag driver han/hun/Per og fisker. Her har jeg funnet et triks. Slike søkeprogrammer opererer med stoppordlister med ord som de unntar fra søk. I Google er disse listene antakeligvis engelske. I hvert fall fungerer det dersom jeg bruker ordet for på den plassen de uvedkommende forekomstene kan stå: driver for og. Da får jeg både driver han/hun/Per og som svar.

 

-         Kan du gi en smakebit til av hvilke nye innsikter du har fått ved å søke på nettet?

 

- Jeg har jobbet en del med såkalte løftingsverb. Standardeksempler er seems og made i de engelske setningene: John seems to be nice og We made him do it. Her blir John og him "løftet" fra subjektsplassen til det siste verbet til henholdsvis subjekt- og objektsplass for det første. De norske parallellsetningene er: John ser ut til å være grei og Vi fikk ham til å gjøre det. For å uttrykke dette på norsk brukes altså til, og jeg ble veldig overrasket da jeg ved å søke fant ut at relativt mange norske verb tillater subjekt-til-objektløfting fra et komplement som er innledet av til, for eksempel:

Han anslår det til å ha vært over førti motstandskjempere der på den tida, Teleplan har beregnet den til å nå 70 prosent i 2003, Han beskriver lønnsnivået til å være i det lavere sjiktet, En avis rapporterer denne til å være over en kilometer lang,  ... enkelte spådde henne til å bli langhår.

 

Dette er muligheter som jeg først syntes var påfallende, men etter hvert ser jeg at det er helt vanlig, og jeg har ikke noe problem med å godta i alle fall mange av de tilfellene jeg finner. Men ikke alle. For eksempel synes jeg følgende setning høres merkelig ut, og jeg ville ikke bruke det selv i det jeg skriver: Saken har fått en vinkling som fremstiller Åmot Frp til å drive valgtrusler.

 

Svensk bruker forøvrig infinitiv uten preposisjon, faktisk også uten infinitivsmerke i slike tilfeller: Trots de höga priserna och därmed månedskostnaderna har vi bedömt vår bostad vara värd detta eller Michail Gorbatjov har inspekterat "det sovjetiska huset" och funnit det mesta vara ruttet.

 

Denne forskjellen mellom norsk og svensk ser pussig ut. Men jeg tror jeg har en ide her....

Kristin Hagen

[Neste | Inhold | Tekstlab | HF]

30. april 2001, AN, <anders.noklestad@ilf.uio.no>