Oversettelsesproblemer mellom SIMPLE-ordbøker
I forbindelse med SIMPLE-prosjektet skal det utarbeides en semantisk, ontologibasert ordbok for norsk (se artikkelen til Ruth Fjeld). Ordboka skal inneholde de mest frekvente ordene innenfor ei rekke sfærer, og som utgangspunkt for den norske ordboka har man tatt den danske SIMPLE-ordboka som allerede foreligger. Jeg har vært sysselsatt med å oversette oppslagene i den danske ordboka til norsk og legge inn norske eksempler på bruken av dem. I løpet av dette arbeidet har det derimot dukka opp ei rekke problemer av forskjellig art, som vedrører oversettelsen av ei slik ordbok. Jeg skal gjennomgå et par av disse problemene:
Pål Kristian Eriksen,
sivilarbeider ved Tekstlaboratoriet, arbeider med den norske SIMPLE-ordboka,
men er også opptatt av mange andre språk.
(Foto: Arthur Sand)
Mange har kanskje den oppfatninga av norsk og dansk, at det ikke er noen særlige forskjeller mellom de to språkene bortsett fra lydsystemet. Ser vi en dansk tekst, føler vi oss i stand til å lese den uten problemer. Svensk, derimot, byr gjerne på et vel av ord som er fremmedarta for en nordmann, og som skaper problemer for oversetteren. Velkjent er den svenske setninga ”Skogen var mörk och fasansfull,” som blei oversatt til norsk som ”Skogen var mørk og full av fasaner.” Og ord som ”idissla” (”tygge drøv”), ”skavfötters” (”andføttes”) og ”däst” (”stappmett”) krever ei god ordbok for å bli forstått. Men dansk har vel ikke noe liknende?
Faktisk har dansk et stort antall særegne ord, og i ei frekvensordbok som skal ta hensyn til forskjellige hverdagslige domener, dukker mange av disse opp. Mange av disse ordene har da også med kulturelle forskjeller å gjøre, som manifester seg akkurat i slike daglige gjøremål. Ta for eksempel matlaging: Hvordan skal man oversette danske retter og matprodukter som ”ymer” (et surmelksprodukt), ”overflødighedshorn” (kransekake fylt med konfekt), og ”linse” (lita, rund kake fylt med vaniljekrem). Problemet er å finne oversettelser i form av enkeltord, i stedet for ubestemmelige fraser, slik jeg har gjort det her. Og hvordan skal man finne eksempler på bruken av dem på norsk? På det danske kjøkkenet dukker det også opp ei rekke ord for ting norsk aldri har hatt enkeltord for: ”Leverpostejsmad” (et stykke brød med leverpostei på), og ”over” (den øverste halvpart av en bolle (!)). Endelig gir ikke danskene hverandre marsipangriser når de har funnet mandelen på julaften. I stedet vanker det en ”mandelgave”. Hva skal man oversette et slikt ord med?
Det særskilte danske ordtilfanget er ikke bare betinga av kulturelle forskjeller. Egne ord finnes for dagligdagse ting og gjøremål som er felles for både dansker og nordmenn. De ovenfornevnte ”leverpostejsmad” og ”over” er eksempler. Men la oss også se på, for eksempel gangarter: ”At storke” vil si å bevege seg hurtig, med lange, stive skritt. ”At okse”, derimot, vil si å bevege seg ved å anstrenge seg veldig. Hvis man ikke sitter i ”The Depart-ment of Funny Walks”, blir det lett vanskelig å finne norske termer for dette!
På dansk finnes flere ord som kun ser ut som sine norske tvillinger, men som har andre betydninger eller bruksmåter enn de norske ordene. De fleste vet at dansker mener ”snill” når de sier ”rar”, og ”å flire” når de sier ”at grine”. Litt mer komplisert kan det være med et ord som ”loft”. På dansk kan det bety det samme som det norske ”loft”, dvs. et rom under taket, men det kan også bety et tak i et rom, dvs. det samme som det engelske ”ceiling”. På den andre sida må man heller ikke glemme at det danske ordet ”tag” kun har som betydning et tak utendørs på et hus, dvs. det samme som det engelske ”roof”.
Når man så har snodd seg gjennom alle disse danismene og ”falske vennene” som er blitt nevnt ovenfor, er alle oversettelsesproblemer da overkommet? Mnja, det spørs hvor alvorlig man skal ta oversettelsene og de enkelte ords semantikk, det. For eksempel, ta det danske ordet ”venstremand”, som i ordlista er oversatt med ”tilhænger af partiet Venstre”. Selvfølgelig er det det danske partiet Venstre det er snakk om, men er det så nøye? Det norske ordet ”venstremann” vil også kunne defineres som ”en tilhenger av partiet Venstre”, så både form og innhold er tilsynelatende sammenfallende. Allikevel – det er både en politisk og en semantisk forskjell, uansett hvor subtile, mellom det å være tilhenger av partiet Venstre i Norge eller i Danmark. Selvfølgelig kan både det norske og det danske ordet brukes om personer fra nabolandene – men er det deres prototypiske betydninger? Er det riktig å si at alle venstremenn er like?
Nå er det ikke bare oversettelsesproblemer en støter på når en skal oversette ei ordbok basert på frekvens. Et annet problem som dukker opp, er det enkle faktum at det er helt andre konsepter som er frekvente i et dansk korpus enn i et norsk. Slik som det at dansker har en uvane med å bruke forferdelig mange danske stedsnavn: ”Drejø”, ”Esrum”, ”Fakse” og ”Femern”, for eksempel. ”Ålesund”, ”Kvinesdal” og ”Tromsø” glimrer derimot med sitt fravær. Norske navn vil bli lagt til etter hvert, men hva med de danske navnene? Hører de hjemme i ei ordbok som bygger på norske høyfrekvente ord? Det er praktisk talt umulig å finne eksempler på dem i ei samling av norske tekster. I tillegg til alle disse stedsnavnene bærer også den danske ordboka preg av dansk kultur og danske temaer. For eksempel må det materialet som ordlista bygger på, ha hatt en viss H.C. Andersen-faktor. Man støter fort på ord som ”svovlstik”, ”ælling” og ”tinsoldat”. Konsepter fra norsk kulturbakgrunn, som ”bukke-ritt”, ”hulder” og ”smørbukk” er, selvfølgelig, fraværende.
Ovenfor har jeg gjennomgått de vanligste problemene jeg har støtt på. Som man kan se, er det langt flere uoverensstemmelser mellom norsk og dansk en man først skulle tro. Det gjør det til et stort problem at det faktisk ikke finnes noen god toveisordbok mellom norsk og dansk, og for den saks skyld heller ikke mellom norsk og svensk, eller dansk og svensk. Et hederlig unntak er den (dessverre) heller korte treveis ordboka ”Skandinavisk Ordbok” (Kunnskapsforlaget, 1994), som spesielt tar for seg slike uklare ord. Endelig har jeg blant de problemene jeg har gjennomgått, også påvist at to naboland har kulturelle forskjeller nok til at ei frekvensbasert ordliste på deres to språk vil bli svært forskjellig, for eksempel når det gjelder stedsnavn. Dette må man ta hensyn til i den videre utarbeidinga av den norske SIMPLE-ordboka.