eikefjord_uib_0201 ja eg va no bere enn lit'n vøtt i denn tienje # å då væitt du korr da va me åss # småkarane vi ville no jærrne sjå itte dei vakksne kollais'n dei jikk åg oppå stølane eikefjord_uib_0201_orthography ja eg var nå berre ein liten vott i den tida # og da veit du kor det var med oss # småkarane vi ville nå gjerne sjå etter dei vaksne korleis dei gjekk òg oppå stølane eikefjord_uib_0201 å sjå i dei de va ee støllsjænnt'ne vi jikk itte då da va kje løtte solaisne so vi har no i hæimeværrne vætt u eikefjord_uib_0201_orthography og sjå i dei det var e stølsjentene vi gjekk etter da det var ikkje lotter såleis som vi har nå i heimevernet veit du eikefjord_uib_0201 å førr å ha erænde mitt på støl'n ## so fekk eg enn hållke # +u(ti å) eg skulle bere ti å ha bere mjelltja i eikefjord_uib_0201_orthography og for å ha ærendet mitt på stølen ## så fekk eg ein holk # +u(til å) eg skulle bere i og ha bere mjølka i eikefjord_uib_0201 å dinna hålltjin hann va no gammal å slet'n hann va no me trebannd å førrsjelle me et storrt sponns ijønnå # oppe eikefjord_uib_0201_orthography og denne holken han var nå gammal og sliten han var nå med treband og forskjellig med eit stort spuns igjennom # oppe eikefjord_uib_0201 å so va da # leræima so vi hadde runnt herane te å ber ette eikefjord_uib_0201_orthography og så var det # lêrreimar som vi hadde rundt herdane til å bere etter eikefjord_uib_0201 mænn sponnse då vi skulle ta da a å sjå på da dar va da nåke store måttehål i eikefjord_uib_0201_orthography men spunset da vi skulle ta det av og sjå på det der var det nokre store mottehòl i eikefjord_uib_0201 hann far såg på ditta der å hann sa da atte «di u må visst finne deg enn larrtje å ha runnt ## førr ee # elles lek hann omm # sponnshøle» eikefjord_uib_0201_orthography han far såg på dette der og han sa det at «dei du må visst finne deg ein larke å ha rundt ## for e # elles lek han om # spunsholet» eikefjord_uib_0201 å ja mor fannt no ennj ræine # larrtje å hadde runnt so vi skulle no ha te denn tia att å so ha på då dei kømm på # støl'n å skulle hænnte mjelltja eikefjord_uib_0201_orthography å ja mor fann nå ein rein # larke og hadde rundt som vi skulle nå ha til den tida att og så ha på da dei kom på # stølen og skulle hente mjølka eikefjord_uib_0201 å før å køme opp dar so va da vannskele eg fekk no ikkje vere me jænnt'ne då dei for so e måtte fare enn aen veg å fare øve Osællva eikefjord_uib_0201_orthography og for å komme opp der så var det vanskeleg eg fekk nå ikkje vere med jentene da dei fór så eg måtte fare ein annan veg og fare over Oselva eikefjord_uib_0201 å dar låg da ain store golstrælete årrme føssjtår du å sommde # på ællvinje eikefjord_uib_0201_orthography og der låg det ein stor +x_gulstrælete orm +u(forstår du) og sumde # på elva eikefjord_uib_0201 de va eg å grannjegut'n hann va me hann skulle på nabostøl'n å få ## mjellk dar eikefjord_uib_0201_orthography det var eg og granneguten han var med han skulle på nabostølen og få ## mjølk der eikefjord_uib_0201 mænn vi klarrte no å få fat på # årrminj å slo hånå i hel å ## stellte no me nå so besst so vi kunnje eikefjord_uib_0201_orthography men vi klarte nå å få fatt på # ormen og slo han i hel og ## stelte nå med han så best som vi kunne eikefjord_uib_0201 å so fekk vi å låne osebåt'n # å rodde øve ællva # me eikefjord_uib_0201_orthography og så fekk vi å låne osebåten # og rodde over elva # med eikefjord_uib_0201 å dar vi jikk vi no oppijønå # øve Osekvia ## å opp på # Mållklæiva eikefjord_uib_0201_orthography og der vi gjekk vi nå oppigjennom # over Osekvia ## og opp på # Moldkleiva eikefjord_uib_0201 dar oppe e enn plass'n so dei kalla fø Jelljhåla dar brukkte dei å brænnje kål å tjere før i ti'inje eikefjord_uib_0201_orthography der oppe er den plassen som dei kallar før Hjellhòla der brukte dei å brenne kol og tjære før i tida eikefjord_uib_0201 å dar låg myttje me råtekvisste # å anna russkeri dar oppe # å enn bråte me # æinesj- # pes å føssjelle eikefjord_uib_0201_orthography og der låg mykje med ròtekvistar # og anna ruskeri der oppe # og ein bråte med # einesj- # +x_pes og forskjellig eikefjord_uib_0201 litt lænnger oppe dar kåmm vi oppijønå dar e enn plass'n du kalla fø Klåvstæinane ## da e på lag så ett # merrtje vi har me å sjå te eikefjord_uib_0201_orthography litt lenger oppe der kom vi oppigjennom der er den plassen du kallar for Klovsteinane ## det er på lag som eit # merke vi har med å sjå til eikefjord_uib_0201 menn # då treffte vi frampå øytjinje # dar oppe eikefjord_uib_0201_orthography men # da trefte vi frampå øykene # der oppe eikefjord_uib_0201 å dær va æi da va enn slike svere bule på ne # «da e ei møla mair ditta dere» sa di eikefjord_uib_0201_orthography og der var ein det var ein slik svær bul på henne # «det er ei mole meir dette der» sa dei eikefjord_uib_0201 nå vi kåmm opp på kvile so læut vi no støppe på eikefjord_uib_0201_orthography når vi kom opp på kvilet så laut vi nå stoppe på eikefjord_uib_0201 mænn ee vi hadde no ikkje fø vell vi måtte no sjå åss litevetta omm åg # so vi jekk ## borrt på enn nakke litt borrtaføre eikefjord_uib_0201_orthography men e vi hadde nå ikkje for vel vi måtte nå sjå oss litevetta om òg # så vi gjekk ## bort på ein +x_nakk litt bortanfor eikefjord_uib_0201 å dar va æi store klåmm'r # neri fjellje so vi skulle no sjå på da va no ikkje kvær dag atte vi jekk dar borrte eikefjord_uib_0201_orthography og der var ei stor klomber # nedi fjellet som vi skulle nå sjå på det var nå ikkje kvar dag at vi gjekk der borte eikefjord_uib_0201 litt neaføre dar førrtallde hann mobbror hadde hann føtallt me før atte hann hadde # skøte på jorrte dar nere eikefjord_uib_0201_orthography litt nedanføre der fortalde han morbror hadde han fortalt meg før at han hadde # skote på hjort der nede eikefjord_uib_0201 hann va føresst'n go å sjyte hann hadde fått gulljmedallje flæire gånnje fø sjytinja si eikefjord_uib_0201_orthography han var forresten god å skyte han hadde fått gullmedalje fleire gonger for skytinga si eikefjord_uib_0201 mænn nå hann skulle ta jorrt'n då læut hann krype på maja # å vi skulle no åg ee # sj- prøve på ditte here korr da ville # ee gå te eikefjord_uib_0201_orthography men når han skulle ta hjorten da laut han krype på magen # og vi skulle nå òg e # sj- prøve på dette her kor det ville # e gå til eikefjord_uib_0201 å dar låg vi å kræup # dar so # vi trudde hann hadde no krøpe # før då hann skulle få fatt på jorrt'n eikefjord_uib_0201_orthography og der låg vi og kraup # der som # vi trudde han hadde nå krope # før da han skulle få fatt på hjorten eikefjord_uib_0201 mænn vi kåmm åss mest borrpå enn # hammare dar nesst'n ne på flåje # då kåmm da ennj ullme ukkse # itte åss # menn då ska eg sæie deg de att vi fekk føte å gå på eikefjord_uib_0201_orthography men vi kom oss mest bortpå ein # hammar der nesten ned på floget # da kom det ein olm okse # etter oss # men da skal eg seie deg det at vi fekk føter å gå på eikefjord_uib_0201 mænn ee # tjynnjå dei hellt på å mållde seg borrti en mølldbattje ## å da jore no te da atte # ukks'n hann sj- støgga no på litevetta eikefjord_uib_0201_orthography men e # kyrne dei heldt på å molde seg borti ein moldbakke ## og det gjorde nå til det at # oksen han sj- stogga nå på litevetta eikefjord_uib_0201 so atte vi ee ## varrt no fri hånå # å så jekk vi no viare oppijønå eikefjord_uib_0201_orthography så at vi e ## vart nå frie han # og så gjekk vi nå vidare oppigjennom eikefjord_uib_0201 å dar treffte vi hann M1 hann kåmm me g- # tjøyrandes me vajinje si nerijønå eikefjord_uib_0201_orthography og der trefte vi han M1 han kom med g- # køyrande med +x_vaga si nedigjennom eikefjord_uib_0201 å då # ville no vi ha graie på ka da æitte disse here føsjelle tinnjå på vajine eikefjord_uib_0201_orthography og da # ville nå vi ha greie på kva dei heitte desse her forskjellige tinga på +x_vaga eikefjord_uib_0201 å da sa hann «da so mærra dreg itte me anndle or # tilljine # da ee kalla vi fø vagetjinnje» eikefjord_uib_0201_orthography og det sa han «det som merra dreg etter med andre ord # tindlene # det e kallar vi for +x_vagekinnet» eikefjord_uib_0201 «å # dar støttjen ligge på de e vagås'n å so har vi vagekræisst'n # so vi tvinnga dissa dare # ee ne på me» eikefjord_uib_0201_orthography «og # der stokken ligg på det er +x_vagåsen og så har vi +x_vagekreisten # som vi tvingar desse +x_derre # e ned på med» eikefjord_uib_0201 hann M1 hann va litt gammaldakkse hann so vi anndre vi va vannde me da atte dei brukkte jartjila då mænn hann M1 hann brukkte uta dissa dare gammle vajinje me # me vagekræisste på eikefjord_uib_0201_orthography han M1 han var litt gammaldags han så vi andre vi var vande med det at dei brukte +u jernkiler da men han M1 han brukte utav desse +x_derre gamle +x_vagene med # med +x_vagekreist på eikefjord_uib_0201 dei sette dei fasste me denn æine ænnda me # ei vi # å so # ja fysst høgg dei no utu ståkkennda so mykkje atte da skulle værrte # ett halld på beddje sie av støttja eikefjord_uib_0201_orthography dei sette dei fast med den eine enden med # ei vidje # og så # ja først hogg dei nå utor stokkenden så mykje at det skulle verte # eit hald på begge sider av stokken eikefjord_uib_0201 da æine neri vagås'n å hitt skulle # vagekræisst'n ta i å so tok enn ei a- aen vi # å tæita gått te me denn eikefjord_uib_0201_orthography det eine nedi +x_vagåsen og hitt skulle # +x_vagekreisten ta i og så tok han ei a- anna vidje # og teita godt til med den eikefjord_uib_0201 å sette fasst å so tjørrde nn i veg eikefjord_uib_0201_orthography og sette fast og så køyrde han i veg eikefjord_uib_0201 å vi jekk no viare oppijønå ## di vikk- jikk opp føbi # Seltuffteskare eikefjord_uib_0201_orthography og vi gjekk nå vidare oppigjennom ## dei vikk- gjekk opp forbi # Seltufteskaret eikefjord_uib_0201 å # då jekk vi føbi Osestøl'n mænn vi måtte lænnger # vi måtte øve ællva # å opp Øytjeklæiva # å borrt på Vassetestøl'n eikefjord_uib_0201_orthography og # da gjekk vi forbi Osestølen men vi måtte lenger # vi måtte over elva # og opp Øykekleiva # og bort på Vassetestølen eikefjord_uib_0201 å dar kåmm vi no te sluttis me # me hølltja då vi hadd- mænn då hadde da no tetje åss ei go ti vi hadde no hatt myttje å sjå itte på tura # eg tru da f- {slutt på opptak} eikefjord_uib_0201_orthography og der kom vi nå til slutt med # med holken da vi hadd- men da hadde det nå teke oss ei god tid vi hadde nå hatt mykje å sjå etter på turen # eg trur det f- {slutt på opptak} eikefjord_uib_0201 ja eg hadde hellde på å pløkt vøllje ## å vi hadde tviøkkt eikefjord_uib_0201_orthography ja eg hadde halde på og pløgd voll ## og vi hadde tviøkt eikefjord_uib_0201 å dei va # dei dro gått i hop dei va sammdrøggde hesstane mænn # so s- kåmm vi borrt i ei # gammale furerot eikefjord_uib_0201_orthography og dei var # dei drog godt i hop dei var samdrøge hestane men # så s- kom vi bort i ei # gammal fururot eikefjord_uib_0201 å slæit sonnde # denn æine hesstesel'n eikefjord_uib_0201_orthography og sleit sund # den eine hesteselen eikefjord_uib_0201 å so måtte e ti # gra'nj # å få låne en nye sele # elle ee prøve å få ee nåke te å ripperere ånå me eikefjord_uib_0201_orthography og så måtte eg til # grannen # og få låne ein ny sele # eller e prøve å få e noko til å reparere han med eikefjord_uib_0201 å e snakkte no me na å ann va no an ittje moa te å låne vekk hesstesel'n akkorat eikefjord_uib_0201_orthography og eg snakka nå med han og han var nå han ikkje moda til å låne vekk hesteselen akkurat eikefjord_uib_0201 før da hadde no # køssta hann asjille # bry me å få fatt # i ånå då ## føtallde hann omm eikefjord_uib_0201_orthography for det hadde nå # kosta han atskilleg # bry med å få fatt # i han da ## fortalde han om eikefjord_uib_0201 høvvre da hadde hann tikje tå ei # store # bjørrkerot hann hadde sjett ut åvai # Rissdalsmyrine # åvai eikefjord_uib_0201_orthography høvret det hadde han teke av ei # stor # bjørkerot han hadde sett ut ovani # Risdalsmyra # ovani eikefjord_uib_0201 uti Vasseterdala eikefjord_uib_0201_orthography uti Vassetedalen eikefjord_uib_0201 å sk- skøre na me hanndsag å laga da te eikefjord_uib_0201_orthography og sk- skore henne med handsag og laga det til eikefjord_uib_0201 å boktrenå # dei hadde hann teke tå same # bjørtjine da va eikefjord_uib_0201_orthography og bogtrea # dei hadde han teke av same # bjørka det var eikefjord_uib_0201 bekksle da hadde no na tjøpt menn ræimane so va i da da va tå ei # kvigehu hann hadde hatt eikefjord_uib_0201_orthography bekselet det hadde nå han kjøpt men reimane som var i det det var av ei # kvigehud han hadde hatt eikefjord_uib_0201 so hann hadde # hæimebarrka # tå go bjørrkebørrke hann hadde tekje dar ute i martjine sa hann eikefjord_uib_0201_orthography som han hadde # heimebarka # av god bjørkebork han hadde teke der ute i marka sa han eikefjord_uib_0201 å dråtteræimane dei brukkte hann tå # da tjukkaste hann kunnje finnje tå # kvigehuinje eikefjord_uib_0201_orthography og dråttereimene dei brukte han av # det tjukkaste han kunne finne av # kvigehuda eikefjord_uib_0201 å da same va da no må- me halestærrte # åg ee ## sa hann eikefjord_uib_0201_orthography og det same var det nå må- med halestertet # òg e ## sa han eikefjord_uib_0201 å da måtte hann no sy så gått i hop onnde dar å lat hann legge særrs me hesstetaggl onnde puta onnde hal'n so ittje hesst'n skulle få gnar eikefjord_uib_0201_orthography og det måtte han nå sy så godt i hop under der og laut han legge særs med hestetagl under puta under halen så ikkje hesten skulle få +x_gnar eikefjord_uib_0201 å kvijora # elle bukjora # denn va ta same kviginje eikefjord_uib_0201_orthography og +x_kvidgjorda # eller bukgjorda # den var av same kviga eikefjord_uib_0201 da va ei vellsinngna kvige sa hann ee e anngra på då ho datt utføre å slo seg i hel mænn # mænn e # fekk no enn go hesstesele # av innj eikefjord_uib_0201_orthography det var ei velsigna kvige sa han e eg angra på da ho datt utføre og slo seg i hel men # men eg # fekk nå ein god hestesele # av henne eikefjord_uib_0201 å put'ne so dei har onnde høvvre # da va åg utå bjørrk å dei hadde hann no puttla å smitt på omm # vinntrane so dei ittje skulle bryte hesst'n førr dei må vere særrs # laga eikefjord_uib_0201_orthography og putene som dei har under høvret # det var òg utav bjørk og dei hadde han nå putla og smidt på om # vintrane så dei ikkje skulle bryte hesten for dei må vere særs # laga eikefjord_uib_0201 å selerinngane ## dei so du fesste # dråtteræima i dei hadde hann M2 i Eitjefjora # smitt te nå sa hann eikefjord_uib_0201_orthography og seleringane ## dei som du fester # dråttereima i dei hadde han M2 i Eikefjorden # smidt til han sa han eikefjord_uib_0201 hann va ennj # ennj go # selesmi eikefjord_uib_0201_orthography han var ein # ein god # selesmed eikefjord_uib_0201 ja # eg læut no høyre på ditta dar å # å låte vel me nå åmm da førr # e renngna no me da hann bjynnde no å snakke so mykkje om sel'n so fikk no eg låne sel'n hoss n # å da fikk eg no åg å eikefjord_uib_0201_orthography ja # eg laut nå høyre på dette der og # og låte vel med han om det for # eg rekna nå med det han begynte nå å snakke så mykje om selen så fekk nå eg låne selen hos han # og det fekk eg nå òg og eikefjord_uib_0201 «mænn du får kåme opp atte sia» sa hann # «å jellpe me me føla mitt» # å ditta løvvde e no e skulle no jere eikefjord_uib_0201_orthography «men du får komme opp att sidan» sa han # «og hjelpe meg med følet mitt» # og dette lova eg nå eg skulle nå gjere eikefjord_uib_0201 å ee # e varrt no då e va hadde brukkt sel'na so bar eg hånå no opp ijænn te nå eikefjord_uib_0201_orthography og e # eg vart nå da eg var hadde brukt selen så bar eg han nå opp igjen til han eikefjord_uib_0201 å då ee ## skulle vi te å månngke føle hass eikefjord_uib_0201_orthography og da e ## skulle vi til og +x_manke følet hans eikefjord_uib_0201 ee me anndre or å stue # måna på # føla eikefjord_uib_0201_orthography e med andre ord å styve # mana på # følet eikefjord_uib_0201 mænn hann ee ville ittje klippe de av rett opp på mitt'n hann t- bere tok å kvareklyppte da elle ee kvaremånngka da eikefjord_uib_0201_orthography men han e ville ikkje klippe det av rett opp på midten han t- berre tok og kvardeklipte det eller e +x_kvardemanka det eikefjord_uib_0201 e spurrde hånå då omm han ikkje ville ha enn liten ræielugge # nettopp atte ijænn på # på hæratåppinj # %l eikefjord_uib_0201_orthography eg spurde han da om han ikkje ville ha ein liten +x_reielugg # nettopp att igjen på # på +x_herdetoppen # %l eikefjord_uib_0201 mænn da va kje hann nåke særrle # moa t- # te da va no bere ett føl sa hann å nåke # ræielugge da bihøve ikkje vi ha på føla sa hann eikefjord_uib_0201_orthography men det var ikkje han noko særleg # moda t- # til det var nå berre eit føl sa han og nokon # +x_reielugg det behøver ikkje vi ha på følet sa han eikefjord_uib_0201 ja ja vi varrt no færige me # klyppinja å # elle monngkinja å ## å so skulle eg læie føle førr hann eikefjord_uib_0201_orthography ja ja vi vart nå ferdige med # klippinga og # eller +x_mankinga og ## og så skulle eg leie følet for han eikefjord_uib_0201 å hann læit ikkje sjikkele føle da va utjennt å hann ha nysst tjøppt da hann va rædde føre at da kunnje høppe utfør hammranje elle ee høppe # ee gå inn på ditje elle ne i ei tjinnj so låg dær i settjefæn eikefjord_uib_0201_orthography og han leit ikkje skikkeleg følet det var utkjent og han hadde nyst kjøpt det han var redd for at det kunne hoppe utfor hamrane eller e hoppe # e gå inn på diket eller ned i ei tjørn som låg der eit +x_søkkjefen eikefjord_uib_0201 so e skulle no ta å læie føle so besst so e kunnje eikefjord_uib_0201_orthography så eg skulle nå ta og leie følet så best som eg kunne eikefjord_uib_0201 å føle språnng myttje forare elle ka e jore # hadde no grime på da mænn da va no da same # so e læut ta føle i nasebøranje eikefjord_uib_0201_orthography og følet sprang mykje fortare enn kva eg gjorde # hadde nå grime på det men det var nå det same # så eg laut ta følet i naseborene eikefjord_uib_0201 menn da likkt ikkje gammlingin ser u eikefjord_uib_0201_orthography men det likte ikkje gamlingen ser du eikefjord_uib_0201 då pukka hann # å sa atte «slikk ska vere enn vakks'n kar # so ittje kann sprinnge so passa se ett føl enn gånng» eikefjord_uib_0201_orthography da pukka han # og sa at «slik skal vere ein vaksen kar # som ikkje kan springe så pass som eit føl ein gong» eikefjord_uib_0201 å då varrt da no te da atte «du får no ta å s- # å settje føle innj att i stallj'n ijænn» eikefjord_uib_0201_orthography og da vart det nå til det at «du får nå ta og s- # og sette følet inn att i stallen igjen» eikefjord_uib_0201 å da jore vi no å sia kåmm vi no i i ee # i ee gøtt prat eikefjord_uib_0201_orthography og det gjorde vi nå og sidan kom vi nå i i e # i e godt prat eikefjord_uib_0201 «du har no våre nukkso vikvåren av deg du» sa hann # «å jæu e ha no fire lit » sa eg «da jore no du åg i dinn onngdomm» eikefjord_uib_0201_orthography «du har nå vore nokså +x_vidkvorven av deg du» sa han # «å jau eg har nå fare litt» sa eg «det gjorde nå du òg i din ungdom» eikefjord_uib_0201 «å ja» sa hann «e ha no våre både på Lofot'n å anndre sta'anje» sa hann så hann hadde no # va no tjennde eikefjord_uib_0201_orthography «å ja» sa han «eg har nå vore både på Lofoten og andre stadar» sa han så han hadde nå # var nå kjend eikefjord_uib_0201 %u # da va no ittje fø da e kann no slå ei # skrone eg åg omm atte da # da # verrte nøkå ta da # viss e ve eikefjord_uib_0201_orthography %u # det var nå ikkje for det eg kan nå slå ei # +x_skrone eg òg om at det # det # vert noko av det # viss eg vil eikefjord_uib_0201 «mænn ee # kå trur du no omm ee åre korrlais'n ee da verrte no # me åss i år ?» eikefjord_uib_0201_orthography «men e # kva trur du nå om e året korleis e det vert nå # med oss i år ?» eikefjord_uib_0201 «næ'æi # hær e enn slik enn skårmållde me # me fuggle so legge seg på # kønnje runnt ikrinng å» eikefjord_uib_0201_orthography «nei # her er ein slik ein +x_skormol med # med fuglar som legg seg på # kornet rundt ikring og» eikefjord_uib_0201 «så e væit kje kolæis'n de ee da verrte da ett åre då la kråka seg på # potat'ne mine» eikefjord_uib_0201_orthography «så eg veit ikkje korleis det e det vert da eit år da la kråka seg på # potetene mine» eikefjord_uib_0201 «å åt dei opp messt alle sammne ette kverrt so eg hadde sett dei» eikefjord_uib_0201_orthography «og åt dei opp mest alle saman etter kvart som eg hadde sett dei» eikefjord_uib_0201 «å ditta bryr no vell ittje du nåke å hoyre omm då du har no fått lånt %u du varrt vell tinnte me sela så du hadde ?» eikefjord_uib_0201_orthography «og dette bryr nå vel ikkje du noko å høyre om da du har nå fått lånt %u du vart vel tent med selen som du hadde ?» eikefjord_uib_0201 «å då no da varrt so # bryr du deg vell ikkje nåko mæir omm å høyre på issa gammle skron'ne mine ja» # « ja ja du får no ha da då » sa hann {avbrot} eikefjord_uib_0201_orthography «og da når det vart så # bryr du deg vel ikkje noko meir om å høyre på desse gamle +x_skronene mine ja» # « ja ja du får nå ha det da » sa han {avbrot} eikefjord_uib_0201 hær +u ær # jikk inn ti # fyrrst einn gånng på mattna'n dar innje # å tanntjinj va atte e skulle tjøpe enn hesste eikefjord_uib_0201_orthography her +u er # gjekk inn til # først ein gong på marknaden der inne # og tanken var at eg skulle kjøpe ein hest eikefjord_uib_0201 mænn da varrt ikkje te da att eg tjøppte hesste denn gånnjin # mænn på tur'n ut att ijænn # so tjøppte eg ei tjyr eikefjord_uib_0201_orthography men det vart ikkje til det at eg kjøpte hest den gongen # men på turen ut att igjen # så kjøpte eg ei ku eikefjord_uib_0201 ai nybøre eikefjord_uib_0201_orthography ei nybære eikefjord_uib_0201 å då e kømm # ut att ijøna så skulle no allje ha græie på dinnja dære tjyra kollais'n ho va å likenns ittepå att eg va køminj hæim att ijænn eikefjord_uib_0201_orthography og da eg kom # ut att igjennom så skulle nå alle ha greie på denne +x_derre kua korleis ho var og likeins etterpå at eg var kommen heim att igjen eikefjord_uib_0201 å so varrt eg no laie å tjaie utav ditta her å so sæie e da mæ dei atte # dei ville no ha græie på korrlais'ne ho såg no ut då # alljelæis'n omm ho va hølldige å so viare eikefjord_uib_0201_orthography og så vart eg nå lei og kei utav dette her og så seier eg det med dei at # dei ville nå ha greie på korleis ho såg nå ut da # alleleis om ho var holdig og så vidare eikefjord_uib_0201 å so sæie eg de atte «ho e knuande fæite å kølande svarrte å ha sju å tjue rukke i buranje» eikefjord_uib_0201_orthography og så seier eg det at «ho er knuande feit og kolande svart og har sju og tjue rukker i burdane» eikefjord_uib_0201 mænn ee sia so varrt ittje so myttje føre da atte dei s- # dæi ee spurrde itte # dinnja dære tjyr'ne dinnja buratjyra eg hadde s- # tjøppt eikefjord_uib_0201_orthography men e sidan så vart ikkje så mykje føre det at dei s- # dei e spurde etter # denne +x_derre kua denne burdakua eg hadde s- # kjøpt eikefjord_uib_0201 ho fekk ennj svere kallve da ska eg sæie deg hann va no visst våja då hann va nybår'n eikefjord_uib_0201_orthography ho fekk ein svær kalv det skal eg seie deg han var nå visst våga da han var nyboren eikefjord_uib_0201 mænn da va no nesst ikkje ditta eg skulle no snakke omm vi ee # de har no køme på snakk både omm tjyr å annja omm ee eikefjord_uib_0201_orthography men det var nå nest ikkje dette eg skulle nå snakke om vi e # det har nå komme på snakk både om kyr og anna om e eikefjord_uib_0201 no har dei no lanndkåmma å føsjelle mænn før i ti'inje då læut vi # nøye åss me dennj lannd- då hadd ikkje di anna elle pissekøllje eikefjord_uib_0201_orthography nå har dei nå landkummar og forskjellig men før i tida da laut vi # nøye oss med den land- da hadde ikkje dei anna enn pissekoller eikefjord_uib_0201 ei # køllje so vi hadde te å # ha # vatt'n opp i # so enn let no # tå seg eikefjord_uib_0201_orthography ei # kolle som vi hadde til å # ha # vatn opp i # som ein lét nå # av seg eikefjord_uib_0201 å da brukkte enn ee i sånn ee # tynnje stonndå ti ei # å ha ditte her å da kallte vi førr ei lannkølljetynnje eikefjord_uib_0201_orthography og da brukte ein e ei sånn e # tønne stundom til ei # å ha dette her og det kalla vi for ei landkolletønne eikefjord_uib_0201 mænn gra'nj minn hann fåtellte me da atte ditta e kje nåke te ee de so bjynnde dei no me vannjhus væit du eikefjord_uib_0201_orthography men grannen min han fortalde meg det at dette er ikkje noko til e det så begynte dei nå med vasshus veit du eikefjord_uib_0201 «mænn ditte here» sa hann «e kje nåke slakks vannjhus du skulle ha sitt hæime hoss åss» sa hann «før # dar va ett vannjhus # hann tok møs'n so hann skulle ha våre skøren» eikefjord_uib_0201_orthography «men dette her» sa han «er ikkje noko slags vasshus du skulle ha sett heime hos oss» sa han «for # der var eit vasshus # han tok mosen som han skulle ha vore skoren» eikefjord_uib_0201 å s- # menn da e no ikkje bere ee bere me da goe ditta here so n- # dæi fere no no å flyg allje stess ikrinng både fjellj å fynnje eikefjord_uib_0201_orthography og s- # men det er nå ikkje berre e berre med det gode dette her så n- # dei fer nå nå og flyg alle stader ikring både fjell og finne eikefjord_uib_0201 å å å jaga ette jorrt å allt slakks # grusering dei arrbæia me eikefjord_uib_0201_orthography og og og jagar etter hjort og all slags # +x_grussering dei arbeider med eikefjord_uib_0201 hannj ee # har no våre # å fløje so lænndje no itte å ha skøte på # på jorrt'n # atte da kunnje no ha våre # minndre uta da eikefjord_uib_0201_orthography han e # har nå vore # og floge så lenge nå etter å ha skote på # på hjorten # at det kunne nå ha vore # mindre utav det eikefjord_uib_0201 mænn hann M3 hann # skulle no sta å sjå itte hånå # gammle M4 då hann # hadde skøte jorrte eikefjord_uib_0201_orthography men han M3 han # skulle nå stad og sjå etter han # gamle M4 da han # hadde skote hjort eikefjord_uib_0201 å å skulle sta å sjå itte k- ee ee omm da va på hånå dei hadde skøte hånå # mænn då varrt hann gammle M4 føbannja eikefjord_uib_0201_orthography og og skulle stad og sjå etter k- e e om det var på han dei hadde skote han # men da vart han gamle M4 forbanna eikefjord_uib_0201 å so tok hannj å skæut frammomm båt'n mænn då ska eg sæie deg da va kje lænnje før hann M3 skuta tebakærs ijænn # fø då va hann rædd hann skull ha skøte på nå {avbrot} eikefjord_uib_0201_orthography og så tok han og skaut framom båten men da skal eg seie deg det var ikkje lenge før han M3 skaut tilbake igjen # for da var han redd han skulle ha skote på han {avbrot} eikefjord_uib_0201 so va da no omm dissa here jorfær'ne so va før # dei varrt ne nukkso lånngdryggdes stonndå eikefjord_uib_0201_orthography så var det nå om desse her jordferdene som var før # dei vart nå nokså langdryge stundom eikefjord_uib_0201 spesiellt då nårr atte dei skulle no snakke omm ## ka allje dei goe jærrninngane vedkåmmane hadde jorrt eikefjord_uib_0201_orthography spesielt da når at dei skulle nå snakke om ## kva alle dei gode gjerningane vedkommande hadde gjort eikefjord_uib_0201 mænn no va da no ikkje allje so likkte no ditta here dei ville no verrte færige åg eikefjord_uib_0201_orthography men nå var det nå ikkje alle som likte nå dette +x_herre dei ville nå verte ferdige òg eikefjord_uib_0201 jorfæra hass M5 # hann e då fårrest'n våre i krija i svænnskekrija i sine onnge dage å va fødde me sjigerhu eikefjord_uib_0201_orthography jordferda hans M5 # han har da forresten vore i krigen i svenskekrigen i sine unge dagar og var fødd med sigerhue eikefjord_uib_0201 so atte svænnskanje skæut på nå menn hann varrt bere blåkulite # da ee kul'ne bæit ikkje på nå eikefjord_uib_0201_orthography så at svenskane skaut på han men han vart berre blåkulete # det e kulene beit ikkje på han eikefjord_uib_0201 mænn hann M6 hann varrt læie fådi atte de- hann synntes atte dei s- sånng fårr myttje å so sa hann da atte «no e da nukk sonndje kasst +u bårrti slijinj å tjøyr vekk» eikefjord_uib_0201_orthography men han M6 han vart lei fordi at de- han syntest at dei s- song for mykje og så sa han det at «nå er det nok sunge kast +u borti sleden og køyr vekk» eikefjord_uib_0201 mænn elles hænnde da no åg ee da atte dei va lånnge i søja då dei sat me bora åg ee # å da va en gånng hann # da va førrest'n bror hass besstefar hann M7 i hammna eikefjord_uib_0201_orthography men elles hende det nå òg e det at dei var lange i søgen da dei sat med bordet òg e # og det var ein gong han # det var forresten bror hans bestefar han M7 i hamna eikefjord_uib_0201 hann sat å å såg på mat'n å borbøna ty- syntes hann varrt alltførr lånnge # å so sa hann «enn slik ennj go fisske so di har» eikefjord_uib_0201_orthography han sat og og såg på maten og bordbønna ty- syntest han vart altfor lang # og så sa han «ein slik ein god fisk som dei har» eikefjord_uib_0201 du kann no vete da att hannj ha ånngka på hann hadde sakkt ditta dare sia eikefjord_uib_0201_orthography du kan nå vite det at han har anka på han hadde sagt dette +x_derre sidan eikefjord_uib_0201 no e da no so månnge rare tinng dei ve no ha te att dær ittje e værrken onndejorrske ælle nåke anna mænn dæ ska e fåtellje dåkke atte de ha no vøre gammle pålitele fållk så ha no s- # både sitt onndejorrska å dei blåklædde so dei kallte dæi føre # ee før eikefjord_uib_0201_orthography nå er det nå så mange rare ting dei vil nå ha til at der ikkje er verken underjordiske eller noko anna men det skal eg fortelje dykk at det har nå vore gamle pålitelege folk som har nå s- # både sett underjordiske og dei blåkledde som dei kalla dei for # e før eikefjord_uib_0201 diførr så brukkte allti # dei gammle å sæie da nårr dei jikk ut me # ee hæite skål elle ettkværr slag me potateså elle nåke annja å so skreik dei allti opp eikefjord_uib_0201_orthography derfor så brukte alltid # dei gamle å seie det når dei gjekk ut med # e heit skål eller eitkvart slag med potetsod eller noko anna og så skreik dei alltid opp eikefjord_uib_0201 «sjå opp fårr hæitt» sa dæi eikefjord_uib_0201_orthography «sjå opp for heitt» sa dei eikefjord_uib_0201 å likenns da e omm lykktemannj # dennj ha e sitt sjøl månnge gånnje ko hann ha lyst omm haustane i # ee frammijønå å flytt seg eikefjord_uib_0201_orthography og likeins det er om lyktemannen # den har eg sett sjølv mange gonger kor han har lyst om haustane i # e framigjennom og flytt seg eikefjord_uib_0201 so dei kann no sæie ka dei vi eikefjord_uib_0201_orthography så dei kan nå seie kva dei vil eikefjord_uib_0201 e hukksa enn gånng eg va nepå Øspåsa ## å # e jikk å såg itte enn væire eikefjord_uib_0201_orthography eg hugsar ein gong eg var nedpå Ospåsen ## og # eg gjekk og såg etter ein vêr eikefjord_uib_0201 å e jekk ette væia då såg e nåke so sjæin borrtitte # i skoja # å so tok eg å sette lommelykkta på dei hadde no lommelykkt då # mænn då va da vekke eikefjord_uib_0201_orthography og eg gjekk etter vegen da såg er noko som skein bortetter # i skogen # og så tok eg og sette lommelykta på dei hadde nå lommelykt da # men da var det vekke eikefjord_uib_0201 å so va e bjynnde å skulle gå # itte # å sjå borrt ka da va me lykkt'ne mænn e va e ska sæie deg e va ittje hærigare # elle e tænngkte me meg att eg kann no gå ne att i mårå nå hann verrte lyse eikefjord_uib_0201_orthography og så var eg begynt og skulle gå # etter # og sjå bort kva det var med lykta men eg var eg skal seie deg eg var ikkje herdigare # enn eg tenkte med meg at eg kan nå gå ned att i morgon når han vert lys eikefjord_uib_0201 å da jore eg # å då va da nåke støkka so låg dær so va nettopp aberrte # å da va ta dei # atte da hadde lyst omm natta eikefjord_uib_0201_orthography og det gjorde eg # og da var det nokre stokkar som låg der som var nettopp avberkte # og det var av dei # at det hadde lyst om natta eikefjord_uib_0201 å # vi hadde før i ti'inje då da va sjelltesynndan # då brukkte vi å bånngke sjellt'ne v- sæuehæuå # å då kømm julesvæinane eikefjord_uib_0201_orthography og # vi hadde før i tida da det var skjeltesøndagen # da brukte vi å banke skjeltene v- sauehovuda # og da kom julesveinane eikefjord_uib_0201 mænn viss atte dei turrte fø myttje då # ee onngganje # so varrt vi sjuke i lånnghelljinje eller låffradaganje mylljå jul å nyttår eikefjord_uib_0201_orthography men viss at dei tura for mykje da # e ungane # så vart vi sjuke i langhelga eller lopredagane mellom jul og nyttår eikefjord_uib_0201 å i låffradaganje då skull ittje du verrken spinnje elle nøke slag so jikk runnt # då måtte da vere # ee # hellg før so vitt eikefjord_uib_0201_orthography og i lopradagane da skulle ikkje du verken spinne eller noko slag som gjekk rundt # da måtte det vere # e # helg for så vidt eikefjord_uib_0201 en a'n tinng va du skull ikkje høgge fure verrken trætt'nde dag ælle tjuande dag ælle fæitetyssdan # da skulle du ittje jere # dei skulle få stå på rot'ne dei dagane dei gammle høkktissdaganje eikefjord_uib_0201_orthography ein annan ting var du skulle ikkje hogge furu verken trettande dag eller tjuande dag eller feitetysdag # det skulle du ikkje gjere # dei skulle få stå på rota dei dagane dei gamle høgtidsdagane eikefjord_uib_0201 å no vi dei no ha da te da atte da e tje holldre hellde no eikefjord_uib_0201_orthography og nå vil dei nå ha det til det at det er ikkje hulder heller nå eikefjord_uib_0201 ikkje solæis'n eg ha alldri trefft holldre so ha hatt hale på e ha no trefft føsjelle holldre i mi ti mænn da ha no hellst våre slike eikefjord_uib_0201_orthography ikkje såleis eg har aldri treft hulder som har hatt hale på eg har nå treft forskjellige huldrer i mi tid men det har nå helst vore slike eikefjord_uib_0201 mænn dissene here gammle so ee såg litevetta mæir ell dei hine # jæu dei hadde sakkt'ns sitt hulldre månnge gånndje eikefjord_uib_0201_orthography men desse +x_herre gamle som e såg litevetta meir enn dei hine # jau dei hadde saktens sett hulder mange gonger eikefjord_uib_0201 hær fårresst'n hær borrti marrtjinje hær har vi enn plass'n so vi kalla fø Hulldrehilljar'n hær borrti Årebakkanje eikefjord_uib_0201_orthography her forresten her borti marka her har vi den plassen som vi kallar før Huldrehellaren her borti Årebakkane eikefjord_uib_0201 å dar synnge da # omm hæusst'n so bere da eikefjord_uib_0201_orthography og der syng det # om hausten som berre det eikefjord_uib_0201 mænn da tjeme seg hellst utav ei lita ællvesikkle so tjeme dar då nå da e berfrøsst so ee # synnge da likkso på på jukklane i stæina tænntj eg eikefjord_uib_0201_orthography men det kjem seg helst utav ei lita elvesikle som kjem der da når det er berrfrost så e # syng det liksom på på jøklane i steinen tenker eg eikefjord_uib_0201 elles har vi no hatt både delldegassta å annja eikefjord_uib_0201_orthography elles har vi nå hatt både deildegastar og anna eikefjord_uib_0201 å n- å dei måtte dei fyllje att ijenn ti ee ee te kårrsvæia hann M8 i Åsa hann va so illje plaga av delldegasstane eikefjord_uib_0201_orthography og n- og dei måtte dei følge att igjen til e e til korsvegen han M8 i Åsa han var så ille plaga av deildegastane eikefjord_uib_0201 dei måtte hann fyllje me mannge gånndje å dei kømm å vill hænnta hann ælle ee då visste tje hann aen rå ell hann fyllde dei te darr so va enn kårrsvege då va hann fri dei eikefjord_uib_0201_orthography dei måtte han følge med mange gonger og dei kom og ville hente han eller e da visste ikkje han anna råd enn han følgde dei til der som var ein korsveg da var han fri dei eikefjord_uib_0201 å so føbannja dæi se no på da no atte de e tje havfrue hellde # mænn hann M1 hann skulle inn te Fyrrs te skrivara æin gånng da jallt ei sak fø sysstrinje hass eikefjord_uib_0201_orthography og så forbannar dei seg nå på det nå at det er ikkje havfruer heller # men han M1 han skulle inn til Førds til skrivaren ein gong det gjaldt ei sak for søstrene hans eikefjord_uib_0201 å då føtalte hannj hann va enn truværrdige mann atte havfruinje dæi fyllde me båta like te hann kømm inn te Rotenes mønn dei kåmm ittje lænnger framm elle fø baktjæipinj eikefjord_uib_0201_orthography og da fortalde han han var ein truverdig mann at havfruene dei følgde med båten like til han kom inn til Rotenes men dei kom ikkje lenger fram enn for bakkeipen eikefjord_uib_0201 hannj M1 hann kunnje no litt mæir elle hann hann kunnje klommse røv åg å hannj å batt ånå eikefjord_uib_0201_orthography han M1 han kunne nå litt meir enn han han kunne klumse rev òg og han og batt han eikefjord_uib_0201 å ti atte hannj ee kømm # sjøl hann såg enn røve borrti # Åsaberrja # synnjai ee # vattne eikefjord_uib_0201_orthography og til at han e kom # sjølv han såg ein rev borti # Åsaberget # sønnani e # vatnet eikefjord_uib_0201 å denj klommsa hann # å eikefjord_uib_0201_orthography og den klumsa han # og eikefjord_uib_0201 no køm hann ee me nå hann nådde røven ijænn oppå kvila å dar sto røvinj å hann kømm å slo ån i hel me ei +u hålltøkks eikefjord_uib_0201_orthography nå kom han e med når han nådde reven igjen oppå kvilet og der stod reven og han kom og slo han i hel med ei +u holtøks eikefjord_uib_0201 å so vil e no fårtellje da atte ditte here omm dinnje here pulljinja elle dinnje here då dei jore åt før i ti'inje menn da ska e sæie deg atte da va ee truværrdikt eikefjord_uib_0201_orthography og så vil eg nå fortelje det at dette her om denne +x_herre pullinga eller denne +x_herre da dei gjorde åt før i tida men det skal eg seie deg at det var e truverdig eikefjord_uib_0201 mænn ee # no sia dei fikk disse here nye medikammænnta so har eg dæ no ittje nåka tru på da eikefjord_uib_0201_orthography men e # nå sidan dei fekk desse +x_herre nye medikamenta så har eg dei nå ikkje noka tru på det eikefjord_uib_0201 dei sa no allti da før atte «dennj so pullja i pøtt hann jere verrken illt elle gøtt» eikefjord_uib_0201_orthography dei sa nå alltid det før at «den som pullar i pott han gjer verken ilt eller godt» eikefjord_uib_0201 mænn ee jere åt kunnje dei nårr dei hadde brinngla seg elle nåke elle dei hadde fø myttje illt i ryddja eller so eikefjord_uib_0201_orthography men e gjere åt kunne dei når dei hadde +x_bringla seg eller noko eller dei hadde for mykje ilt i ryggen eller så eikefjord_uib_0201 e hukksa enndå ett gammalt værrs da «Ana Grana riv i tua spennj i grua Guss or å ammen» eikefjord_uib_0201_orthography eg hugsar enda eit gammalt vers det «Ana Grana riv i tua spenn i grua Guds ord og amen» eikefjord_uib_0201 å likenns nårr dei sa ditte her atte # «ur bæin å i stein» å so viare elles so har e no vell glømmt mestedel'n # omm ditte here eikefjord_uib_0201_orthography og likeins når dei sa dette her at # «or bein og i stein» og så vidare elles så har eg nå vel gløymt mestedelen # om dette her eikefjord_uib_0201 mænn eg ska fåtellje deg omm ett værrs so e varrt føre enn ennj gånng då vi siggle nipå Vassetevattna eikefjord_uib_0201_orthography men eg skal fortelje deg om eit vers som eg vart føre ein ein gong da vi seglde nedpå Vassetevatnet eikefjord_uib_0201 på ferindja hass mobror # vi va no bere nåke glonntonnga føresst'n # å so hadde e lærrt nåke strofe dar # da hæitte «agerårrm jagerårrm å negerårrm» eikefjord_uib_0201_orthography på færingen hans morbror # vi var nå berre nokre gluntungar forresten # og så hadde eg lært nokre strofer der # det heitte «agerorm jagerorm og negerorm» eikefjord_uib_0201 mænn da ha tje +u(ekk næmmt) sia førr me same eg hadde sakkt «negerårrm» so datt massta a båta hilltj vi hilltj på å køllje eikefjord_uib_0201_orthography men det har ikkje +u(eg nemnt) sidan for med same eg hadde sagt «negerorm» så datt masta +u av båten heldt vi heldt på å kolle eikefjord_uib_0201 so ee # da ha tje e ballt me nøke sia verrken då e ræisst te sjyss elle nå eg ha våre på lannda ha eg alldri sakkt dissa dare orå på sjøna iallfall # «agerårrm å jagerårrm å negerårrm» fårr då fere ryddjen da føplikkta e me på eikefjord_uib_0201_orthography så e # det har ikkje eg bala med noko sidan verken da eg reiste til sjøs eller når eg har vore på land har eg aldri sagt desse +x_derre orda på sjøen iallfall # «agerorm og jagerorm og negerorm» for da fer riggen det forplikta eg meg på eikefjord_uib_0201 mænn vi k- hadde no føsjelle tinng so vi kunnje no sjå framm i frammtia me å vi ikkje kunnje no akkoratt ee # disse here klommsindja å pulljindja vi hadde spåmøya eikefjord_uib_0201_orthography men vi k- hadde nå forskjellige ting som vi kunne nå sjå fram i framtida med og vi ikkje kunne nå akkurat e # desse her klumsinga og pullinga vi hadde spåmøya eikefjord_uib_0201 da va asso ett bæin u ee # lårliinje trur da e på smala eikefjord_uib_0201_orthography det var altså eit bein or e # lårleden trur det er på smalen eikefjord_uib_0201 å dar kunne du få vete ei hænnding i frammtia eikefjord_uib_0201_orthography og der kunne du få vite ei hending i framtida eikefjord_uib_0201 å då spurrde du «omm atte viss atte» # ee eikefjord_uib_0201_orthography og da spurde du «om at viss at» # e eikefjord_uib_0201 høla snur opp å # tua ner elle trullja ner # so verrte da gøtt fissje i år viss da va da du villje ha græie på {avbrot} eikefjord_uib_0201_orthography hòla snur opp og # tuven ned eller +x_ trulla ned # så vert det godt fiske i år viss det var det du ville ha greie på {avbrot} eikefjord_uib_0201 mænn nårr vi skulle på fissje sø sa vi ee # åg ee ditte here # me spåmøyinje eikefjord_uib_0201_orthography men når vi skulle på fiske så sa vi e # òg e dette +x_herre # med spåmøya eikefjord_uib_0201 viss atte # kass'n snur opp # å høla ne so verrte da gått vinntrafissje # elle vårsilldefissje ette so da # passte se no te da eikefjord_uib_0201_orthography viss at # kassen snur opp # og hòla ned så vert det godt vinterfiske # eller vårsildefiske etter som det # passa seg nå til det eikefjord_uib_0201 mænn vi hadde ænndå flæire merrtje so vi brukkte no vi brukkte no svarrtesniel'n eikefjord_uib_0201_orthography men vi hadde enda fleire merke som vi brukte nå vi brukte nå svartesnigelen eikefjord_uib_0201 viss du trefft ån å hann jikk me deg # me beddje hønnjå ute # dæ va denn fysste so du treffte allso eikefjord_uib_0201_orthography viss du trefte han og han gjekk med deg # med begge horna ute # det var den første som du trefte altså eikefjord_uib_0201 då ## ee fe- tok du tak i sniel'n i beddje hønnjå # å svinnga hann øve hæue tre gånnje # å so kunnje du ynnsje deg ka du ville eikefjord_uib_0201_orthography da ## e fe- tok du tak i snigelen i begge horna # og svinga han over hovudet tre gonger # og så kunne du ønske deg kva du ville eikefjord_uib_0201 ærrla åg va da # kunnje du ee sjå da på # ka da va da skulle ee være då du såg hinnje fysste gånndjin eikefjord_uib_0201_orthography erla òg var det # kunne du e sjå det på # kva det var det skulle e vere da du såg henne første gongen eikefjord_uib_0201 fyke ho # so tjeme du te brylljøpps # set ho på møttindja # får du ett usevanle gøtt år eikefjord_uib_0201_orthography fyk ho # så kjem du til bryllaups # sit ho på mottingen # får du eit usedvanleg godt år eikefjord_uib_0201 mænn set ho på en stæine # værrte da # nukkso turrfænnje føre deg # resst'n av åre eikefjord_uib_0201_orthography men sit ho på ein stein # vert det # nokså tørrfenge for deg # resten av året eikefjord_uib_0201 så hadde vi åg en a'n ee mænn ee # e har no ittje so føfærrdele tru på dåkkterane ska e sæie deg ## i allje dele eikefjord_uib_0201_orthography så hadde vi òg ein annan e men e # eg har nå ikkje så forferdeleg tru på dokterane skal eg seie deg ## i alle delar eikefjord_uib_0201 førr der va æi gammale kåne så dei fannt ut atte ho va ee ho va litt ee vørrta litt dårrle te sinns # å so kømm no dåkktar'n å skulle no spyrrje n ut omm kolæis'n da va me ne eikefjord_uib_0201_orthography for der var ei gammal kone som dei fann ut at ho var e ho var litt e vorten litt dårleg til sinns # og så kom nå dokteren og skulle nå spørje henne ut om korleis det var med henne eikefjord_uib_0201 mænn hann fannt ikkje nåke særrle gale me nje mænn so sporde hann omm kallnj hinnja korr da va vårrte me håna hann va fårrest'n dæue fårr flæire år sia # «jæu hannj e på jorarrbæi» sa ho eikefjord_uib_0201_orthography men han fann ikkje noko særleg gale med henne men så spurde han om kallen hennar kor det var vorte med han han var forresten død for fleire år sidan # «jau han er på jordarbeid» sa ho eikefjord_uib_0201 å då sa hann da atte ho då skræiv hannj ut atte ho va gala # mænn vi bruka no myttje gått å sæie da omm en so e # såla atte hann e på # jorarrbæi eikefjord_uib_0201_orthography og da sa han det at ho da skreiv han ut at ho var galen # men vi brukar nå mykje godt å seie det om ein som er # +x_såla at han er på # jordarbeid eikefjord_uib_0201 då vill ikkje vi no akkorat sæia de ee omm de næmmast atte hann va # dæu eikefjord_uib_0201_orthography da ville ikkje vi nå akkurat seie det e om det nærmast at han var # død eikefjord_uib_0201 ho sa da fåresst'n ennj gånng # då # presst'n å kløkkar'n jikk føbi tjirrtjegar'n å ho sat oppe på ei grav dar oppe eikefjord_uib_0201_orthography ho sa det forresten ein gong # da # presten og klokkaren gjekk forbi kyrkjegarden og ho sat oppe på ei grav der oppe eikefjord_uib_0201 å ditta va i myrrkninja omm kvelld'n å dæi jikk føbi både presst'n å kløkkar'n å eikefjord_uib_0201_orthography og dette var i mørkninga om kvelden og dei gjekk forbi både presten og klokkaren og eikefjord_uib_0201 mænn nå di va kømne borrt føbi tjirrtjegar'n # då synntes dæi no visst da va ei skamm # atte dæi ikkje turrde # å # sjå tebakers å so jikk dei tebakers å sette lommelykta på ne å spurde ne kvennj ho va eikefjord_uib_0201_orthography men når dei var komne bort forbi kyrkjegarden # da syntest dei nå visst det var ei skam # at dei ikkje torde # å # sjå tilbake og så gjekk dei tilbake og sette lommelykta på henne og spurde henne kven ho var eikefjord_uib_0201 jæu so sa ho no nammne sitt # å so sa ho de atte «e sete på minn avdøde manns broders grav» eikefjord_uib_0201_orthography jau så sa ho nå namnet sitt # og så sa ho det at «eg sit på min avdøde manns broders grav» eikefjord_uib_0201 mønn då for dei ho hørrde kje mæir verrken te presst'n elle te kløkkar'n før da eikefjord_uib_0201_orthography men da fór dei ho høyrde ikkje meir verken til presten eller til klokkaren for det eikefjord_uib_0201 mænn elles e da no føsjelle so hænnde i begravelsane # da va ee du vett de e løye me de då vi ska no snakke få f- ee å dær e månnge so høyre på fysste # gånndjinj eikefjord_uib_0201_orthography men elles er det nå forskjellig som hender i +x_begravelsane # det var e du veit det er løye med det da vi skal nå snakke få f- e og der er mange som høyrer på første # gongen eikefjord_uib_0201 e hukksa i ei jorfær e va # da va da sån'n so skulle no snakke gøtt omm far sinn # å so sæie hann da # «e takka de far førr da du ha jorrt me nje mor» eikefjord_uib_0201_orthography eg hugsar i ei jordferd eg var # der var det sonen som skulle nå snakke godt om far sin # og så seier han det # «eg takkar deg far for det du har gjort med ho mor» eikefjord_uib_0201 «du tænngte allti på de sjøl # du la de frissk omm kvelld'n å sto opp atte dæue omm mårå'nj» %l støpp %l {avbrot} eikefjord_uib_0201_orthography «du tenkte alltid på deg sjølv # du la deg frisk om kvelden og stod opp att død om morgonen» %l stopp %l {avbrot} øf ver så god øf_orthography ver så god eikefjord_uib_0201 so va da enn tinng ee # ska no e fåtellje dåkke nårr di ska no høgge fure å dar e stykkt fjellj å di tjeme på ett # sjikkele fløgfjellj å ska # å ska høgge fure eikefjord_uib_0201_orthography så var det ein ting e # skal nå eg fortelje dykk når de skal nå hogge furu og der er stygt fjell og de kjem på eit # skikkeleg flogfjell og skal # og skal hogge furu eikefjord_uib_0201 då ska di sæie so gutane sa te far sinnj # «du far får stå næsst fø du e ommvænnde» eikefjord_uib_0201_orthography da skal de seie som gutane sa til far sin # «du far får stå nedst for du er omvend» eikefjord_uib_0201 elles brukkte dæi ee # eg e kje så sikker på da menn # på lånngfredag då va da denn fysste tru eg so snakkte omm ee ee +u de'en so skolle hann være sikker omm atte hann ittje skolle dæue da åre eikefjord_uib_0201_orthography elles brukte dei e # eg er ikkje så sikker på det men # på langfredag da var det den første trur eg som snakka om e e +u døden så skulle han vere sikker om at han ikkje skulle daude det året eikefjord_uib_0201 so treffte eg ein gånng nåkkre kara da va enn lånngfredag eg skulle te tjirrtje # å so sa eg da «her står de karane» eikefjord_uib_0201_orthography så trefte eg ein gong nokre karar det var ein langfredag eg skulle til kyrkje # og så sa eg det «her står de karane» eikefjord_uib_0201 mænn so va da enn uta brørå so svarrte me da «ja'a # mænn denn æine av åss e døe» eikefjord_uib_0201_orthography men så var det ein utav brørne som svarte med det «ja # men den eine av oss er død» eikefjord_uib_0201 ho F1 ## å hannj M9 i +u Grøa skull eg ha fåtellt dei ei lit'n stubb omm eikefjord_uib_0201_orthography ho F1 ## og han M9 i +u Grøa skulle eg ha fortalt deg ein liten stubb om eikefjord_uib_0201 ho F1 ho skulle koke græute te nå M9 hann va svøllt'n nå hann kåmm ijenn uta fjellja eikefjord_uib_0201_orthography ho F1 ho skulle koke graut til han M9 han var svolten når han kom igjen utav fjellet eikefjord_uib_0201 mænn so hadd ikkje ho sallt å ha i græut'n eikefjord_uib_0201_orthography men så hadde ikkje ho salt å ha i grauten eikefjord_uib_0201 å da i før i ti'ine so va da no l- lite omm sallt # dyrrt va da å da va kje allti dei hadde da stonndå hænnta dei enn høllke # me sjø eikefjord_uib_0201_orthography og det i før i tida så var det nå l- lite om salt # dyrt var det og det var ikkje alltid dei hadde det stundom henta dei ein holk # med sjø eikefjord_uib_0201 å ee te ha te ee sallte i ee sallte græut'n me eikefjord_uib_0201_orthography og e til ha til e saltet i e salte grauten med eikefjord_uib_0201 da har du førr eksæmmp'l inneme # Tjæringehål'n innme s- +u innafå Saklæiva eikefjord_uib_0201_orthography det har du for eksempel innmed # Kjerringhòla innmed s- +u innanfor Stadkleiva eikefjord_uib_0201 dar +u låug sat ei tjæring dæue ho kåmm ifrå sjøna me enn ee ## enn høllke me sjø eikefjord_uib_0201_orthography der +u låg sat ei kjerring død ho kom ifrå sjøen med ein e ## ein holk med sjø eikefjord_uib_0201 ja nukk va da ho F1 ho hadde værrk'n sjø elle sallt ho so ho mænn ho hadde no litt vatt'n so ho hadde sjøl fårr hannd likevæl eikefjord_uib_0201_orthography ja nok var det ho F1 ho hadde verken sjø eller salt ho så ho men ho hadde nå litt vatn som ho hadde sjølv for handa likevel eikefjord_uib_0201 å da hadde ho i græut'n så hann skulle no ittje vere så alltfå lappe på smak eikefjord_uib_0201_orthography og det hadde ho i grauten så han skulle nå ikkje vere så altfor lapen på smak eikefjord_uib_0201 mænn so spurrde dei hånå M9 sia ka hann synntes omm græut'n # «jæu pila kok» sa hann «va hann go mænn hann va sallte» eikefjord_uib_0201_orthography men så spurde dei han M9 sidan kva han syntest om grauten # «jau pila kok» sa han «var han god men han var salt» eikefjord_uib_0201 hannj M9 hann va fåresst'n far hass M10 eikefjord_uib_0201_orthography han M9 han var forresten far hans M10 eikefjord_uib_0201 hann M10 hann va ee nøke fårr se sjøl # sterrke va hann so fjellj å # å mænn te slutte so varrt hann no læie av å vere her i Eikjefjora å so ræisste hann te bynn # då va hann jiffte eikefjord_uib_0201_orthography han M10 han var e noko for seg sjølv # sterk var han som fjell og # og men til slutt så vart han nå lei av å vere her i Eikefjorden og så reiste han til byen # da var han gift eikefjord_uib_0201 mænn hann va vørrt'n nukkso modærrne førr si ti førrdi atte då hann kømm innj te by'n so fannt hann seg ei a'n kåne dar innje eikefjord_uib_0201_orthography men han var vorten nokså moderne for si tid fordi at da han kom inn til byen så fann han seg ei anna kone der inne eikefjord_uib_0201 å då hadde hann da te unnsjyllde se me atte # «F2 kann ikkje stellje # byen sa F2 # bere lannde F2» sa hann eikefjord_uib_0201_orthography og da hadde han det til unnskylde seg med at # «F2 kan ikkje stelle # byen sa F2 # berre landet F2» sa han eikefjord_uib_0201 so varrt hann arresterte fødi hann va fullje en gånng i byn ## å køm innj på råsstæua å dar varrt hann no # å sett i aresst'n eikefjord_uib_0201_orthography så vart han arrestert fordi han var full ein gong i byen ## og kom inn på rådstua og der vart han nå # og sett i arresten eikefjord_uib_0201 mænn so omm natta hann ha no visst vøre nukkso myttje fullje fø då ha nn sjemmt ut aresst'n eikefjord_uib_0201_orthography men så om natta han hadde nå visst vore nokså mykje full for da hadde han skjemt ut arresten eikefjord_uib_0201 å so fikk hann ee # «de bli to kroner i mullt de» sa # pulletien so sat innje å skulle dømme ånå eikefjord_uib_0201_orthography og så fekk han e # «det blir to kroner i mulkt det» sa # politien som sat inne og skulle dømme han eikefjord_uib_0201 «to krone» sa hann M10 « e teke væll me da » sa hann eikefjord_uib_0201_orthography «to kroner» sa han M10 « eg tek vel med det » sa han eikefjord_uib_0201 mænn ee da va nåkk to krone hann skulle betale i mullt fødi hann hadde # våre fullje å so fø de anndre arrbæie hann hadde no jorrt i aressta så hann varrt sittjandes dar eikefjord_uib_0201_orthography men e det var nok to kroner han skulle betale i mulkt fordi han hadde # vore full og så for det andre arbeidet han hadde nå gjort i arresten så han vart sittande der eikefjord_uib_0201 næi før i ti'ine so ska e no fåtellje dåkke da atte då læut di brænnje k- bånng'ne sjøl kaffibønng'ne allså eikefjord_uib_0201_orthography nei før i tida så skal eg nå fortelje dykk det at da laut dei brenne k- bønnene sjølv kaffibønnene altså eikefjord_uib_0201 å n- mænn ho F3 # tjærindja hass M11 ## ho # tok fæil ho såg dårrle ho ha ee eikefjord_uib_0201_orthography og n- men ho F3 # kjerringa hans M11 ## ho # tok feil ho såg dårleg ho hadde e eikefjord_uib_0201 å tok minekrut # å hadde oppi gryta # i sta'n førr # kaffibønnggne eikefjord_uib_0201_orthography og tok minekrut # og hadde oppi gryta # i staden for # kaffibønner eikefjord_uib_0201 menn då kømm hann M11 ## å hann kømm i grevens ti da e e sikker omm eikefjord_uib_0201_orthography men da kom han M11 ## og han kom i grevens tid det er eg sikker om eikefjord_uib_0201 førr ho va no bjønnde å # skuffle neri dei hadde ei spessielle flå gryte ei so va nukkso flatbøttna når dæi skulle ta å brænnje kaffi eikefjord_uib_0201_orthography for ho var nå begynt å # skufle nedi dei hadde ei spesiell flå gryte ei som var nokså flatbotna når dei skulle ta og brenne kaffi eikefjord_uib_0201 å dar sto ho å hann hadde no ee tetje vet føre seg å sitt neri gryta eikefjord_uib_0201_orthography og der stod ho og han hadde nå e teke vett føre seg og sett nedi gryta eikefjord_uib_0201 å då va da minekrut å då tok hann gryta å for me ne mænn då fekk ho seg ei pene bøn ettepå ho F3 fådi att ho hadde # tetje minekrut i sta'n fø bønnggne eikefjord_uib_0201_orthography og da var det minekrut og da tok han gryta og fór med henne men da fekk ho seg ei pen bøn etterpå ho F3 fordi at ho hadde # teke minekrut i staden for bønner eikefjord_uib_0201 mænn da va enn g- dei hadde no føsjelle tinng å kurere me so e va no innje på de i sta # då da va nøke so fæillte nåken eikefjord_uib_0201_orthography men det var ein g- dei hadde nå forskjellige ting å kurere med som eg var nå inne på det i stad # da det var noko som feilte nokon eikefjord_uib_0201 da ve enn so låg nedpå Vaset hann fannt ut da va hann hadde gått ette ei jænnte so hette F4 # å ho ville kje ha nå eikefjord_uib_0201_orthography det var ein som låg nedpå Vasset han fann ut det var han hadde gått etter ei jente som heitte F4 # og ho ville ikkje ha han eikefjord_uib_0201 å so la hann se ne føre # å va so mødde fø ditta here # att hann ville kje jere nøke slag eikefjord_uib_0201_orthography og så la han seg ned føre # og var så mødd for dette her # at han ville ikkje gjere noko slag eikefjord_uib_0201 mænn so kømm hann M3 å hann skulle passe på nå hann va gra'nj # mænn då sæie dinnja kar'n da att «hadde e våre dar ute nå vanne sto på da høyeste hadde minn sjel været frællst» sa hann eikefjord_uib_0201_orthography men så kom han M3 og han skulle passe på han han var grannen # men da seier denne karen det at «hadde eg vore der ute når vatnet stod på det høgaste hadde mi sjel vore frelst» sa han eikefjord_uib_0201 mænn «petterde» sa hann M3 # « e dar no så myttje vatt'n ænndå dar ute att da går øve hæue på deg ? » eikefjord_uib_0201_orthography men «petterde» sa han M3 # « er der nå så mykje vatn enda der ute at det går over hovudet på deg ? » eikefjord_uib_0201 å hann varrt # frissk atte # me ennj æinaste gånng hann varrt kje mykkje gal'n eikefjord_uib_0201_orthography og han vart # frisk att # med ein einaste gong han vart ikkje mykje galen eikefjord_uib_0201 elles har da no vøre føsjelle då vi har no skulla vi bønnd'ne då vi ha no måtta fere både hær å dær mænn ikkje allje ha vøre so illje stellte so ho F2 i Skår'ne eikefjord_uib_0201_orthography elles har det nå vore forskjellig da vi har nå skulla vi bøndene da vi har nå måtta fare både her og der men ikkje alle har vore så ille stelt som ho F2 i Skora eikefjord_uib_0201 ho sa de e treffte ne enn gånng atte # «eg e no likkso so lænngselsfullje a meg i dag fø tjyra ho e åt å by se å hann M6 e kje hæime» eikefjord_uib_0201_orthography ho sa det eg trefte henne ein gong at # «eg er nå liksom som lengselsfull av meg i dag for kua ho er åt og byr seg og han M6 er ikkje heime» eikefjord_uib_0201 å so e da no anndre græie åg ee ska e fåtellje dåkke å de # ee de besste medesi'n enn kunnje få på nøke slag da va ørrmisster eikefjord_uib_0201_orthography og så er det nokre andre greier òg e skal eg fortelje dykk og det # e den beste medisinen ein kunne få på noko slag det var ormeister eikefjord_uib_0201 da ha våre føtallt meg etter dennj gammle døkkterbotjinje så kømm ut i ee førr nåkkre honndre år sia dar sto omm på lag allje tinng eikefjord_uib_0201_orthography det har vore fortalt meg etter den gamle dokterboka som kom ut i e for nokre hundre år sidan der stod om på lag alle ting eikefjord_uib_0201 «teke du ørrmisstra før gæukjen ha jele so jellp hann førr allje tinng å da ska vere sikkert» eikefjord_uib_0201_orthography «tek du ormeisteret før gauken har gale så hjelper han for alle ting og det skal vere sikkert» øf jaha øf_orthography jaha eikefjord_uib_0201 ja so kann e no snakke litt omm liggnindja førr no har vi no so- me kverrt fått skatt av åres inntekkt mænn da va kje da før i ti'inje då læut dæi # linnggne ette sjøn eikefjord_uib_0201_orthography ja så kan eg nå snakke litt om likninga for nå har vi nå so- med kvart fått skatt av årets inntekt men det var ikkje det før i tida da laut dei # likne etter skjønn eikefjord_uib_0201 mænn likevel so va da no månnge so klaggde fø da atte sjøen ikkje va no so å so bra eikefjord_uib_0201_orthography men likevel så var det nå mange som klaga for det at skjønnet ikkje var nå så og så bra eikefjord_uib_0201 da va enn ute på # stranndasi'inje hann # let illje omm ee å skræiv da # atte eikefjord_uib_0201_orthography det var ein ute på # strandsida han # lét ille om e og skreiv det # at eikefjord_uib_0201 «hadde de ikkje værrt fårr minn # kones tjødelige lysster så hadde e våre enn # rike mann» sa hann eikefjord_uib_0201_orthography «hadde det ikkje vore for mi # kones kjødelege lyster så hadde eg vore ein # rik mann» sa han eikefjord_uib_0201 +l elles # har vi no hatt # føsjelle # frammijønå tia so enn har no fere ijønå dar eikefjord_uib_0201_orthography +l elles # har vi nå hatt # forskjellig # framigjennom tida så ein har nå fare igjennom der eikefjord_uib_0201 ennj hann skræiv da enn gånng atte # «kåna mi ho ha våre ubrukeleg i flæire år» eikefjord_uib_0201_orthography ein han skreiv da ein gong at # «kona mi ho har vore ubrukeleg i fleire år» eikefjord_uib_0201 mænn no e da vell besst att e slutta me liggninja å tjeme mi borrt i komunestyre e har no vøre dar åg ee nåkre gånndje eikefjord_uib_0201_orthography men nå er det vel best at eg sluttar med likninga og kjem meg bort i kommunestyret eg har nå vore der òg e nokre gonger eikefjord_uib_0201 dar skræiv dæi omm dinnje here jænnteskatt'n denn va no føre denn va diskuterrte både opp å ner # å framm å tebakers eikefjord_uib_0201_orthography der skreiv dei om denne her jenteskatten den var nå føre den var diskutert både opp og ned # og fram og tilbake eikefjord_uib_0201 da va nåke jænnte so hadde jifft seg å so # skullje dei vere fri skatte då eikefjord_uib_0201_orthography det var nokre jenter som hadde gift seg og så # skulle dei vere fri skatt da eikefjord_uib_0201 å so kåmm +u(dæi no itt) ett utrykk so skulle no passe gøtt te fylltjesmann'n å hann skulle no sjå på disse here græi'ine eikefjord_uib_0201_orthography og så kom +u(dei nå etter) eit uttrykk som skulle nå passe god til fylkesmannen og han skulle nå sjå på desse +x_herre greiene eikefjord_uib_0201 so skrive dei i botja # «då ho ittje ha jorrt nåko arrbæi sian ho vart jifft værrt skatt'n stråtjin» eikefjord_uib_0201_orthography så skriv dei i boka # «da ho ikkje har gjort noko arbeid sidan ho vart gift vert skatten stroken» eikefjord_uib_0201 ditta hillt seg i nåkkre møte mænn so læut e være framme me tjaffta so e har no vøre so månnge gånndje å so sa e «ditta dare dar e s- høyres no ut i so da e grunnje fø sjillsmål da visst att du ije ha jorrt nåke sia ho varrt jiffte» eikefjord_uib_0201_orthography dette heldt seg i nokre møte men så laut eg vere framme med kjeften som eg har nå vore så mange gonger og så sa eg «dette derre der er s- høyrest nå ut i som det er grunn for skilsmål det viss at du ikkje har gjort noko sidan ho vart gift» eikefjord_uib_0201 mænn eg ol meg enn par fiende på da da jore e no da eikefjord_uib_0201_orthography men eg ol meg eit par fiendar på det det gjorde eg nå det eikefjord_uib_0201 en gånng då vi skulle ha utfylljingsval te fattistyre ## so # skrive dei da # «disse var dreggne ut» # å so nammna på dei eikefjord_uib_0201_orthography ein gong da vi skulle ha utfyllingsval til fattigstyret ## så # skriv dei da # «desse var dregne ut» # og så namna på dei eikefjord_uib_0201 ditta jekk åg nåkkre gånndje på utfylljingsval atte denn ti att e va no framme me # me snuta ijænn å eikefjord_uib_0201_orthography dette gjekk òg nokre gonger på utfyllingsval at den tid at eg var nå framme med # med snuten igjen og eikefjord_uib_0201 ditta jore da no ikkje bæire føre mek # sia so e va på lag enn illsidde jesste dar # ee ei stonnd då te dei fekk # te dei hadde no glømmt da eikefjord_uib_0201_orthography dette gjorde det nå ikkje betre for meg # sidan så eg var på lag ein illsedd gjest der # e ei stund da til dei fekk # til dei hadde nå gløymt det eikefjord_uib_0201 mænn da lyte no tematers ijænn te ditta here omm dissa here ee # ee ditta here so vi arrbæia no me vi bønnd'ne eikefjord_uib_0201_orthography men det lyt nå tilbake igjen til dette +x_herre om desse +x_herre e # e dette +x_herre som vi arbeider nå med vi bøndene eikefjord_uib_0201 ho F5 ho køm me ei kvige so ho skulle ha te ukkse einn gånng # å ditta here da varrt no so # balasamt å få te da jekk likkso so klattje allt samma eikefjord_uib_0201_orthography ho F5 ho kom med ei kvige som ho skulle ha til okse ein gong # og dette +x_herre det vart nå så # balesamt å få til det gjekk liksom så +x_klakke alt saman eikefjord_uib_0201 mænn då sæie ho F5 da atte # omm kviga atte «di kann no sjønne de» sa ho «atte de e fysste gånnjin å då e ho så mykkje blyge» eikefjord_uib_0201_orthography men da seier ho F5 det at # om kviga at «de kan nå skjønne det» sa ho «at det er første gongen og da er ho så mykje blyg» eikefjord_uib_0201 menn hannj M12 hann sa nåke annja hann # då hann kømm på jukklefør'ne me ei tjyr læiandes eikefjord_uib_0201_orthography men han M12 han sa noko anna han # da han kom på jøkleføre med ei ku leiande eikefjord_uib_0201 «hadde no ænndå hannj M13 våre hæime» da va så'n «so hadde no hann jærrne spronndje mæ innje» sa nn %l # støpp %l {avbrot} eikefjord_uib_0201_orthography «hadde nå enda han M13 vore heime» det var sonen «så hadde nå han gjerne sprunge med henne» sa han %l # stopp %l {avbrot} øf {avbrot} øf_orthography {avbrot} øf {ei dame fortel ei gammal voggevise} øf_orthography {ei dame fortel ei gammal voggevise}