khs kan du fortelje oss litt om den gamle namneskikken # her i Hallingdal ? khs_orthography kan du fortelje oss litt om den gamle namneskikken # her i Hallingdal ? flaa_ma_01 ja # ve dæi tier e varrt # døypt å fekk nammn så har e # har e minnu ette de # minnu somm e ee # ha tenngt mykkji på ijønno live flaa_ma_01_orthography ja # ved dei tider eg vart # døypt og fekk namn så har eg # har eg minne etter det # minne som eg e # har tenkt mykje på igjennom livet flaa_ma_01 de va denn sjikken då atte nårr e varrt # fekk onnga # så skulle førelldrun # te faarn # sku kallas opp fysst flaa_ma_01_orthography det var den skikken da at når eg vart # fekk ungar # så skulle foreldra # til faren # skulle kallast opp først flaa_ma_01 kåmm dæ fysst en gut så skull hann kallas ette # far te faarn # å va nommer to æi jennte så skull denn +u mæ kallas opp ette # mor # te faarn flaa_ma_01_orthography kom det først ein gut så skulle han kallast etter # far til faren # og var nummer to ei jente så skulle den +u med kallast opp etter # mor # til faren flaa_ma_01 å so nomme tri # så varrt de more somm sku kallas opp att # å sea så jikk de # i tur å årrd'n # faarn å moorn flaa_ma_01_orthography og så nummer tre # så vart det mora som skulle kallast opp att ## og sidan så gjekk det # i tur og orden # faren og mora flaa_ma_01 å nårr dæi kåmm så lanngt somm te me e va renn niennde # i fLøkken # så va no besstefårelldrun # oppattkalla alle fire flaa_ma_01_orthography og når dei kom så langt som til meg eg var den niande # i flokken # så var nå besteforeldra # oppattkalla alle fire flaa_ma_01 å so va re tri brør ra # frammom me å dæi hadde no fått navvn ette # ollderfaran sine flaa_ma_01_orthography og så var det tre brør da # framom meg og dei hadde nå fått namn etter # oldefedrane sine flaa_ma_01 å so kåmm e då somm denn trea jennta %k å då ## varrt de snakk omm kø me skull hæite flaa_ma_01_orthography og så kom eg da som den tredje jenta %k og da ## vart det snakk om kva vi skulle heite flaa_ma_01 nårr ræi kåmm so lanngt uti ee fLøkken så varrt jeddne # onngan somm no va store me på # å bestemme # kø ræi skull hæite flaa_ma_01_orthography når dei kom så langt uti e flokken så vart gjerne # ungane som nå var store med på # å bestemme # kva dei skulle heite flaa_ma_01 å då har e æit minne somm e ha tenngt å # mykkji på somm va vranngt fe me nå e va lit'n menn ettepå so er e no me å bror min å ler å ler åt de flaa_ma_01_orthography og da har eg eit minne som eg har tenkt å # mykje på som var vrangt for meg når eg var lita men etterpå så er eg nå med og bror min og ler og ler åt det flaa_ma_01 då va re renn ynngste bror minn hann va # to å ett hallt år # å so hadd n æi kjyr på bås'n somm hann va so gLa i somm # æi onng kvige ho hæitte # Gullros flaa_ma_01_orthography da var det den yngste bror med han var # to og eit halvt år # og så hadde han ei ku på båsen som han var så glad i som # ei ung kvige ho heitte # Gullros flaa_ma_01 å so hadd n sakkt de æin dag nå hann hørte dæi disskuterte navvne mitt # kall a Gullros flaa_ma_01_orthography og så hadde han sagt det ein dag når han høyrde dei diskuterte namnet mitt # kall henne Gullros flaa_ma_01 så ettepå nå mi vakks te å me varrt litt uvenni å re va lite kranngeL me øss so # brukkt n M1 å si re « dæi kunn ha hørt ette me # flaa_ma_01 å kalla ræi Gullros å so hadde e gått i fjøse mæ re » flaa_ma_01_orthography så etterpå når vi vaks til og vi vart litt uvenner og det var litt krangel med oss så # brukte han M1 å seie det « dei kunne ha høyrt etter meg # flaa_ma_01 og kalla deg Gullros og så hadde eg gått i fjøset med deg » flaa_ma_01 de synns e va # lite # harrt # denn gønnge menn no i dag so # ler me no åt denn # tinng- ... flaa_ma_01_orthography det syntest eg var # litt # hardt # den gongen men nå i dag så # ler vi nå åt den # ting- … khs ja kven vart da du oppattkalla etter ? khs_orthography ja kven vart da du oppattkalla etter ? flaa_ma_01 ja # e varrt ee # oppattkalla ette # besstemor ass far # ho hæitte F1 flaa_ma_01_orthography ja # eg varti e # oppattkalla etter # bestemor hans far # ho heitte F1 flaa_ma_01 e skull egentle vørrte kalla opp att ette besstemor henna mor # førr de va hennas tur # te å # bi oppattkalla flaa_ma_01_orthography eg skulle eigentleg vorte kalla opp att etter bestemor hennar mor # for det var hennar tur # til å # bli oppattkalla flaa_ma_01 å denn besst- denn olldemor mi ho va jo på denn garn somm e varrt fødd å vakks opp då ## menn so ha mor førtert de att kvelld'n før e skull i dåpen flaa_ma_01_orthography og den best- den oldemor mi ho var jo på den garden som eg vart fødd og vaks opp da ## men så har mor fortalt det at kvelden før eg skulle i dåpen flaa_ma_01 så hadd n far sakkt de # « e villde så jøddne # att na jennta skull hæite flaa_ma_01 e # ette ho besstemor ## fårr ho besstemor va så fLinngk # te å svara førr se » flaa_ma_01_orthography så hadde han far sagt det # « eg ville så gjerne # at denne jenta skulle heite flaa_ma_01 eg # etter ho bestemor ## for ho bestemor var så flink # til å svare for seg » flaa_ma_01 « ja ja » sa ho besstm- sa a mor « de få bLi somm du vill de # de kann ho jerra » # å so fekk e hæite de flaa_ma_01_orthography « ja ja » sa ho bestem- sa ho mor « det får bli som du vil det # det kan ho gjere » # og så fekk eg heite det flaa_ma_01 å de va æin sjikk då i denn tia atte # ann skull jøddne leva opp te n sku linngne dæi somm enn hæitte ette flaa_ma_01_orthography og det var ein skikk da i den tida at # ein skulle gjerne leve opp til ein skulle likne dei som ein heitte etter flaa_ma_01 de va åffte e h- ee # hørte ho mor sa # « å ja denn å denn æ så lik denn enn hæite ette å denn ho hæite ette » flaa_ma_01_orthography det var ofte eg hø- e # høyrde ho mor sa # « å ja den og den er så lik den han heiter etter og den ho heiter etter » flaa_ma_01 å so har e æit minne # ifrå e va lit'n # ho mor førterte de ## att nårr denn olldemor di # varrt begraven flaa_ma_01_orthography og så har eg eit minne # ifrå eg var lita # ho mor fortalde det ## at når den oldemor di # vart x_begraven flaa_ma_01 so fekk ho ha æi lit'n jennte på arrmen somm va # æitt år somm va dø ## å då tenngte e de # mannge gønngu flaa_ma_01_orthography så fekk ho ha ei lita jente på armen som var # eitt år som var død ## og da tenkte eg det # mange gonger flaa_ma_01 de måtte jo nåkk vøri æi velldi snill olldemor e hadde # somm virrkele fekk ha æin onngji på arrmen nå ho ræiste ti himmærn flaa_ma_01_orthography det måtte jo nok vore ei veldig snill oldemor eg hadde # som verkeleg fekk ha ein unge på armen når ho reiste til himmelen flaa_ma_01 førrde atte e va renn sisste i onngefLøkken jå uss å de va kji småonnga på dæi anndre # nabogaLan hellde anna # å e va kji vannt ti småonnga å varrt så velldi gLa i småe onnga flaa_ma_01_orthography fordi at eg var den siste i ungeflokken hjå oss og det var ikkje småungar på dei andre # nabogardene heller anna # og eg var ikkje vand til småungar og vart så veldig glad i små ungar flaa_ma_01 å de tenngte e att de mått no vell væra de likast somm kunn ha finnast å få kåmma ti # himmel'n førr æi gammal kjerring me æin onngji # på ærrmen flaa_ma_01_orthography og det tenkte eg at det måtte nå vel vere det likaste som kunne ha funnest å få komme til # himmelen for ei gammal kjerring med ein unge # på armen flaa_ma_01 menn ee de minni de utvikkLa se nøkk te # anndre minnu de nårr e læi på i live flaa_ma_01_orthography men e det minnet det utvikla seg nok til # andre minne det når det lei på i livet flaa_ma_01 førr nå e bejynnte på skuLa # so kann e huggse æin dag me hadde æit dikkt i lesebokji somm me les # å de hæitte # « en husmanns død » flaa_ma_01_orthography for når eg begynte på skolen # så kan eg hugse ein dag vi hadde eit dikt i leseboka som vi las # og det heitte # « ein husmanns død » flaa_ma_01 # å e huggsa renn dag i dag køss de # køss de likksom sette se inn i bevissthæiti mi t- å å køss e bejynnte å tenngkji på denn settningen flaa_ma_01_orthography # og eg hugsar den dag i dag korleis det # korleis det liksom sette seg inn i bevisstheita mi t- og og korleis eg begynte å tenke på den setninga flaa_ma_01 « vi står æi barnefLåkken # omm denn døendes senng # akk husmannskår # hør arrmo # dess lådd ær håL å strenng » flaa_ma_01_orthography « vi står ei barneflokken # om den døyandes seng # akk husmannskår # høyr armod # dets lodd er hard og streng » flaa_ma_01 å då me e satt på skuLebenngken så tenngkte e « næi menn de måtte nøkk væra # frykktele visst ennt'n ho mor ell n far skull dø # å kji me onngan kåmm hæim # te dæi å fekk sakkt addjø » flaa_ma_01_orthography og da med eg sat på skolebenken så tenkte eg « nei men det måtte nok vere # frykteleg viss enten ho mor eller han far skulle døy # og ikkje vi ungane kom heim # til dei og fekk sagt adjø » flaa_ma_01 vonnt fårr denn somm skull døy # menn vonnt måtte re vell væra # førr uss me flaa_ma_01_orthography vondt for den som skulle døy # men vondt måtte det vel vere # for oss med flaa_ma_01 menn så tenngt e på « de va æin husmann somm låg å sku dø » # så tenngt e « køffe va kji onngan hæime ? » flaa_ma_01_orthography men så tenkte eg på « det var ein husmann som låg og skulle døy » # så tenkte eg « korfor var ikkje ungane heime ? » flaa_ma_01 menn då hadd e vell fått so pass innbLikk hær i live då atte # onngan ti husmennan # dæi va borrte å tente dæi flaa_ma_01_orthography men da hadde eg vel fått så pass innblikk her i livet da at # ungane til husmennene # dei var borte og tente dei flaa_ma_01 de var væL kannsj ikkji so de va kji telefon i denn tia de va væL kji så lett å få sennt # bø ette ræi # de va no kji so lett førr dæi å kåmma ifrå flaa_ma_01_orthography det var vel kanskje ikkje så det var ikkje telefon i den tida det var vel ikkje så lett å få sendt # bod etter dei # det var nå ikkje så lett for dei å komme ifrå flaa_ma_01 å so bejynt detta billede # de å kåmma framm atte # me ho olldemor me denn vessjle jennta førr då # rann de i minne mitt der e satt atte ho flaa_ma_01_orthography og så begynte dette bildet # det å komme fram at # med ho oldemor med den vesle jenta for da # rann det i minnet mitt der eg sat at ho flaa_ma_01 ho mor hadde sakkt att de va # æi husmannskjærring # somm komm me denn vessjle onngjin å la i kjissta jå besstemor flaa_ma_01_orthography ho mor hadde sagt at det var # ei husmannskjerring # som kom med den vesle ungen og la i kista hjå bestemor flaa_ma_01 så komm e ut her # å førr en træddve år sia tenngkje e so satt e å snakka me æi gammal jennte flaa_ma_01_orthography så kom eg ut her # og for ein tretti år sidan tenker eg så sat eg og snakka med ei gammal jente flaa_ma_01 ho va sysste te denn vessjle jennta somm varrt lakkt # i kjissta me ho olldemor flaa_ma_01_orthography ho var søster til den vesle jenta som vart lagd # i kista med ho oldemor flaa_ma_01 å ho førterte # ifrå skuLa ifrå gammalt # omm ee # husmannskare # te husmannsonngan flaa_ma_01_orthography og ho fortalde # ifrå skolen ifrå gammalt # om e # husmannskåret # til husmannsungane flaa_ma_01 å då førterte ho omm denn dagen somm dæi vennta atte mor si sku kåmma beranes me vettle jennta # å leggje ho # i kjissta # på nabogarn flaa_ma_01_orthography og da fortalde ho om den dagen som dei venta at mor si skulle komme berande med vesle jenta # og legge henne # i kista # på nabogarden flaa_ma_01 dæi va på skuLa denn dagen somm # anndre skuLedaga # de va inngen høytidle # begravels ho vessjle jennta dæiris # skullde # begravas flaa_ma_01_orthography dei var på skolen den dagen som # andre skoledagar # det var ingen høgtideleg # +x_begravelse ho vesle jenta deira # skulle # x_begravast flaa_ma_01 menn dæi satt dær spennte # å gLante søråver i gLase å vennta på mor si # å so kåmm ho # so varrt de kji lanng stunnde ræi fekk sjå ho # i de gLase flaa_ma_01_orthography men dei satt der spente # og glante sørover i glaset og venta på mor si # og så kom ho # så vart det ikkje lang stund dei fekk sjå henne # i det glaset flaa_ma_01 å ho førterde dæi hadde hatt så hug ti # gått borrt i re anndre gLase førr da hadde ræi sett ho # nå l- nå ho jikk like framm te garn dær ho olldemor # låg # menn de tørde ræi kji # fø lerarn flaa_ma_01_orthography og ho fortalde dei hadde hatt så hug til # gått bort i det andre glaset for da hadde dei sett henne # nå l- når ho gjekk like fram til garden der ho oldemor # låg # men det torde dei ikkje # for læraren flaa_ma_01 nårr ho gammLe F2 førterte me # satt hær å førterde me ditta so kåmm # minnun mine ifrå skuLedagen atte flaa_ma_01_orthography når ho gamle F2 fortalde meg # sat her og fortalde meg dette så kom # minna mine ifrå skoledagen att flaa_ma_01 « akk husmannskår # ær arrmo # dess lådd ær hår å strenng » flaa_ma_01_orthography « akk husmannskår # er armod # dets lodd er hard og streng » flaa_ma_01 e huggsa særle ho førterte omm mor si kø ho hadde sakkt # ette denn # ganngen ho bar ho ne # att de va renn tynngste bøLi ho hadde # børe i live flaa_ma_01_orthography eg hugsar særleg ho fortalde om mor si kva ho hadde sagt # etter den # gongen ho bar henne ned # at det var den tyngste børa ho hadde # bore i livet flaa_ma_01 de va kji de att de va so mannge kjiloa # førr jennta va bare æit år ho hadde vøre sjuk lenngji so ho va # mager flaa_ma_01_orthography det var ikkje det at det var så mange kiloa # for jenta var berre eitt år ho hadde vore sjuk lenge så ho var # mager flaa_ma_01 menn de va somm ho # synns ho bar ho på jarrta sitt # de va so sårt flaa_ma_01_orthography men det var som ho # syntest ho bar henne på hjarta sitt # det var så sårt flaa_ma_01 menn ee sæinare i live # so jikk e åffte å tenngte på # omm e likksom kunn ha få fatt i nåkko mæir # få høre nåkko mæir omm denn olldemor mi flaa_ma_01_orthography men e seinare i livet # så gjekk eg ofte og tenkte på # om eg liksom kunne ha fått fatt i noko meir # få høyre noko meir om den oldemor mi flaa_ma_01 somm e då i # i onngedagan hadde fått sjlik æit fint billede tå att ho va so snill # tå de ho hadde fått me se denn vessjle jennta i kjissta flaa_ma_01_orthography som eg da i # i ungedagane hadde fått slikt eit fint bilde av at ho var så snill # av det ho hadde fått med seg den vesle jenta i kista flaa_ma_01 so fekk e hug te å å få høre mæir om henna # so jikk e te æi gammal # kjering hær somm budde hær somm e visste hadde # vøre isammen me henna flaa_ma_01_orthography så fekk eg hug til å å få høyre meir om henne ## så gjekk eg til ei gammal # kjerring her som budde her som eg visste hadde # vore isaman med henne flaa_ma_01 å so spurte e ho « har du nåkko græie på køss ho va ho gammLe F1 ? » # « å ja » sa ho denn elldre kjærringji # « de har e nøkk go græie på # ho va troende ho » flaa_ma_01_orthography og så spurde eg henne « har du noko greie på korleis ho var ho gamle F1 ? » # « å ja » sa ho den eldre kjerringa # « det har eg nok god greie på # ho var truande ho » flaa_ma_01 « ja køss væit du de då ? » sa e ## førr de va jo kji nåkko møtu ell nåkko vi- måte å vittne på omm enn hadde trudde på Jesus denn gønngen # så e varrt likksom spennt på køss ho hadde oppfatta de flaa_ma_01_orthography « ja korleis veit du det da ? » sa eg ## for det var jo ikkje noko møte eller nokon vi- måte å vitne på om ein hadde trudde på Jesus den gongen # så eg vart liksom spent på korleis ho hadde oppfatta det flaa_ma_01 « jæu » sa ho « ho va so snill ve ræi fattige # ho hadde så mykkji å # je borrt ho kunna dele me se » # de va so mannge somm trenngte mat # i denn tie flaa_ma_01_orthography « jau » sa ho « ho var så snill med dei fattige # ho hadde så mykje å # gi bort ho kunne dele med seg » # det var så mange som trong mat # i den tida flaa_ma_01 « ja ja » so varrt e tilfrestilla då # me de spøssjmåle so visste e de rå # att ho olldemor hadde allso vøre snill flaa_ma_01_orthography « ja ja » så vart eg tilfredsstilt da # med det spørsmålet så visste eg det da # at ho oldemor hadde altså vore snill flaa_ma_01 å snillhæiti kåmm i vell ifrå de att ho va troende å hadde Jesu Krissti kjærrlihet å då # har dæi jo nåkko å dele me se flaa_ma_01_orthography og snillheita kom i vel ifrå det at ho var truande og hadde Jesu Kristi kjærlegheit og da # har dei jo noko å dele med seg flaa_ma_01 menn sammtidi då so e # kåmm de æit ana minne førr me å de va ette # mor henna mor henna somm no # e fekk gå isamen me kannsje ette nesst'n te ver dag nå e va lit'n like te e va fjorrt'n år då døe ho flaa_ma_01_orthography men samtidig da så e # kom det eit anna minne for meg og det var etter # mor hennar mor ho som nå # eg fekk gå isaman med kanskje etter nesten til kvar dag når eg var lita like til eg var fjorten år da døydde ho flaa_ma_01 ho satt i alle dæi åre somm em # « livøsjkjæring » somm me si hær i FLø ho hadde kår # ho hadde livøre # å de va bLannt anna æi kjyr denn hadde ho mat'n tå flaa_ma_01_orthography ho sat i alle dei åra som em # « livaurekjerring » som vi seier her i Flå ho hadde kår # ho hadde livaure # og det var blant anna ei ku den hadde ho maten av flaa_ma_01 å då kann e huggse de att em # de kåmm gammLe kjæringa te henna omm dagen # føsjellege dæi kåmm æin dag ver # borrtåver å dæi hadde budde lanngt unna øss i æi grennd de va vell nesst'n æin times gønnge flaa_ma_01_orthography og da kan eg hugse det at em # det kom gamle kjerringar til henne om dagen # forskjellige dei kom ein dag kvar # bortover og dei hadde budde langt unna oss i ei grend det var vel nesten ein times gonge flaa_ma_01 å dæi kåmm me spanne sitt # å dæi fekk sepparert mjoLLk # jå besstemor flaa_ma_01_orthography og dei kom med spannet sitt # og dei fekk separert mjølk # hjå bestemor flaa_ma_01 ikkji nysilt # førr ho hadde re inne # på kjøkkene jå # møbbro min å # fekk sepparert de førr ho skulle jo ha smør sjøL flaa_ma_01_orthography ikkje nysilt # for ho hadde det inne # på kjøkkenet hjå # morbror min og # fekk separert det for ho skulle jo ha smør sjølv flaa_ma_01 å de somm e huggsa messt ifrå ho besstemor då de va de atte # alle # somm va inne jå ho ett ditta mjoLLkespanne # so fekk dæi mat # dæi fekk kaffi å då flaa_ma_01_orthography og det som eg hugsar mest ifrå ho bestemor da det var det at # alle # som var inne hjå henne etter dette mjølkespannet # så fekk dei mat # dei fekk kaffi og da flaa_ma_01 då sette ho framm # brøsjive å smør å # prim # å osst å sylltetøy # de va påleggun i denn ti flaa_ma_01_orthography da sette ho fram # brødskiver og smør og # prim # og ost og syltetøy # det var pålegga i den tid flaa_ma_01 å e sto åffte å så på dissan å # å e beunndra ho # besstemor # so snill du e besstemor somm # spanndera på alle ho visste kø gøtt de va førr dissan å få æin go varrm kaffikøpp å flaa_ma_01_orthography og eg stod ofte og såg på desse og # og eg beundra ho # bestemor # så snill du er bestemor som # spanderer på alle ho visste kor godt det var for desse å få ein god varm kaffekopp òg flaa_ma_01 å e visste jo de ifrå denn ti somm me levvde i då atte # de va kji so mykkji # me hadd ikkji so mykkji i denn tie de va ikkje sjlike tide då i dag somm # no flaa_ma_01_orthography og eg visste jo det ifrå den tid som vi levde i da at # det var ikkje så mykje # vi hadde ikkje så mykje i den tida det var ikkje slike tider da i dag som # nå flaa_ma_01 førr nå me onngan va å lekkte å me varrt svølltne å # å so spranng me inn søsskenbarni te henna å # då visste ho besstemor me va svøllt'ne å då varrt de somm regel æi # brøsjive på øss # ver # å de va me velldi førnøggd me flaa_ma_01_orthography for når vi ungane var og leikte og vi vart svoltne og # og så sprang vi inn søskenbarna til henne og # da visste ho bestemor vi var svoltne og da vart det som regel ei # brødskive på oss # kvar # og det var vi veldig fornøgde med flaa_ma_01 menn no te dissan fremmande so sette ho framm # so ræi sku få eta allt dæi villde # å de ha e tenngt so åffte på i live # de va krisst'ndom # i prakksis de flaa_ma_01_orthography men nå til desse framande så sette ho fram # så dei skulle få ete alt dei ville # og det har eg tenkt så ofte på i livet # det var kristendom # i praksis det flaa_ma_01 menn de somm ee vell jorde de støsste inntrykke på me # me ho besstemor # de va vell nå ho hadde tøkji framm bibel'n sin å satt å les flaa_ma_01_orthography men det som e vel gjorde det største inntrykket på meg # med ho bestemor # det var vel når ho hadde teke fram bibelen sin og satt og las flaa_ma_01 å me # besstemoronngan henna kåmm inn # å me såg ho satt dær då # varrt me stille flaa_ma_01_orthography og vi # bestemorungane hennar kom inn # og vi såg ho sat der da # vart vi stille flaa_ma_01 å stilltra uss på tå ## borrt te n fysste storn me såg å sette uss der # å satt der anndektige # å musestille # å hørte på a besstemor flaa_ma_01_orthography og stiltra oss på tå ## bort til den første stolen vi såg og sette oss der # og sat der andektige # og musestille # og høyrde på ho bestemor flaa_ma_01 å so kann e huggse att viss de kåmm fremmanfåLLk inn då # ho besstemor såg åve brillun å såg ho de va fremmande så sto ho opp flaa_ma_01_orthography og så kan eg hugse at viss det kom framandfolk inn da # ho bestemor såg over brillene og såg ho det var framande så stod ho opp flaa_ma_01 å fann framm æin stoL å sette te ræi å sa # « må re vær se go å setta dikka # te je- te e fær lese ifrå me » flaa_ma_01_orthography og fann fram ein stol og sette til dei og sa # « må de ver så god å sette dykk # til je- til eg får lese ifrå meg » flaa_ma_01 å dæi sette se å nårr e va # ho va færdig me å lesa rå så ræiste ho se å so kunna ræi få kåmma me erine sitt flaa_ma_01_orthography og dei sette seg og når eg var # ho var ferdig med å lese da så reiste ho seg og så kunne dei få komme med ærendet sitt flaa_ma_01 e e gLa # førr de ho lærte me ## å de ho ga me i arrv ## æin arrv somm e # kunna # byjje live mitt på flaa_ma_01_orthography eg er glad # for det ho lærte meg ## og det ho gav meg i arv ## ein arv som eg # kunne # bygge livet mitt på flaa_ma_01 å e må tennkje på de saLLmevæssje ## « Guss oL # de ær vårrt arrvegoss # de våre barns # skall vere # Gud ji åss i vår grav denn ros # vi hållt de høytt i ere » flaa_ma_01_orthography og eg må tenke på det salmeverset ## « Guds ord # det er vårt arvegods # det våre barn # skal vere # Gud gi oss i vår grav den ros # vi heldt det høgt i ære »