khs korfor må du merke ein tømmerstokk ? khs_orthography korfor må du merke ein tømmerstokk ? flaa_ma_02 jæu de e førr atte denn somm ha kjøppt ee ståkken ska få n att # de e mærrkelappen somm en ska ha flaa_ma_02_orthography jau det er for at den som har kjøpt e stokken skal få han att # det er merkelappen som ein skal ha flaa_ma_02 ennt'n hann nå ska i vatt'n eller hann bLi kjørt me hesst eller bil så bLi re # bLanna isammen å då må n ha æit mærrkji sjlik atte denn somm ha kjøppt n kann få n att flaa_ma_02_orthography anten han nå skal i vatn eller han blir køyrt med hest eller bil så blir det # blanda isaman og da må ein ha eit merke slik at den som har kjøpt han kan få han att khs kva slag merke # brukte du på stokken ? khs_orthography kva slag merke # brukte du på stokken ? flaa_ma_02 ja ver fabbrikk hadde ee sitt mærrkji å dæi var ee då utfårrma i ett # på æi økks flaa_ma_02_orthography ja kvar fabrikk hadde e sitt merke og dei var e da utforma i eit # på ei øks flaa_ma_02 ee me har de førr eksemmpel på bLenngkøkksa att ee æin æigar har # sitt navvn +u så æin fyribokkstav # på samma måt'n så hadde # då fabbrikkan # sin # spessielle bokkstav eller mærrkji flaa_ma_02_orthography e vi har det for eksempel på blinkeøksa at e ein eigar har # sitt namn +u så ein forbokstav # på same måten så hadde # da fabrikkane # sin # spesielle bokstav eller merke flaa_ma_02 de var æin hæil d- # drøss me # fabbrikka ette Drammensvassdrage # å allt sammen somm varrt mærrt åvante HallingdaL å # viare neåver # kåmm i sama vassdrage flaa_ma_02_orthography det var ein heil d- # drøss med # fabrikkar etter Drammensvassdraget # og alt saman som vart måla ovantil Hallingdal og # vidare nedover # kom i same vassdraget flaa_ma_02 å dæi fekk då # mærrkji te denn fabbrikken dæi va mårt inn te # førr atte ræi kunne finne ræi att # nå ræi varrt sorrtert på lennsun # lennger nere # på byggda flaa_ma_02_orthography og dei fekk da # merket til den fabrikken dei var målt inn til # for at dei kunne finne dei att # når dei vart sorterte på lensane # lenger nede # på bygda khs kan du seie litt mer om desse merka # eg ser du har ei plate der med # mange modellar i ? khs_orthography kan du seie litt meir om desse merka # eg ser du har ei plate der med # mange modellar i ? flaa_ma_02 ja me har em # m ver fabbrikk har ee æin eller fLæire mærrkju # somm ska brukast te dæi føsjellige sorrtimannge flaa_ma_02_orthography ja vi har em # m kvar fabrikk har e ein eller fleire merke # som skal brukast til dei forskjellige sortimenta flaa_ma_02 førr eksemmpel Nøsste bruk dæi har # æin « te » # denn ee hadde me på tåppmåsjtømmre # å på æit s- ee sorrtimanng somm hæitte « skusjlip » de va æin del tå ståkken somm va skurbar flaa_ma_02_orthography for eksempel Nøste Bruk dei har # ein « t » # den e hadde vi på toppmålstømmeret # og på eit s- e sortiment som heitte « skurdslip » det var ein del av stokken som var skurdbar flaa_ma_02 menns ee # ee de somm va ræin sullfat allså tåppståkken tå furu # der hadde me # æit anna mærrkji flaa_ma_02_orthography mens e # e det som var rein sulfat altså toppstokken av furu # der hadde vi # eit anna merke flaa_ma_02 å sjlik va re me anndre fabbrikka me dæi hadde e # nokko somm ee # tellsa att ee de va æit spessiellt sorrtemanng flaa_ma_02_orthography og slik var det med andre fabrikkar med dei hadde eg # noko som e # tilsa at e det var eit spesielt sortiment flaa_ma_02 å sammtidi atte re åsså # kunnjoLe atte detta var # fabbrikkens # spessielle # æigarmærrkji flaa_ma_02_orthography og samtidig at det også # kunngjorde at dette var # fabrikkens # spesielle # eigarmerke khs måtte de ha to # forskjellige økser ? khs_orthography måtte de ha to # forskjellige økser ? flaa_ma_02 ja de kunne henne de både to å tri # viss de var ee # æi vellte somm låg ve vassdrag førr eksemmpel # å de var ee bLanning tå tresjlag flaa_ma_02_orthography ja det kunne hende det både to og tre # viss det var e # ei velte som låg ved vassdrag for eksempel # og det var e blanding av treslag flaa_ma_02 å de va åsså bLanning tå sorrtemanng så måtte me ha me æi økks fø værrt sorrtemanng # då kunne re bLi æi på tåppmårt furu # å æi på skusjlip # å æi på sullfat # å æi på grantømmer # allså fire flaa_ma_02_orthography og det var også blanding av sortiment så måtte vi ha med ei øks for kvart sortiment # da kunne det bli ei på toppmålt furu # og ei på skurdslip # og ei på sulfat # og ei på grantømmer # altså fire flaa_ma_02 menn somm åfftast så var ee de sorrtert på vellta sjlik att hann ee # sjlapp å ha allt i hennan på æin gonng flaa_ma_02_orthography men som oftast så var e det sortert på velta slikt at ein e # slapp å ha alt i hendene på ein gong flaa_ma_02 ee dessi mærrkjun somm ee skulle sjlåast ut dæi em # mått ikkji bærre # settas neppå ståkken så de varrt æit riss # menn dæi måtte sjlåas sjlik atte veen # jikk ut flaa_ma_02_orthography e desse merka som e skulle slåast ut dei em # måtte ikkje berre # settast nedpå stokken så det vart eit riss # men dei måtte slåast slik at veden # gjekk ut flaa_ma_02 førr ee nå dessa hær sku sorrteras ne på # lennsun # så ee # måtte re tre framm tydle å då måtte æin del tå veen værra ute # elles så hadde re lett førr å gå surr flaa_ma_02_orthography for e når desse her skulle sorterast ned på # lensene # så e # måtte det tre fram tydeleg og da måtte ein del av veden vere ute # elles så hadde det lett for å gå surr flaa_ma_02 å desse mærrkjun dæi # va re litt føsjelli storlæik på # menn ee # somm ee # regel æin to tre senntimeter # i lenngde flaa_ma_02_orthography og desse merka dei # var det litt forskjellig storleik på # men e # som e # regel ein to tre centimeter # i lengde flaa_ma_02 å disse sku sjlåas då me minnst æin hall metesj mellomromm # å dæi ee # varrt somm regel tre på # tåppennden å tre på rotennden å viss de va lannge ståkka så sku de åsså vara tre mitt på flaa_ma_02_orthography og desse skulle slåast da med minst ein halv meters mellomrom # og dei e # vart som regel tre på # toppenden og tre på rotenden og viss det var lange stokkar så skulle det også vere tre midt på flaa_ma_02 førrde atte i vassdrage så hennte re atte # ståkkan varrt bryti åv å då måtte re vara # mærrkju på # alle dæi læusenndan somm varrt flaa_ma_02_orthography fordi at i vassdraget så hende det at # stokkane vart brotne av og da måtte det vere # merke på # alle dei lausendane som vart flaa_ma_02 disse mærrkjun dæi sku kji bærre # rissas ne på ståkken menn dæi sku sjlåas årrntli ut sjlik att æin del tå veen jikk ut # førr de atte re va lettare då unner sorrteringji ve lennsun flaa_ma_02_orthography desse merka dei skulle ikkje berre # rissast ned på stokken men dei skulle slåast ordentleg ut slikt at ein del av veden gjekk ut # for det at det var lettare da under sorteringa ved lensene flaa_ma_02 å de var æit ee velldi harrt arrbæi # spessiellt viss ikkje økksan va gått # kvesste flaa_ma_02_orthography og det var eit e veldig hardt arbeid # spesielt viss ikkje øksene var godt # kvesste flaa_ma_02 å ee # åsså spessiellt viss de var ee # sevvjehøgge turrt tømmer somm ha liggi i sosjtæiken lennge # å de va litt a æin jobb førr # dæi somm fekk # denn jobben å gå ette måLarn me økks flaa_ma_02_orthography og e # også spesielt viss det var e # sevjehogge tørt tømmer som hadde lege i solsteiken lenge # og det var litt av ein jobb for # dei som fekk # den jobben å gå etter målaren med øks flaa_ma_02 å de va åffte ee ynngre # kreffter somm varrt sett inn hær å de varrt # hennte åsså att de varrt brukkt småfannt te denne jobben # å de jikk så # de varrt bLemmu i nevan åffte flaa_ma_02_orthography og det var ofte e yngre # krefter som vart sette inn her og det vart # hende altså at det vart brukte småfant til denne jobben # og det gjekk så # det vart blemmer i nevane ofte flaa_ma_02 helldivis får n si så # kåmm de nokko nytt ette værrt de va svennskan hadde prøvvd ut æit farrgesysstem somm va effektift # å de kåmm åsså hit flaa_ma_02_orthography heldigvis får ein seie så # kom det noko nytt etter kvart det var svenskane hadde prøvd ut eit fargesystem som var effektivt # og det kom også hit flaa_ma_02 å de var ee æin måLestav me farrge i somm me sjlo inn i begge enndan på ståkken # å dær hadde ver # fabbrikk sin farrge ennt'n de va guL bLå ell ræu elle kvit flaa_ma_02_orthography og det var e ein målestav med farge i som vi slo inn i begge endane på stokken # og der hadde kvar # fabrikk sin farge enten det var gul blå eller raud eller kvit flaa_ma_02 å de # fårenngkla re velldi å de joLe åsså # stor fårenngkling nere på sorrteringslennsun flaa_ma_02_orthography og det # forenkla det veldig og det gjorde også # stor forenkling nede på sorteringslensene khs når de brukte farger # vart ikkje dei utvaska på tømmer som vart fløytt ? khs_orthography når de brukte farger # vart ikkje dei utvaska på tømmer som vart fløytt ? flaa_ma_02 næi de va inngen fare me de # dette farrgeståffe de va sjlik atte de sjlo rett inn i ståkken så sannt denn va turr flaa_ma_02_orthography nei det var ingen fare med det # dette fargestoffet det var slikt at det slo rett inn i stokken så sant den var tørr flaa_ma_02 å denn sjlo åsså inn ee omm de va vått menn ee hann sjlo ikkji inn viss de låg i vatt'n # ee ellesj så så jikk denn rett inn i veen å ett stykkji inn i veen flaa_ma_02_orthography og den slo også inn e om det var vått men e han slo ikkje inn viss det låg i vatn # e elles så så gjekk den rett inn i veden og eit stykke inn i veden flaa_ma_02 detta ståffe de kann ikkje vasskas tå me vatt'n værrken tå tre eller tå kLeu eller tå # finngan hell # de må æit løsningsmiddel te førr å oppløyse re flaa_ma_02_orthography dette stoffet det kan ikkje vaskast av med vatn verken av tre eller av kleda eller av # fingrane eller # det må eit løysingsmiddel til for å oppløyse det khs kan du fortelje oss gongen i ei tømmermerking på ei velte ? khs_orthography kan du fortelje oss gongen i ei tømmermerking på ei velte ? flaa_ma_02 ja # de fysste me somm regel joLe nå me kåmm på æi vellte de va att ee # både fLøihållærn å måLarn jikk då lanngsette fLakken i # æin i ver ennde flaa_ma_02_orthography ja # det første vi som regel gjorde når vi kom på ei velte det var at e # både fløyghaldaren og målaren gjekk da langsetter flaken i # ein i kvar ende flaa_ma_02 å såg å førr sjlakks fæil somm de kunne finnas # de kunna værra røte elle krok elle storkvisst elle føsjellie anndre tinng # somm de måtte straffas førr # innkorrtas då ennt'n på lenngda eller mittmåLe flaa_ma_02_orthography og såg kva for slags feil som det kunne finnast # det kunne vere ròte eller krok eller storkvist eller forskjellige andre ting # som det måtte straffast for # innkortast da enten på lengda eller midtmålet flaa_ma_02 å de varrt marrkert me æit ee # mærrke tå æin lit'n knappøkks somm ver hadde i lomma # æit mærrkji fø ver hallmeter eller senntimeter flaa_ma_02_orthography og det vart markert med eit e # merke av ei lita knappøks som kvar hadde i lomma # eit merke for kvar halvmeter eller centimeter flaa_ma_02 ee nå dette va åver # så bejynnte sjøLLve måLingji # då va re måLarn me # kLavan # somm ee mårte opp ståkken flaa_ma_02_orthography e når dette var over # så begynte sjølve målinga # da var det målaren med # klavane # som e målte opp stokken flaa_ma_02 de va denn va mærrka på fårrhånn me lenngdemærrkju # sjlik att me såg ennt'n hann va åtte ni elle ti hallmeter førr eksemmpel flaa_ma_02_orthography det var den var merka på førehand med lengdemerke # slik at vi såg enten han var åtte ni eller ti halvmeter for eksempel flaa_ma_02 å så mårte me kLavan då senntimetran på tåppen førr de somm va sagtømmer # å på mitt måL # varrt de ommjorrt tell ee # kubbik # somm varrt roppt opp # ette mittmåLe flaa_ma_02_orthography og så målte vi klavane da centimetrane på toppen for det som var sagtømmer # og på mitt mål # vart det omgjort til e # kubikk # som vart ropt opp # etter midtmålet flaa_ma_02 å dette varrt roppt å svara tå fLøihållærn # somm då stakk de inn i # i ee # bokji flaa_ma_02_orthography og dette vart ropt og svara av fløyghaldaren # som da stakk det inn i # i e # boka flaa_ma_02 etter ee måLeran %k så kåmm dæi somm då skulle # mærrke temmre me økksa # å de hennte åsså atte æigar eller anndre var me å la te rette viss de ikkji va jorrt på fårrhånn flaa_ma_02_orthography etter e målarane %k så kom dei som da skulle # merke tømmeret med øksa # og det hende også at eigar eller andre var med og la til rette viss det ikkje var gjort på førehand flaa_ma_02 å ee # ennda kunne de væra anndre mannskap somm då # lagra ut temmre førr turrking viss de skulle i vassdrage # de varrt +u fLoa ut # de va i store trekk sjlik de fårejikk flaa_ma_02_orthography og e # enda kunne det vere andre mannskap som da # lagra ut tømmeret for tørking viss det skulle i vassdraget # det vart +u floa ut # det var i store trekk slik det føregjekk khs du brukte uttrykket « å stikke » ? khs_orthography du brukte uttrykket « å stikke » ? flaa_ma_02 ja me har æi stikkbok # de ær em # æi fLøy somm e oppsett # me # diameter # åsså rubrikka neåver før hallmetra flaa_ma_02_orthography ja vi har ei stikkbok # det er em # ein fløyg som er oppsett # med # diameter # også rubrikkar nedover for halvmetrar flaa_ma_02 å dær stikk me inn ståkken # ve å setta æin prikk # me sett femm prikka ette æinann # å femm unner æinann der så få me æin tier # å på denn måt'n så æ re lett å tell opp flaa_ma_02_orthography og der stikk vi inn stokken # ved å sette ein prikk # vi set fem prikkar etter einannan # og fem under einannan der så får vi ein tiar # og på den måten så er det lett å telje opp khs lengda på stokken # kven som målte det ? khs_orthography lengda på stokken # kven som målte det ? flaa_ma_02 ja denn skulle væra høgge på ståkken me romertaL # førr em # sjliptømmer så sku denn væra høgge på mitt'n flaa_ma_02_orthography ja den skulle vere hogen på stokken med romertal # for em # sliptømmer så skulle den vere hoggen på midten flaa_ma_02 denn marrkerte åsså mitt'n dær somm du skulle måLe # å denn va høgge på smalsia sjlik atte nårr du sette kLavan åver # så fekk du bræisia på ståkken flaa_ma_02_orthography den markerte også midten der som du skulle måle # og den var hoggen på smalsida slik at når du sette klavane over # så fekk du breisida på stokken flaa_ma_02 å førr ee # sagtømmer # så va re høggi # i tåppen # på samma måten # de va høggarn somm joLe detta hær flaa_ma_02_orthography og for e # sagtømmer # så var det hogge # i toppen # på same måten # det var hoggaren som gjorde dette her flaa_ma_02 ee me h- hadde somm regel å konntrolere atte de va rekkti lenngde # å att denn stemmte me # de somm va påhøggi # fårr øvri så hadde me ikkji nokko me # mærk- lenngdemærrkjingi å jæra flaa_ma_02_orthography e vi h- hadde som regel å kontrollere at det var riktig lengde # og at den stemte med # det som var påhogge # for øvrig så hadde vi ikkje noko med # merk- lengdemerkinga å gjere khs den tømmerklaven de brukte kan du seie noko om den ? khs_orthography den tømmerklaven de brukte kan du seie noko om den ? flaa_ma_02 ja denn har ee # ja de e æi stor ståLkLava tå russtfritt ståL # førr å si de # menn denn har ee utvikkLa se litt ennå flaa_ma_02_orthography ja den har e # ja det er ein stor stålklave av rustfritt stål # for å seie det # men den har e utvikla seg litt ennå flaa_ma_02 ee førr nokko mannge år sia så hadde me æin kLava somm # de kunn var # senntimeter # å hallsenntimeter # å då varrt de mårt # te nærrmaste hallsenntimeter å roppt # ette de flaa_ma_02_orthography e for noko mange år sidan så hadde vi ein klave som # det +x_kun var # centimeter # og halvcentimeter # og da vart det målt # til nærmaste halvcentimeter og ropt # etter det flaa_ma_02 så kåmm de æin kLava somm de var ee uttrenngna kubbik # på denn æine sia # sjlik att me kunne avlesa # desimeter ee ja kubbiken # direkte # å de førenngkla # stikkbøkan nåkkså mykkji flaa_ma_02_orthography så kom det ein klave som det var e utrekna kubikk # på den eine sida # slik at vi kunne avlese # desimeter e ja kubikken # direkte # og det forenkla # stikkbøkene nokså mykje flaa_ma_02 å så kåmm de æin somm var utrenngna me # kubbikdesimeter på n æine sia å æin priskLava på renn anndre denn æine me ræue # taL å denn anndre me svarrte flaa_ma_02_orthography og så kom det ein som var utrekna med # kubikkdesimeter på den eine sida og ein prisklave på den andre den eine med raude # tal og den andre med svarte flaa_ma_02 sjlik att me kunne avlesa # ee mittmåsjtømmre me kubbik # direkkte på n æine sia å på n anndre sia så kunne me # få ut pris'n på tåppmåsjtømmer direkkte ee ette grunnpriskalan # ve å avlesa re ræue taLe flaa_ma_02_orthography slik at vi kunne avlese # e midtmålstømmeret med kubikk # direkte på den eine sida og på den andre sida så kunne vi # få ut prisen på toppmålstømmer direkte e etter grunnpriskalaen # ved å avlese det raude talet flaa_ma_02 i tillegg så hadde me æin skala øvesjt på # denn somm ee me avleste i hæile senntimeter # de va te bruk førr ee spessialtømmer somm finner å denn sjlakks flaa_ma_02_orthography i tillegg så hadde vi ein skala øvst på # den som e vi avleste i heile centimeter # det var til bruk for e spesialtømmer som finer og den slags khs var det nokon slags kontroll på det arbeidet de gjorde ? khs_orthography var det nokon slags kontroll på det arbeidet de gjorde ? flaa_ma_02 ja de var ee æit eget lag # de va to konntrållmærrkera då somm ikkje joLe anna ell å ræiste runnt i disstrikte å konntrolerte etter dæi anndre # tømmermåLeran flaa_ma_02_orthography ja det var e eit eige lag # det var to kontrollmerkarar da som ikkje gjorde anna enn å reise rundt i distriktet og kontrollerte etter dei andre # tømmermålarane flaa_ma_02 de em me me va iallfall garrantert minnst æin konntråll i åre de hennte re varrt to menn viss de stemmte # ve denn fysste konntråll'n # så va re somm regel nåkk me de flaa_ma_02_orthography det em vi vi var iallfall garantert minst ein kontroll i året det hende det vart to men viss det stemte # ved den første kontrollen # så var det som regel nok med det flaa_ma_02 å denn ee dær hadde me to å æin hall prossent # te begge kannta å gå på de va kji mæir # å viss du kåmm e åver tre å æin hall så fekk du æin irettesettelse flaa_ma_02_orthography og den e der hadde vi to og ein halv prosent # til begge kantar å gå på det var ikkje meir # og viss du kom e over tre og ein halv så fekk du ei irettesetting flaa_ma_02 å kåmm du åver de så # kunne du nesst'n rænngne me atte ru måtte je frå re kLavan å bLi # ee stikkar nesste år # å em # viss de va enndå grovare viss du kåmm åve sekks så åka ru rett ut flaa_ma_02_orthography og kom du over det så # kunne du nesten rekne med at du måtte gi frå deg klavane og bli # e stikkar neste år # og em # viss det var enda grovare viss du kom over seks så oka du rett ut flaa_ma_02 allså denn somm ær ee # måLar # hann e fasst annsatt # å e fårrmann på måLelage # å har me se då æin somm e annsatt somm ressærvemåLar å e fLøihåller elle stikkar somm me si flaa_ma_02_orthography altså den som er e # målar # han er fast ansett # og er formann på målelaget # og har med seg da ein som er ansatt som reservemålar og er fløyghaldar eller stikkar som vi seier flaa_ma_02 å ve åsså # bLi kutta ut ve en konntråll så går n æit hakk ner allså # går tebake # å bLi fLøyhåller æit år ## ja ... {interruption} flaa_ma_02_orthography og ved også # bli kutta ut ved ein kontroll så går ein eit hakk ned altså # går tilbake # og blir fløyghaldar eit år ## ja … {interruption} khs må du gå på nokon skole # for å bli tømmermerkar ? khs_orthography må du gå på nokon skole # for å bli tømmermerkar ? flaa_ma_02 ja somm ee hovedregel kann æin vell si att ee d- du har skogskuLe # dæi fLeste måLeran # har skogskuLe flaa_ma_02_orthography ja som e hovudregel kan ein vel seie at e d- du har skogskole # dei fleste målarane # har skogskole flaa_ma_02 menn i tillegg te de så ee e ru me somm konntrastikkar # me æit måLelag # å em får konntrolert atte du # græi å føLLje me # å k- å atte ru kann detta hær flaa_ma_02_orthography men i tillegg til det så e er du med som kontrastikkar # med eit målelag # og em får kontrollert at du # greier å følge med # og k- og at du kan dette her flaa_ma_02 å de e då æit tilleggsbevis te # somm du må ha me ve søknan # elle så søke du omm åsså bLi # måLar flaa_ma_02_orthography og det er da eit tilleggsbevis til # som du må ha med ved søknaden # elles så søker du om også bli # måler khs når på året føregjekk merkinga ? khs_orthography når på året føregjekk merkinga ? flaa_ma_02 ja før i tien så va re på vårn # ee litt før påske somm regel bejynnte re # å dræiv på utåver tell # å me mai kann en vell si de va litt fåsjelli ettesomm # åss'n åre var flaa_ma_02_orthography ja før i tida så var det på våren # e litt før påske som regel begynte det # og dreiv på utover til # og med mai kan ein vel seie det var litt forskjellig ettersom # korleis året var flaa_ma_02 menn de var allså ee # detta me å få jorrt de # før vattne # stæig å ræiste å gaLe me temmre # førr stort sett så var allt temmre lakkt ette vassdrag # både bivassdrag å hovedvassdrag flaa_ma_02_orthography men det var altså e # dette med å få gjort det # før vatnet # steig og reiste av garde med tømmeret # for stort sett så var alt tømmeret lagt etter vassdrag # både bivassdrag og hovudvassdrag flaa_ma_02 å de sku vara mårt å ee de sku ha turrka opp sjlik atte re # fLæut gått # før # ee sjøLLve fLøytingji tok ti allså før snøsmelltingji # førte re a gaLe flaa_ma_02_orthography og det skulle vere målt og e det skulle ha tørka opp slik at det # flaut godt # før # e sjølve fløytinga tok til altså før snøsmeltinga # førte det av garde flaa_ma_02 æin hæil del tå temmre de varrt lakkt då på # åpent vatt'n på is # dær de varrt grima inn # å dette måtte då # takas før is'n varrt førr dårle flaa_ma_02_orthography ein heil del av tømmeret det vart lagt da på # opent vatn på is # der det vart grima inn # og dette måtte da # takast før isen vart for dårleg flaa_ma_02 de hennte desværre enngkelte gånnge atte æin # de v- jikk tok så lanngt ti atte is'n varrt før dårle # så de e nåkk mannge somm ha gådd ijennom både på # åpne vatt'n å ee # i æLLveløp flaa_ma_02_orthography det hende dessverre enkelte gonger at ein # det v- gjekk tok så lang tid at isen vart for dårleg # så det er nok mange som har gått igjennom både på # opne vatn og e # i elveløp flaa_ma_02 de ee hennte atte # tell å me stikkbokje jikk i vattne # å måtte turrkas åver åmmen # menn de høre nå me te sjeldnihæiten flaa_ma_02_orthography det e hende at # til og med stikkboka gjekk i vatnet # og måtte tørkast over omnen # men det høyrer nå med til sjeldanheitene khs kva betyr det å « grime inn » ? khs_orthography kva betyr det å « grime inn » ? flaa_ma_02 å grime inn de æ re samma somm å legge æin lennsearm tå tømmesjtåkka runnt # tømmerpartie # de æ ståkka somm ee # tå æin passe lenngde å grovlæik # sjlik att dæi kann hølle æin belasstning flaa_ma_02_orthography å grime inn det er det same som å legge ein lensearm av tømmerstokkar rundt # tømmerpartiet # det er stokkar som e # av ei passe lengde og grovleik # slik at dei kan halde ei belastning flaa_ma_02 dæi bLi høLa # me æin navar i ver ennde # å så bLi re tredd æit spennelekkji # ijennom somm bitt då dæi to ståkkenndan imot æinann flaa_ma_02_orthography dei blir hòla # med ein navar i kvar ende # og så blir det trædd ei spennelekke # igjennom som bind da dei to stokkendane imot einannan flaa_ma_02 å sjlik laga du då æin lanng arrm som bLi # svæipt runnt # hæile tømmerlæjja # å ee danna då æit bannd somm høllt ee dette isammen flaa_ma_02_orthography og slik laga du da ein lang arm som blir # sveipt rundt # heile +x_tømmerleggja # og e danna da eit band som heldt e dette isaman flaa_ma_02 ee de va åffte atte ee dessi hærre grimun dæi måtte fLøytas åver vattne # førr dæi sku sjleppas ut kannsje i denn anndre ennd'n tå vattne flaa_ma_02_orthography e det var ofte at e desse +x_herre grimene dei måtte fløytast over vatnet # før dei skulle sleppast ut kanskje i den andre enden av vatnet flaa_ma_02 å førr eksemmpel i Krødern så kjem jo allt temmre åvante # darn # ner te Gøssjvik flaa_ma_02_orthography og for eksempel i Krøderen så kjem jo alt tømmeret ovantil # dalen # ned til Gulsvik flaa_ma_02 å dær bLi re grima inn førr å bLi # drivi då me # ennt'n me em båt eller de går me vinnd'n # neåve te Krødern dær de skulle sjleppas vidre ne jennom SnaronngsæLLve flaa_ma_02_orthography og der blir det grima inn for å bli # drive da med # enten med em båt eller det går med vinden # nedover til Krøderen der det skulle sleppast vidare ned gjennom Snarumselva flaa_ma_02 å ee temmer somm låg ee lanngsette strannkannt'n de måtte åsså ha # æin arrm førr ellesj så ville de bLi læustømmer # viss de fLæut ut på åpent vatt'n flaa_ma_02_orthography og e tømmer som låg e langsetter strandkanten det måtte også ha # ein arm for elles så ville det bli laustømmer # viss det flaut ut på opent vatn flaa_ma_02 så de e førr åsså hølle re sammLa # så ikkji vinnd å # å vær # kunne ta re flaa_ma_02_orthography så det er for også halde det samla # så ikkje vind og # og vêr # kunne ta det flaa_ma_02 de va fLøyteran somm hadde denne jobben me åsså legge grimarrm runnt tømmre # å de va dæi somm åsså måtte hølle rede på villken æigar dæi tok temmre ifrå flaa_ma_02_orthography det var fløytarane som hadde denne jobben med også legge grimearm rundt tømmeret # og det var dei som også måtte halde reie på kva eigar dei tok tømmeret ifrå flaa_ma_02 dæi sette då åffte æi trefLis somm dæi høgg ne i ennd'n på ståkken førr å marrkere atte # å så skræiv dæi åsså navvne atte der # de hørte te denn mann'n flaa_ma_02_orthography dei sette da ofte ei treflis som dei hogg ned i enden på stokken for å markere at # og så skreiv dei også namnet at der # det høyrde til den mannen flaa_ma_02 sjlik att nå me kåmm etter å sku måLe i temmer så visste me # villken del tå arrmen # då somm hørte te denn enngkelte æigarn flaa_ma_02_orthography slik at når vi kom etter og skulle måle i tømmer så visste vi # kva del av armen # da som høyrde til den enkelte eigaren flaa_ma_02 detti arrbæie her de måtte allså jeras så tile atte de va sikker # is å sikkert atte ikkji temmra ræiste flaa_ma_02_orthography dette arbeidet her det måtte altså gjerast så tidleg at det var sikker # is og sikkert at ikkje tømmeret reiste flaa_ma_02 menn de hennte atte natturn jikk åver åpptukktelsen å # kåmm litt førr tile # å då kunne re bLi temmeli hekktisk # å de hennte åsså atte de # jikk gæLi flaa_ma_02_orthography men det hende at naturen gjekk over opptuktinga og # kom litt for tidleg # og da kunne det bli temmeleg hektisk # og det hende også at det # gjekk gale flaa_ma_02 de ee vinnd'n denn kunne kåmma sjøL omm is'n hadde vøre stærrk å e væit de hennte atte # denn bræut # temmergrimun # sønnder å sammen # bræut åv ståkkan å skuvvde re lanngt oppå lann flaa_ma_02_orthography det e vinden den kunne komme sjølv om isen hadde vore sterk og eg veit det hende at # den braut # tømmergrimene # sønder og saman # braut av stokkane og skyvde det langt oppå land flaa_ma_02 å de hennte atte fLæire gånnge førrest'n atte # vattne kåmm # å tok ee temmer somm låg # litt førr nere # vasskannt'n sjlik atte de ræiste # ræiste umærrka flaa_ma_02_orthography og det hende at fleire gonger forresten at # vatnet kom # og tok e tømmer som låg # litt for nær # vasskanten slik at det reiste # reiste umerkt flaa_ma_02 å visst ikkji æigarn då hadde sett em bLenngkøkksmærrke sitt på # sjlik atte de va æit mærrke hann kunne vise te # så hadd n inngen sjanngse då va re tappt goss flaa_ma_02_orthography og visst ikkje eigaren da hadde sett em blinkøksmerket sitt på # slik at det var eit merke han kunne vise til # så hadde han ingen sjanse da var det tapt gods flaa_ma_02 viss n hadde de mærrke så kunne n # kannsje få att nokko ve å henvenne se neåver te # delingji # å # få reggistrert # sitt mærrkji flaa_ma_02_orthography viss han hadde det merkt så kunne han # kanskje få att noko ved å henvende seg nedover til # delinga # og # få registrert # sitt merke flaa_ma_02 å så varrt mårt inn der å # hann kunne få att nokko de varrt jo ekkstraomkåsstninga menn # hann kunne jo kannsje få att nokko flaa_ma_02_orthography og så vart målt inn der og # han kunne få att noko det vart jo +x_ekstraomkostningar men # han kunne jo kanskje få att noko khs det du nå har fortalt om # det var vel # helst slik dei gjorde det før # men korleis går det føre seg i dag ? khs_orthography det du nå har fortalt om # det var vel # helst slik dei gjorde det før # men korleis går det føre seg i dag ? flaa_ma_02 ja de er en hæil ommvelltning # ee m- de e kji lennger to mann somm måLe i lag # no æ re æin # hann både måLe å stikk # å ee økksan dæi ee fallt vekk så nå æ re kunn farrge flaa_ma_02_orthography ja det er ei heil omvelting # e m- det er ikkje lenger to mann som måler i lag # nå er det ein # han både måler og stikk ## og e øksene dei e falne vekk så nå er det +x_kun farge flaa_ma_02 å de e snart ikkje # ståkkmåLing heller # anna de ær l- såkallt læusmåLing # førr de atte # all fLøyting denn e ståppa # all trannsport denn går nå ennt'n på bil eller jærnbane flaa_ma_02_orthography og det er snart ikkje # stokkmåling heller # anna det er l- såkalla lausmåling # for det at # all fløyting den er stoppa # all transport den går nå enten på bil eller jernbane flaa_ma_02 de ær slutt på å bærrke tømmre # allt går ubærrka # å i re hel tatt de de ær æin hæilt ny måte å behanndle allt sammen på flaa_ma_02_orthography det er slutt på å berke tømmeret # alt går uberka # og i det heile tatt det det er ein heilt ny måte å behandle alt saman på flaa_ma_02 å ee de ha vørrte kåsstbart ette værrt # å læie # arrbæiskraffte # å de s- # fårrdra jo æin go del nårr en ska # mærrke vær eneste ståkk å de flaa_ma_02_orthography og e det har vorte kostbart etter kvart # å leige # arbeidskrafta # og det s- # fordrar jo ein god del når ein skal # merke kvar einaste stokk og det flaa_ma_02 ette værrt vørrte sjilk atte # lasse bLi læusmårt # eller # de bLi vegi # elle re bLi mårt på æin trea måte de e læusmårt me æin fasst masseprosenntvurdering flaa_ma_02_orthography etter kvart vorte slik at # lasset blir lausmålt # eller # det blir vege # eller det blir målt på ein tredje måte det er lausmålt med ein fast masseprosentvurdering flaa_ma_02 å denn sisste e denn somm e messt brukkt i dag # då bLi re mårt lenngda å bredda å høggda # å så bLi re # du annser då å stor prossent'n me fasstmasse de er # i lasse flaa_ma_02_orthography og den siste er den som er mest brukt i dag # da blir det måla lengda og breidda og høgda # og så blir det # du ansar da kor stor prosenten med fastmasse det er # i lasset flaa_ma_02 å du ee annsjlår +u ronn mykkji de er somm æ vrak tå de du ser # å du annsjlår å prossent'n er tå bLanning tå # anndre tresjlag omm de måtte finnas flaa_ma_02_orthography og du e anslår +u rundt mykje det er som er vrak av det du ser # og du anslår kva prosenten er av blanding av # andre treslag om det måtte finnast flaa_ma_02 de # kann fårekåmma # ee furu i grån # te sjlip førr eksemmpel # du annsjlår ee å stor del somm kann vara turr # allså turregrån i # grånlasse flaa_ma_02_orthography det # kan førekomme # e furu i gran # til slip for eksempel # du anslår e kor stor del som kan vere tørr # altså tørrgran i # granlasset flaa_ma_02 å viss de e sagtømmer så annsjlår du då prossent'n tå sekunnda å prima # ee spessialtømmer de # måLas fårrtsatt # på denn gammLe måt'n # me lenngde å # diameter flaa_ma_02_orthography og viss det er sagtømmer så anslår du da prosenten av sekunda og prima # e spesialtømmer det # målest +x_fortsatt # på den gamle måten # med lengde og # diameter flaa_ma_02 ee s- noteringji bLi heller då ikkji # somm før anna de e æit hæilt nytt sysstem me # innmåLing å denn gammLe priskLavan denn ha jo åsså ette værrt # gådd ut flaa_ma_02_orthography e s- noteringa blir heller da ikkje # som før anna det er eit heilt nytt system med # innmåling og den gamle prisklaven den har jo også etter kvart # gått ut flaa_ma_02 så nårr ee ve ståkkmåLing så e re no # gådd ee nesst'n tebake te re gammLe atte de e senntimeter å hallmeter flaa_ma_02_orthography så når e ved stokkmåling så er det nå # godt e nesten tilbake til det gamle at det er centimeter og halvmeter flaa_ma_02 menn de ser ut somm atte # de ee snart bLir slutt åsså på hallmeter sjlik att hannn kåmmer ne på desimeter flaa_ma_02_orthography men det ser ut som at # det e snart blir slutt også på halvmeter slik at han kjem ned på desimeter flaa_ma_02 å me træddve senntimetesj inntervall sannsynlivis så då ee e de vell æit spøssjmål omm de ikkji må bLi læusmåLing # på allt sammen flaa_ma_02_orthography og med tretti centimeters intervall sannsynlegvis så da e er det vel eit spørsmål om det ikkje må bli lausmåling # på alt saman flaa_ma_02 læusmåLing fåregår i dag på dæi fLeste storbruk # ee alle em # sjlipfabbrikkan # å alle ræi store sagbrukji flaa_ma_02_orthography lausmåling føregår i dag på dei fleste storbruk # e alle em # slipfabrikkane # og alle dei store sagbruka flaa_ma_02 menns dærimot alle minndre # sagbruk førr eksemmpel oppåver HallingdaL # dær æ re fårrtsjatt # å bLi vell # kannsje åsså fårrtsjatt # mannuel # måLing allså ståkkemåLing flaa_ma_02_orthography mens derimot alle mindre # sagbruk for eksempel oppover Hallingdal # der er det +x_fortsatt # og blir vel # kanskje også +x_fortsatt # manuell # måling altså stokkemåling flaa_ma_02 ette værrt somm de jikk ifrå vassdrag å te bilvegslevering allså trannsport på bil så varrt de åsså ee bilvæigen somm varrt denn egentlie leveringstan flaa_ma_02_orthography etter kvart som det gjekk ifrå vassdrag og til bilvegslevering altså transport på bil så vart det også e bilvegen som vart den eigentlege leveringstaden flaa_ma_02 å tømmre då varrt mårt # ve # farbar gokjennt # bilvæig # ut somm atte de åsså æit mellomstadium bLitt flaa_ma_02_orthography og tømmeret da vart målt # ved # farbar godkjend # bilveg # ut som at det også eit mellomstadium blitt flaa_ma_02 så i dag e re hovedsagle jærnbanestasjona å # tommti ## ee de vi si de e åsså oppretta nokko somm e kallas tærrminala flaa_ma_02_orthography så i dag er det hovudsakleg jernbanestasjonar og # tomter ## e det vil seie det er altså oppretta noko som er kallast terminalar flaa_ma_02 å de er somm æit mellomledd imellom ee # levvrandør å kjøper # æin ee hovedlagringspLass kann en åsså kalle re # å der fåregår em innmåLing i dag flaa_ma_02_orthography og det er som eit mellomledd imellom e # leverandør og kjøpar # ein e hovudlagringsplass kan ein også kalla det # og der føregår em innmåling i dag flaa_ma_02 ennt'n jærnbanestassjon tærrminal elle tommt # menn fårr de somm bi ståkkmårt # de fåregår # ve levveringste ve # bilvæig flaa_ma_02_orthography enten jernbanestasjon terminal eller tomt # men for det som blir stokkmålt # det føregår # ved leveringstad ved # bilveg khs er det lettare å vere målar i dag # enn før ? khs_orthography er det lettare å vere målar i dag # enn før ? flaa_ma_02 næ både ja å næi # denn somm va målar før # hann hadde re bere # enn me har i dag flaa_ma_02_orthography nei både ja og nei # den som var målar før # han hadde det betre # enn vi har i dag flaa_ma_02 førr hann ee # hann var sjefen sjøL å bestemmte # oppdrage sitt hann ee høllt kLavan å de va status # hann var gammel åffiser flaa_ma_02_orthography for han e # han var sjefen sjølv og bestemte # oppdraget sitt han e heldt klavane og det var status # han var gammal offiser flaa_ma_02 å ee rejjerte somm hann villde å så va re fLøihållern somm fekk li hann måtte # stå å fryse # i kullda å hann måtte sitta å svette åffte nå re va varnt flaa_ma_02_orthography og e regjerte som han ville og så var det fløyghaldaren som fekk lide han måtte # stå og fryse # i kulda og han måtte sitte og sveitte ofte når det var varmt flaa_ma_02 menn em # i dag så e remm jo alæine # då må demm jøra begge opprasjonan de jør litt mæir bevegels # du frys ikkji så mykkji menn du frys nåkk flaa_ma_02_orthography men em # i dag så er dei jo aleine # da må dei gjere begge operasjonane det gjer litt meir bevegelse # du frys ikkje så mykje men du frys nok flaa_ma_02 ee før så måtte fLøihållern kLe se så hann sto dær somm en kubbe # å denn anndre hann va i bevegels # i dag så må ru ee både vara i bevegels å du må ha kLedd de så ru høLa flaa_ma_02_orthography e før så måtte fløyghaldaren kle seg så han stod der som ein kubbe # og den andre han var i bevegelse # i dag så må du e både vere i bevegelse og du må ha kledd deg så du herdar flaa_ma_02 å de er ee # å de kann vær nesst'n # vara somm æit sjlavearrbæi # viss de e strenng kullde de e sno å # å ell de e uvær flaa_ma_02_orthography og det er e # og det kan vere nesten # vere som eit slavearbeid # viss det er streng kulde det er snø og # og eller det er uvêr flaa_ma_02 de er # ikkji så liketell å vara målar nårr de er # kjue kullegrader flaa_ma_02_orthography det er # ikkje så liketil å vere målar når det er # tjue kuldegrader khs du nemnde ordet « offiser » i samband med tømmermålaren på veltene ? khs_orthography du nemnde ordet « offiser » i samband med tømmermålaren på veltene ? flaa_ma_02 ja hann ee varrt iallfall behanndla somm sådann # å e væit ikkji de hann e trur nesst'n hann såg se sjøL somm æin sjlik æin me # førr ee # hann hadde iallfall ee # tottalt hærredømme åve sittuasjon'n flaa_ma_02_orthography ja han e vart iallfall behandla som +x_sådan # og eg veit ikkje det han eg trur nesten han såg seg sjølv som ein slik ein med # for e # han hadde iallfall e # totalt herredømme over situasjonen flaa_ma_02 de va hann somm bestemmte hass ee oL va låv # å du ee du hadde appselutt inngentinng du sku ha sakkt ennt'n du var # levvrandør enn du var mannskap ell du var fLøihåller # stikkar flaa_ma_02_orthography det var han som bestemte hans e ord var lov # og du e du hadde absolutt ingenting du skulle ha sagt enten du var # leverandør eller du var mannskap eller du var fløyghaldar # stikkar flaa_ma_02 så de va hann somm bestemmte å la opp ruta førr dagen å årdna allt sammen # å hann ee nytt nåkk æin ee stor resspekt i disstrikte e ha inntrykk tå de flaa_ma_02_orthography så det var han som bestemte og la opp ruta for dagen og ordna alt saman # og han e nyt nok ein e stor respekt i distriktet eg har inntrykk av det flaa_ma_02 førr em # de var vanle # iallfall i denn elldre tia atte # de fysste som sjedde når n komm på vellta de va æin vellkåmmstdramm flaa_ma_02_orthography for em # det var vanleg # iallfall i den eldre tida at # det første som skjedde når han kom på velta det var ein velkomstdram flaa_ma_02 å ee ja så va re oppdissking omm dagen # me # mat å # saker å tinng # å ee de var åvernatting # åffte flaa_ma_02_orthography og e ja så var det oppdisking om dagen # med # mat og # saker og ting # og e det var overnatting # ofte flaa_ma_02 iallefall spessielt FLø å Krøssherra låg ee # høkkt i # så måte # dæi e væit ikkji omm de va førrde atte dæi hadde ræi fLesste måLeran sjøLLve # menn em flaa_ma_02_orthography iallfall spesielt Flå og Krødsherad låg e # høgt i # så måte # dei eg veit ikkje om det var fordi at dei hadde dei fleste målarane sjølve # men em flaa_ma_02 de var iallfall att hann kunne # vara kannsje i # æi hæil viku på æit ste å # va full oppdissking omtrennt somm en sku vara # hedesjjesst flaa_ma_02_orthography det var iallfall at han kunne # vere kanskje i # ei heil veke på ein stad og # var full oppdisking omtrent som ein skulle vere # heidersgjest flaa_ma_02 de er ette værrt ee elle ji- jikk ette værrt # gradvis ut å # i dag e re # sj- de høre iallefall me te sjelld'nhetin # de henner menn de høre me te sjelld'nhet'n # før va re æin sellføllge flaa_ma_02_orthography det er etter kvart e eller gi- gjekk etter kvart # gradvis ut og # i dag er det # sj- det høyrer iallfall med til sjeldanheitene # det hender men det høyrer med til sjeldanheitene # før var det ei sjølvfølge flaa_ma_02 å måLeran hadde innretta se sjlik da hadd ikkji me se nokko # de var æin ee # s- uskreven låv atte # nårr dæi kåmm dit så skull dæi ha # full fåpLæining flaa_ma_02_orthography og målarane hadde innretta seg slik dei hadde ikkje med seg noko # det var ein e # s- uskriven lov at # når dei kom dit så skulle dei ha # full forpleiing khs er det lenge du har vore tømmermålar ? khs_orthography er det lenge du har vore tømmermålar ? flaa_ma_02 ja de e åver træddve år # å denn gånngen va re ee æin hæil stab # spessielt ifrå Nes å FLø va re mannge # de va vell æin femm å kjue stykkju hær i darn flaa_ma_02_orthography ja det er over tretti år # og den gongen var det e ein heil stab # spesielt ifrå Nes og Flå var det mange # det var vel ein fem og tjue stykke her i dalen flaa_ma_02 å i dag e de me femm # så de er # marrkert # fåssjell ee denn gånngen så var # fårejikk mærrkjingji då på æin ee # ja æin tre månas ti kannsji # å i år fåregår n hæile åre runnt flaa_ma_02_orthography og i dag er det vi fem # så det er # markert # forskjell e den gongen så var # føregjekk merkinga da på ein e # ja ein tre månaders tid kanskje # og i år føregår han heile året rundt flaa_ma_02 så de e vell diførr de trenngs minndre å sammtidi så e re jo # æi enngklare måLing no då i å me atte de e bærre æin # i ste f- # før va de to å no e de bærre æin å så e re # hovedsakle læusmåLing de fåregår flaa_ma_02_orthography så det er vel derfor det trengs mindre og samtidig så er det jo # ei enklare måling nå da i og med at det er berre ein # i staden f- # før var det to og nå er det berre ein og så er det # hovudsakleg lausmåling det føregår flaa_ma_02 å æin hæil del tå tømmre bLir ikkji mårt hær i darn i de hel tatt lennger # anna dæ bLi mårt på tærrminalan neaførr eller # på ee tommtin te # storbedriffti flaa_ma_02_orthography og ein heil del av tømmeret blir ikkje målt her i dalen i det heile tatt lenger # anna det blir målt på terminalane nedanfor eller # på e tomtene til # storbedriftene khs {avsluttende_bemerkninger} khs_orthography {avsluttende_bemerkninger}