khs {innleiande kommentarar} khs_orthography {innleiande kommentarar} hol_uio_0301 timmrekjøyring # uppunde åse ligg de ein gaL såmm æiti Haogen hol_uio_0301_orthography tømmerkøyring # oppunder åsen ligg det ein gard som heiter Haugen hol_uio_0301 mann på gaLe # va gamal hol_uio_0301_orthography mannen på garden # var gammal hol_uio_0301 hann hadde drivi å højji timmer hæile haost'n # i lag me guto sine hol_uio_0301_orthography han hadde drive og hogd tømmer heile hausten # i lag med gutane sine hol_uio_0301 førr n villde byjje nye uthus på gaLe hol_uio_0301_orthography for han ville bygge nye uthus på garden hol_uio_0301 i vikun etti joLand # skullde enn te å kjøyre hæim timmere # såmm låg uppi lin hol_uio_0301_orthography i veka etter jul # skulle han til å køyre heim tømmeret # som låg oppi lia hol_uio_0301 de va finnt sleaføre # då n va frammkåmen # tokk # en te # me lessingen hol_uio_0301_orthography det var fint sledeføre # da han var framkommen # tok # han til # med lessinga hol_uio_0301 kor gønng # ein la i n støkk hol_uio_0301_orthography kvar gong # han la i en stokk hol_uio_0301 sa ann ve hesst'n # «dreg du denne så dreg du denne # me» hol_uio_0301_orthography sa han ved hesten # «dreg du denne så dreg du denne # med» hol_uio_0301 støkkad'n voro tonng såmm stæin # te slutt ørrka kji hesst'n å dra lasse # kann du veta hol_uio_0301_orthography stokkane var tunge som stein # til slutt orka ikkje hesten å dra lasset # kan du vite hol_uio_0301 då tok mann se # te å vellte tå denn æine støkken ette dæi are hol_uio_0301_orthography da tok mannen seg # til å velte av den eine stokken etter den andre hol_uio_0301 å n # å n sa ve hesst'n hol_uio_0301_orthography og han # og han sa ved hesten hol_uio_0301 «dreg du kkji denne så dreg du kkji denn'n hellde» hol_uio_0301_orthography «dreg du ikkje denne så dreg du ikkje denne heller» hol_uio_0301 hann kjørde # tomræipes # hæim att hol_uio_0301_orthography han køyrde # tomreipes # heim att hol_uio_0301 burrti veji # møtte n kjeringen # å æi tå småjennto # dæi hadde vøre jå kremare hol_uio_0301_orthography borti vegen # møtte han kjerringa # og ei av småjentene # dei hadde vore hjå kremmaren hol_uio_0301 «å næi korr har du støkkad'n dine» # spurde vessjlejenta hol_uio_0301_orthography «å nei kor har du stokkane dine» # spurde veslejenta hol_uio_0301 «eh # de bi kji noko tå byjjingen # før hesst'n ørrka ikkji å dra støkkad'n # ska e sea dykko hol_uio_0301_orthography «eh # det blir ikkje noko av bygginga # for hesten orkar ikkje å dra stokkane # skal eg seie dykk hol_uio_0301 ja de va noko ræi kalla stevleik førr i vern # de e burrte no hol_uio_0301_orthography ja det var noko dei kalla stevleik før i verda # det er borte nå hol_uio_0301 mænn e hukksa eit stev såmm e lerde # tå n mor hol_uio_0301_orthography men eg hugsar eit stev som eg lærte # av ho mor hol_uio_0301 +y(«å du såmm e no so feL te rime») hol_uio_0301_orthography +y(«og du som er nå så fæl til rime») hol_uio_0301 +y(«du burde ha de æi nasagrime») hol_uio_0301_orthography +y(«du burde ha deg ei nasegrime») hol_uio_0301 +y(«å denn sku vera tå kattesjinn») hol_uio_0301_orthography +y(«og den skulle vere av katteskinn») hol_uio_0301 +y(«å alle kLøna skull vennde inn») hol_uio_0301_orthography +y(«og alle klørne skulle vende inn») hol_uio_0301 de va # burrti SkurrdaL de va ein gammal mann såmm dei kalla Guttårm PLasse hol_uio_0301_orthography det var # borti Skurdal det var ein gammal mann som dei kalla Guttorm Plassen hol_uio_0301 de e no fLatåker no # han jikk jikk bøfføtt å så hadde n vørrti # vørrti vøri borrti søLun å så fått så føsjkrekkeli svarrte føta hol_uio_0301_orthography det er nå flatåker nå # han gjekk gjekk berrføtt og så hadde han vorte # vorte vore borti søla og så fått så forskrekkeleg svarte føter hol_uio_0301 å så møtte n æi bydame hol_uio_0301_orthography og så møtte han ei bydame hol_uio_0301 «å næi menn att de kann gå me sånne ben da» sa o hol_uio_0301_orthography «å nei men at De kan gå med sånne bein da» sa ho hol_uio_0301 «a ja e ha no brukkt dissa føtad'n i fir å åtti år å ræi græie se no enndå» sa n hol_uio_0301_orthography «a ja eg har nå brukt desse føtene i fire og åtti år og dei greier seg nå enda» sa han hol_uio_0301 å så var e der nere # de va to tå grannepLasso våre # va re æi somm hol_uio_0301_orthography og så var det der nede # det var to av granneplassane våre # var det ei som hol_uio_0301 hann M1 å F1 bodde på æin å # å hol_uio_0301_orthography han M1 og F1 budde på ein og # og hol_uio_0301 å M2 å ho F2 E1 budde på renn are hol_uio_0301_orthography og M2 og ho F2 E1 budde på den andre hol_uio_0301 å so va de # å hann M2 hann # hann va slakktar hann å # å ho F2 ho va sysste hass M1 hol_uio_0301_orthography og så var det # og han M2 han # han var slaktar han og # og ho F2 ho var søster hans M1 hol_uio_0301 å så va re ho +u KLø- ho F1 hadde æin # kaLLv hol_uio_0301_orthography og så var det ho +u Klø- ho F1 hadde ein # kalv hol_uio_0301 såmm ho syntes va nokko luren å så hol_uio_0301_orthography som ho syntest var noko luren og så hol_uio_0301 sennde åder ette o M2 omm enn # att n skoll ne å # å sjå på denna kaLLven hol_uio_0301_orthography sende ordre etter han M2 om han # at han skulle ned og # og sjå på denne kalven hol_uio_0301 å så såg enn på kaLLven hann å så sa ann de atte # me få no sjå lite på detta der sa ann menn hol_uio_0301_orthography og så såg han på kalven han og så sa han det at # vi får nå sjå litt på dette der sa han men hol_uio_0301 menn viss no bi verre så fårr du sennde åder upp te me så ska e kåmma ne å slakkte n sa n hol_uio_0301_orthography men viss nå blir verre så får du sende ordre opp til meg så skal eg komme ned og slakte han sa han hol_uio_0301 ja # så jikk æin opp att # å så æi stykkji ettepå # så kåmm ho F1 hol_uio_0301_orthography ja # så gjekk han opp att # og så eit stykke etterpå # så kom ho F1 hol_uio_0301 hesebLesandes opp i t- i Timmra å så let ho opp døre å så sa o hol_uio_0301_orthography heseblesande opp i T- i Timra og så lét ho opp døra og så sa ho hol_uio_0301 «e n M2 hæime # vi må drepe n» hol_uio_0301_orthography «er han M2 heime # vi må drepe han» hol_uio_0301 de va æi gammalt kvinnføLLk oppå Jæilo såmm # såmm budde i lag me # me jæito sinne ho hadde ber æit romm å så hol_uio_0301_orthography det var eit gammalt kvinnfolk oppå Geilo som # som budde i lag med # med geitene sine ho hadde berre eitt rom og så hol_uio_0301 å så kåmm de æi # æit k- æit anna kvinnføLLk dit å så skullde syssle me n å så sa ho de hol_uio_0301_orthography og så kom det ei # eit k- eit anna kvinnfolk dit og så skulle sysle med ho og så sa ho det hol_uio_0301 «menn ee # menn de må no vell bi osunnt å re ska vera både føLLk å krytir i # sama rumme» sa o hol_uio_0301_orthography «men e # men det må nå vel bli usunt om det skal vere både folk og krøtter i # same rommet» sa ho hol_uio_0301 a næi # e tru kkje jæitaddn jera nåko tå di sa o hol_uio_0301_orthography a nei # eg trur ikkje geitene gjer noko av det sa ho hol_uio_0301 de va æi # æi historie omm æin omm æin presst # ditta skuja hennt i HemmsedaL menn hol_uio_0301_orthography det var ei # ei historie om ein om ein prest # dette skulle hendt i Hemsedal men hol_uio_0301 menn ee slike # historio ræi ræise no frå # lann te lann så de kann nå jeddna ha hennt i # Bullgarien førr denn saks skulld hol_uio_0301_orthography men e slike # historier dei reiser nå frå # land til land så det kan nå gjerne ha hendt i # Bulgaria for den saks skuld hol_uio_0301 de va ein # ein presst # såmm hol_uio_0301_orthography det var ein # ein prest # som hol_uio_0301 såmm skullde # ha- kåmma der å +u(hann ha-) nytt nytt kall hol_uio_0301_orthography som skulle # ha- komme der og +u(han ha-) nytt nytt kall hol_uio_0301 å så va n så # fLinngk te taLa att n hol_uio_0301_orthography og så var han så # flink til tale at han hol_uio_0301 att alle # kj- alle så såtu i kjyrrkjun så snuffsa re å greto # unntaken æi gamal kjering hol_uio_0301_orthography at alle # kj- alle som sat i kyrkja så snufsa dei og gret # unnateken ei gammal kjerring hol_uio_0301 me- ho ee # hadde turre æugo då då prekk- då n præikte menn så hann tok te messe så # bejynte ho te gråte hol_uio_0301_orthography me- ho e # hadde tørre augo da da prek- da han preika men så han tok til messe så # begynte ho til gråte hol_uio_0301 å detta # synntes no presst'n va rart ja så # å so hellsa n på o å hol_uio_0301_orthography og dette # syntest nå presten var rart ja så # og så helsa han på ho og hol_uio_0301 å prøvvde å åLa utomm omm koss de va att o att o ee # att o hellt se ## hellt se allvårle då n hol_uio_0301_orthography og prøvde å hole utom om korleis det var at ho at ho e # at ho heldt seg ## heldt seg alvorleg da han hol_uio_0301 då n præikte å så gret å # då n # då o messa hol_uio_0301_orthography da han preika og så gret da # da han # da han messa hol_uio_0301 «å jao» sa o # « e hadde ei jeit e såmm e va so gLa i hol_uio_0301_orthography «å jau» sa ho # « eg hadde ei geit eg som eg var så glad i hol_uio_0301 å so kåmm skrubben å tåk ho # å de var att skrubben drog a gåLe me jæit'n så remmja ho så føssjkrekkale stykkt å så hol_uio_0301_orthography og så kom skrubben og tok ho # og det var at skrubben drog av garde med geita så remja ho så forskrekkeleg stygt og så hol_uio_0301 når i høyrde presst'n messa så kåmm e i hug denna jeite mi» sa o hol_uio_0301_orthography når eg høyrde presten messa så kom eg i hug denne geita mi» sa ho khs {avbrot} khs_orthography {avbrot} hol_uio_0301 de va æin ee # æin kLukkar så hadde vørrti så daob att n # konna kji høyre når n # sko sea ammen hol_uio_0301_orthography det var ein e # ein klokkar som hadde vorte så døv at han # kunne ikkje høyre når han # skulle seie amen hol_uio_0301 førr de va slikkt førr i værn att # att ee att kLukkarn skulle stå baka presste å # sea ammen nårr re høvvde hol_uio_0301_orthography for det var slikt før i verda at # at e at klokkaren skulle stå bakan presten og # seie amen når det høvde hol_uio_0301 menn so hadde n fått æin gut så skulle sita oppå ivilæupe # å # å sleppa ei errt ni skallin på n hol_uio_0301_orthography men så hadde han fått ein gut som skulle sitte oppå overlaupet # og # og sleppe ei ert nedi skallen på han hol_uio_0301 kår gønng de # ann skullde sea ammen hol_uio_0301_orthography kvar gong det # han skulle seie amen hol_uio_0301 å de jikk bra # i lannge ti'i de hol_uio_0301_orthography og det gjekk bra # i lange tider det hol_uio_0301 menn så va de æi gønng att presst'n sto før alltare så # så ris kLokkarn opp å te å # te å # så forrt n va go te «ammen ammen ammen ammen ammen ammen» hol_uio_0301_orthography men så var det ein gong at presten stod føre altaret så # så ris klokkaren opp og til å # til å # så fort han var god til «amen amen amen amen amen amen» hol_uio_0301 å så ditta tøtte nå kjyrrkjiføLLke va rart menn so håyrde dæi # æi råyst oppe ifrå ivilaope såo gnell å so høg att dæi # håyrde re åver hæile kjyrrkja hol_uio_0301_orthography og så dette tykte nå kyrkjefolket var rart men så høyrde dei # ei røyst oppe ifrå overlaupet så gnell og så høg at dei # høyrde det over heile kyrkja hol_uio_0301 menn kann du kji hallde kjafft'n då jåLen de ha røkje høL på pøsin hol_uio_0301_orthography men kan du ikkje halde kjeften da jålen det har roke hol på posen khs {avbrot} khs_orthography {avbrot} hol_uio_0301 de va ee # de va ein ee # hann æitte M3 # denna historia e sann hol_uio_0301_orthography det var e # det var ein e # han heitte M3 # denne historia er sann hol_uio_0301 førr de att de enn M4 så fårrtaLde de å # å hann # å dæi to e likkt gammLe hol_uio_0301_orthography for det at det han M4 som fortalde det og # og han # og dei to er likt gamle hol_uio_0301 ann skulle fårrteLLja omm Esao å Jakåpp hol_uio_0301_orthography han skulle fortelje om Esau og Jakob hol_uio_0301 å so va ann så # gnell i måLe me å så førrtarde n de slik hol_uio_0301_orthography og så var han så # gnell i målet med og så fortalde han det slik hol_uio_0301 å deme da n Esao fekk sjå n Jakopp hol_uio_0301_orthography og dermed da han Esau fekk sjå han Jakob hol_uio_0301 so kåmm enn i møte me o # å tok enn ommkrinng hasj'n å tjysse n i fue hol_uio_0301_orthography så kom han i møte med han # og tok han omkring halsen og kyssa han i fua hol_uio_0301 de va æin mann so kåmm te døkktere hann hadde fått æi fLis i raove hol_uio_0301_orthography det var ein mann som kom til dokteren han hadde fått ei flis i rauva hol_uio_0301 å så døkktærn drog no ut denna fLise # å så æi # æi stonnd ette so kåmm enn atte # me sama elenndighæit'n hol_uio_0301_orthography og så dokteren drog nå ut denne flisa # og så ei # ei stund etter så kom han att # med same elendigheita hol_uio_0301 å så drog ee # døkktern ut # fLise denn gønnji mæ å så sa an de atte hol_uio_0301_orthography og så drog e # dokteren ut # flisa den gongen med og så sa han det at hol_uio_0301 «me ko e de te sjlakks yrrkje du har då så så bi ute førr sLike olykko» sa n hol_uio_0301_orthography «men kva er det til slags yrke du har da som som blir ute for slike ulykker» sa han hol_uio_0301 «næi de e kkje yrrkje mitt detta» sa n « mænn # mænn kjeringji har trefot » hol_uio_0301_orthography «nei det er ikkje yrket mitt dette» sa han « men # men kjerringa har trefot » hol_uio_0301 ja de va æin # æin skuLegut så hadde vørrte so # vøri so uhelldig att n hadde hol_uio_0301_orthography ja det var ein # ein skulegut som hadde vorte så # vore så uheldig at han hadde hol_uio_0301 sliji sunn a kassta æin snøball på æi gLasrute så # så raok sunnt hol_uio_0301_orthography slege sund ja kasta ein snøball på ei glasrute så # så rauk sundt hol_uio_0301 å so rå n kåmm inn att så v- så va an så ille ve å # att n tennkte berre på dinna gLasruta så spurde skuLin hol_uio_0301_orthography og så da han kom inn att så v- så var han så ille ved og # at han tenkte berre på denne glasruta så spurde skolen hol_uio_0301 kemm de va såmm førde Israel ut av Egyppt'n ? hol_uio_0301_orthography kven det var som førde Israel ut av Egypt ? hol_uio_0301 «å de va ikkje e» sa n ## utn hol_uio_0301_orthography «og det var ikkje eg» sa han ## guten hol_uio_0301 «var de kkji du ?» hol_uio_0301_orthography «var det ikkje du ?» hol_uio_0301 «å djåo da de va e menn e ska allder djera de mæir» sa n hol_uio_0301_orthography «å jau da det var eg men eg skal aldri gjere det meir» sa han