Program
of 25.02.05
Transcribed by Åshild,
version 3
of 050524
report - Intervju
(no speaker)
KH + 047
-
1:
sånn ## da begynner vi med å # at du kan snakke litt om hvor du er født og oppvokst hen
2:
* ja
047
-
jeg er jo
+[pron=uklart]
vokst opp på Stabekk
-
og det er jo
+[pron=uklart]
like utenfor Oslo
KH
047
-
ja # så jeg er sånn typisk Stabekk-jente
-
og jeg er meget glad over å være det
KH + 047
-
1:
hva innebærer det å være Stabekk-jente?
2:
*
[pron=me-]
ja jeg vet
047
-
ikke det
+[pron=uklart]
altså m # det var liksom på en måte i sin tid iallfall # m så var det liksom helt ålreit å komme fra Stabekk da
[-pron=me]
KH
047
-
ja # og der e bodde de # altså mine foreldre og min bror da vi hadde # et deilig lite hus med en stor hage med # frukttrær og # jeg tilbrakte en lykkelig barndom der
-
vidunderlig gikk på Stabekk skole og # og hadde en dame # e som lærer i de første skoleårene som het F1
-
jeg vet ikke du har nok ikke hørt om henne tenker jeg?
-
for hun ble ikke så veldig kjent men hun ble kalt for Norges Runa
-
hun skrev noen deilige bøker for ungdom
-
og hun ble nær knyttet til min mamma # som # venn og venninne da
-
og disse to de drev speiderarbeid og KFUK # speiderne
-
og det var jo veldig spennende det da
-
jeg ble speiderpike # veldig tidlig
-
veldig tidlig så jeg fikk være med i # speidertoget allerede da jeg var seks år gammel
-
og det var litt tidlig så de # laget en sånn juksedrakt til meg da # for jeg var så liten # ja
-
og det var morsomt
-
men em # og den tiden den var vidunderlig
-
vokste opp med en elsket bror og vi lekte i Nadderudskogen og # og var på Jønnes gård og
-
jeg hadde en venninne der da
-
og nedre på Nedre Stabekk og
-
og min mor hadde en grandonkel # som var vognmann # nede på # Stabekk gård
-
og det var jo var litt stas da # når gamle onkel M1 og tante F2 kom på besøk
-
og de snakket litt annerledes enn oss
-
de sa "itte" # og "je" # for de kom fra Ringerike
KH
047
-
ja og dette var morsomt og det # da # da prøvde vi å snakke slik som de gjorde for vi
+[pron=uklart]
syns det var veldig ålreit
-
og et e veldig lykkelig barndomsminne # fra den tiden det var e # like før jul # så kom onkel M1 og tante F2
-
og tante F2 hadde en stor kurv på armen # med lokk på
-
og der var det to små pusekatter
-
for
+[pron=uklart]
# en for min bror og en for meg # dette var lykkelig
-
det er sånne # lykkelige ting som det er deilig å tenke tilbake på
KH
047
-
ja # og den kjærligheten som jeg fikk oppleve i mitt hjem
-
den var vel kanskje litt helt spesiell for mine foreldre de elsket hverandre
-
og de ga uttrykk for det # og de ga uttrykk for det også overfor min bror og meg
-
de sa hele tiden at de var så glad i oss
-
og de sa at vi var pene og at vi var
[leende-]
vakre og
[-leende]
#
[latter]
det
+[leende]
# det var jeg slett ikke
[latter]
-
jeg ble altså virkelig # virkelig og dette ga meg en # kan du si # e m jeg ble preget av det
-
[latter]
jeg ble så preget av det at jeg fikk en ## tro på meg selv
-
og det har jeg hatt hele tiden siden og det har jeg her jeg sitter nå også
KH
047
KH
047
-
meget viktig så jeg er ikke noe redd for å # stå frem ## og si ## med Ibsen # "innad innad # det er ordet # dit går veien # der er sporet"
KH
047
-
ja ## og det forfekter jeg # hele tiden
-
så jeg er da # veldig opptatt av liksom å bringe # kanskje få lov til å formidle da noe som kan være positivt og # og hyggelig
-
og jeg har jo vært lærer i gymnaset i mange år da # med tysk og norsk som fag
-
og da jeg var femti år så hoppet jeg ned fra kateteret # og så reiste jeg til Sveits # og studerte sosialpsykologi
-
så jeg
+[pron=uklart]
arbeidet innenfor psykiatrien da i alle år og det gjør jeg fremdeles
-
for du # du når du # når de grå # funker vet du
-
så kan du så b- er jo det et yrke som du ikke blir for gammel til hvis du klarer å holde deg oppdatert
-
og # personlig så er jeg veldig opptatt av mennesker som har det vanskelig og vondt
-
og jeg mener at vi er alt for lite flinke til å # være snille mot hverandre
KH
047
KH + 047
-
1:
ja ## så du jobber med erindringsgrupper var det?
2:
{uforståelig}
...
047
-
ja det gjør jeg
-
og det er jo et arbeid som er veldig spennende da
-
og det er jo med å opprettholde på en måte # bruke det som er igjen
-
det er jo eldre mennesker da
-
og m det har jo en veldig betydning da for du vet at jo eldre du blir # jo tynnere blir det i rekkene
-
og de blir borte de som du har husket sammen med
KH
047
-
mm minnene som du gjerne kunne tenke deg å # å snakke litt om og # glede deg over kanskje
-
plukke frem de glade stundene i livet ditt # og så har du ingen å gjøre det sammen med
-
men når du kommer inn i en erindringsgruppe ## så vil du oppdage at det
+[pron=uklart]
kjære det er jo mennesker som # jeg kan # minnes sammen med
-
og så oppstår det på en måte # veldig fine relasjoner mellom mennesker da
-
og på den måten så er man med og # opprettholde på en måte den # kvaliteten som e gjør at det er verdt å # eksistere da
KH
-
ja det det må være veldig viktig
047
-
det er livskvaliteten det er snakk om vet du
KH
047
-
ja # det er det
-
og jeg tror på en måte at e mange mennesker ville ha g- # glede av å # komme i med i sånne grupper
-
men de forstår ikke helt betydningen av det
-
jeg har forsøkt å jeg har jo # jeg har jo flere sånn grupper da # rundt omkring
-
men em # det er mange det er mange som ikke riktig forstår betydningen av dette at det er virkelig # virkelig e verdifullt
-
og du behøver ikke være # så veldig utlært og skolert det er mange som tror det vet du at # "å jeg kan ikke være med der jeg som bare har" # og så videre og så fort
+[pron=uklart]
liksom
-
men det er jo ikke det det dreier seg om
-
for e # alle # vi må jo alle # gå i den skolen som etter min oppfatning er den viktigste
-
det er den skolen som vi # er nødt til å gå i #
[kremting]
som heter livets skole
-
og det er jo der # den # reelle kunnskapen ligger
-
jeg har dyp respekt for e tilegnet kunnskap da
-
em som du har lest # andres tanker # som du har latt # påvirke deg
-
og som du kanskje har fått lov til å # bruke da
-
fordi at du har lært noe # du kan noe om det og # du vet hva Seratonin er og du vet hva # saker og ting # så
[kremting]
-
så er det allikevel en skole som etter min mening er den absolutt # vanskeligste
-
og den eksamen er vi helt nødt til å ta alle sammen
KH
047 + KH
-
1:
mm # og da er vi ganske kunnskapsrike når vi har gått den skolen
2:
-
1:
for de opplevelsene vi får igjennom # disse erfaringene # og opplevelsene som vi får i livets skole
2:
-
1:
den kunnskapen # er i grunnen den aller beste å ha i bunnen
2:
-
1:
og dermed forstår ...
2:
* spennende
047
-
ja # det er veldig spennende # det er det
-
det er ganske # ganske # og det er veldig # e på en måte hvordan skal jeg si det det er så stimulerende å # å # merke deg at mennesker # du sitter sammen med mennesker som # som du ser begynner å leve liksom
KH + 047
-
1:
når de ri-
+[pron=uklart]
minnes?
2:
* ja
047
-
når vi
+[pron=uklart]
sitter i disse gruppene
-
og vi vi planlegger og vi har da gjerne temaer som # s- vi vi tenker ut hva hvilke tema skal vi beskjeftige oss med til neste gang
-
så ligger dem
+[pron=uklart]
under terskelen liksom # så gjemmer vi på det og så har vi det i underbevisstheten på en måte
-
og når vi da møtes neste gang # så er det kommet opp en hel masse da
-
og så vet du når vi trykker på en del sånne knapper da så står minnene i kø vet du
-
og det er veldig morsomt
-
og så viser det seg at vi har mange felles opplevelser # so-
+[pron=uklart]
[leende-]
mange sånne
[-leende]
-
det var en dame hun fortalte meg om en trikketur en dag # hva hun hadde opplevd på trikken
-
mens hun sitter og forteller så husket jeg en # en trikketur fra min tidlige barndom
-
vi sku- min bror og meg vi skulle møte møte far inne i Oslo # for vi gjorde ofte det på ved helgen
+[pron=uklart]
e ved helgen
-
og så gikk vi da # m- mor og far de handlet da og # og etterpå så gikk vi i Gamle losjen # og spiste middag
-
og
+[pron=uklart]
det var veldig veldig morsomt
-
og så på trikken hjem # så ble jeg sittende for vi tok trikk da ut til Stabekk
-
og da på trikken så # satt jeg vis-à-vis en dame som var ganske spesiell
-
og det var em # hva var det hun ble kalt da?
-
Grønlands rose eller dronning eller noe sånt
-
med store røde # em sånn sminkegreier i ansiktet # og en stor hatt med blomster på
-
og jeg jeg var så fasinert av # av dette # f- dette lille mennesket som att der vis-à-vis meg at jeg # så sier # far ## "du må ikke stirre"
-
dette husket jeg så
+[pron=uklart]
# det kom plutselig # klart for meg da hun satt og fortalte om denne
-
så vi sender på en måte slike signaler til hverandre # og så står minnene i kø
-
og så får vi mange # rike opplevelser sammen # og dette er morsomt
KH + 047
-
1:
ja det høres veldig morsomt ut
2:
* ja det er det
047
-
så jeg vil anbefale deg å være litt oppmerksom på noe som heter Norsk erindringssenter
-
Norske erindringssenter # vi har altså hovedkontor # på Madserud
-
og hun som har stiftet Norsk erindringssenter heter F3 ## et meget spennende lite menneske
-
og det hun # ikke vet om erindringsarbeid det er det ikke verdt å vite
KH
-
ja
+[pron=uklart]
høres veldig spennende ut
047
-
nå har jeg holdt en lang enetale jeg
KH + 047
-
1:
ja egentlig var ideen
+[pron=uklart]
et intervju men egentlig har du jo vært innom veldig mange av de spørsmålene jeg skulle stille deg
2:
* ja
[kremting]
* ja *
[pron=me-]
jeg
-
1:
så derfor så tenkte jeg at det er m- like m- # bra at du prater
2:
kan tenke meg det
[-pron=me]
-
1:
jeg
+[pron=uklart]
tenkte bare jeg
+[pron=uklart]
før vi avslutter e d- du k- e # du var vel litt inne på det egentlig men det var det med språket der du vokste opp?
2:
{uforståelig}
* ja
-
1:
2:
ja
-
1:
e m du sa at dere sa "ikke" "itte" # og sånn men hvordan vil du karakterisere språket på Stabekk?
2:
* ja nettopp * nettopp
047
-
[kremting]
jo altså jeg synes jo at e # det språket som vi # lærte og benyttet da
-
det har fulgt meg hele tiden for mine foreldre de flyttet opp på Vestlandet og # og m m p- til Molde
-
og jeg fikk noen venner og # og da begynte jeg liksom å # å bli litt sånn e # per- preget av Molde-dialekten
-
og da husker jeg min far han # tok meg til side jeg var jo da voksen og student
-
men da tok han meg til side og så sa han # "hold på morsmålet ditt du vennen min" sa han
-
"det vil lønne seg for deg siden"
KH
047
-
ja og det har liksom vært e på en måte så jeg har ikke tilegnet meg noen dialekt
-
jeg har bare snakket sånn som jeg snakker # nå # har jeg snakket hele mitt liv # tror jeg
KH
047
-
ja # og d-
+[pron=uklart]
sånn snakker de stort sett på Stabekk
KH + 047
-
1:
ja men det er flott
2:
-
1:
da trur jeg vi sier tusen takk jeg
2:
* ja * ja
047