Program
of
Transcribed by Hilde C. Haug,
version 5
of 060331
report - Intervju
(no speaker)
-
{innledende bemerkninger}
AMB
-
ja # da skal vi e b- begynne å snakke om # hvor du er vokst opp hen da
127
-
ja # på Skillebekk i Oslo ## e Skillebekk e ligger jo nede ved Frognerkilen # så opprinnelig hører det til e # til Frogner hovedgårds grunn
-
og e eiendomsmeglere # de har en tendens til å kalle det nedre Frogner da
AMB + 127
-
1:
[pron=uklart-]
å ja
[latter]
[-pron=uklart]
# det høres litt flottere ut
2:
* ja
127
-
ja de kan ikke så mange stedsnavn i Oslo så de klasker liksom kjempeområder inn til ett navn
-
og da er Frogner eller Majorstuen eller # Sagene sånn det er sånne # navn # som de bruker
AMB
-
ja hvordan var det å vokse opp der da?
127
-
ja det m som barn så be- vurderer man jo ikke alternativene for vi v- vi var på ett sted hele tiden s- vi reiste vi flyttet ikke noe rundt
-
e så jeg ha- bodde der til jeg flyttet hjemmefra og da var jeg godt over tjue # to- tre og tjue tror jeg
-
e og der bodde jeg med min bror da og mor og far
-
og vi gikk på e folkeskole # Ruseløkka # som lå e i Pipervika nå sier de bare Vika men den gangen het det Pipervika
-
den ligger jo fortsatt der e med f- flott utsikt over e over fjorden og byen
-
og e var vel litt sånn brytningsskole når det gjaldt miljøer fordi den opprinnelig tok # hele Piperviks-befolkningen
-
e som det fortsatt var litt igjen av den g- gangen da jeg begynte i # s- seksogfemti
-
e og så tok den litt fra nedre vestkant da # ja
AMB
127
-
ja # så den hadde gr- skolegrensen mot Uranienborg #
[pron=uklart-]
så den
[-pron=uklart]
hele Skillebekk hørte til Ruseløkka
-
og det var vestkant mens e de som bodde i Vika de e var jo # utpreget østkant så det var sånne blandingsmiljøer i i
+[pron=uklart]
klassene da
-
som tok slutt e da de rev # den gamle be- Vika-bebyggelsen # sånn e det gjorde de vel i fra åtteogfemti og utover tror jeg
AMB + 127
-
1:
hvordan var det e n- n- ga det seg noe utslag
{uforståelig}
?
2:
*
[pron=me-]
ja vi merket jo veldig
127
-
e at det var e veldig forskjell liksom både i væremåte og i snakkemåte og i hva man var opptatt av og # og også økonomisk selvfølgelig
[-pron=me]
-
v- vi syns ikke vi hadde noe god råd men e vi skjønte at det var andre som hadde dårligere råd
AMB + 127
127
-
em
[fremre klikkelyd]
# mine nærmeste kamerater i klassen var jo de som bodde da rundt på på Skillebekk
-
men jeg ble veldig tidlig e litt sånn einstøing at jeg jeg jeg var liksom ikke noe medlem av noe gjeng
-
det var jeg aldri # og relativt tidlig i tenårene så begynte jeg å sykle rundt i byen
-
på alene # for å finne ut mest mulig om om byen
-
da var det ikke da var det ikke mennesker jeg var mest opptatt av det var strøkene og # gatene og trikken og sånne ting
-
e men derfor så lærte jeg relativt tidlig liksom O- Oslo å kjenne i i den forstand at e # at den var mangfoldig
AMB
127
-
ja ## e men jeg har ikke noe særlig gode minner fra fra denne skjæringen med guttene fra arbeidermiljøet for det at e de var veldig sånn til å ta igjen fysisk
AMB
127
-
ja # det var jo deres argumentasjonsmåte m i ka- nå skjærer jeg vel alle over en kam
-
men men altså det var veldig vanlig da # å pælme snøballer på en du ikke likte eller på en du var e uenig med # istedenfor å si e noe
AMB
127
-
ja # og det likte jeg dårlig
AMB
-
ja #
[leende-]
det kan jeg jo skjønne
[-leende]
127
AMB
-
ja
[latter]
# em m- hva brukte dere å gjøre i friminutta # på skolen?
127
-
ja de som var veldig glad i ballspill de drev med det
-
e vi andre vi e # jeg kan ikke huske at vi løp så mye rundt omkring jeg men e vi gjorde vel det da vi var små
-
men etter hvert så # sto vi og pratet
-
jeg gikk jo i ren gutteklasse ## e mens min bror som er fem år yngre han # gikk bare i blandingsklasse hele veien
AMB + 127
-
1:
for da e skifta du
+[pron=uklart]
e ...
2:
*
[pron=me-]
det skiftet
127 + AMB
-
1:
da altså jeg tror e # året etter meg var det siste som hadde rene # det ble jo skiftet på på e likt over hele Oslo
[-pron=me]
2:
-
1:
og vi hørte beretninger om at e i
+[pron=uklart]
før det så hadde det jo vært e sånn s- malt strek tvers over skolegården # jentedel og guttedel
2:
-
1:
og skulle du enda lenger tilbake men det var vel attenhundretallet så var det gjerde
2:
-
1:
men iallfall e strek i skolegården har nesten alle de store gamle skolene hatt # med en jentedel og en guttedel
2:
-
1:
det gjorde jo at vi e lærte oss til å se på jenter som noe rart og noe som var liksom veldig fjernt
2:
* ja
+[leende]
127
-
ja ## og en gang i sjuendeklasse vi det var jo sjuende som var høyeste # på folkeskolen
-
e så lå vi så dårlig an i regning at e at lærerne hadde blitt enige om at e # de beste jentene fra den beste jenteklassen skulle komme og # lære oss litt om regning # i en time
-
og em # det gjorde de jo da selvfølgelig men e # ingen i
+[pron=uklart]
guttene hørte på hva de sa
-
for bare det å ha fire fem jenter inne
+[pron=uklart]
i klassen # det var så e det var så sprøtt at det
-
det det var bare det vi tenkte på # på den tiden
[latter]
-
men så kom jeg da året etter over på realskole og da # ble jo det mer # naturlig
AMB + 127
-
1:
ja #
{uforståelig}
og blei det blanda da eller?
+[pron=uklart]
2:
* ja * ja da var det blandet
127 + AMB
-
1:
der hadde det vært blandet bestandig tror jeg på # det som de nå kaller videregående et forferdelig ord
2:
-
1:
en skole kan jo
+[pron=uklart]
ikke gå noe sted det er jo elevene som er videregående ikke skolen
2:
*
[pron=me-]
å ja
AMB + 127
-
1:
ja det er jo sant # det har jeg faktisk ikke tenkt på
+[leende]
[-pron=me]
2:
* ja
[pron=me-]
nei
127
-
det er f- d- et krøkkete navn hva var det som var gærent med gymnas da? # mye greiere
[-pron=me]
AMB + 127
-
1:
ja det kan du si
+[leende]
# em hvor bor du nå i dag?
2:
* ja
127
-
så e etter å ha bodd noen år på hybel hos noen jeg kjente så ## så var det å se seg om etter egen leilighet jeg var fortsatt ungkar
-
og da skjønte jeg jo da jeg kom på på m #
[fremre klikkelyd]
leilighetsmarkedet # så skjønte jeg jo etter hvert at e jeg hadde ikke råd å
+[pron=uklart]
til noe som helst på vestsiden av byen
-
og det var jo # surt
-
em # men e jeg havnet da i Bentsebrugata som er på Torshov ## i en leilighet der som jeg fikk kjøpt
-
og e det var den gangen man betalte penger under bordet fordi det var e veldig sånn strikt regulering på # prisene # på bor- borettslagsleiligheter
-
e så dem
+[pron=uklart]
det var betaling i sedler og #
[pron=uklart-]
for jeg f-
[-pron=uklart]
åtti prosent under bordet
AMB + 127
-
1:
ja altså n-
+[pron=uklart]
man betalte den faste prisen og
{uforståelig}
tillegg
2:
*
[pron=me-]
ja offisielt så
+[pron=uklart]
127
-
kjøpekontrakten lød bare på det det var lovlig å ta
[-pron=me]
-
og resten var e skulle han bare ha i hånda
+[pron=uklart]
# det var sånn det var
-
det ble forsvant jo ikke før e før em # prisrestriksjonene på borettslagsleiligheter ble opphevet da
-
men da gikk jo prisen e også ytterligere i været selvfølgelig
AMB
127
-
ja # og siden har de bare fortsatt
-
så bodde jeg der i # ti år # inntil jeg giftet meg
-
og vi sammen fant en annen større leilighet i omtrent samme strøket hvor vi fortsatt bor
-
og bodd i seksten år # oppe ved Torshov kirke
-
em # det er jo et for så vidt typisk e # solid østkantstrøk
-
men det har
+[pron=uklart]
jo begynt å skifte karakter de gode gamle arbeiderfamiliene er jo etter hvert e utdødd for barna til # de som flyttet inn der de har bosatt seg helt andre steder
-
enten det er Romerike eller Follo eller
{uforståelig}
de har
+[pron=uklart]
stort sett flyttet ut av byen
AMB
127
-
ja # mens e Grünerløkka holdt jeg på si ekspanderer # slik at det flytter inn stadig flere yngre par
-
og så er problemet da at e leilighetene er relativt små # det er ett- og toromsleiligheter
-
selv om de har store kjøkken da # de har de
-
e dette er bebyggelse fra nittentjue-årene
-
e mens hvis du går et tiår senere # og kommer over på Sinsen for eksempel # hvor bebyggelsen er funkis fra trettiårene
-
da hadde arkitektene funnet ut at # husmoren gikk altfor mye # hun gikk jo to ganger rundt jorden i løpet av et år bare på kjøkkenet
-
så da begynte de å lage veldig små kjøkkener hvor hun kunne stå på ett sted og nå alle tingene
AMB
127
-
ja # og d- det har jo de alle de funkisgårdene lidd under siden at de har knøttsmå kjøkkener hvor det nesten ikke er plass til kjøleskapet en gang
AMB + 127
-
1:
ja det er jo ikke sånn folk vil ha det nå
2:
* nei *
[pron=me-]
og
+[pron=uklart]
127
-
i- nei ingen vil jo ha det
[-pron=me]
AMB
127
-
nei # så e derfor er
+[pron=uklart]
våre leiligheter er e absolutt levelige # men e
-
de unge parene flytter når de har fått e # enten to barn eller at det første barnet er kommet i skolealder # så flytter de andre steder
-
vi bor da i en større leilighet fordi den opprinnelig er sammenslått av to andre # før vi kom der
-
så den er på hundre kvadratmeter og vi har da valgt å bli boende
AMB
127
-
ja # så nå har jeg to tenåringsbarn da
AMB
-
ja e er det #
{uforståelig}
e hvor mange rom er det i leiligheten da?
+[pron=uklart]
127
-
ja da er det tre store rom # pluss kjøkkenet og badet
AMB
127
AMB + 127
-
1:
ja og stue i tillegg eller?
2:
*
[pron=me-]
nei
127 + AMB
-
1:
den er
{uforståelig}
er de største av
e tre rommene ja
[-pron=me]
2:
*
[pron=me-]
ja
AMB
127
AMB
-
ja ## åssen e kan du beskrive e leiligheten mer sånn # e ...
127
-
ja nei den er jo # ingen av disse Torshov-gårdene har jo balkong dessverre # det savner vi
-
em det er store vinduer # det er veldig god arkitektur de har jo fått masse arkitekturpriser og strøket er veldig veldig godt høyt anerkjent
-
em ## m liksom bygget på gamlemåten da kan du si # så det alt er relativt e solid og og godt
-
men em # vi har # e ikke ikke sånne fellesting som for eksempel heis eller felles varmtvann eller noe sånn har det aldri vært i de gårdene
AMB
127
-
nei ## e men jeg har egentlig mest lyst til å snakke litt om språk jeg # hvis jeg kan gjøre det
AMB
127
-
ja fordi at e jeg har alltid vært veldig språkbevisst # og opplevde m # skolemålet # som veldig påtvunget
-
e læreboknormalen kom jo i nittenniogfemti
-
og vi fra fra vestkanten da på Ruseløkka vi var jo blant dem som liksom # reagerte veldig mot dette her f- fordi det var så påtvunget
-
det var liksom på slutten av samnorsktiden # og
+[pron=uklart]
vi skulle lære å å skrive radikalt ## men det ville ikke ville vi ikke
-
og e # skolen har jo allt- hatt e hatt det sånn at e lærere er jo i alle aldre og mange av dem # henger jo igjen fra tidligere # skolekulturer
-
så det har sikkert tatt mange år å gjenn- som gje- få gjennomført den målsettingen fra # når det nå var # slutten av trettiårene tror jeg
-
e # sånn at jeg # e slites litt mellom to tilbøyeligheter
-
det ene er at jeg har en konservativ tendens # den andre er at jeg har en em
[fremre klikkelyd]
# tendens til å ape etter folk
-
jeg er veldig glad i dialekter # og tar lett etter dialekter når jeg flytt- ne- er et annet sted
AMB + 127
-
1:
så du du tilpasser deg til den du snakker
{uforståelig}
?
2:
*
[pron=me-]
ja jeg har aldri
127
-
skjønt hvor
+[pron=uklart]
folk som flytter til et nytt sted ikke kan lære seg den nye dialekten
[-pron=me]
-
det syns jeg er e dårlig gjort mot det stedet man flytter til # e og det er med på å vanne ut alle dialektene
-
e men men folk flest er enten forferdelig sjenerte tydeligvis på det
-
eller så er de e syns de at deres egen dialekt er mer verdt enn alle andres
AMB + 127
-
1:
det er jo veldig forskjellig hva folk gjør
2:
* ja
127
-
husker to søstre som begynte i Sporveien e med noen års mellomrom som kom fra Steigen i Nordland
-
de sa selv at det var den styggeste dialekten i Norge
-
men
+[pron=uklart]
e det er ikke jeg som har sagt # hun eldste av dem hun som kom først # hun e hun ble oslojente med en gang
-
og tok Oslo-målet veldig fort og du kan ikke høre noe som helst i hennes tonefall på at hun er nordfra
-
lillesøster # e kom noen år etterpå og hun hadde da observert hva som skjedde med storesøster
-
og syns det var siste sort altså # hun skulle pinadø holde på dialekten sin
-
så det gjorde hun da og begge bor vel fortsatt i Oslo tror jeg # den ene med Oslo-mål og den andre med Steigen-mål
-
noe modifisert fordi hun skjønte etter hvert at skulle # skulle folk skjønne hva hun sa så måtte hun legge bo- bort noen av de spesielle uttrykkene
-
men det er likevel hel- morsomt å høre hvor forskjellig de to søstrene snakker
AMB + 127
-
1:
ja det er jo veldig spesielt når de er søsken og
2:
{uforståelig}
* ja *
[pron=me-]
ja
127
-
veldig veldig artig
[-pron=me]
-
# men jeg ser det altså sånn at e det al-
+[pron=uklart]
kunnskap har aldri ska- skadet
+[pron=uklart]
noen
-
og em # det å lære seg et nytt mål eller en ny dialekt # det gjør jo ikke at man e mister det man hadde fra før
-
me-
+[pron=uklart]
man kan bare mer ## og det kan vel ikke være noen ulempe
AMB + 127
-
1:
nei det kan du si hvis du kan skifte mellom dem for eksempel eller
2:
* ja * ja
127
-
e jeg skulle jo da bli em #
[fremre klikkelyd]
få meg en høyere utdannelse
-
[fremre klikkelyd]
men jeg hadde ikke noe klare tanker om hva jeg burde bli
-
e
+[pron=uklart]
min far var jo tannlege # slet en del med det fordi han etter hvert fikk dårlig helse # jeg hadde ikke tenkt å bli tannlege uansett
-
jeg begynte etter artium på forberedende på universitetet og tenkte på å begynne på jus # men jeg syns egentlig ikke det var så tilrekkende
-
så ble de til at jeg tok e diverse sommerjobber # e- ett år var jeg
[pron=uklart-]
e sj- e
[-pron=uklart]
sommervikar i VG som journalist
-
det er over tretti år siden ## likte ikke å skrive for papirkurven # det er jo det man ofte gjør som journalist
AMB
127
-
ja # jeg er veldig glad i å skrive # god på å formulere ## e
-
men e akkurat det # med bare liksom å skrive # "skriv to ark her" ikke sant "så får vi se om vi bruker det" # det fiksa jeg ikke altså
-
em men så hadde jeg også begynt som sommervikar på Bærumsbanen # som senere ble en del av Sporveien
-
e de hadde mø- hovedstasjon ute på Avløs i Bærum # så man reiste til og fra dit da når man skulle jobbe
-
og em # jeg hadde jo e vokst opp med Sporveien på Skillebekk ikke sant så visste jo veldig godt hva det var og hva den sto for
-
og visste jo også at e da kom jeg inn i et veldig sånt arbeidermiljø også språklig
-
e og da gikk det jo som jeg var litt redd for at jeg # tok litt etter det
-
så da ble språket mitt mer radikalisert # men ikke ikke så veldig
-
e # så e har jeg på en måte stått i to leirer sånn språklig sett i resten av av livet
-
men er blitt mer og mer m # lysten på å ta mitt opprinnelige språk tilbake
-
e så e om man kunne sagt noe nå til e forrige generasjons politikere så måtte det være at e # å innføre noe med tvang det # er sjelden vellykket
AMB
127
-
ja men jeg # vet veldig godt at # folk som er nynorskforkjempere de opplever jo at de er på vikende front
-
og det er ikke på grunn av tvang sånn som vi opplevde det men # tvert imot på grunn av den naturlige utviklingen
-
så e jeg skjønner jo at andre kan ha behov for å # ta loven til hjelp # for å # få opprettholdt sitt mål da
AMB + 127
-
1:
ja # e
trur vi er ferdig nå faktisk vi har holdt på i # litt over ti minutter så det
2:
* ja * mm *
[pron=me-]
ok kanskje det står
127 + AMB
-
1:
en kar uti
{uforståelig}
[-pron=me]
2:
* ja det kan jo hende òg
127
AMB