GREI-prosjektet har forhåndsanalysert en stor mengde setninger på bokmål og nynorsk som brukes til spill og setningsanalyse. På denne siden kan du lese mer om hvordan setningene er analysert.

I treet på bildet er setningsleddene subjekt (S), verbal (P), indirekte objekt (Oi) og objekt (Od) markert med grønne bokser. Ordklassene pronomen (pron), verb (v) og substantiv (n) har lilla bokser. Setningsleddene skrives med store bokstaver, og ordklassene skrives med små bokstaver. Øverst på siden er det en grønn linje med oversikt over alle setningsleddene og en lilla linje med oversikt over alle ordklassene. På VISL-siden kalles termer på den grønne linjen for funksjon. Termer på den lilla linjen kalles for form. Hvis du vil vite det norske ordet for en av forkortelsene på den lilla eller grønne linjen, kan du føre musa over den forkortelsen du lurer på. I brukerveiledningen finner du en oversikt over de setningsleddene og ordklassene som brukes av systemet.

Nye grammatiske termer

De norske analysene bruker nå de nye grammatiske termene som er anbefalt av Utdanningsdirektoratet og Språkrådet gjennom Grammatiske termer til bruk i skoleverket. Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet. I brukerveiledningen finner du også en forkortet oversikt over forskjellen mellom nye og gamle termer, se denne siden.

En stund framover vil nye og gamle termer eksistere side om side på GREI. Vil du bruke de gamle termene, klikker du her.

Tilrådingen fra Utdanningsdirektoratet og Språkrådet (heretter kalt Tilrådingen) er forholdsvis kortfattet, og dermed blir den i noen tilfeller uklar eller mangelfull. I disse tilfellene har vi valgt å følge Referansegrammatikken, grammatikken som også ligger til grunn for Tilrådingen.

Analysene på GREI følger for øvrig stort sett den praksisen som er fulgt gjennom forklaringer og eksempler i lærebøkene som har vært brukt i grunn- og videregående skole. (Se referanser nedenfor.) Når noen av forkortelsene er annerledes enn i bøkene, skyldes dette at forkortelsene på VISL-sidene må være de samme for alle VISLs språk. Er forkortelsene like, er det enkelt å veksle mellom å bruke VISL til setningsanalyse på ulike språk.

Form: ordklasse (lilla farge)

Ordklasser

Begrepene substantiv, verb, adjektiv, adverb, determinativ, pronomen, preposisjon, konjunksjon, subjunksjon og interjeksjon brukes som i Tilrådingen. Se oversikten over ordklassene med eksempler her.

I setningen nedenfor er som subjunksjon i det første tilfellet og preposisjon i det andre:
Jeg har lest en bok som er like stor som et kjøleskap.


Partisipp eller adjektiv?
På bokmål kan ifølge Norsk referansegrammatikk kongruens brukes som rettesnor. Kongruerer ordet, er det adjektiv.

Adjektiv: Han er spent - De er spente.
Partisipp: Hun er kommet - De er kommet.

På nynorsk samsvarsbøyes også partisipper i passiv og perfektum. Her må vi bruke semantiske kriterier: Prosess indikerer verb (partisipp), tilstand indikerer adjektiv.

Partisipp: Bøkene er skrivne.
Adjektiv: Meiningane er delte.

Determinativ eller pronomen?
Tilrådingen definerer determinativ og pronomen slik:

Determinativ: "bestemmer hva substantivet refererer til"
Pronomen: "vil kunne erstatte en substantivfrase i en setning"

På GREI har vi valgt å følge disse definisjonene. Står for eksempel dette til et substantiv, er det determinativ. Står det alene er det pronomen:

Determinativ: Dette huset er nytt. Jeg gav den boka til Per.
Pronomen: Det er nytt. Jeg gav den til Per.

Ordgrupper

Et setningsledd er en gruppe/frase (g) og ikke en ordklasse dersom setningsleddet inneholder flere ord. Er setningsleddet en setning, brukes setning (cl) i stedet for gruppe, er det sideordning, betegnes setningsleddet paratagme/sideordning (par).

Setning (cl) brukes både for helsetning og leddsetning. På nivå A er det ikke eksempler på setninger med leddsetninger.

Funksjon: Setningsanalyse (grønn farge)

Setningsledd

Begrepene verbal, direkte objekt, indirekte objekt og adverbial brukes som i lærebøkene. Se oversikten over setningsledd med eksempler her.

Subjekt
I GREI har vi valgt å følge Tilrådingen og bruker tre typer subjekt: subjekt, formelt subjekt og egentlig subjekt. Eksempler på analyse:

Subjekt:
Dørene lukkes.
Dørene blir lukket.
Marit spiste matpakka si.
Han bestilte billettene.

Formelt subjekt:
Det regner.

Formelt subjekt + egentlig subjekt:
Det sitter en gammel mann i parken.
Det kom en mann.
Det ble spist et eple.
Det går alltid et tog.

Her er noen retningslinjer som kan hjelpe til med å klassifisere de ulike subjektene :

• Formelt subjekt + egentlig subjekt: Skriv om setningen, og det blir overflødig: Det er deilig å sove —> Å sove er deilig

• Subjekt: Bytt ut referansen det med dette:
Det var miljøskapende. —> Dette var miljøskapende

• Formelt subjekt + egentlig subjekt (i stedet for subjekt + subjektspredikativ): Velg formelt subjekt + subjekt dersom det er tomt:
Det var frokosttid.
(Subjektspredikativ beskriver subjektet: Det har grønne striper).

På nivå A er det ikke eksempler på setninger med formelt og egentlig subjekt.

Predikativ:
Vi har to typer predikativ: subjektspredikativ (Cs) og predikativ: objektspredikativ (Co). På nivå A og B er det bare eksempelsetninger med predikativ: subjektspredikativ (Cs).

Subjunksjonal
Termen SUB (Subjunksjonal) brukes for å gi subjunksjonene en setningsleddsanalyse.

I setningsleddsanalysen får infinitivsmerket termen SUB i likhet med de andre subjunksjonene. å innleder forøvrig en setning cl med infinitt verbal.

• I adverbial med preposisjon (på bordet eller under stolen) regnes preposisjonen som hodet i gruppen
(på (H) bordet (D) eller under (H) stolen (D).

• Flerleddede navn deles ikke opp, men regnes som ett ord:
Per Hansen, Manchester United.

• Titler som fru, tante, herr og professor er dependent foran navnet:
professor (D) Hansen (H).

• I tilfeller som midtbanespelaren Ousman Nyan eller eliteserielaget Lillestrøm regnes navnet som apposisjon og dermed dependent:
midtbanespelaren (H) Ousman Nyan (D) eller eliteserielaget (H) Lillestrøm (D).

• Ved verbfraser er innholdsverbet hode og hjelpeverbet eller hjelpeverbene dependenter: skal (D) komme (H) eller burde (D) ha (D) kommet (H).

Er ordet/ordgruppen eget setningsledd eller del av en annen gruppe?
Eksempel: Vi tar initiativ til dette eller Vi tar bil til jobben:
Når en preposisjon eller et preposisjonsledd etterfølger et adjektiv eller et substantiv, har vi valgt å vurdere om preposisjonsleddet er et komplement eller ikke. Er det komplement, utgjør adjektivet/substantivet en gruppe sammen med preposisjonsleddet der førstnevnte er hodet og sistnevnte dependent:
Vi tar initiativ til dette: Her er initiativ til dette direkte objekt (Od) med initiativ som hode og til dette som dependent (D).

Er det ikke et komplement, utgjør adjektivet/substantivet og preposisjonsleddet hvert sitt setningsledd:
Vi tar bil til jobben: Her er bil direkte objekt (Od) og til jobben adverbial (A).

Ved verb velger vi derimot aldri å ta stilling til preposisjonsleddets status slik at dette alltid vil være på samme nivå som verbet og ikke utgjøre en dependent til det:
Hun slo på radioen: Her analyserer vi slo som verbal (V) og på radioen som adverbial (A).

Dersom det følger en gruppe eller en setning etter preposisjonen, regnes denne alltid som en dependent til preposisjonen:
Tankene tok til å kverne igjen: Her analyserer vi til å kverne igjen som adverbial (A) med til som hode (H) og å kverne igjen som dependent (D).

OBS! De forhåndsanalyserte setningene er korrekturlest flere ganger. Vi kan likevel ikke garantere at det ikke finnes enkelte feil... Oppdager du feil eller er uenig i en analyse, så kontakt oss via lenken øverst på siden! Vi retter opp feilene så fort vi kan!

Referanser

Faarlund, Jan Terje & Lie, Svein & Vannebo, Kjell Ivar. 1997. Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget.

Grammatiske termer til bruk i skoleverket. Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet, Mai 2005

Bøker for barnetrinnet
Bech, Kari & Heggem, Tor Gunnar & Kverndokken, Kåre. 1997. Språket ditt, 5-7. klasse. Gyldendal

Båsland, Harald & Havnelid, Anders & Havnelid, Reidun & Hovland, Bjarne. 1997. På sporet 5-7, Språkbok. Aschehoug

Tørjesen, Torill Wiiger  & Aass, Torunn Eide. 1999. Ord for alt 5-7, Språkbok A og B. Cappelen

Tørjesen, Torill Wiiger  & Aass, Torunn Eide. 2000. Prøv om du kan!, Øvingsbok a, b og  c for mellomtrinnet. Cappelen

Werner, Kjersti & Birkeland, Tone. 1997. Soria Moria, Opp ei trapp og inn ei dør. Språk og sjangerlære, 5-7. klasse. Samlaget

Bøker for ungdomstrinnet
Askeland, Norunn & Hildrum, Jon. 1998. Norsk i niende. Aschehoug

Askeland, Norunn & Falck-Ytter, Cecilie & Hildrum, Jon & Solheim, Bjørn Elling. 1998. Norsk i tiende. Aschehoug

Bech, Kari & Heggem, Tor Gunnar & Kverndokken, Kåre. 1997. Kursboka 8-10, Rettskriving og grammatikk. Gyldendal (En del av verket Språk og sjanger)

Bonde, Elin & Ellingsen, Hein & Justdal, Hilde. 1999. Pegasus. For 10. klasse. Universitetsforlaget

Jensen, Marit & Lien, Per. 1997. Fra Saga til CD, Norsk for ungdomstrinnet, B-Boka, 8. klasse. Forlaget Fag og Kultur

Sætre, Odd & Ådlandsvik, Ragna. 1997. Gjennom språket 8. Samlaget

Bøker for videregående skole
Berge, Anne Lene. 2000. Impuls, Minigrammatikk. Cappelen

Berge, Anne Lene & Øystein Rottem. 1998. Spor, Teoribok VKI og VKII. Cappelen

Engelstad, Arne & Engelstad, Ingelin & Veka, Olav. 2001. Bruer: norsk språk og litteratur: grunnkurs, Aschehoug

Halvorsen, Ellen Beate & Jemterud, Ivar & Semmen, Inger Marie. 1999. Tekst og tanke. Universitetsforlaget

Jansson, Bente Kolberg & Hognestad, Jan K. & Krogh, Jannik & Michelsen, Per Arne. 2001. Tema, Norsk for grunnkurset, Lærebok og tekstsamling.  Samlaget

Toppen av siden