GREI-prosjektet har forhåndsanalysert en stor mengde setninger
på bokmål og nynorsk som brukes til spill og setningsanalyse.
Her kan du lese mer om hvordan setningene er analysert.
I treet på bildet er setningsleddene subjekt (S),
verbal (P), indirekte objekt (Oi) og objekt (Od) markert
med grønne bokser. Ordklassene pronomen (pron), verb (v)
og substantiv (n) har lilla bokser. Setningsleddene skrives
med store bokstaver, og ordklassene skrives med små bokstaver.
Øverst på siden er det en grønn linje med oversikt
over alle setningsleddene og en lilla linje med oversikt over alle
ordklassene. På VISL-siden kalles termer på den grønne
linjen for funksjon. Termer på den lilla linjen kalles
for form. Hvis du vil vite det norske ordet for en av forkortelsene
på den lilla eller grønne linjen, kan du føre
musa over den forkortelsen du lurer på. I brukerveiledningen
finner du en oversikt over de setningsleddene
og ordklassene
som brukes av systemet.
Analysen følger stort sett den praksisen som er fulgt gjennom
forklaringer og eksempler i lærebøkene som brukes i
grunn- og videregående skole. (Se referanser
nedenfor.) Når noen av forkortelsene er annerledes enn i bøkene,
skyldes dette at forkortelsene på VISL-sidene må være
de samme for alle VISLs språk. Er forkortelsene like, er det
enkelt å veksle mellom å bruke VISL til setningsanalyse
på ulike språk.
Form: ordklasse (lilla farge)
Ordklasser
Begrepene substantiv, verb, adjektiv, adverb, artikkel, pronomen,
preposisjon, konjunksjon, tallord og interjeksjon brukes
som i lærebøkene. Infinitivsmerket å
står som en ordklasse.
som og enn
I GREI har vi valgt å følge Referansegrammatikkens
klassifisering av som og enn:
• som og enn er underordnende
konjunksjoner når de innleder setninger:
Kom som du er!
Hun var en annen enn jeg trodde.
•
Dersom som og enn ikke innleder setninger,
regnes de som preposisjoner:
Jeg falt som en stein.
Jeg er høyere enn deg.
I setningen nedenfor er som
dermed konjunksjon i det første tilfellet og preposisjon
i det andre:
Jeg har lest en bok som er like stor som et kjøleskap.
Partisipp eller adjektiv?
På bokmål kan ifølge Norsk referansegrammatikk
kongruens brukes som rettesnor. Kongruerer ordet, er det
adjektiv.
Adjektiv: Han er spent - De er spente.
Partisipp: Hun er kommet - De er kommet.
På nynorsk samsvarsbøyes også partisipper
i passiv og perfektum. Her må vi bruke semantiske kriterier:
Prosess indikerer verb (partisipp), tilstand indikerer adjektiv.
Partisipp: Bøkene er skrivne.
Adjektiv: Meiningane er delte.
Ordgrupper
Et setningsledd er en gruppe (g) og ikke en
ordklasse dersom setningsleddet inneholder flere ord.
Er setningsleddet en setning, brukes setning (cl) i
stedet for gruppe, er det sideordning, betegnes setningsleddet
paratakse/sideordning (par).
Setning (cl) brukes både for helsetning
og leddsetning. På nivå A er
det ikke eksempler på setninger med leddsetninger.
Funksjon: Setningsanalyse (grønn farge)
Setningsledd
Begrepene verbal, direkte objekt, indirekte objekt
og adverbial brukes som i lærebøkene.
Subjekt
Lærebøkene er forskjellige med hensyn til hvilke
subjekter som regnes med. I GREI har vi valgt å
bruke to typer: subjekt og foreløpig subjekt.
Vi bruker ikke termene formelt subjekt og egentlig
subjekt. Eksempler på analyse:
Foreløpig subjekt + subjekt:
Det sitter en gammel mann i parken.
Det kom en mann.
Det ble spist et eple.
Det går alltid et tog.
Subjekt:
Dørene lukkes./Dørene blir lukket.
Det regner.
Her er noen retningslinjer som kan hjelpe til med å avgjøre
om et setningsledd er subjekt eller foreløpig
subjekt:
• Foreløpig
subjekt + subjekt: Skriv om setningen, og det blir
overflødig: Det er deilig å sove —>
Å sove er deilig
• Subjekt:
Bytt ut referansen det med dette:
Det var miljøskapende. —>
Dette var miljøskapende
• Foreløpig
subjekt + subjekt (i stedet for subjekt + subjektspredikativ):
Velg foreløpig
subjekt + subjekt dersom det er tomt: Det var frokosttid.
(Subjektspredikativ beskriver subjektet: Det har grønne striper).
På nivå A er det ikke eksempler på
setninger med foreløpig subjekt.
Predikativ:
Vi har to typer, predikativ: subjektspredikativ (Cs)
og predikativ: objektspredikativ (Co). På nivå
A og B er det bare eksempelsetninger med predikativ:
subjektspredikativ (Cs).
Subjunksjonal
Termen SUB (Underordnende konjunksjonal) brukes for å
gi de underordnende konjunksjonene en setningsleddsanalyse.
I setningsleddsanalysen får infinitivsmerket termen SUB
i likhet med de underordnende konjunksjonene. å innleder
forøvrig en setning cl med infinitt verbal.
Sideordningsledd
Termen CO (koordinator eller sideordnende konjunksjonal)
brukes for å gi sideordnende konjunksjoner en setningsleddanalyse.
De øvrige delene av en sideordning kalles CJT (konjunkt
eller sideordningsledd).
Gruppeledd
Dersom setningsleddet er en gruppe, det vil si at det består
av flere ord, deles setningsleddet på neste nivå i treet
opp i hode (H) og dependent (D). Hovedordet i
gruppen er hode.
• I adverbial
med preposisjon (på bordet eller under
stolen) regnes preposisjonen som hodet i gruppen
(på (H) bordet (D) eller under (H)
stolen (D).
• Flerleddede
navn deles ikke opp, men regnes som ett ord:
Per Hansen, Manchester United.
• Titler som fru, tante, herr og
professor er dependent foran navnet:
professor (D) Hansen (H).
• I tilfeller
som midtbanespelaren Ousman Nyan eller eliteserielaget
Lillestrøm regnes navnet som apposisjon og dermed
dependent:
midtbanespelaren (H) Ousman Nyan (D) eller eliteserielaget
(H) Lillestrøm (D).
• Ved verbfraser er innholdsverbet hode og hjelpeverbet eller hjelpeverbene dependenter: skal (D) komme (H) eller burde (D) ha (D) kommet (H).
Er ordet/ordgruppen eget setningsledd eller
del av en annen gruppe?
Eksempel: Vi tar initiativ til dette eller Vi tar bil
til jobben:
Når en preposisjon eller et preposisjonsledd etterfølger
et adjektiv eller et substantiv, har vi valgt å vurdere om
preposisjonsleddet er et komplement eller ikke. Er det komplement,
utgjør adjektivet/substantivet en gruppe sammen med preposisjonsleddet
der førstnevnte er hodet og sistnevnte dependent:
Vi tar initiativ til dette: Her er initiativ til dette
direkte objekt ( Od) med initiativ som hode
og til dette som dependent (D).
Er det ikke et komplement, utgjør adjektivet/substantivet
og preposisjonsleddet hvert sitt setningsledd:
Vi tar bil til jobben: Her er bil
direkte objekt
( Od) og
til jobben adverbial
( A).
Ved verb velger vi derimot aldri å ta stilling til preposisjonsleddets
status slik at dette alltid vil være på samme nivå
som verbet og ikke utgjøre en dependent til det:
Hun slo på radioen: Her analyserer vi slo
som verbal (V) og på radioen som adverbial
(A).
Dersom det følger en gruppe eller en setning etter preposisjonen,
regnes denne alltid som en dependent til preposisjonen:
Tankene tok til å kverne igjen: Her analyserer vi
til å kverne igjen som adverbial (A) med
til som hode (H) og å kverne igjen
som dependent (D).
OBS! De forhåndsanalyserte setningene er korrekturlest
flere ganger. Vi kan likevel ikke garantere at det ikke finnes
enkelte feil... Oppdager du feil eller er uenig i en analyse,
så kontakt oss via lenken øverst på siden!
Vi retter opp feilene så fort vi kan!
Referanser
Faarlund, Jan Terje & Lie, Svein & Vannebo, Kjell Ivar.
1997. Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget
Bøker for barnetrinnet
Bech, Kari & Heggem, Tor Gunnar & Kverndokken, Kåre.
1997. Språket ditt, 5-7. klasse. Gyldendal
Båsland, Harald & Havnelid, Anders & Havnelid, Reidun
& Hovland, Bjarne. 1997. På sporet 5-7, Språkbok.
Aschehoug
Tørjesen, Torill Wiiger & Aass, Torunn Eide. 1999.
Ord for alt 5-7, Språkbok A og B. Cappelen
Tørjesen, Torill Wiiger & Aass, Torunn Eide. 2000.
Prøv om du kan!, Øvingsbok a, b og
c for mellomtrinnet. Cappelen
Werner, Kjersti & Birkeland, Tone. 1997. Soria Moria, Opp
ei trapp og inn ei dør. Språk og sjangerlære,
5-7. klasse. Samlaget
Bøker for ungdomstrinnet
Askeland, Norunn & Hildrum, Jon. 1998. Norsk i niende.
Aschehoug
Askeland, Norunn & Falck-Ytter, Cecilie & Hildrum, Jon &
Solheim, Bjørn Elling. 1998. Norsk i tiende. Aschehoug
Bech, Kari & Heggem, Tor Gunnar & Kverndokken, Kåre.
1997. Kursboka 8-10, Rettskriving og grammatikk. Gyldendal
(En del av verket Språk og sjanger)
Bonde, Elin & Ellingsen, Hein & Justdal, Hilde. 1999. Pegasus.
For 10. klasse. Universitetsforlaget
Jensen, Marit & Lien, Per. 1997. Fra Saga til CD, Norsk
for ungdomstrinnet, B-Boka, 8. klasse. Forlaget Fag og Kultur
Sætre, Odd & Ådlandsvik, Ragna. 1997. Gjennom
språket 8. Samlaget
Bøker for videregående skole
Berge, Anne Lene. 2000. Impuls, Minigrammatikk. Cappelen
Berge, Anne Lene & Øystein Rottem. 1998. Spor, Teoribok
VKI og VKII. Cappelen
Engelstad, Arne & Engelstad, Ingelin & Veka, Olav. 2001.
Bruer: norsk språk og litteratur: grunnkurs, Aschehoug
Halvorsen, Ellen Beate & Jemterud, Ivar & Semmen, Inger
Marie. 1999. Tekst og tanke. Universitetsforlaget
Jansson, Bente Kolberg & Hognestad, Jan K. & Krogh, Jannik
& Michelsen, Per Arne. 2001. Tema, Norsk for grunnkurset,
Lærebok og tekstsamling. Samlaget
Toppen av siden |
