GREI:
GRammatikkspill for Elever på Internett – bokmål og nynorsk
Prosjektsøknad til: Læringssenteret, august 2002
Fra: Universitetet i Oslo, Tekstlaboratoriet, ILF, P.b. 1102 Blindern, 0317 Oslo
Hjemmeside: http://www.hf.uio.no/tekstlab/
Målet med prosjektet er å utvikle grammatikkopplæring og grammatikktrening for norsk (bokmål og nynorsk) på nye og morsomme måter via Internett. I praksis vil det si spill av forskjellige typer, både action-pregede og brettspill-pregede, i tillegg blir det muligheter for å analysere setninger på visuelle måter, særlig som analysetrær. Alt foregår selvsagt interaktivt mellom eleven og maskinen. På denne måten kan man tilby mer mangfoldig og variert undervisning, noe som sikkert vil gjøre grammatikk morsommere for elevene og fremme nytenkning rundt faget i skolen.
Grammatikkspillene skal kunne benyttes på alle nivåer fra mellomtrinnet (5.klasse) og helt ut igjennom den videregående skole. De kan med hell brukes i morsmålsundervisning, hovedmål og sidemål, og ikke minst i undervisning i norsk for fremmedspråklige elever. De samme spillene og analysemulighetene kan brukes for alle, men på forskjellige ferdighetsnivåer. Bruken blir gratis.
Spillene er opprinnelig utviklet av Syddansk Universitet, i deres VISL-prosjekt (Visual Interactive Syntax Learning, se referanse bak). Det prosjektet den herværende søknaden gjelder, vil knyttes opp mot det danske prosjektet, og vil slik gi et vell av muligheter for å benytte de samme spillene også på andre små og store språk, som dansk, engelsk, tysk, latin, spansk, portugisisk osv. For fremmedspråklige elever kan det være lærerikt å analysere akkurat sitt språk på samme måte som norsk.
2. Hvorfor grammatikk?
2. 1
Grammatikk på Internett
Grammatikkundervisning blir (urettmessig) betraktet som kjedelig og til og med unyttig av svært mange elever. Det er en utfordring å endre denne holdningen. Datamaskinen gir muligheten til en interaksjon mellom eleven og grammatikkprogrammet der en vanlig lærebok kommer til kort, fordi eleven får umiddelbar tilbakemelding.
Grammatikk egner seg spesielt godt til slik bruk fordi det er mulig å formulere en fasit for hva som er rett og galt, slik at programmet kan gi presise tilbakemeldinger. Spillene og analyseprogrammene som vi vil utvikle og tilpasse, er ikke bare interaktive i den forstand at de gir en enkel respons. I tillegg gir de elevene muligheten til å leke seg til kunnskapen, fordi spillene er laget over samme lest som klassiske dataspill som Tetris og Packman.
At spillene vil bli tilgjengelige over Internett, gjør det mulig å utnytte dette mediet, slik at elever som sitter ulike steder, kan spille de samme spillene, konkurrere og rankes sentralt – om de ønsker det.
Og til slutt: Internett har en stor fordel i at det er allment tilgjengelig – elevene blir ikke avhengige av å benytte en bestemt maskin, en bestemt programvare eller en bestemt CD-rom.
2.2
Grammatikk i skolen
Som alle vet, er grammatikkunnskaper uvurderlige for å få forståelse for språket, både morsmålet og fremmedspråk – herunder norsk som andrespråk. En trygg basis i grammatikk gjør elevene godt rustet i møtet med språk. Læreplanverket understreker at grammatikkundervisning er viktig gjennom hele skoletiden. I 5. klasse skal elevene for eksempel ”undersøkje nokre trekk ved norsk setningsbygnad”. I 6. klasse skal de blant annet ”undersøkje korleis ulike ordklassar kan brukast til å uttrykkje funksjonar som årsak/verknad og samanlikning/kontrast”. I 7. klasse skal de ”arbeide med ordklassane i tilknyting til tekstar med vekt på den funksjonen dei har i språket, og arbeide med setningslære”. I 8. klasse skal de ”granske setningsstruktur”. I 9. klasse skal de ”arbeide med formverket i sidemålet”. I 10. klasse skal de ”arbeide med hovudtrekka i norsk grammatikk”.
I den videregående skolen skal elevene bl.a. ”ha kunnskap om grammatikk”, og elever med minoritetsbakgrunn skal kunne ” navngi sentrale grammatiske trekk i det norske språket og bruke denne kunnskapen til å forbedre andrespråket sitt”.
3. Beskrivelse av de enkelte spillene og
analysetrærne
3.1 Spillene
De spillene som kan være aktuelle, og som finnes for flere språk i VISL-prosjektet på Internett, er Labyrinth, Paintbox game, Post office, Shooting Gallery, SpaceRescue, WordFall og Quizzes. De fleste av dem involverer lyd og bevegelige bilder eller ord, og alle er selvsagt interaktive: Eleven må bruke piltaster eller andre taster for å få de rette tingene til å skje – går det bra, kommer noen artige, positive kommentarer, går det dårlig, kommer det noen mindre positive tilbakemeldinger. De har også det til felles med andre spill at man kan registrere resultatene sine, slik at man faktisk kan konkurrere med elever fra andre land eller med andre språk.
Spillene bygger i stor grad på andre kjente spill. WordFall er for eksempel inspirert av Tetris (hvor byggegklosser faller ned i et visst tempo, og det gjelder å få snudd dem i fallet slik at de bygger en skikkelig mur). I WordFall er det setninger som farer over skjermen, og så faller enkelte ord ut av dem. Det gjelder å styre ordene så de faller ned i boksen med riktig ordklasse. I Shooting Gallery er vi ute i verdensrommet. Da kommer det også setninger farende. Vi er utstyrt med en laserpistol, og har som oppgave å skyte ned ord av en bestemt ordklasse. Treffer vi riktig, faller ordene ned. I Paintbox-spillet skal man velge ordklasse fra et utvalg, og så klikke på det ordet man mener tilhører den ordklassen. En klokke viser hvor lang tid man bruker.
Se illustrasjonen nedenfor:
Utsnitt av spillet Paintbox i
dansk versjon.
3.2 Analysetrærne
Spillene ovenfor bruker ferdiganalyserte setninger som input. For at grammatikkanalysatoren som ligger bak spillene, skal kunne analysere en setning som Hun købte den mest farvestrålende kjole, trengs det en grammatikkbeskrivelse som den under.
DAN1) Hun købte den mest farvestrålende kjole.
A1
STA:cl
S:proN Hun
P:v købte
Od:g
=D:art den
=D:g
==D:adv mest
==H:adj farvestrålende
=H:n kjole
Grammatikkbeskrivelsen over fører også til at en analysator automatisk kan sette opp et tre som det under.
Disse trærne kan foldes sammen på ulike måter, og for ulike nivåer. Det ligger også forklaringer på symbolene lett tilgjengelig.
4. VISL-prosjektet og samarbeid
med danske skoler
Syddansk Universitet har i VISL-prosjektet i flere år arbeidet med grammatikkspill på Internett for mange ulike språk. Formålet med grammatikkspillene er at skoleelever skal kunne lære grammatikk på en fengslende måte og samtidig være en støtte for lærerne. For øyeblikket har de spill tilgjengelige for språkene nedenfor. (Legg merke til at norsk er blant disse, det kommer vi tilbake til i avsnitt 5 om samarbeidet mellom UiO og Syddansk Universitet.)
Spillene og ideene er som sagt utviklet i Danmark ved VISL-prosjektet ved Syddansk Universitet i Odense. Det danske Undervisningsministeriets Gymnasieafdeling har gitt betydelig støtte til prosjektet for at elevene ved alle danske gymnas og handelsskoler skal kunne benytte spillene. Det har vært et utstrakt samarbeid mellom prosjektet og representanter fra skoler. Det har vært involvert fagkonsulenter og en til to lærere fra hvert av VISL-språkene, slik at den grammatiske analysen stemmer overens med det som er standarden i det danske skoleverket. Noen av de skolene som har deltatt i prosjektet så langt, er:
Det er lagt ned stort arbeid i å gruppere setningene etter ulike grammatiske konstruksjoner, slik at læreren lett kan finne og foreslå oppgaver som passer til elevenes ferdighetsnivå. Nedenfor er et utdrag av setningstyper for gymnaset:
Senere planlegges det kurs for lærere, slik at de best mulig kan utnytte spillene og analysemulighetene i undervisningen.
5. Universitetet i Oslo og
Syddansk Universitet, samarbeid i dag
Universitetet i Oslo ved Tekstlaboratoriet har allerede i dag et samarbeid med Syddansk Universitet. Dette prosjektet er kalt PaNoLa (PaNoLa = Parsing Nordic Languages, se nettreferansen), og involverer i tillegg Helsinki Universitet og Gøteborgs Universitet. Prosjektet har to års varighet (2002-2003) og har støtte fra Nordisk Ministerråds språkteknologiprogram (gjennom NorFA). PaNoLa-prosjektet gjelder ikke bare spillene i VISL-prosjektet, men først og fremst grammatikkverktøy som automatiske morfologiske taggere (se for eksempel vår nettside, referanse bak) og syntaktiske trestruktur-programmer. I PaNoLa-prosjektet skal vi videreutvikle våre egne norske verktøy, slik at brukere for eksempel kan skrive inn setninger, og automatisk få dem analysert morfologisk og syntaktisk med trær. Dette tilbudet finnes på VISL-sidene allerede for bl.a. dansk og engelsk.
Med noe av bevilgningen fra PaNoLa har vi forhåndsanalysert 100 setninger på bokmål og nynorsk for å komme i gang. Setningene er allerede tilgjengelige på VISL-prosjektets sider og brukes både til spill og til trestrukturanalyser. Setningene er plukket ut nokså tilfeldig, og er ennå ikke tilpasset noe bestemt nivå slik vi blant annet søker om støtte til med denne søknaden. Nedenfor ser vi et eksempel på en nynorsk setning som et VISL-program har laget et tre av, etter en grammatikkbeskrivelse som i rammen i avsnitt 3.2.
6. Hva planlegger vi å gjøre i prosjektet?
I korthet ønsker vi å lage et fullstendig tilbud for norsk (bokmål og nynorsk) på samme plattform som VISL-prosjektet, slik at norske skoleelever får samme muligheter som for eksempel danske skoleelever. Siden programmeringen er foretatt en gang for alle for de spillene som allerede finnes, er faktisk denne oppgaven overkommelig. En meget stor fordel med VISL-prosjektet, er nettopp dette: Samme plattform kan benyttes for alle språk, det er bare små tilpasninger som skal til. Vi planlegger i denne omgang å gjøre bokmål og nynorsk tilgjengelige, men det er også enkelt å inkludere samisk i det samme prosjektet, dersom det skulle være aktuelt.
Prosjektet innebærer at vi må fornorske de aktuelle delene av VISL, både når det gjelder beskrivelser, terminologi og metoder. Vi må påse at læreplanverket følges, og at tilbudene tilpasses de enkelte klassetrinn og de enkelte lærebøker. Dette vil vi gjøre i samarbeid med lærere og elever ved noen utvalgte skoler.
Dette må inngå:
• Kartlegging av lærebøker, deres terminologi og grammatiske analysemetoder
• Kartlegging av ulike grammatiske nivåer for ulike klassetrinn i lærebøkene
• Foreta utvelging av setninger for analyse fra ulike tekstlige kilder (barnebøker, aviser, romaner)
• Analysere setningene
• Løpende korrektur
• Plassere hver setning i en kategori (type gram. konstruksjon og passende klassetrinn)
• Tekst for nettsidene:
- Egen norsk inngangsside på nettet
- En detaljert oversikt over typer grammatiske konstruksjoner
- Beskrivelser av terminologien og analysemetodene med eksempler
- Lærerveiledning
• Teknisk tilpasning
• Testing og evaluering utført av skoleelever og lærere, samt lokale møter
Arbeidet som må utføres, vil utføres av oss i nært samarbeid med lærere og elever på noen utvalgte skoler. Utgiftene vil fordele seg over lønn, og drift, seminarer og en reise til Syddansk Universitet – se budsjett i vedlegg. I utviklingsfasen samarbeider vi med tre skoler: Tåsen skole (barnetrinn), Nordberg ungdomsskole og Fagerborg videregående skole. (Det er rent praktiske grunner til at vi har valgt skoler som ligger i Oslo.)
7. Tilgjengelighet, distribusjon og markedsføring
De ferdige grammatikkspillene og de grammatiske treanalysene vil være tilgjengelige over Internett til alle skoler som ønsker det, helt gratis. Den norske delen vil vi (Tekstlaboratoriet, UiO) være ansvarlige for. Fremtidige forslag til innlegging av nye grammatiske konstruksjoner osv. rettes til oss.
Den norske nettsiden til prosjektet vil inneholde referanse til Læringssentret, samt til de skolene som har vært med i utviklingsarbeidet. Nettadressen kan spres til alle interesserte, for eksempel via en peker fra Læringssenteret og Skolenettets nettsider. Når prosjektet avsluttes, vil vi søke å bli omtalt i dagspressen (aviser og ukeblader) og radio (f.eks. Språkteigen) og fagtidsskrifter som Utdanning, Bedre Skole, Spesialpedagogikk, Norsklæreren, Språknytt og Norsk Lingvistisk Tidsskrift.
8. Drift og leveringssikkerhet
Den tekniske driften av VISL-prosjektet og implementeringen av det norske materialet foretas ved Syddansk Universitet i Odense, Danmark. Sett derifra blir den norske delen simpelthen bare en liten del av det store, internasjonale prosjektet, og de vil påse at de norske dataene blir tilgjengelige for de vanlige nettleserne, slik de allerede gjør i dag. Tekstlaboratoriet, UiO, vil sammen med Syddansk Universitet sørge for at ressursene blir vedlikeholdt og driftet i minst to år.
Tekstlaboratoriet, UiO har lang erfaring med
å jobbe med prosjekter tilknyttet språkteknologi (se vedlegg 7). Prosjektsøker Johannessen har dessuten doktorgrad i
lingvistikk (dvs. grammatikk) og er professor i datastøttet tekstforskning (se
vedlegg 6). Prosjektleder for VISL-prosjektet, Eckhard Bick har også doktorgrad i lingvistikk og er forskningslektor ved Syddansk Universitet.
VISL-prosjektet har utstrakt erfaring fra IKT og pedagogikk ved utvikling av
programvare for skolen. Lærerne fra våre tre samarbeidsskoler har betydelig
kompetanse innen pedagogikk og bred erfaring med bruk av lærermidler.
Tekstlaboratoriet, UiO: http://www.hf.uio.no/tekstlab/
VISL-prosjektet: http://visl.hum.sdu.dk/visl/
Grammatisk tagger: http://www.hf.uio.no/tekstlab/tagger.html
PaNoLa-prosjektet:http://visl.hum.sdu.dk/visl/Norfa/
VEDLEGGSOVERSIKT
VEDLEGG 1:
OVERSIKT OVER LÆREPLANMÅLSETNINGENE PROSJEKTET DEKKER
VEDLEGG 2:
SPESIFISERT BUDSJETT – EN TRETRINNSRAKETT
VEDLEGG 3:
SPESIFISERT FREMDRIFTSPLAN
VEDLEGG 4:
SPESIFISERT PLAN FOR INFORMASJONSARBEID
INTENSJONSAVTALER
VEDLEGG 6:
CURRICULUM VITAE FOR PROSJEKTSØKER
VEDLEGG 7:
PROSJEKTER DER TEKSTLABORATORIET, UIO, DELTAR ELLER HAR DELTATT AKTIVT VED MEDARBEIDERNE J.B. JOHANNESEN, KRISTIN HAGEN OG ANDRE ANSATTE
VEDLEGG 8:
NOEN PRESSEOMTALER
VEDLEGG 9:
PROSJEKTBESKRIVELSE
VEDLEGG 1:
OVERSIKT OVER LÆREPLANMÅLSETNINGENE PROSJEKTET DEKKER
Målet i læreplanverket for mellomtrinnet sier blant annet:
”Dei skal
utforske korleis det munnlege og skriftlege språket blir brukt og er oppbygd,
og slik lære nyttige omgrep for å snakke om språk.” Det står også at de skal
lære om ”ulike typar sjangrar”.
Målet for undomstrinnet er:
”Dei skal ha kjennskap til strukturen i det norske språket…”
I den videregående skolen skal elevene bl.a. ”ha kunnskap om grammatikk”, og elever med minoritetsbakgrunn skal kunne ”navngi sentrale grammatiske trekk i det norske språket og bruke denne kunnskapen til å forbedre andrespråket sitt”.
Grammatikkspillene og treanalysene som GREI-prosjektet skal utvikle, er nettopp verktøy som vil fremme grammatikkforståelsen og den terminologiske kunnskapen. Videre vil vi foreta utvelgingen av de setningene som skal analyseres, fra faktiske tekster i flere sjangere, også muntlige, noe som vil fremme forståelse for at ulike sjangere kan ha ulik grammatisk struktur.
VEDLEGG 3:
SPESIFISERT FREMDRIFTSPLAN (alle tre trinn i tretrinnsraketten er med)
Januar 2003:
• Første lokale møte
• Kartlegging av lærebøker, deres terminologi og grammatiske analysemetoder
• Kartlegging av ulike grammatiske nivåer for ulike klassetrinn i lærebøkene
Januar – desember 2003:
• Teknisk tilpasning og implementering (fortløpende)
Februar– desember 2003:
• Foreta utvelging av setninger fra ulike tekstlige kilder (barnebøker, aviser, romaner)
• Velge setninger for analyse
• Analysere setningene
• Løpende korrektur
• Plassere hver setning i en kategori (type gram. konstruksjon og passende klassetrinn)
April 2003:
• Andre lokale møte:
Planlegging av uttesting, opplæring av lærerne, utarbeiding av skjema for tilbakemelding fra elevene og lærerne
• Testing av foreløpige spill og treanalyser av skoleelevene
Mai 2003:
• Tredje lokale møte:
Evaluering av elevenes reaksjoner, samt lærernes erfaringer, bestemme endringer mht. analysemetoder, vanskelighetsgrad osv. Planlegging av ny uttesting.
Juni 2003:
• Studietur og seminar: Syddansk Universitet, gjensidig utveksling av erfaringer med danske lærere, eventuell bestemming av nye justeringer.
Mars– desember 2003:
• Tekst for nettsidene:
- Egen norsk inngangsside på nettet
- En detaljert oversikt over typer grammatiske konstruksjoner
- Beskrivelser av terminologien og analysemetodene med eksempler
- Lærerveiledning
Desember 2003:
• Fjerde og avsluttende møte:
Evaluering av siste testresultater og av nettsidene. Planlegging og forberedelse av informasjonsstrategi.
VEDLEGG 4:
SPESIFISERT PLAN FOR INFORMASJONSARBEID
Distribusjonen blir gratis gjennom Internett.
Egen nettside, samt side gjennom VISL-prosjektet.
Informasjon om nettsiden vil bli lagt på relevante nettsteder, slik som Læringssenteret og Skolenettet.
Pressemelding. Vi vil søke å bli omtalt i dagspressen (aviser og ukeblader) og radio (f.eks. Språkteigen) og fagtidsskrifter som Utdanning, Bedre Skole, Spesialpedagogikk, Norsklæreren, Språknytt og Norsk Lingvistisk Tidsskrift.
Vi har god erfaring med
pressen: Vi har vært i flere programmer i NRK P2 (Språkteigen og Kulturnytt),
samt NRK P3 (Pullover). Dessuten har prosjektene våre vært omtalt flere ganger,
bl.a. i Aftenposten, Universitas, Uniforum, Apollon, Digi.No. Se vedlegg.
VEDLEGG 5: INTENSJONSAVTALER
VEDLEGG 6:
1.
Personopplysninger
Navn: Janne Margrete Bondi Johannessen
Født: 1. august 1960
Nåværende stilling: Professor ved Tekstlaboratoriet, HF, Universitetet i Oslo
2.
Utdannelse og kurs
1994: Dr.
Philos. (Avhandling: “Coordination. A
minimalist approach”).
1988: Cand. Philol.
1998-9: Kurs i universitetspedagogikk ved UiO. 14.-15. januar (fellesdel, samt modulene Vitenskapelig veiledning og Problembasert læring)
1996-7: Kurs i ledelse for kvinner i vitenskapelige stillinger. 7.-9. oktober og 14.-16. januar, Universitetene i Oslo og Bergen.
1996: Kurs i presentasjonsteknikk, 13.-13. oktober, Universitetet i Oslo.
1995: CETH (Center for Electronic Texts in the Humanities) Summer Seminar, 11.- 23rd May, Princeton University, USA.
3. Et
utvalg publiserte arbeider
2002: Nomen Nescio-prosjektet: Bakgrunn og aktiviteter. I H. Holmboe (red.): Nordisk Sprogteknologi – Nordic Language Technology. Museum Tusculanums Forlag, Københavns Universitet, København, s.133-140.
2002: Talemålskorpus ved Universittetet I Oslo. I H. Holmboe (red.): Nordisk Sprogteknologi – Nordic Language Technology. Museum Tusculanums Forlag, Københavns Universitet, København, s.51-54.
2002: Anmeldelse av Hans-Olav
Enger og Kristian Emil Kristoffersen: Innføring i norsk
grammatikk - morfologi og syntaks. Oslo: Landslaget for
norskundervisning (LNU)/ Cappelen Akademisk Forlag, 2000. Norsk
Lingvistisk Tidsskrift, 81-86.
2001: Anmeldelse av Øystein Nilsen: the Syntax of circumstantial adverbials. Norsk Lingvistisk Tidsskrift 19-2, 295-300.
2001: Nynorsk oversettelsesprogram - anmeldelse. Språknytt 29-3, 13-15.
2001: Sammensatte ord. Norsk Lingvistisk Tidsskrift, 59-92.
2000: Med Anders Nøklestad. Mot
et maksimalt brukervennlig korpus. I Byrman, G., H. Lindquist og M. Levin
(red.) Korpusar i forskning och undervisning. Rapport från ASLAs
höstsymposium Corpora in research and teaching, Växjö, 11.-12. november 1999., Växjö universitet, 4-18.
2000: Med Anders Nøklestad. Oslo-korpuset av taggede, norske tekster. Nordlyd 28: Working papers on Language & Linguistics, 164-176. Universitetet i Tromsø.
2000: Med Kristin Hagen og Anders Nøklestad. A Nett-Based Advanced and User Friendly System: The Oslo Corpus of Tagged
Norwegian Texts. I Gavrilidou, M.,
G. Carayannis, S. Markantonatou, S. Piperidis og G. Stainhaouer (red.) Proceedings, Second International Conference on Language Resources and
Evaluation (LREC 2000), Aten,
1725-1729.
2000: Med Kristin Hagen og Anders Nøklestad.The shortcomings of a tagger. I Nordgård, T (red.) Nodalida '99 Proceedings form the 12th "Nordiske datalingvistikkdagar", Lingvistisk institutt, Universitetet i Trondheim.
2000: Med Kristin Hagen og Anders Nøklestad. A Constraint-based Tagger for Norwegian. I Lindberg, Carl-Erik og Steffen Nordahl Lund
(red.): 17th Scandinavian
Conference of Linguistics. Odense Working Papers in Language and Communication 19,
31-48, University of Southern Denmark, Odense.
1998: Med Kristin Hagen: Disambiguering uten syntaks. I Faarlund, J.T., Mæhlum, B. og T. Nordgård (red.) MONS 7, s. 68-79, Novus forlag, Oslo.
1998: Negasjonen ikke: Kategori og syntaktisk posisjon. I Faarlund, J.T., Mæhlum, B. og T. Nordgård (red.) MONS 7, s. 80-94, Novus forlag, Oslo.
1998: Elektroniske hjelpemidler - leksikografisk
fornying. Norskrift.
nr 97, p. 43-68.
1998.
Tagging and the case of pronouns. Computers and the
Humanities 32, p. 1-38.
1998: Med
Hauglin, H. An Automatic Analysis of Norwegian Compounds. I Haukioja, T. (ed.):
Papers from the 16th Scandinavian Conference of
Linguistics, Turku/Åbo,
Finland 1996 : 209-220.
1998: Coordination.
Oxford University Press, New York, Oxford.
VEDLEGG 7:
PROSJEKTER DER TEKSTLABORATORIET, UIO, DELTAR
ELLER HAR DELTATT AKTIVT VED MEDARBEIDERNE J.B. JOHANNESSEN, KRISTIN HAGEN OG
ANDRE ANSATTE
2002:
Big Brother-korpuset
Talespråkskorpus basert på Big Brother-sendingene. Transkribert og indeksert for elektronisk søking og videovisning.
Finanisering: Tekstlaboratoriet
Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen.
2002-2003:
PaNoLa – Parsing Nordic Languages
Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet, UiO, Gøteborgs Universitet, Helsinki University og Syddansk Universitet
Finansiert av Nordisk Råds språkteknologiprogram ved NorFa.
Prosjektleder: Eckhard Bick (Syddansk Universitet)
2000-2001:
Grammatikksjekkerprosjekt
Grammatikksjekkeren er nå en del av Microsoft Word i Office XP.
Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet og Lingsoft, Inc., Finland,
18 månedsverk (tre prosjektmedarbeidere), finansiert av Lingsoft
Prosjektleder: Era Eriksson (Lingsoft)
Lokal prosjektleder: Janne Bondi Johannessen
2000:
Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet, Kunnskapsforlaget og Fast Search & Transfer ASA,
4 månedsverk + hovedfagsstipend (to prosjektmedarbeidere),
finansiert av Fast
Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen.
2000:
Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet og HIT-senteret, UiB.
10 månedsverk (Tekstlaboratoriets personale), finanisert av Tekstlab. og
HIT-senteret.
Prosjektleder: Paul Meurer (HIT-senteret)
Lokal prosjektleder: Janne Bondi Johannessen
2001-2002:
En automatisk navnegjenkjenner
for norsk, svensk og dansk (Nomen Nescio)
Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet ved UiO, INL (Seksjon for namnegransking) ved UiO, Språkdata ved Gøteborgs Universitet og Center for Sprogteknologi, Købehavn
27 månedsverk + doktorgradsstipend (36 måneder)
Finansiering av Nordisk Råds språkteknologiprogram ved NorFa.
Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen
2001:
Videreutvikling av
Oslo-korpuset med nettside
5 månedsverk (Tekstlaboratoriets personale)
Finansiert av Tekstlaboratoriet
Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen
2001-2003:
Elektronisk database over
norske språklyder (vokaler og konsonanter)
Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet og andre avdelinger ved ILF (UiO), samt Queen Margaret University College, Edinburgh.
Finansiert av NFR
Prosjektleder: Inger Moen (ILF)
1996- 1999
Samarbeid mellom Tekstlaboratoriet, Lingsoft, Inc. og Dokumentasjonsprosjektet (UiO)
(Sju årsverk, to-tre medarbeidere)
Finanisert av Forskningsrådet, Lingsoft, Dokumentasjonsprosjektet og Tekstlaboratoriet)
Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen
1998-1999
Oslo-korpuset av taggede norske tekster
8 månedsverk (en prosjektmedarbeider, samt Tekstlaboratoriets personale)
Finansiert av Tekstlaboratoriet
Prosjektleder: Janne Bondi Johannessen
VEDLEGG 8:
NOEN PRESSEOMTALER
Artiklene er nettversjoner. Alle artiklene bortsett fra artiklene i ”Digi.no” har også vært trykt.
VEDLEGG 9:
PROSJEKTBESKRIVELSE