del 1 av logo hovedside kontakt oss

     GAMLE TERMER


firkant Spill
blank  Setningsanalyse med trær
blank Terminologiquiz
   
blank Brukerveiledning
blank Tips til lærerne
blank Forkortelser
   
blank til swap image  Om GREI
blank GREI-kurs
   
BlankVisl VISL
blank Tekstlaboratoriet
   
   

 



Litt om hvordan
setningene er analysert

pilen som peker til forrige  valg

GREI-prosjektet har forhåndsanalysert en stor mengde setninger på bokmål og nynorsk som brukes til spill og setningsanalyse. Her kan du lese mer om hvordan setningene er analysert.

I treet på bildet er setningsleddene subjekt (S), verbal (P), indirekte objekt (Oi) og objekt (Od) markert med grønne bokser. Ordklassene pronomen (pron), verb (v) og substantiv (n) har lilla bokser. Setningsleddene skrives med store bokstaver, og ordklassene skrives med små bokstaver. Øverst på siden er det en grønn linje med oversikt over alle setningsleddene og en lilla linje med oversikt over alle ordklassene. På VISL-siden kalles termer på den grønne linjen for funksjon. Termer på den lilla linjen kalles for form. Hvis du vil vite det norske ordet for en av forkortelsene på den lilla eller grønne linjen, kan du føre musa over den forkortelsen du lurer på. I brukerveiledningen finner du en oversikt over de setningsleddene og ordklassene som brukes av systemet.

bilde av et syntakstre

Analysen følger stort sett den praksisen som er fulgt gjennom forklaringer og eksempler i lærebøkene som brukes i grunn- og videregående skole. (Se referanser nedenfor.) Når noen av forkortelsene er annerledes enn i bøkene, skyldes dette at forkortelsene på VISL-sidene må være de samme for alle VISLs språk. Er forkortelsene like, er det enkelt å veksle mellom å bruke VISL til setningsanalyse på ulike språk.

Form: ordklasse (lilla farge)

Ordklasser

Begrepene substantiv, verb, adjektiv, adverb, artikkel, pronomen, preposisjon, konjunksjon, tallord og interjeksjon brukes som i lærebøkene. Infinitivsmerket å står som en ordklasse.

som og enn
I GREI har vi valgt å følge Referansegrammatikkens klassifisering av som og enn:

som
og enn er underordnende konjunksjoner når de innleder setninger:
Kom som du er!
Hun var en annen enn jeg trodde.


Dersom som og enn ikke innleder setninger, regnes de som preposisjoner:
Jeg falt som en stein.
Jeg er høyere enn deg.

I setningen nedenfor er som dermed konjunksjon i det første tilfellet og preposisjon i det andre:
Jeg har lest en bok som er like stor som et kjøleskap.


Partisipp eller adjektiv?

På bokmål kan ifølge Norsk referansegrammatikk kongruens brukes som rettesnor. Kongruerer ordet, er det adjektiv.

Adjektiv: Han er spent - De er spente.
Partisipp: Hun er kommet - De er kommet.

På nynorsk samsvarsbøyes også partisipper i passiv og perfektum. Her må vi bruke semantiske kriterier: Prosess indikerer verb (partisipp), tilstand indikerer adjektiv.

Partisipp: Bøkene er skrivne.
Adjektiv: Meiningane er delte.


Ordgrupper

Et setningsledd er en gruppe (g) og ikke en ordklasse dersom setningsleddet inneholder flere ord. Er setningsleddet en setning, brukes setning (cl) i stedet for gruppe, er det sideordning, betegnes setningsleddet paratakse/sideordning (par).

Setning (cl) brukes både for helsetning og leddsetning. nivå A er det ikke eksempler på setninger med leddsetninger.

 

Funksjon: Setningsanalyse (grønn farge)

Setningsledd

Begrepene verbal, direkte objekt, indirekte objekt og adverbial brukes som i lærebøkene.

Subjekt
Lærebøkene er forskjellige med hensyn til hvilke subjekter som regnes med. I GREI har vi valgt å bruke to typer: subjekt og foreløpig subjekt. Vi bruker ikke termene formelt subjekt og egentlig subjekt. Eksempler på analyse:

Foreløpig subjekt + subjekt:
Det sitter en gammel mann i parken.

Det kom en mann.
Det ble spist et eple.
Det går alltid et tog.

Subjekt:
Dørene lukkes
./Dørene blir lukket.
Det regner.

Her er noen retningslinjer som kan hjelpe til med å avgjøre om et setningsledd er subjekt eller foreløpig subjekt:

Foreløpig subjekt + subjekt: Skriv om setningen, og det blir overflødig: Det er deilig å sove —> Å sove er deilig

Subjekt: Bytt ut referansen det med dette:
Det
var miljøskapende. > Dette var miljøskapende

Foreløpig subjekt + subjekt (i stedet for subjekt + subjektspredikativ): Velg foreløpig subjekt + subjekt dersom det er tomt: Det var frokosttid.
(Subjektspredikativ beskriver subjektet: Det har grønne striper).

nivå A er det ikke eksempler på setninger med foreløpig subjekt.

Predikativ:
Vi har to typer, predikativ: subjektspredikativ (Cs) og predikativ: objektspredikativ (Co). På nivå A og B er det bare eksempelsetninger med predikativ: subjektspredikativ (Cs).

Subjunksjonal
Termen SUB (Underordnende konjunksjonal) brukes for å gi de underordnende konjunksjonene en setningsleddsanalyse.

I setningsleddsanalysen får infinitivsmerket termen SUB i likhet med de underordnende konjunksjonene. å innleder forøvrig en setning cl med infinitt verbal.

Sideordningsledd

Termen CO (koordinator eller sideordnende konjunksjonal) brukes for å gi sideordnende konjunksjoner en setningsleddanalyse. De øvrige delene av en sideordning kalles CJT (konjunkt eller sideordningsledd).

Gruppeledd

Dersom setningsleddet er en gruppe, det vil si at det består av flere ord, deles setningsleddet på neste nivå i treet opp i hode (H) og dependent (D). Hovedordet i gruppen er hode.

I adverbial med preposisjon (på bordet eller under stolen) regnes preposisjonen som hodet i gruppen
((H) bordet (D) eller under (H) stolen (D).

Flerleddede navn deles ikke opp, men regnes som ett ord:
Per Hansen, Manchester United.

Titler som fru, tante, herr og professor er dependent foran navnet:
professor
(D) Hansen (H).

I tilfeller som midtbanespelaren Ousman Nyan eller eliteserielaget Lillestrøm regnes navnet som apposisjon og dermed dependent:
midtbanespelaren (H) Ousman Nyan (D) eller eliteserielaget (H) Lillestrøm (D).

Ved verbfraser er innholdsverbet hode og hjelpeverbet eller hjelpeverbene dependenter: skal (D) komme (H) eller burde (D) ha (D) kommet (H).

 

Er ordet/ordgruppen eget setningsledd eller del av en annen gruppe?
Eksempel: Vi tar initiativ til dette eller Vi tar bil til jobben:
Når en preposisjon eller et preposisjonsledd etterfølger et adjektiv eller et substantiv, har vi valgt å vurdere om preposisjonsleddet er et komplement eller ikke. Er det komplement, utgjør adjektivet/substantivet en gruppe sammen med preposisjonsleddet der førstnevnte er hodet og sistnevnte dependent:
Vi tar initiativ til dette: Her er initiativ til dette direkte objekt (Od) med initiativ som hode og til dette som dependent (D).

Er det ikke et komplement, utgjør adjektivet/substantivet og preposisjonsleddet hvert sitt setningsledd:
Vi tar bil til jobben: Her er bil direkte objekt (Od) og til jobben adverbial (A).

Ved verb velger vi derimot aldri å ta stilling til preposisjonsleddets status slik at dette alltid vil være på samme nivå som verbet og ikke utgjøre en dependent til det:
Hun slo på radioen: Her analyserer vi slo som verbal (V) og på radioen som adverbial (A).

Dersom det følger en gruppe eller en setning etter preposisjonen, regnes denne alltid som en dependent til preposisjonen:
Tankene tok til å kverne igjen: Her analyserer vi til å kverne igjen som adverbial (A) med til som hode (H) og å kverne igjen som dependent (D).

OBS! De forhåndsanalyserte setningene er korrekturlest flere ganger. Vi kan likevel ikke garantere at det ikke finnes enkelte feil... Oppdager du feil eller er uenig i en analyse, så kontakt oss via lenken øverst på siden! Vi retter opp feilene så fort vi kan!

Referanser

Faarlund, Jan Terje & Lie, Svein & Vannebo, Kjell Ivar. 1997. Norsk referansegrammatikk. Universitetsforlaget

Bøker for barnetrinnet
Bech, Kari & Heggem, Tor Gunnar & Kverndokken, Kåre. 1997. Språket ditt, 5-7. klasse. Gyldendal
Båsland, Harald & Havnelid, Anders & Havnelid, Reidun & Hovland, Bjarne. 1997. På sporet 5-7, Språkbok. Aschehoug
Tørjesen, Torill Wiiger  & Aass, Torunn Eide. 1999. Ord for alt 5-7, Språkbok A og B. Cappelen
Tørjesen, Torill Wiiger  & Aass, Torunn Eide. 2000. Prøv om du kan!, Øvingsbok a, b og  c for mellomtrinnet. Cappelen
Werner, Kjersti & Birkeland, Tone. 1997. Soria Moria, Opp ei trapp og inn ei dør. Språk og sjangerlære, 5-7. klasse. Samlaget


Bøker for ungdomstrinnet
Askeland, Norunn & Hildrum, Jon. 1998. Norsk i niende. Aschehoug
Askeland, Norunn & Falck-Ytter, Cecilie & Hildrum, Jon & Solheim, Bjørn Elling. 1998. Norsk i tiende. Aschehoug
Bech, Kari & Heggem, Tor Gunnar & Kverndokken, Kåre. 1997. Kursboka 8-10, Rettskriving og grammatikk. Gyldendal (En del av verket Språk og sjanger)
Bonde, Elin & Ellingsen, Hein & Justdal, Hilde. 1999. Pegasus. For 10. klasse. Universitetsforlaget
Jensen, Marit & Lien, Per. 1997. Fra Saga til CD, Norsk for ungdomstrinnet, B-Boka, 8. klasse. Forlaget Fag og Kultur
Sætre, Odd & Ådlandsvik, Ragna. 1997. Gjennom språket 8. Samlaget

Bøker for videregående skole

Berge, Anne Lene. 2000. Impuls, Minigrammatikk. Cappelen
Berge, Anne Lene & Øystein Rottem. 1998. Spor, Teoribok VKI og VKII. Cappelen
Engelstad, Arne & Engelstad, Ingelin & Veka, Olav. 2001. Bruer: norsk språk og litteratur: grunnkurs, Aschehoug
Halvorsen, Ellen Beate & Jemterud, Ivar & Semmen, Inger Marie. 1999. Tekst og tanke. Universitetsforlaget
Jansson, Bente Kolberg & Hognestad, Jan K. & Krogh, Jannik & Michelsen, Per Arne. 2001. Tema, Norsk for grunnkurset, Lærebok og tekstsamling.  Samlaget

 

Toppen av siden