int1 ja dette er frå Jølster # vi sit i stova # hjå joelster_uib_0201 int1_orthography ja dette er frå Jølster # vi sit i stova # hjå joelster_uib_0201 joelster_uib_0201 ja e har ei hulldresåge ifrå Jøllst joelster_uib_0201_orthography ja eg har ei huldresoge ifrå Jølster joelster_uib_0201 ett styttje herifrå Klakegg ligge jarinn Pæulinn # de er enn avsjyllt # gar joelster_uib_0201_orthography eit stykke herifrå Klakegg ligg garden Paulen # det er ein avskild # gard joelster_uib_0201 så ligg i dalføre så du sjer se neåve mot ee # Førrde # i Bræim joelster_uib_0201_orthography som ligg i dalføret så det skjer seg nedover mot e # Førde # i Breim joelster_uib_0201 der har gammle seggn å sågu +u levast # hellt opp te di nyare ti joelster_uib_0201_orthography der har gamle segn og soger +u levdest # heilt opp til den nyare tid joelster_uib_0201 de jer vel mykje te di atte dæi ligge # avstenngde # åg ee i æi si æia vær # dæi hadd kje så mykji sammkvem me # utt'nifrå joelster_uib_0201_orthography det gjer vel mykje til dei at dei ligg # avstengde # òg e i ei si eiga verd # dei hadde ikkje så mykje samkvem med # utanifrå joelster_uib_0201 å dæi kjem i lag åg ee # fåtel ifrå gammalt joelster_uib_0201_orthography og dei kjem i lag og e # fortel ifrå gammalt joelster_uib_0201 eg ha hørrt +u(såga m- l- jenne åmm) # m pøulsmannin # så var de jinni jesstebø ti hulldrefålltja joelster_uib_0201_orthography eg har høyrt +u(soga m- l- gjerne om) # m paulsmannen # så var det gjerne gjestebod til huldrefolket joelster_uib_0201 dæ jikk # solæis føre seg att i julehellg # so kåmm dær en kvellde æin # blåkledde mann joelster_uib_0201_orthography det gjekk # såleis føre seg at ei julehelg # så kom der ein kveld ein # blåkledd mann joelster_uib_0201 å banngka på døra ## å pållsmannen jikk ut å # hellsa go # kvelld å joelster_uib_0201_orthography og banka på døra ## og paulsmannen gjekk ut og # helsa god # kveld og joelster_uib_0201 framandemann'n hellsa ## å ee pållsmannin tjennd ikkje dina framande karinn joelster_uib_0201_orthography framandmannen helsa ## og e paulsmannen kjende ikkje denne framande karen joelster_uib_0201 ittje sa hann ve ka hann va ifrå hellde # menn hann ee sa att hann ville bi # pållsmannen ti jul i jesstebø joelster_uib_0201_orthography ikkje sa han vel kor han var ifrå heller # men han e sa at han ville be # paulsmannen til jul i gjestebod joelster_uib_0201 å pållsmannin takka # hann skulle nå kåmme menn ee ka skulle hann kåmme henne # jøu hann skulle bare gå neåmm tune så skulle no joelster_uib_0201_orthography og paulsmannen takka # han skulle nå komme men e kor skulle han komme hen # jau han skulle berre gå nedom tunet så skulle nå joelster_uib_0201 framandemannin kåmme te møtes me n å så skoll hann nå sy n anna veg # å derrme sjilles dei joelster_uib_0201_orthography framandmannen komme til møtes med han og så skulle han nå syne ein annan veg # og dermed skildest dei joelster_uib_0201 kvellen ette so ræiste pousmannen neåmm # tune dær e litt hammrete å knæusitte joelster_uib_0201_orthography kvelden etter så reiste paulsmannen nedom # tunet der er litt hamrete og knausete joelster_uib_0201 %u # å bess så re va # ee so # åppna seg æi store dør # mett i ein hammar elle i æin knæuse dær joelster_uib_0201_orthography %u # og best som det var # e så # opna seg ei stor dør # midt i ein hammar eller i ein knaus der joelster_uib_0201 å innafår lysste da joelster_uib_0201_orthography og innanfor lyste det joelster_uib_0201 å dinna framandemannin kåmm ut å # hællsa # vælkåmmen joelster_uib_0201_orthography og denne framandmannen kom ut og # helsa # velkommen joelster_uib_0201 å ba nå inn i støva # pållsmannin jikk nå in hann menn # i da hann skolle stigi inn i støva so joelster_uib_0201_orthography og bad han inn i stua # paulsmannen gjekk nå inn han men # i det han skulle stige inn i stua så joelster_uib_0201 kåmm hann te å # gløtt oppåver døra får dær hanng de enn store fele kveinnstein å dinngla joelster_uib_0201_orthography kom han til å # gløtte oppover døra for der hang det ein store fæl kvernstein og dingla joelster_uib_0201 å ee pållsmannin va litt rædd å gå onnde dinna kveinnsteina joelster_uib_0201_orthography og e paulsmannen var litt redd å gå under denne kvernsteinen joelster_uib_0201 hulldramannin såg detta dær å hann sa atte « ditta ska kje du kage fø e tje noko fare mæ dinna steina i kvellt » joelster_uib_0201_orthography huldremannen såg dette der og han sa at « dette skal ikkje du kage for er ikkje nokon fare med denne steinen i kveld » joelster_uib_0201 å pållsmannin jikk in hann # m å dar va nå jillt inne joelster_uib_0201_orthography og paulsmannen gjekk inn han # m og der var nå gildt inne joelster_uib_0201 dær va myttji fållk i # støvinna dær va ## kåna # ti frammanemannin å dær va bånn å # æin hæile huslyd +u(i sammla) joelster_uib_0201_orthography der var mykje folk i # stua der var ## kona # til framandmannen og der var born og # ein heil huslyd +u(i samla) joelster_uib_0201 ljøsst å finnt var dar inni # å bore va åoggduka me kvite # ræine # duk å dar va alli ræi jillaste rette på bora joelster_uib_0201_orthography lyst og fint var der inni # og bordet var oppduka med kvit # rein # duk og der var alle dei gildaste rettene på bordet joelster_uib_0201 å da vannt dæi ikkje på juleøl hellde joelster_uib_0201_orthography og det vanta dei ikkje på juleøl heller joelster_uib_0201 å så sette dæi se te bors hæile huslyen å dei # åt å dei drakk å dei s- prata å hadde da jillt på alle måta joelster_uib_0201_orthography og så sette dei seg til bords heile huslyden og dei # åt og dei drakk og dei s- prata og hadde det gildt på alle måtar joelster_uib_0201 menn mei dæi satt ti bors so ee # la # pållsmannin mærrtje te di att ee # kåona ho satt på nesste +u borsynninum joelster_uib_0201_orthography men med dei sat til bords så e # la # paulsmannen merke til det at e # kona ho sat på nedste +u bordenden joelster_uib_0201 å dar hadde ho ein klut elle æi tvøge i hanndin å so # satt ho å strøuk # åver # borhinna joelster_uib_0201_orthography og der hadde ho ein klut eller ei tvoge i handa og så # sat ho og strauk # over # bordhinna joelster_uib_0201 å de va nåkke svarte flettje så ette kverrt kåmm ne på borhinne å dei strøuk ho vekk me dinna tvøginn joelster_uib_0201_orthography og det var nokre svarte flekkar som etter kvart kom ned på bordhinna og dei strauk ho vekk med denne tvoga joelster_uib_0201 å pållsmanni varr sittjane å sjå på ditta å onnder seg ka # ditta va fårr sjlak joelster_uib_0201_orthography og paulsmannen vart sittande og sjå på dette og undra seg kva # dette var for slag joelster_uib_0201 jøu så kåmm dæi no sjnakk då å dinna framandemannin da va nå enn # hulldremann da va nå hulldrefållk ann va kåmmin ti # så vi jærne sjøna joelster_uib_0201_orthography jau så kom dei nå snakk da og denne framandmannen det var nå ein # huldremann det var nå huldrefolk han var kommen til # som vi gjerne skjønnar joelster_uib_0201 da va nå da mykje hann hadde bitt omm ti jesstebø førr att ee di villde sjnakke liten grannd omm ee ## ee dinna flettjin så kåmm neppå bore joelster_uib_0201_orthography det var nå det mykje han hadde bedt han til gjestebod for at e dei ville snakke lite grann om e ## e denne flekken som kom nedpå bordet joelster_uib_0201 dæi da va # « ja så de va » sa holldremannin atte « fjøsin ti pållsmanna # sto rett oppøve støvine deira » joelster_uib_0201_orthography det det var # « ja så det var » sa huldremannen at « fjøset til paulsmannen # stod rett oppover stua deira » joelster_uib_0201 å drøpin ifrå fjøsa ifrå jøsselvattna denn # kåmm # ijøno jorå å rett nepå på borshinna ti # hulldrefølltje joelster_uib_0201_orthography og dropen ifrå fjøset ifrå gjødselvatnet den # kom # igjennom jorda og rett nedpå på bordhinna til # huldrefolket joelster_uib_0201 å da va no litt å ha dinna drøp unnde fjøsa neppå bore sitt joelster_uib_0201_orthography og det var nå leitt å ha denne dropen under fjøset nedpå bordet sitt joelster_uib_0201 å så spør hann omm de ittje kunne årrna slik att ee pållsmannin fløtte fjøsinn # vekk # slik atte di var fri dinna drøp'n joelster_uib_0201_orthography og så spør han om dei ikkje kunne ordne slik at e paulsmannen flytta fjøset # vekk # slik at dei vart fri denne dropen joelster_uib_0201 « ja » # påusmannin drog no påo di « da ittje så litt å fløtta inn fjøse » joelster_uib_0201_orthography « ja » # paulsmannen drog nå på det « det ikkje så lite å flytte inn fjøset » joelster_uib_0201 m ja menn da skolle late se jere # da skoll ikkje han ha noko syt førr da skolle nå # framandemannin årrne me joelster_uib_0201_orthography m ja men det skulle la seg gjere # det skulle ikkje han har noko syt for det skulle nå # framandmannen ordne med joelster_uib_0201 da skoll ikkje kåssta na nåkø å da skulle jærast på korte ti # menn hann låt løyva att han ikkje skolle sjå på # nå fjøsen blæi fløtte joelster_uib_0201_orthography det skulle ikkje koste han noko og det skulle gjerast på kort tid # men han laut love at han ikkje skulle sjå på # når fjøset blei flytta joelster_uib_0201 ja da låvvde pålsmannen joelster_uib_0201_orthography ja det lova paulsmannen joelster_uib_0201 detta va i avtale åg nå # kvelldin va slutt å # e væit ittje kå lånngt åve natta da jikk nå dæi satt dar å goprat å hadde da hyddjeleg å joelster_uib_0201_orthography dette var ei avtale og når # kvelden var slutt og # eg veit ikkje kor langt over natta det gjekk når dei sat der og godprata og hadde det hyggeleg og joelster_uib_0201 smakkte på juleølle joelster_uib_0201_orthography smakte på juleølet joelster_uib_0201 å nå %u da nårr # jillde va slutt so # fann mannin seg atte # neafør tune på martjinne dær å # allt va kvarvve vekk joelster_uib_0201_orthography og når %u da når # gildet var slutt så # fann mannen seg att # nedanfor tunet på markene der og # alt var kvorve vekk joelster_uib_0201 ann jig heimatt i tun å # tenngte på ditta der att ee no # ska fjøs'n fløttast joelster_uib_0201_orthography han gjekk heimatt i tunet og # tenkte på dette der at e nå # skal fjøsen flyttast joelster_uib_0201 besste da va i natt # så vakkna dæi da va slik æit bråk utpå tuna joelster_uib_0201_orthography best det var ei natt # så vakna dei det var slikt eit bråk utpå tunet joelster_uib_0201 dar hammra da å dar spikkra da # å dar saga da å akksa joelster_uib_0201_orthography der hamra det og der spikra det # og der saga det og øksa joelster_uib_0201 da va so et heilt arrbæislag so hill på me byggingg joelster_uib_0201_orthography det var som eit heilt arbeidslag som heldt på med bygging joelster_uib_0201 føllk ee i gara di vakkna no opp å # blæi nå # onndrasame på ka ditte va fø slak joelster_uib_0201_orthography folk e i garden dei vakna nå opp og # blei nå # undersame på kva dette var for slag joelster_uib_0201 pållsmannin sjønnte ka såmm sto på no skulle # hulldrefålltje fløtte fjøsin joelster_uib_0201_orthography pålsmannen skjønte kva som stod på nå skulle # huldrefolket flytte fjøset joelster_uib_0201 ha advara att innjen måtte gløtte ut # fø de hadd hann låva # +u(menn kjærinnje i gara) hu # ee va nå huga på få sjå # på moroa ho joelster_uib_0201_orthography han åtvara at ingen måtte gløtte ut # for det hadde han lova # +u(men kjerringa i garden) ho # e var nå huga på få sjå # på moroa ho joelster_uib_0201 tilltra sje ut i ganngjin å dar ee va de eit navarsøl i bortatje så o gløtte jønå joelster_uib_0201_orthography +x_tiltra seg ut i gangen og der e var det eit navarshol i bordtaket som ho gløtte gjennom joelster_uib_0201 å o va tje +u(mytj ho) fekk sjå førr ee bess så da va så kåmm dar i flis sprettand i frå ee # +u byddjen joelster_uib_0201_orthography og ho var ikkje +u(mykje ho) fekk sjå for e best som det var så kom der ei flis sprettande i frå e # +u bygget joelster_uib_0201 å ijøno navarsøl å bennt i øugu på enne # å ho blei blinnde på da øuga joelster_uib_0201_orthography og igjennom navarsholet og beint i auga på henne # og ho blei blind på det auga joelster_uib_0201 mårån itte # fålltje kåmme ut so va # fjøsinn fløtte ti nye tofft å allt va oppryddja joelster_uib_0201_orthography morgonen etter # folket kom ut så var # fjøset flytta til ny tuft og alt var opprydda joelster_uib_0201 så da synnt ittje spor itte noki # slak joelster_uib_0201_orthography så det syntest ikkje spor etter noko # slag joelster_uib_0201 næi dar blæi fjøs'n ståande # åg de e vell da sisste tenntj e pållsfålltje hadde em # sammbann me # %u hulldrefålltje joelster_uib_0201_orthography nei der blei fjøset ståande # og det er vel det siste tenker eg paulsfolket hadde em # samband med # %u huldrefolket joelster_uib_0201 æ kan allti fårtellje heile såga ti enndes # dær lå i vell jenne jere før å få samanhenngk joelster_uib_0201_orthography eg kan alltid fortelje heile soga til endes # det må eg vel gjerne gjere for å få samanheng int1 ja det int1_orthography ja det joelster_uib_0201 åg ee # kann e bjynnde då ? joelster_uib_0201_orthography og e # kan eg begynne da ? int1 ja int1_orthography ja joelster_uib_0201 dinne saga æu er i knyte se ti Pæulin å fålltji dær joelster_uib_0201_orthography denne soga au er i knyter seg til Paulen og folket der joelster_uib_0201 de va inn gut i Pæulin # +u(n- ittje bæire de i no væit) så hadde hann Ola-nammne joelster_uib_0201_orthography det var ein gut i Paulen # +u(n- ikkje betre det eg nå veit) så hadde han Ola-nammnet joelster_uib_0201 de Ola-nmmne de går att i Pæulin ee har # hellt ti dinne ti joelster_uib_0201_orthography det Ola-namnet det går att i Paulen e her # heilt til denne tid joelster_uib_0201 ann ee gut'n likkt å gå på jakkt # +u ma ha jikk på jakkt oppå Klakeggsfillja joelster_uib_0201_orthography han e guten likte å gå på jakt # +u men han gjekk på jakt oppå Klakeggfjellet joelster_uib_0201 åver på em # m ee +u eddja +u Vareddja hann jikk bakom +u Bareddja utåver +u(noka leggde) so vi kalla « Svennskedalin » joelster_uib_0201_orthography over på em # m e +u eggen +u Vareggen han gjekk bakom +u Vareggen utover +u(nokre legder) som vi kallar « Svenskedalen » joelster_uib_0201 Svennskedalin ee de nammne knyte seg øu ei heil seggn till joelster_uib_0201_orthography Svenskedalen e det namnet knyter seg au ei heil segn til joelster_uib_0201 der va gøtt jakktjerænngg utåver # no va tji dar ee # +u jønnina n såg ette så mykje da va hellst rjupe # fuggl joelster_uib_0201_orthography der var godt jaktterreng utover # nå var ikkje der e # +u bjørnen han såg etter så mykje det var helst rype # fugl joelster_uib_0201 å da skulle da være mytje av joelster_uib_0201_orthography og det skulle det vere mykje av joelster_uib_0201 hann ee # ræisste opp ee # millo anna æin sønndag # på jakkt joelster_uib_0201_orthography han e # reiste opp e # mellom anna ein søndag # på jakt joelster_uib_0201 å ee # skøut ein masse fuggl joelster_uib_0201_orthography og e # skaut ein masse fugl joelster_uib_0201 nå varrt hann skremmde på denn sønndasjakkta +u sikj # slik atte hann ee språnng hæimatt # å da jikk no ee # forrt joelster_uib_0201_orthography nå vart han skremd på den søndagsjakta +u si # slik at han e sprang heimatt # og det gjekk nå e # fort joelster_uib_0201 å nå hann kåmm heimatt i pøulstun å so ee kåmm dar inn # donngk i veggjin +u itt ann å # me same ann smatt inn døra åmmtrent so inn stor stæini så hadde kjemme joelster_uib_0201_orthography og når han kom heimatt i paulstunet og så e kom der ein # dunk i veggen +u etter han og # med same han smatt inn døra omtrent som ein stor stein som hadde komme joelster_uib_0201 å sli i vejjin # i å me att hann # smatt innatt i støva joelster_uib_0201_orthography og slege i veggen # i og med at han # smatt innatt i stua joelster_uib_0201 nå sejje senngne att ee de såmm ee jor att hann ee skøut så mykkje fuggl de va att hann hadde ee me seg æitt mannabæin ifrå # tjørttjegarin joelster_uib_0201_orthography nå seier segna at e det som e gjorde at han e skaut så mykje fugl det var at han hadde e med seg eit mannebein ifrå # kyrkjegarden joelster_uib_0201 de skolle ver æitt ee bæin so va inhøla so hann konne sjå ijøno å nå ann såg ijøno da beine so joelster_uib_0201_orthography det skulle vere eit e bein som var +x_innhola så han kunne sjå igjennom og når han såg igjennom det beinet så joelster_uib_0201 m såg hann kor da urrde å # kugge me # fuggle joelster_uib_0201_orthography m såg han kor det yrte og # krydde med # fuglar joelster_uib_0201 desførutta so hadde hann ee no i ee # krutthønne sitt joelster_uib_0201_orthography dessforutan så hadde han e nå i e # kruthornet sitt joelster_uib_0201 +u jor ell å resste ifrå tjørttjegarin isaman me # krutte # så da skulle no enngne se gøtt till drepe joelster_uib_0201_orthography +u jord eller og restar ifrå kyrkjegarden isaman med # krutet # så det skulle nå eigne seg godt til drepe joelster_uib_0201 nesste sønndajen so ee # fressta da nå gå på jakkt ijenn sjøl ann va skremmde føsste gånnjin +u(menn hann reisste hann) joelster_uib_0201_orthography neste søndagen så e # freista det han gå på jakt igjen sjølv han var skremd første gongen +u(men han reiste han) joelster_uib_0201 på sam plassin # å fuggle var enndå mæire denn gånnjin # han skøut å skøut joelster_uib_0201_orthography på same plassen # og fuglar var enda meir den gongen # han skaut og skaut joelster_uib_0201 fugglane dei va so spake # +u nersøkkne # å hann ee skøut æinn menngde joelster_uib_0201_orthography fuglane dei var så spake # +u nedsokne # og han e skaut ei mengde joelster_uib_0201 men hann va skremmde denn sønndajin øu # ka so skremmde annå da # m e tje så gøtt å seie joelster_uib_0201_orthography men han var skremd den søndagen au # kva som skremde han det # m er ikkje så godt å seie joelster_uib_0201 hann ee skulle sjå nåke stygge vætte så ville ta hånnå joelster_uib_0201_orthography han e skulle sjå nokre stygge vetta som ville ta han joelster_uib_0201 å so legg hann ti språnngs innatåver fjelli å hæimatte joelster_uib_0201_orthography og så legg han til sprangs innattover fjellet og heimatt joelster_uib_0201 åg sameleis denn anndre søndajin kåmm dinna steinin # å slo i vejjin # nå hann smatt innatt i støva joelster_uib_0201_orthography og sameleis den andre søndagen kom denne steinen # og slo i veggen # når han smatt innatt i stua joelster_uib_0201 no va hann skremmde å å kvidde sek # å gå ijenn menn # trije sønndajin øu drog ann joelster_uib_0201_orthography nå var han skremd og og kvidde seg # å gå igjen men # tredje søndagen au drog han joelster_uib_0201 å denn sønndajin # va dar enndå meir fuggl # da var so da urrd å krudde # å fugglane va flekkete # svartflekkete joelster_uib_0201_orthography og den søndagen # var der enda meir fugl # det var så det yrte og krydde # og fuglane var flekkete # svartflekkete joelster_uib_0201 då va da rjupa # å rjupa skulle nå vere # ljøse på denn tia # menn ee joelster_uib_0201_orthography da var det ryper # og rypa skulle nå vere # lys på den tida # men e joelster_uib_0201 nå ann såg ijønå mannabæine sitt so # såg hann korr fugglane søkkt i krinng alli sta joelster_uib_0201_orthography når han såg igjennom mannebeinet sitt så # såg han kor fuglane søkte i kring alle stader joelster_uib_0201 skarra # å ee # dei va svarrflekkete joelster_uib_0201_orthography skarra # og e # dei var svarflekkete joelster_uib_0201 hann skøut # å skøut # menn ti meir hann skøut ti meir fuggle kåmm da joelster_uib_0201_orthography han skaut # og skaut # men di meir han skaut di meir fuglar kom det joelster_uib_0201 so ee # tok hann te å ee # bli +u itt ræidd ditta # da va no ee # da va so mytje fuggle tykkte hann te å være naturrli joelster_uib_0201_orthography så e # tok han til å e # bli +u litt redd dette # det var nå e # det var så mykje fuglar tykte han til å vere naturleg joelster_uib_0201 å bess så da va så fekk hann sjå ett storrt uhyre # m so synnte seg i ee joelster_uib_0201_orthography og best som det var så fekk han sjå eit stort uhyre # m som synte seg i e joelster_uib_0201 i i # måtte ra ver litt skødde denn dajin førr da va likkså i skøudda elle i ee # i ja joelster_uib_0201_orthography i i # måtte det vere litt skodde den dagen for det var liksom i skodda eller i e # i ja joelster_uib_0201 em # ditta dare stor uhyre # synnte sekk joelster_uib_0201_orthography em # dette +x_derre store uhyret # synte seg joelster_uib_0201 med ee spriddjande +u kly å # å ee # å greip itta n å # å skoll ta hånnå joelster_uib_0201_orthography med e sprikande +u klør og # og e # og greip etter han og # og skulle ta han joelster_uib_0201 å hann legge ti språnngs # in hæil Svennskedalin dar va no ee # flatt innåver å så e da motebattji oppåver # på joelster_uib_0201_orthography og han legg til sprangs # inn heile Svenskedalen der var nå e # flatt innover og så er det motbakke oppover # på joelster_uib_0201 mot +u Flatinggehølltin # å innåver +u Flatinggahålltin ee # å +u onnda fekk hann +u onndaslajin joelster_uib_0201_orthography mot +u Flatingeholten # og innover +u Flatingeholten e # og +u unna fekk han +u unnaslegen joelster_uib_0201 å so legg ann neåver Sjittnestigane # ee å +u(neåve fjelli # a onnda) joelster_uib_0201_orthography og så legg han nedover Skitnestigane # e og +u(nedover fjellet # ja unna) joelster_uib_0201 å dær språnng hann # åh ko hann språnngk joelster_uib_0201_orthography og der sprang han # å kor han sprang joelster_uib_0201 dæi ee mæint att em # denn stiglenngda hann hadde joelster_uib_0201_orthography dei e meinte at em # den steglengda han hadde joelster_uib_0201 enntan da va sjøu meta steglenngde elle fjorrten meta steglenngde de e tje e sikker på dei tala er iallfall vøre nemmde joelster_uib_0201_orthography enten det var sju meter steglengde eller fjorten meter steglengde det er ikkje eg sikker på dei tala er iallfall vore nemnde joelster_uib_0201 å nå hann kåmm neatte på em # ee omm +u Øfftestijen de e mittfjells på Klakesjillje så em # greid ikkje ann meir då va hann sprenngd # å hann stuppt nå åver ennde joelster_uib_0201_orthography og når han kom nedatt på em # e om +u Øvstestigen det er midtfjells på Klakeggfjellet så em # greidde ikkje han meir da var han sprengd # og han stupte nå over ende joelster_uib_0201 dær varrt ann liggande å skrike # å rop åmm jællp # å fålltje neri tunå her dæi høur innja skrikingnja på fjelle joelster_uib_0201_orthography der vart han liggande og skrike # og rope om hjelp # og folket nedi tunet her dei høyrde denne skrikinga på fjellet joelster_uib_0201 dåo lei da framm mot kvelldin # å # dæi laggde se ti å skull opp å sjå ka ditte va joelster_uib_0201_orthography da lei det fram mot kvelden # og # dei la seg til og skulle opp og sjå kva dette var joelster_uib_0201 då va da mørrt # å ee de va ttje så greitt å leite seg opp i fjelli dar # kvellstia joelster_uib_0201_orthography da var det mørkt # og e det var ikkje så greitt å leite seg opp i fjellet der # kveldstida joelster_uib_0201 difør kvekkte di løkkt å skoll a me seg # førr å # læite framm ti # dissa # so # skrittjå joelster_uib_0201_orthography derfor kveikte dei lykt og skulle ha med seg # for å # leite fram til # desse # så # skrika joelster_uib_0201 dæi hadde me se sjøu løkkte # nårr di kåmm opp onne nesste stijen so bjynne løkktin å sløkkne føre dei joelster_uib_0201_orthography dei hadde med seg sju lykter # når dei kom opp under neste stien så begynte lyktene å slokne føre dei joelster_uib_0201 dæi kvekt atte på menn da va tje tale omm å halle lys i løktini da va berre ei einaste løkkt so då va ijenn me lys i joelster_uib_0201_orthography dei kveikte att på men det var ikkje tale om å halde lys i lyktene det var berre ei einaste lykt som det var igjen med lys i joelster_uib_0201 so dæi læita se framm ti mannin joelster_uib_0201_orthography så dei leita seg fram til mannen joelster_uib_0201 då synnte dæ sæi atte da va hann # Olan så låg dær sprennt # itte denn ville # ryminja # ou Svennskedali joelster_uib_0201_orthography da synte det seg at det var han # Ola som låg der sprengd # etter den ville # rømminga # or Svenskedalen joelster_uib_0201 å da va tje månnge # stonnd hann hadd ijenn før hann ee # låg døu dær joelster_uib_0201_orthography og det var ikkje mange # stunder han hadde igjen før han e # låg daud der joelster_uib_0201 dæi fann hann nå å fekk hann nå heimatt joelster_uib_0201_orthography dei fann han nå og fekk han nå heimatt joelster_uib_0201 ee dær såmm hann låk ee # har vi ee joelster_uib_0201_orthography e der som han låg e # har vi e joelster_uib_0201 ee seinare trakka å vi har nå vøre synnte denn stan åmtrennt dær dei fann hannåm # atteme dar står de ræisst opp æin høge stæine joelster_uib_0201_orthography e seinare trakka og vi har nå vore synte den staden omtrent der dei fann han # attmed der står det reist opp ein høg stein joelster_uib_0201 denn ee stæinin kalla vi Ollmannstæinin # å ee # vi ønnggre vi ee joelster_uib_0201_orthography den e steinen kallar vi Olmannsteinen # og e # vi yngre vi e joelster_uib_0201 vi vill jærrne knyt isaman # dinna dærre # saga åmm steinin sama me dinna henndinja me # ann Ola joelster_uib_0201_orthography vi vil gjerne knyte isaman # denne +x_derre # soga om steinen saman med denne hendinga med # han Ola joelster_uib_0201 di kalla da Ollmannsteinen # steinin e titjin uttu ein +u flåbærg # strakkst åvafør joelster_uib_0201_orthography dei kallar det Olmannsteinen # steinen er teken utor eit +u flåberg # straks ovanfor joelster_uib_0201 a hæite seg att ee hann Ollmannin va stor å stærrke hann tog denn steinin mi likkjifinngrin joelster_uib_0201_orthography det heitte seg at e han Olmannen var stor og sterk han tok den steinen med litlefingeren joelster_uib_0201 å ræiv anna løus ifrå fjelle å røysst ånå på høgkannt # så ann står dær såmm ein bøuta joelster_uib_0201_orthography og reiv han laus ifrå fjellet og reiste han på høgkant # så han står der som ein bauta joelster_uib_0201 strakkst atteme # e dar ræisst ei stor stor steinhelljem skrått # opp mot ee ein em # litta bærrguffs joelster_uib_0201_orthography straks attmed # er der reist ei stor stor steinhelle skrått # opp mot e ei em # lita bergufs joelster_uib_0201 dar e ett romm innonnde # so e no ly førr ee # æin å to tri mann joelster_uib_0201_orthography der er eit rom innunder # som er nå ly for e # ein og to tre mann joelster_uib_0201 å e +u låkkt så i lut no kryp inn dar # de kalla vi Ollmannstøva joelster_uib_0201_orthography og er +u lågt så vi lyt nå krype inn der # det kallar vi Olmannstua joelster_uib_0201 nåke femmti meter neafør åmm lag ee dær syne nåken store fet i ett ee # bærrk joelster_uib_0201_orthography noko femti meter nedanfor om lag e der syner nokre store fet i eit e # berg joelster_uib_0201 dæi ligge omtrennt i denn råtja så vi ee jikk # på støylin # før joelster_uib_0201_orthography dei ligg omtrent i den råka som vi e gjekk # på stølen # før joelster_uib_0201 dar syne dissa feta i ee # bærrje # de ær Ollmanin so ha gått # neåver joelster_uib_0201_orthography der syner desse feta i e # berget # det er Olmannen som har gått # nedover joelster_uib_0201 dær syn ette teæne # ette helin på fot'n joelster_uib_0201_orthography der syner etter tærne # etter hælen på foten joelster_uib_0201 ittje bere æin # d æ ett fet menn dær e flæire så synu hann har gått sæint stegvis neåver joelster_uib_0201_orthography ikkje berre ein # det er eit fet men der er fleire som syner han har gått seint stegvis nedover joelster_uib_0201 å mærrtjå # ee avsette i fjille joelster_uib_0201_orthography og merka # e avsette i fjellet joelster_uib_0201 i høggrehannda må hann ha hatt ee # æin stavø ellå vi ønnggre vi # seie da va børrse hann hadde joelster_uib_0201_orthography i høgrehanda må han ha hatt e # ein stav eller vi yngre vi # seier det var børse han hadde joelster_uib_0201 å børrsespipa hadde då m- psett ner såmm stave joelster_uib_0201_orthography og børsespipa hadde da m- sett ned som stav joelster_uib_0201 den har ee skrie ell å # glappe i fjelle sjlik da syne ei stripe joelster_uib_0201_orthography den har e skride eller og # gloppe i fjellet slik det syner ei stripe joelster_uib_0201 ronnde stripe # i # bærrje # å så e de eit happ åver å så har # børrsepipa då støytt borrt i en litå bærrguffs joelster_uib_0201_orthography rund stripe # i # berget # og så er det eit hopp over og så har # børsepipa da støytt bort i ei lita bergufs joelster_uib_0201 å me eitt høl inn i fjelle # storrt å ronnt somm ee # æi fanngna børrsepipe joelster_uib_0201_orthography og med eit hol inn i fjellet # stort og rundt som e # ei fagna børsepipe joelster_uib_0201 detta # tre +u tennje dar med ee Ollmannstein Ollmannstøva Ollmannsfetå # elle Tjæmmpefetå kall ji da jærrne joelster_uib_0201_orthography dette # tre +u tinga der med e Ollmannsteinen Olmannstua Olmannsfeta # eller Kjempefeta kallar vi det gjerne joelster_uib_0201 dæi har vi hatt lag å knyt i saman me seggna om mannin so jikk på jakkt joelster_uib_0201_orthography dei har vi hatt laga og knytt i saman med segna om mannen som gjekk på jakt joelster_uib_0201 de e trule noko så vi unnggre ha knytt i sama å ee dei m # elldre tru kje eg # hadde nåkken viss samanhenng der joelster_uib_0201_orthography det er truleg noko som vi yngre har knytt i saman og e dei m # eldre trur ikkje eg # hadde nokon viss samanheng der int1 ja det var Svenskedalen int1_orthography ja det var Svenskedalen joelster_uib_0201 ee ja # he va denne Svennskedal'n i sta da knytte seg æi seggn ti Svennskedalin øu joelster_uib_0201_orthography e ja # her var denne Svenskedalen i stad det knytte seg ei segn til Svenskedalen au joelster_uib_0201 å ee # ette seggna så skulle +u dittast me Svennskedal'n da kny se ti svennska joelster_uib_0201_orthography og e # etter segna så skulle +u dette med Svenskedalen det knyter seg til svenske joelster_uib_0201 de va jo frettsårå då vi låg i # krig me svennskjin då kåmm d æi avdeling hitåver øu joelster_uib_0201_orthography det var jo fredsåra da vi låg i # krig med svenskane da kom det ei avdeling hitover au joelster_uib_0201 dæi kåmm ee trule åver då i frå Norfjor førr dar e inn ee # fjellåvergånngge dar i frå Inndre Norrfjor frå Bræim åver fjelli jeno Svennskedal'n å hit å ne ti Jøllst joelster_uib_0201_orthography dei kom e truleg over da i frå Nordfjord for der er ein e # fjellovergang der i frå Indre Nordfjord frå Breim over fjellet gjennom Svenskedalen og hit og ned til Jølster joelster_uib_0201 dei ee kamm aver i Svennskedal'n å dær em # skulle dei nå rasste ænn grannd å ee s- # de seggna så skulle dæi nå ha me seg en båt joelster_uib_0201_orthography dei e kom over i Svenskedalen og der em # skulle dei nå raste eit grann og e s- # etter segna så skulle dei nå ha med seg ein båt joelster_uib_0201 da ligge noko småvatt'n dar uti Svennskedalin joelster_uib_0201_orthography det ligg nokre småvatn der uti Svenskedalen joelster_uib_0201 å dei skolle ha me seg inn ee robåt ee so dæi skoll ha liggan uti dei vattnå joelster_uib_0201_orthography og dei skulle ha med seg ein e robåt e som dei skulle har liggande uti dei vatna joelster_uib_0201 å e hukksa føsste gånngjin vi ee va nå i Svennskedalin so # va vi no neått vatt'n å vi leitt ette dinna båta joelster_uib_0201_orthography og eg hugsar første gongen vi e var nå i Svenskedalen så # var vi nå nedåt vatnet og vi leitte etter denne båten joelster_uib_0201 da skolle ligg atte +u tjølin skolle ligge dar alleræie då vi va småguta menn vi fann ikkje nåken tjøle # da or ikkje vi å da) # +l( e no trule ) joelster_uib_0201_orthography der skulle ligge att +u kjølen skulle ligge der allereie da vi var smågutar men vi fann ikkje nokon kjøl # det gjorde ikkje vi og det # +l( er nå truleg ) joelster_uib_0201 menn dæi skulle ne te Jøllst å hertake her øu # å dæi kåmm på frammpå Vareddja # så da heitte joelster_uib_0201_orthography men dei skulle ned til Jølster og hærta her au # og dei kom på frampå Vareggen # som det heitte joelster_uib_0201 Vareddja de ær ee høkkste tåppin av Klakegsfjillje +u førr joelster_uib_0201_orthography Vareggen det er e høgste toppen av Klakeggfjellet +u for joelster_uib_0201 å dær harr du då ee # æitt ee åversyn åver hæile Innre Jøllst joelster_uib_0201_orthography og der har du da e # eit e oversyn over heile Indre Jølster joelster_uib_0201 nå va ditta høsstatia # å em skørin va onndajore # på garane # kønnstøurane sto i rettje å ra so joelster_uib_0201_orthography nå var dette haustetida # og em skurden var unnagjort # på gardane # kornstaurane stod i rekke og rad så joelster_uib_0201 da va kommpani so va # oppstillt # på åkrane joelster_uib_0201_orthography det var kompani som var # oppstilt # på åkrane joelster_uib_0201 å nå svennskane kåmm framm på Vareddje å såg ditta så trodd di atte her va dæ herfållk så sto oppstillte joelster_uib_0201_orthography og når svenskane kom fram på Vareggen og såg dette så trudde dei at her var det hærfolk som stod oppstilte joelster_uib_0201 å dæi fann da truggjaste åg ee ræis attende å ikkje kåmme ne å jere jøllstringane nåke joelster_uib_0201_orthography og dei fann det tryggast å e reise attende og ikkje komme ned og gjere jølstringane noko int1 ee ja kor mange måltid hadde de kva tid begynte de å ete første gongen ? int1_orthography e ja kor mange måltid hadde de kva tid begynte de å ete første gongen ? joelster_uib_0201 ja menn da # tørr ikkje eg å seie menn ikkje +u bere e veit så hadde dæi to måltie føre middaksmåle joelster_uib_0201_orthography ja men det # tør ikkje eg å seie men ikkje +u betre eg veit så hadde dei to måltid føre middagsmålet joelster_uib_0201 dæi hadde bisstjin # å dæi hadde nåke dæi kalla # m # dug- ell nåe joelster_uib_0201_orthography dei hadde bisken # og dei hadde noko dei kalla # m # dug- eller noko joelster_uib_0201 døudmål # dogur # å de hadd eg iallfall em # mæiningg omm måtte vere på føremidajin joelster_uib_0201_orthography dugurdsmål # dugurd # og det hadde eg iallfall em # meining om måtte vere på føremiddagen joelster_uib_0201 så kjeme middajin å så ha du nånnsin å kvellsin # så e tru de var sekks # fæmm # målti fø dajin joelster_uib_0201_orthography så kjem middagen og så har du +x_nonsen og +x_kveldsen # så eg trur det var seks # fem # måltid for dagen joelster_uib_0201 no ee hadde dæi sikker så månngge måltie netto fårdi dæi sto svær tile opp denn tia # klakka fire va ittje uvanle dæi sto opp ee joelster_uib_0201_orthography nå e hadde dei sikkert så mange måltid nettopp fordi dei stod svært tidleg opp den tida # klokka fire var ikkje uvanleg dei stod opp e joelster_uib_0201 mennane # førr dæi ha kåmme se på arrbæi di har ee jærrne lånngt på slåttetejin då fø dæi slo no krinngom i alle fjelli å # fjellskårrta joelster_uib_0201_orthography mennene # før dei har komme seg på arbeid dei har e gjerne langt på slåtteteigen da for dei slo nå kringom i alle fjella og # fjellskorter joelster_uib_0201 så klakka fire omm mårånin var nok ee vinnefålltji på bæina åg ræiste # på slåttetejin joelster_uib_0201_orthography så klokka fire om morgonen var nok e vinnefolka på beina og reiste # på slåtteteigen int1 men om vinteren hadde de færre måltid da ? int1_orthography men om vinteren hadde de færre måltid da ? joelster_uib_0201 åmm vinntrin de tarr tje eg å sæie joelster_uib_0201_orthography om vinteren det tør ikkje eg å seie joelster_uib_0201 å dæi kunne ha me seg ømmse tinng so ee # varrt avvla på garin # fø dæi då ee # +u vænnde i byn å så tjøppte dæi hæimatt ijenn då i storslommpa slikk di hadde bruk førr joelster_uib_0201_orthography og dei kunne ha med seg ymse ting som e # vart avla på garden # for dei da e # +u vende i byen og så kjøpte dei heimatt igjen da i storslumpar slikt dei hadde bruk for joelster_uib_0201 da va no ee # vanlek # mjøl # sallt joelster_uib_0201_orthography det var nå e # vanleg # mjøl # salt joelster_uib_0201 å ja sillde ja # brennvinsanngkar å de va no vanle fyllde me %u hæimatt joelster_uib_0201_orthography og ja sild ja # brennevinsanker og det var nå vanleg følgde med %u heimatt joelster_uib_0201 +u då kåmm att ifrå bynn å ittje have m bydramm dæ jikk ikkje an joelster_uib_0201_orthography +u å komme att ifrå byen og ikkje ha m bydram det gjekk ikkje an joelster_uib_0201 a ditta va lånngga fere de så dai jikk i fjorrt'n dage tre veke på æi slik æi byfer joelster_uib_0201_orthography ja dette var lange ferder det så dei gjekk i fjorten dagar tre veker på ei slik ei byferd joelster_uib_0201 no ee va nå # jøllstringane kann vi sei lannkrabba iallfall inndrejøllstringane joelster_uib_0201_orthography nå e var nå # jølstringane kan vi seie landkrabbar iallfall indrejølstringane joelster_uib_0201 dæi ee mænn ee # dæi gredde sjøle opp mæ byfærene sine åg # føringsbåtane joelster_uib_0201_orthography dei e men e # dei greidde sjølve opp med byferdene sine og # føringsbåtane joelster_uib_0201 å va kjippara på # skuta joelster_uib_0201_orthography og var skipperar på # skuter joelster_uib_0201 å hann ålldefar hann M1 hann skulle vere jekktekjippær på ee joelster_uib_0201_orthography og han oldefar han M1 han skulle vere jekteskipper på e joelster_uib_0201 fe- byferene joelster_uib_0201_orthography fe- byferdene joelster_uib_0201 å ikkje beire e veit så va ann borrti å kållsiggl då enn gånng på ei a byfærin sine menn dæ jikk no visst vell # %u joelster_uib_0201_orthography og ikkje betre eg veit så var han borti og kollsigla da ein gong på ei av byferdene sine men det gjekk nå visst vel # %u int1 dei mista vel lasten ? int1_orthography dei mista vel lasten ? joelster_uib_0201 de veit eg hell ittje m næ e tror da va på fera till ee # byn dæi kølsiggle så lassta for vell %u joelster_uib_0201_orthography det veit eg heller ikkje m nei eg trur det var på ferda til e # byen dei kollsigla så lasta fór vel %u joelster_uib_0201 e ha hørrt hann far a nemmt ditta dar menn akkorat korr ee # meir da jikk # de væit ikkj ekk joelster_uib_0201_orthography eg har høyrt han far har nemnt dette der men akkurat kor e # meir det gjekk # det veit ikkje eg int1 {avbrot} int1_orthography {avbrot} joelster_uib_0201 dissa dær em ferene døira # +u(muli anna) nettåpp færrsleveien te kjøn så vi hadde hærifrå Inndre Jøllst joelster_uib_0201_orthography desse der em ferdene deira # +u(mellom anna) nettopp ferdslevegen til sjøen som vi hadde herifrå Indre Jølster joelster_uib_0201 jønnå Vøtedalin ee denn Vøtedal'n de varrt ee kjeme se trule ut av ee « Vadalen » elle « Vødalin » joelster_uib_0201_orthography gjennom Votedalen e den Votedalen det vart e kjem seg truleg ut av e « Vadalen » eller « Vødalen » joelster_uib_0201 der hadde dæi ellva # ho stenngde no ligge vi på ee # vesstsia av ee # ellva joelster_uib_0201_orthography der hadde dei elva # ho stengde nå ligg vi på e # vestsida av e # elva joelster_uib_0201 menn dæi måtte jærrne ve åver å kåmm åver på hi sia a ellva nå di kåmm borrt i dal'n æi styttje so dæi hadde +u(ømmse va) joelster_uib_0201_orthography men dei måtte gjerne vade over og komme over på hi sida av elva når dei kom bort i dalen eit stykke så dei hadde +u(ymse vad) joelster_uib_0201 så dei ee # ræi åver # ellå vo åver # deifør har vi vell navvne +u Vøldalin tennkj ekk joelster_uib_0201_orthography så dei e # rei over # eller vadde over # derfor har vi vel namnet +u Votedalen tenker eg joelster_uib_0201 de va nå hellst enn rievek # dæi kunn ikkje kjøre dar # då kåmm dæi åver ti Bræim joelster_uib_0201_orthography det var nå helst ein rideveg # dei kunne ikkje køyre der # da kom dei over til Breim joelster_uib_0201 menn denn vanlege færrdsleveien den jikk i frå ee Gronndjen # å neåver føbi Pæulinn joelster_uib_0201_orthography men den vanlege ferdslevegen den gjekk i frå e Grongjen # og nedover forbi Paulen joelster_uib_0201 å ti Førrd i Norfjor å de e vel æin a dæi villaste væigane vi har joelster_uib_0201_orthography og til Førde i Nordfjord og det er vel ein av dei villaste vegane vi har joelster_uib_0201 i å me atte dar har du stupbratte fjella på beggjene siene trånngt å urete # å niffst ner ijøno joelster_uib_0201_orthography i og med at der har du stupbratte fjella på begge sidene trongt og urete # og nifst ned igjennom joelster_uib_0201 da e aså æin kann kåmm i ee æi ee onndeleg ee # trållsk stæmmning bærre å gå dær joelster_uib_0201_orthography det er altså ein kan komme i e ei e underleg e # trolsk stemning berre å gå der joelster_uib_0201 der va myttje fæssil # å der va de dæi kjøure varene sine opp att når dæi kåmm då ifrå Sanndane joelster_uib_0201_orthography der var mykje ferdsel # og der var det dei køyrde varene sine opp att når dei kom da ifrå Sandane joelster_uib_0201 der kåmm då ee fållk så ræist ijønå Jøllst dæi for dinna væien dær øu joelster_uib_0201_orthography der kom da e folk som reiste igjennom Jølster dei fór denne vegen der au joelster_uib_0201 dæ va skreppekara å dar va m # litt a kvarrt så ræiste jønå byggda dær joelster_uib_0201_orthography det var skreppekarar og der var m # litt av kvart som reiste gjennom bygda der joelster_uib_0201 da knyte seg myllå anna æi seggn te ee # %u # æin ee skreppekar joelster_uib_0201_orthography det knyter seg mellom anna ei segn til e # %u # ein e skreppekar joelster_uib_0201 ellår ee seggnå ville nå hellst ha da te hann va gullsme joelster_uib_0201_orthography eller e segna ville nå helst ha det til han var gullsmed joelster_uib_0201 å ee # skolle no være svært så rike joelster_uib_0201_orthography og e # skulle nå vere svært så rik joelster_uib_0201 hann ee reiste jøno Pøulin # å # seggna ve ha te att han åvernatta øu i Pøulin joelster_uib_0201_orthography han e reiste gjennom Paulen # og # segna vil ha til at han overnatta au i Paulen joelster_uib_0201 ee # hann kåmm nåkk ittje så svært lånngt # førr ee dæi lurrte se på na nå ann kåmm neri ee # mot +u Førrs neri Lonene vi sæie joelster_uib_0201_orthography e # han kom nok ikkje så svært langt # for e dei lurte seg på han når han kom nedi e # mot +u Førs nedi Lonene vi seier joelster_uib_0201 ne e styttje neførr ee ja dar me Urligrennda ja dar somm ee sjille e myllå Norrfjor å Sunnfjor joelster_uib_0201_orthography ned eit stykke nedfor e ja der med Urligrenda ja der som e skiljet er mellom Nordfjord og Sunnfjord joelster_uib_0201 dar ee ellva # går i noke jupe svarte stygge høla joelster_uib_0201_orthography der e elva # går i nokre djupe svarte stygge hølar joelster_uib_0201 å en a dissa jupe hølane dar fall # varrt gullsmin kassta uti joelster_uib_0201_orthography og ein av desse djupe hølane der fall # vart gullsmeden kasta uti joelster_uib_0201 hann varrt nå røva fysst å tekje ifrå da hann hadde joelster_uib_0201_orthography han vart nå røva først og teke ifrå det han hadde joelster_uib_0201 denn hølin hæite Gullsmehølin denn dag i dak joelster_uib_0201_orthography den hølen heiter Gullsmedhølen den dag i dag joelster_uib_0201 å ee # hann e så stygg atte dæ e +u næst'n ikkje rå å stå på kannta å sjå neri nå svart å # jupe så hann e joelster_uib_0201_orthography og e # han er så stygg at det er +u nesten ikkje råd og stå på kanten og sjå nedi han svart og # djup som han er joelster_uib_0201 seggna åmm denn gullsmeen såmm vart ee røva dar denn ee # ha leva enndå å dar spinne se meir ti denn joelster_uib_0201_orthography segna om den gullsmeden som vart e røva der den e # ho lever ennå og der spinn seg meir til den joelster_uib_0201 denn skatt'n så dæi då fekk eller denn værdin'n dæi røva ifrå na denn varrt negrevin joelster_uib_0201_orthography den skatten som dei da fekk eller den verdien dei røva ifrå han den vart nedgraven joelster_uib_0201 åppe i Pæulin åvafør Pøllstune # kenn så jore +u(jærnin omm) da va noken i frå Pæulin ellå ittje de sæie senngna ittje menns joelster_uib_0201_orthography oppe i Paulen ovanfor Paulstunet # kven som gjorde +u(gjerning om) det var nokon i frå Paulen eller ikkje det seier segna ikkje mens joelster_uib_0201 da sk- varrt negreve # i æi myr # strakkst åvafø Pållstune joelster_uib_0201_orthography det sk- vart nedgrave # i ei myr # straks ovanfor Paulstunet joelster_uib_0201 m dær ee # dæi somm levde ee dæi ellste såmm leve dær no joelster_uib_0201_orthography m der e # dei som levde e dei eldste som lever der nå joelster_uib_0201 dei veit ittje kar da vart negreve joelster_uib_0201_orthography dei veit ikkje kor det vart nedgrave joelster_uib_0201 menn ee # æinn såmm levvde # ann dødde førr # fire femm år sia joelster_uib_0201_orthography men e # ein som levde # han døydde for # fire fem år sidan joelster_uib_0201 hann påsto hann visste ka skattin låg henne joelster_uib_0201_orthography han påstod han visste kor skatten låg hen joelster_uib_0201 vi hadde nå føre åss han skolle syne da menn hann ville ikkje syne staen førr da va fårrleg sa ann joelster_uib_0201_orthography vi hadde nå føre oss han skulle syne det men han ville ikkje syne staden for det var farleg sa han joelster_uib_0201 førr vis dæi bjynnde å grave dar så kåmm dar æin stor øllme stute å # to dæi joelster_uib_0201_orthography for viss dei begynte å grave der så kom der ein stor olm stut og # tok dei joelster_uib_0201 hann hadde sjøl vøre borrti å skulle greve dær litt menn dinna øllme stutin kåmm joelster_uib_0201_orthography han hadde sjølv vore borti og skulle grave der litt men denne olme stuten kom joelster_uib_0201 so hann fann da rettast å sprinng darifrå å ittje jere noko me di å nå ha åtvart åss alle samen å vi må ittje finne på å læite ette dinna skatt'n ella joelster_uib_0201_orthography så han fann det rettast å springe derifrå og ikkje gjere noko med dei og han har åtvara oss alle saman og vi må ikkje finne på å leite etter denne skatten eller joelster_uib_0201 nåke dær førr då tjeme dinna øllme stut'n joelster_uib_0201_orthography noko der for da kjem denne olme stuten joelster_uib_0201 da va nå ittje vannle stute helle da va nå ett vette så ferrt # å ee # så da fårrle å ve borrti joelster_uib_0201_orthography det var nå ikkje vanleg stut heller det var nå eit vette så fælt # og e # som var farleg å vere borti joelster_uib_0201 denn stan ee # væit eg kar ee denn ligge henne ittje akkorat so på flettjen menn e væit denn myra # dar dinna # værdien ska ligge negrevin joelster_uib_0201_orthography den staden e # veit eg kor e den ligg hen ikkje akkurat så på flekken men eg veit den myra # der denne # verdien skal ligge nedgraven joelster_uib_0201 e tje denn krona så di har i Norfjor # menn vi kalla da søllv ellå bruresøllv joelster_uib_0201_orthography er ikkje den krona som dei har i Nordfjord # men vi kallar det sølv eller brudesølv joelster_uib_0201 de er ei hue # me # på all slakks # stas på joelster_uib_0201_orthography det er ei hue # med # på all slags # stas på joelster_uib_0201 de kalla da søllv menn de er no ee # de e no gollglittrande # stas dei har på joelster_uib_0201_orthography dei kallar det sølv men det er nå e # det er nå gullglitrande # stas dei har på joelster_uib_0201 me utkråta bellte å ee # med ks- # gull å søllspenni joelster_uib_0201_orthography med utkrota belte og e # med ks- # gull og sølvspenner joelster_uib_0201 dar e tri sjlike brurpønnt i Jøllst # å de æina de e i myllo anna de somm ee joelster_uib_0201_orthography der er tre slike brudepynt i Jølster # og det eine det er i mellom anna det som e joelster_uib_0201 har hille seg ner i nesste byggda på knytt te garin Tjelssnes joelster_uib_0201_orthography har halde seg ned i neste bygda på knytt til garden Kjelsnes joelster_uib_0201 de søllve de er kåmm ifrå hulldrefalltjå joelster_uib_0201_orthography det sølvet det er komme ifrå huldrefolka int1 korleis gjekk det til ? int1_orthography korleis gjekk det til ? joelster_uib_0201 ja # hæil korr da jekk te de # tør ikkje eg å seie menn dar va noku me di att de va æi jennte på Tjellsnes joelster_uib_0201_orthography ja # heilt kor det gjekk til det # tør ikkje eg å seie men der var noko med det at det var ei jente på Kjelsnes joelster_uib_0201 ho va førløva # me æin ee gut joelster_uib_0201_orthography ho var forlova # med ein e gut joelster_uib_0201 +u(å vite omm) hann va fra Tjelssnes enn ittje dæ tør tje eg å sæi menn ee de tror da skulle vara æin a grannegutane joelster_uib_0201_orthography +u(å vite om) han var frå Kjelsnes eller ikkje det tør ikkje eg å seie men e det trur det skulle vere ein av grannegutane joelster_uib_0201 ho va på støyll'n denn jennta joelster_uib_0201_orthography ho var på stølen den jenta joelster_uib_0201 menn ee # dær kåmm æin hulldrekar # å vittja jennta på støyll'n joelster_uib_0201_orthography men e # der kom ein huldrekar # og vitja jenta på stølen joelster_uib_0201 å hann fria # åg # de blei ee # te di att ee joelster_uib_0201_orthography og han fria # og # det blei e # til det at e joelster_uib_0201 de blei # brylljåp me # hulldremannin joelster_uib_0201_orthography det blei # bryllaup med # huldremannen joelster_uib_0201 ditta dære jikk føre seg s- ee # å ee # slik att ee joelster_uib_0201_orthography dette +x_derre gjekk føre seg s- e # og e # slik at e joelster_uib_0201 tjerasstin hinna hæime hann visste lite omm da joelster_uib_0201_orthography kjærasten hennar heime han visste lite om det joelster_uib_0201 å ee hann reiste ti støylin då å skulle vittje kjerasst'n sinn joelster_uib_0201_orthography og e han reiste til stølen da og skulle vitje kjærasten sin joelster_uib_0201 å nå hann kåmm opp der så fekk hann høyre de var # +u svel inni sjele å dar var # stort ståk joelster_uib_0201_orthography og når han kom opp der så fekk han høyre det var # +u spel inni selet og der var # stort ståk joelster_uib_0201 ditta va merrkjelek # han ee klæiv opp på takje å gløtte ner ijønå jørin joelster_uib_0201_orthography dette var merkeleg # han e kleiv opp på taket og gløtte ned igjennom ljoren joelster_uib_0201 å då fekk hann sjå ett syn # dår va dar hulldrefålltje sjå va oppmøtte # i mænngdevis joelster_uib_0201_orthography og da fekk han sjå eit syn # der var der huldrefolket som var oppmøtt # i mengdevis joelster_uib_0201 å dar sadd jænnta hass # punnta i denn jylldaste brurestas såmm tenntjast kann joelster_uib_0201_orthography og der sat jenta hans # pynta i den gildaste brudestas som tenkast kan joelster_uib_0201 å glittra å sjein # gull å søll # å ho va brur joelster_uib_0201_orthography og glitra og skein # gull og sølv # og ho var brud joelster_uib_0201 å brugåmmin da va æin hulldrekar joelster_uib_0201_orthography og brudgommen det var ein huldrekar joelster_uib_0201 ja no va goe rå dyre # høllivis så hadde hann kniven på sekk # å denn sleppte hann ner ijønå jørin joelster_uib_0201_orthography ja nå var gode råd dyre # heldigvis så hadde han kniven på seg # og den sleppte han ned igjennom ljoren joelster_uib_0201 å # denn datt rett ner i fannji på brura joelster_uib_0201_orthography og # den datt rett ned i fanget på bruda joelster_uib_0201 å dar kvarrv # hulldrefålltje vekk # å brura satt att # me stasinn joelster_uib_0201_orthography og der kvarv # huldrefolket vekk # og bruda sat att # med stasen joelster_uib_0201 å de søllve # de # e på garin Tjellsnes denn dag i dag joelster_uib_0201_orthography og det sølvet # det # er på garden Kjelsnes den dag i dag joelster_uib_0201 di kalle ra hulldresøllve ellå tjellsnessøllve # å dar e månngg ei brur i Jølls sia denn ti so ha brukkt da søllve joelster_uib_0201_orthography dei kallar det huldresølvet eller kjelsnessølvet # og der er mang ei brud i Jølster sidan den tid som har brukt det sølvet int1 {avbrot} int1_orthography {avbrot} int1 ja vi sit no # i stua hjå joelster_uib_0202 # og vil høyre litt ifrå Jølster int1_orthography ja vi sit nå # i stua hjå joelster_uib_0202 # og vil høyre litt ifrå Jølster int1 me er # me har fått visst så mykje at ee # forholdet mellom # folk ifrå ymse garder og # dei # underjordiske eller huldrene var nokså intimt int1_orthography vi er # vi har fått visst så mykje at e # forholdet mellom # folk ifrå ymse gardar og # dei # underjordiske eller huldrene var nokså intimt joelster_uib_0202 jå # ja de va denna # ee hul- denna dærre # bonnekåna da i Pøul'n joelster_uib_0202_orthography jau # ja det var denne # e hul- denne +x_derre # bondekona da i Paulen joelster_uib_0202 ho ee # hadde mjøllkestell i lag me hullderkåna # i ein # gamal bu der mørrk bu joelster_uib_0202_orthography ho e # hadde mjølkestell i lag med huldrekona # i ei # gammal bu der mørk bu joelster_uib_0202 å inn dag ee # hadde honn # fått jesste # gammalskåna joelster_uib_0202_orthography og ein dag e # hadde ho # fått gjester # gammalkona joelster_uib_0202 å så ee # sko honn a sta å hennte en # rumassk joelster_uib_0202_orthography og så e # skulle ho av stad og hente ein # rømmeask joelster_uib_0202 å ee # jikk i bua # menn så nå honn kjem ut att så sæie ho « hm » joelster_uib_0202_orthography og e # gjekk i bua # men så når ho kjem ut att så seier ho « hm » joelster_uib_0202 "eg har titje feil" sa o joelster_uib_0202_orthography "eg har teke feil" sa ho joelster_uib_0202 fø då ee # hadde honn tikje enn av rummasskane te hullderkåna joelster_uib_0202_orthography for da e # hadde ho teke ein av rømmeaskane til huldrekona joelster_uib_0202 å der ee hå- # der va enn blå flekk mitt i # i assken joelster_uib_0202_orthography og der e hå- # der var ein blå flekk midt i # i asken joelster_uib_0202 ja # så jikk honn tibak å bytte joelster_uib_0202_orthography ja # så gjekk ho tilbake og bytte int1 var det ee andre forteljingar om hopehavet imellom huldra # gardsfolket òg ? int1_orthography var det e andre forteljingar om hopehavet imellom huldra # gardsfolket òg ? joelster_uib_0202 ja eg kjem kje på flæir i i farrt'n næi joelster_uib_0202_orthography ja eg kjem ikkje på fleire i i farten nei joelster_uib_0203 var ditta holldresøllve ? joelster_uib_0203_orthography var dette huldresølvet ? joelster_uib_0202 ja joelster_uib_0202_orthography ja joelster_uib_0203 på %u ? joelster_uib_0203_orthography på %u ? joelster_uib_0202 ja de # de kann du førtellje joelster_uib_0202_orthography ja det # det kan du fortelje joelster_uib_0203 %l da va ## de var allså på støyla # i i # omm vår- såmmari joelster_uib_0203_orthography %l det var ## det var altså på stølen # i i # om vår- sommaren joelster_uib_0203 støllsjennta # da skolle være med jonsåkke # å ee da kåmm hulldrefålltje joelster_uib_0203_orthography stølsjenta # det skulle vere med jonsok # og e da kom huldrefolket joelster_uib_0203 å ee # å klædde inne te bror # å so hadde søll å di hadde søll på henne joelster_uib_0203_orthography og e # og kledde henne til brud # og så hadde sølv og dei hadde sølv på henne joelster_uib_0203 allså ett jøllstesøll vi sei hær i Jøllst joelster_uib_0203_orthography altså eit jølstersølv vi seier her i Jølster int1 da må det ha gått i arv i slektene da ? int1_orthography da må det ha gått i arv i slektene da ? joelster_uib_0203 ja dæi kalla de # e tror dæi kallte de tjællsnesøllve # næi de e kje e så sikkre på joelster_uib_0203_orthography ja dei kallar det # eg trur dei kalla det kjelsnessølvet # nei det er ikkje eg så sikker på joelster_uib_0203 menn ee # ho ee # de had allså klætt in ti bror # å då ee hadd ne en kjeræsste so kåmm hann åg såg da att %u fårr de va så mykkje hessta okrinng ute på +u sele joelster_uib_0203_orthography men e # ho e # dei hadde altså kledd henne til brud # og da e hadde ho ein kjæraste så kom han og såg det at %u for det var så mykje hestar omkring ute på +u selet joelster_uib_0203 å da sjønnte hann de att ee hulldrefåltje va dar # å så jikk hann opp på tatje joelster_uib_0203_orthography og da skjønte han det at e huldrefolket var der # og så gjekk han opp på taket joelster_uib_0203 å to tållekniven sinn å +u kallte ni i fannje på henne # å da ryggde di joelster_uib_0203_orthography og tok tollekniven sin og +u kasta ned i fanget på henne # og da rygde dei int1 men sølvet låg att ? int1_orthography men sølvet låg att ? joelster_uib_0203 ja søllve satt ho atte me # å da ska vere her i Jøllst joelster_uib_0203_orthography ja sølvet sat ho att med # og det skal vere her i Jølster int1 dette er kona til joelster_uib_0202 som fortel og så namnet det er ? int1_orthography dette er kona til joelster_uib_0202 som fortel og så namnet det er ? joelster_uib_0203 de e joelster_uib_0203 joelster_uib_0203_orthography det er joelster_uib_0203 int1 men så har eg høyrd at ee # her var eit vette som # de kallar for Gassen ? int1_orthography men så har eg høyrt at e # her var eit vette som # de kallar for Gassen ? joelster_uib_0202 ja # de hadde dæi no ee # mepå alle gara # her ikrinng joelster_uib_0202_orthography ja # det hadde dei nå e # nedpå alle gardane # her ikring joelster_uib_0202 å ee # hann va nåtuviss dær nere åg # i Pøul'n då # de hann joelster_uib_0202_orthography og e # han var naturlegvis der nede òg # i Paulen da # det han joelster_uib_0202 hann va leie nårr dei va ute å jikk ee i mørrkna ee # kvellane joelster_uib_0202_orthography han var lei når dei var ute og gjekk e i mørket e # kveldane joelster_uib_0202 a # de va åffte nårr dei ee # va på +u kvennda de varrt ute før hann # å mol allså joelster_uib_0202_orthography ja # det var ofte når eg dei # var på +u kverna eg vart ute før han # og mol altså joelster_uib_0202 sø føtallt åmm enn ee # herifrå Klakegg såmm va # ee satt å mol omm # kvelld'n å joelster_uib_0202_orthography som fortalde om ein e # herifrå Klakegg som var # e sat og mol om # kvelden og joelster_uib_0202 så bar hann me seg # ei mjølhit # ee på ee bak på ryggen joelster_uib_0202_orthography så bar han med seg # ei mjølhit # e på e bak på ryggen joelster_uib_0202 å menn da kåmm Gass'n å # sette seg på onn # elle hinngde seg på a joelster_uib_0202_orthography og men da kom Gassen og # sette seg på henne # eller hengde seg på henne joelster_uib_0202 å de blei jo tonngt å bere på # menn hann visste de kunne hann kåmme seg inn på åkkrin joelster_uib_0202_orthography og det blei jo tungt å bere på # men han visste det kunne han komme seg inn på åkeren joelster_uib_0202 så skolle hann bli fri # Gass'n joelster_uib_0202_orthography så skulle han bli fri # Gassen joelster_uib_0202 menn ee # hann å hann jikk i- inn mot åkkren menn # der de va i reine å kåmme seg opp joelster_uib_0202_orthography men e # han og han gjekk i- inn mot åkeren men # der det var ei reine å komme seg opp joelster_uib_0202 å Gass'n hann spennte jo +u eina slik att # hann måtte ner ijenn enn to-tre gånnge før ann # enndle kåmm seg inn på # åkkren menn då va de hann nåkkså fri dar joelster_uib_0202_orthography og Gassen han spente jo +u reina slik at # han måtte ned igjen ein to-tre gonger før han # endeleg kom seg inn på # åkeren men da var det han også fri der joelster_uib_0202 ja joelster_uib_0202_orthography ja int1 åkeren den fridde ifrå # vette den ? int1_orthography åkeren den fridde ifrå # vette den ? joelster_uib_0202 ja # ja # fridde frå joelster_uib_0202_orthography ja # ja # fridde frå int1 ee måtte de ikkje male kornet etter det var mørkt kanskje ? int1_orthography e måtte de ikkje male kornet etter det var mørkt kanskje ? joelster_uib_0202 jao de jore dei # de jore dei # me de va nåkke me de joelster_uib_0202_orthography jo det gjorde dei # det gjorde dei # men det var noko med det joelster_uib_0202 de va # fåtallt åmm ee # ee # i gammlingen i +u Påla joelster_uib_0202_orthography det var # fortalt om e # e # i gamlingen i +u Paulen joelster_uib_0202 att hann ee # va på kvenna åg å kåmm atte # sennt joelster_uib_0202_orthography at han e # var på kverna og og kom att # seint joelster_uib_0202 omm # da va nattasti å sennt på kvelld'n joelster_uib_0202_orthography om # det var nattetid og seint på kvelden joelster_uib_0202 så tjeme hann ee bårrt jeno %u tune så joelster_uib_0202_orthography så kjem han e bort gjennom %u tunet så joelster_uib_0202 så ee # tjem honnden # ti møtes med hann joelster_uib_0202_orthography så e # kjem hunden # til møtes med han joelster_uib_0202 ågg ee # risste på hal'n å ee # e # svætt fjåssen å # mannen sæie de att joelster_uib_0202_orthography og e # riste på halen og e # er # svært fjåsen og # mannen seier det at joelster_uib_0202 « å e du dar %u minn » sæi ann joelster_uib_0202_orthography « å er du der %u min » seier han joelster_uib_0202 å honnd'n jikk a føre # menn ee # besst de va så va dæi våt'n # en annan sjikkelse detta der joelster_uib_0202_orthography og hunden gjekk da føre # men e # best det var så var det vorte # ein annan skikkelse dette der joelster_uib_0202 somm # bar # hu- høuve onnda arrmen joelster_uib_0202_orthography som # bar # hu- hovudet under armen joelster_uib_0202 ja joelster_uib_0202_orthography ja joelster_uib_0202 m de var allså en mann somm va ute å kjøyrde # å så joelster_uib_0202_orthography m det var altså ein mann som var ute og køyrde # og så joelster_uib_0202 så hadd hann sett frå se hesst'n # i ett skur ell i joelster_uib_0202_orthography så hadde han sett frå seg hesten # i eit skur eller i joelster_uib_0202 m # vånngsjul elle sånn å # å så hadde hann jitt hesst'n # for joelster_uib_0202_orthography m # vognskjul eller sånn og # og så hadde han gitt hesten # fôr joelster_uib_0202 å lakkt ifrå seg ee # høysekkjen # der joelster_uib_0202_orthography og lagt ifrå seg e # høysekken # der joelster_uib_0202 å ee # når hann kåmm att # å to hesst'n så # skoll hann ta # settjen me seg åpp # menn då jikk hann fasst joelster_uib_0202_orthography og e # når han kom att # og tok hesten så # skulle han ta # sekken med seg opp # men da gjekk han fast joelster_uib_0202 å hann tok i av all makkte å få denna løus å joelster_uib_0202_orthography og han tok i av all makt og få denne laus og joelster_uib_0202 fø enn ti slutt så ee # låssna de # så mannen dræiv attlennges joelster_uib_0202_orthography før enn til slutt så e # lausna det # så mannen dreiv attlengs joelster_uib_0202 menn då ee # ee då sette dæi n velldi %u # inne i skure joelster_uib_0202_orthography men da e # e da sette dei ein veldig %u # inne i skuret joelster_uib_0202 de å # va Gasst'n såmm hadde hallde sekkjen joelster_uib_0202_orthography det og # var Gassen som hadde halde sekken int1 ja så Gassen heldt seg mykje oppe i den ? int1_orthography ja så Gassen heldt seg mykje oppe i den ? joelster_uib_0202 ja i hånns- ee # i +u hånn- « slåtten ») vi kalla de ja joelster_uib_0202_orthography ja i hånns- e # i +u hånn- « slåtten » vi kallar det ja int1 ja int1_orthography ja joelster_uib_0202 der va # ee # der ee # varrt de føre Gasst'n # manngge joelster_uib_0202_orthography der var # e # der e # vart det føre Gasten # mange joelster_uib_0202 i ee mannge slakks # sj- skapna joelster_uib_0202_orthography i e mange slags # sj- skapnader joelster_uib_0202 de ee # hann ee visste sei før dæi somm joelster_uib_0202_orthography det e # han e viste seg for dei som joelster_uib_0202 ee stor svarrt fuggl elle # nåkkå # å let joelster_uib_0202_orthography e stor svart fugl eller # noko # og let joelster_uib_0202 i seg ee # åffte nårr dæi for dær i mørrkø joelster_uib_0202_orthography i seg e # ofte når dei fór der i mørket joelster_uib_0202 å de va i tåne frå Bollset ho ee # kåmm ifrå # Føre elle Pøul'n å skollde joelster_uib_0202_orthography og det var ei kone frå Bolset ho e # kom ifrå # Førde eller Paulen og skulle joelster_uib_0202 oppatt # te Bollset omm kvelld'n joelster_uib_0202_orthography oppatt # til Bolset om kvelden joelster_uib_0202 å ho bar ee Gass'n # på # skulldra ifrå ee # +u hågslått'n å # te ho kåmm heim joelster_uib_0202_orthography og ho bar e Gassen # på # skuldra ifrå e # +u håslåtten og # til ho kom heim joelster_uib_0202 menn de var rett nokk ee # enn # en ee joelster_uib_0202_orthography men det var rett nok e # ein # ein e joelster_uib_0202 %u såmm hadde dåtte ner på # akksla henna joelster_uib_0202_orthography %u som hadde dotte ned på # aksla hennar int1 %l int1_orthography %l joelster_uib_0203 %l joelster_uib_0203_orthography %l int1 var det andre som har vore ute for Gasten ? int1_orthography var det andre som har vore ute for Gasten ? joelster_uib_0202 ja # ee de tørr ikkje å seie # næi joelster_uib_0202_orthography ja # e det tør ikkje og seie # nei joelster_uib_0202 de samme de e jo # de kåmm de kåmm ifrå dal'n ee frå slåtten joelster_uib_0202_orthography det same det er jo # det kom det kom ifrå dalen e frå slåtten joelster_uib_0202 å så tjem hit att så høyrde dei enn sånn lyd joelster_uib_0202_orthography og så kjem hit att så høyrde dei ein sånn lyd joelster_uib_0202 opp ifrå fjelle # å då sa ho mor de # « nå skall vi få s- # detta slakks ver no » joelster_uib_0202_orthography oppe ifrå fjellet # og da sa ho mor det # « nå skal vi få s- # dette slags vêr nå » int1 det var eit vêrmerke # altså ? int1_orthography det var eit vêrmerke # altså ? joelster_uib_0202 ja # ja joelster_uib_0202_orthography ja # ja int1 men de hadde vel ymse slag vêrmerke her i bygda og ? int1_orthography men de hadde vel ymse slag vêrmerke her i bygda òg ? joelster_uib_0202 å ja de hadde dæi noge så månngg a menn de har ikkje eg ee græie på # næi joelster_uib_0202_orthography å ja det hadde dei noko som mange ja men det har ikkje eg e greie på # nei int1 nei int1_orthography nei joelster_uib_0202 de joelster_uib_0202_orthography det joelster_uib_0202 ja de bærrguggla va nå enn ee # en feggdafuggl joelster_uib_0202_orthography ja det bergugla var nå ein e # ein feigdefugl joelster_uib_0202 slik att ee # nårr ee dæi hørde hinn åmm kvellane # å n satt i nærlæiken av en gar å joelster_uib_0202_orthography slik at e # når e dei høyrde henne om kveldane # og ho sat i nærlæiken av ein gard og joelster_uib_0202 åg ee # skreik # så # va de merrkje på att # de va ein ell annen der såmm joelster_uib_0202_orthography og e # skreik # så # var det merke på at # det var ein eller annan der som joelster_uib_0202 var # feigde såmm skulle døy ee # gannske snart joelster_uib_0202_orthography var # feigd som skulle døy e # ganske snart int1 kva kalla de den fuglen i # bygdemålet her ? int1_orthography kva kalla de den fuglen i # bygdemålet her ? joelster_uib_0202 da va # %u ## de er allså # ee i # sammedrag av bærrguggle joelster_uib_0202_orthography det var # %u ## det er altså # e i # samandrag av bergugle int1 %u int1_orthography %u int1 ja int1_orthography ja joelster_uib_0202 «berullve» joelster_uib_0202_orthography «berullve» int1 var det nokre andre feigdefuglar eller feigdedyr ? int1_orthography var det nokre andre feigdefuglar eller feigdedyr ? joelster_uib_0202 m nei e veit ikkje de va denna der denn ee va nokk så sikker joelster_uib_0202_orthography m nei eg veit ikkje det var denne der den e var nok så sikker int1 var det noka tru som knytte seg til ormen ? int1_orthography var det noka tru som knytte seg til ormen ? joelster_uib_0202 ee ørrm ha tje vi hatt her sø- ee # særlekt ee joelster_uib_0202_orthography e orm har ikkje vi hatt her sø- e # særleg e int1 nei # og ikkje til ekorn heller ? int1_orthography nei # og ikkje til ekorn heller ? joelster_uib_0202 næi de # tru kje eg joelster_uib_0202_orthography nei det # trur ikkje eg joelster_uib_0202 ha vå ørrm n gonng i tia førr vi ha +u Årrmehøgane # menn ee # de e så lanngt tibak i tia att joelster_uib_0202_orthography har vore orm ein gong i tida for vi har +u Ormehøgdene # men e # det er så langt tilbake i tida at joelster_uib_0202 på ee # nere me Jøllstervattne # ee ska de finnast å lennger nepå Jøllster ska de finnast ørrm enndå joelster_uib_0202_orthography på e # nede med Jølstravatnet # e skal det finnast og lenger nedpå Jølster skal det finnast orm ennå joelster_uib_0202 menn her e ittje nåkka joelster_uib_0202_orthography men her er ikkje noko int1 er det nokon særleg grunn til at det ikkje er orm ? int1_orthography er det nokon særleg grunn til at det ikkje er orm ? joelster_uib_0202 nei e veit ikkje # de # er førr kalt kannsje joelster_uib_0202_orthography nei eg veit ikkje # det # er for kaldt kanskje joelster_uib_0202 å # lanng vinnter # %u # hann ha vårrt uttrydde på enn ell anna måt'n joelster_uib_0202_orthography og # lang vinter # %u # han har vorten utrydda på ein eller annan måte int1 ja ja # ja +u(kan vere det) int1_orthography ja ja # ja +u(kan vere det) joelster_uib_0202 de e så joelster_uib_0202_orthography det er så joelster_uib_0202 +u(bjønnesåge de) %u joelster_uib_0202_orthography +u(bjørnesoge det) %u int1 +u(er her nokon) bjørnesoge som ee # min neste int1_orthography +u(er her nokon) bjørnesoge som e # min neste joelster_uib_0202 m djaa # vi ha no æi i frå Pøul'n # der åk # de var omm høusst'n joelster_uib_0202_orthography m ja # vi har nå ei i frå Paulen # der og # det var om hausten joelster_uib_0202 dei hadde # de hadde kåme ett snøfall så att # dei hadde sett inn søuene joelster_uib_0202_orthography dei hadde # det hadde komme eit snøfall så at # dei hadde sett inn sauene joelster_uib_0202 å ee fjøse søufjøse de va # ee lennger inn frå # utifrå tun lennger inne joelster_uib_0202_orthography og e fjøset sauefjøset det var # e lenger inn frå # utifrå tunet lenger inne joelster_uib_0202 å ee # om natta hadde bjønnen kåme der å # ne elle gått opp på take å joelster_uib_0202_orthography og e # om natta hadde bjørnen komme der og # ned eller gått opp på taket og joelster_uib_0202 tigge høl på take å ner i fjøs'n å joelster_uib_0202_orthography teke hol på taket og ned i fjøset og joelster_uib_0202 ått sli i hell ee bjøllesøuin joelster_uib_0202_orthography fått slege i hel e bjøllesauen joelster_uib_0202 denn to ann me seg s- oppatt # jøno takje joelster_uib_0202_orthography den tok han med seg s- oppatt # gjennom taket joelster_uib_0202 å så fyllde hann ett grofar # de va berrt joelster_uib_0202_orthography og så følgde han eit grovfar # det var bert joelster_uib_0202 å ner till vattne # å så sommda hann åver # Pållsvattne joelster_uib_0202_orthography og ned til vatnet # og så sumde han over # Paulsvatnet joelster_uib_0202 å så # opp i ee # på denn anndre sia # opp i # %u mi kalla joelster_uib_0202_orthography og så # opp i e # på den andre sida # opp i # %u vi kallar joelster_uib_0202 der %u la hann se till å eta # søuen opp # å så jekk hann i hi # der joelster_uib_0202_orthography der %u la han seg til å ete # sauen opp # og så gjekk han i hi # der joelster_uib_0202 menn ee # dei fekk va avsta å fekk # bjønneskyttaran å joelster_uib_0202_orthography men e # dei fekk var avstad og fekk # bjørneskyttaran òg joelster_uib_0202 å de # de synnte fare # så de hadde fann plass'n hass å joelster_uib_0202_orthography og det # det synte faret # så det hadde fann plassen hans og joelster_uib_0202 n denn hadd ein av dei somm var besste bjønnasjyttarane då de va # ein så hette M1 joelster_uib_0202_orthography han den hadde ein av dei som var beste bjørneskyttarane da det var # ein som heitte M1 joelster_uib_0202 ee # hann va på va me Sjei plassing dær å joelster_uib_0202_orthography e # han var på var med Skei plassing der og joelster_uib_0202 å hann va mer # der var de visst tri styttje joelster_uib_0202_orthography og han var meir # der var det visst tre stykke joelster_uib_0202 å dreiv å skøut inn i # inn i ee høle dær bjønn'n låg joelster_uib_0202_orthography og dreiv og skaut inn i # inn i e holet der bjørnen låg joelster_uib_0202 å hann # ræis- # rette børrsa inn så # så beit hann i børrsa joelster_uib_0202_orthography og han # reis- # retta børsa inn så # så beit han i børsa joelster_uib_0202 å så skøut dæi # me å då sleppte hann tak ijenn menn hann passte på å ikkje beit slik att hann fekk i skåte joelster_uib_0202_orthography og så skaut dei # med og da sleppte han tak igjen men han passa på å ikkje bite slik at han fekk i skotet joelster_uib_0202 å ein a færane # ee mysste børrsa hann tok hinne # inn joelster_uib_0202_orthography og ein av karane # e mista børsa han tok henne # inn joelster_uib_0202 så hann hea- hellte ett fela # +u lur me denn børrsa dær inne å banngka på henne joelster_uib_0202_orthography så han hea- heldt eit fælt # +u lur med den børsa der inne og banka på henne joelster_uib_0202 menn dei dreiv no å skøut så lenngje att hann løut no ut joelster_uib_0202_orthography men dei dreiv nå og skaut så lenge at han laut nå ut joelster_uib_0202 å då sto hann M1 opp øve # me bøssa ferdig å joelster_uib_0202_orthography og da stod han M1 opp over # med børsa ferdig og joelster_uib_0202 så sæi hann da ti bjødd'n me same hann stikk ut # %u joelster_uib_0202_orthography så seier han da til bjørnen med same han stikk ut # %u int1 %l int1_orthography %l joelster_uib_0202 å so skaut hann ann joelster_uib_0202_orthography og så skaut han han joelster_uib_0203 %l joelster_uib_0203_orthography %l int1 %u int1_orthography %u joelster_uib_0202 ja # de # i Høyvik # da va to plassinga der # småplassar joelster_uib_0202_orthography ja # det # i Høyvik # det var to plassingar der # småplassar joelster_uib_0202 å de har de var ee # rinngt'n me levebått'n joelster_uib_0202_orthography og det her det var e # ringt med levemåten joelster_uib_0202 så hadde hann sleppt ut jeit'n sine +u(ni # einne) # åmm ee # ee # likksåm vinntærn elle %u litt ettpå joelster_uib_0202_orthography så hadde han sleppt ut geitene sine +u(ni # eine) # om e # e # liksom vinteren eller %u litt etterpå joelster_uib_0202 å bjønnin va no ute # kann hennde va omm høusst'n joelster_uib_0202_orthography og bjørnen var nå ute # kan hende var om hausten joelster_uib_0202 hann ee # menn nå jeitene kåmm ijenn så vannta da ei jeit joelster_uib_0202_orthography han e # men når geitene kom igjen så vanta det ei geit joelster_uib_0202 å ee så tok hann # ei økks på nakken joelster_uib_0202_orthography og e så tok han # ei øks på nakken joelster_uib_0202 +u(årr n) jikk # opp imot dallsmunnin # dæi kalla da +u Dreve joelster_uib_0202_orthography +u(når han) gjekk # opp imot dalsmunnen # dei kallar det +u Drevet joelster_uib_0202 å der såg hann jeita # bønnen hadde # teki henne å drip innæ joelster_uib_0202_orthography og der såg han geita # bjørnen hadde # teke henne og drepe henne joelster_uib_0202 ho låg bort onn en +u dronne # menn oppi runnen dær låg ee joelster_uib_0202_orthography ho låg borte under ein +u runne # men oppi runnen der låg e joelster_uib_0202 bjønnen sjøl # å hillt +u varrnt joelster_uib_0202_orthography bjørnen sjølv # og heldt +u vakt joelster_uib_0202 å mannen jikk bort å # tøugde se bort å to jæita i fot'n joelster_uib_0202_orthography og mannen gjekk bort og # tøygde seg bort og tok geita i foten joelster_uib_0202 å dro # enne till seg # å så drøylte hann økksa å slo i enn stein å sa # såg stillt på bjønn å sa « du kann rikke deg » sa n joelster_uib_0202_orthography og drog # henne til seg # og så drylte han øksa og slo i ein stein og sa # såg stilt på bjørnen og sa « du kan rikke deg » sa han joelster_uib_0202 å # å så # a to a jeita me se menn nå hann kåmm innatt i +u Drevæ joelster_uib_0202_orthography og # og så # da tok da geita med seg men når han kom innatt i +u Drevet joelster_uib_0202 då mått hann sekkje seg då # då skållv hann # ann « sjelltra » so dei seie joelster_uib_0202_orthography da måtte han sette seg da # da skalv han # han « +x_skjeltra » som dei seier joelster_uib_0203 %u joelster_uib_0203_orthography %u int1 kva ? int1_orthography kva ? joelster_uib_0202 ja # bjø- Bønnabatt'n ja # de e på Bjønnabatt'n %u dær inne åg ee +u Bjønnaskåran e borti # i dalner # der joelster_uib_0202_orthography ja # bjø- Bjørnebotnen ja # det er på Bjørnebotnen %u der inne òg e +u Bjørneskoren er borti # i dalen # der joelster_uib_0203 Bjønnavåttne joelster_uib_0203_orthography Bjørnebotnen int1 %u # er det langt ifrå kvarandre? int1_orthography %u # er det langt ifrå kvarandre? joelster_uib_0202 ee ja # ja da # å ee ja # vi ha Bjønnehamare joelster_uib_0202_orthography e ja # ja da # og e ja # vi har Bjørnehammaren joelster_uib_0202 å %u # så er nammne visst fleire plassa ja n i a fall tri her i joelster_uib_0202_orthography og %u # så er namnet visst fleire plassar ja ein i all fall tre her i joelster_uib_0202 %u # te bjønn # å de var ee joelster_uib_0202_orthography %u # til bjørn # og det var e joelster_uib_0202 dæi hadde mannggø ee bjønnesåga # eg +u tå messt fårtellja åmm # åmm besstefar joelster_uib_0202_orthography dei hadde mange e bjørnesoger # eg +u totte mest fortelje om # om bestefar joelster_uib_0202 å ee ei ee # kåna ifrå Stardal'n # såmm kåmm ti jesstebø joelster_uib_0202_orthography og e ei e # kone ifrå Stardalen # som kom til gjestebod joelster_uib_0202 så n- s- # tala dæi omm dæi hadde bjønnatjøt allså # dæi åt de # å de va gått joelster_uib_0202_orthography så n- s- # tala dei om dei hadde bjørnekjøtt altså # dei åt det # og det var godt joelster_uib_0202 så sa denna kåna de att « nei # bjønnakjøt de ee de de kunn ittje ho smaka dette # %u ho greidde ittje å eta de » joelster_uib_0202_orthography så sa denne kona det at « nei # bjørnekjøtt det e det det kunne ikkje ho smake dette # %u ho greidde ikkje å ete det » joelster_uib_0202 hann ee besstefar ee tenngt no hann sko lor n fårr hann hadde bjønnatjøt da joelster_uib_0202_orthography han e bestefar e tenkte nå han skulle lure henne for han hadde bjørnekjøtt da joelster_uib_0202 å så nårr hann +u hågg i gryta åmm # omm # kvelld'n så skoll ha till sonndagen så joelster_uib_0202_orthography og som når han +u hogg i gryta om # om # kvelden som skulle ha til søndagen så joelster_uib_0202 så tok hann me nåke av bjønnatjøte joelster_uib_0202_orthography så tok han med noko av bjørnekjøtet joelster_uib_0202 å # nårr ei # sette se ti å ete # sønndagen # på middagen så # ja denn så tokk a bjønnatjøte de va denna kåna joelster_uib_0202_orthography og # når dei # sette seg til å ete # søndagen # på middagen så # ja den som tok av bjørnekjøttet det var denne kona joelster_uib_0202 « å detta va gått kjøtt » sa ho joelster_uib_0202_orthography « å dette var godt kjøtt » sa ho joelster_uib_0202 menn så hadd ho me seg ei ee småjennte # å ho tog å ett # ett tjøstytkje # åg beit i de joelster_uib_0202_orthography men så hadde ho med seg ei e småjente # og ho tok òg eit # eit kjøttstykke # og beit i det joelster_uib_0202 så sæi ho « issj » så hivvde honn de ifrå seg +u jenne å bort att i # i fate joelster_uib_0202_orthography så seier ho « isj » så hivde ho det ifrå seg +u gjerne og bort att i # i fatet joelster_uib_0202 ja ja joelster_uib_0202_orthography ja ja joelster_uib_0202 n de var ee på Heggheim # dær e to va to mann # gabrukara joelster_uib_0202_orthography men det var e på Heggheim # der er to var to mann # gardbrukarar joelster_uib_0202 å ee # så hadde bjønn'n vøre dær å # der e enn sta så heite +u Lånngeskøra der va # hann hadde drepe # de va visst jeit joelster_uib_0202_orthography og e # så hadde bjørnen vore der og # der er ein stad som heiter +u Langeskora der var # han hadde drepe # det var visst geit joelster_uib_0202 å så reiste karane a ste # denn eine hann hadde vel ei økks me sek joelster_uib_0202_orthography og så reiste karane av stad # den eine han hadde vel ei øks med seg joelster_uib_0202 å denn anndre hadde ett grep # å så hadde dei kværr sinar søne me # småguta # dei fyllde ette joelster_uib_0202_orthography og den andre hadde eit grev # og så hadde dei kvar sine søner med # smågutar # dei følgde etter joelster_uib_0202 hann ee # M2 # ee +u jikka føre å så jikk hann joelster_uib_0202_orthography han e # M2 # e +u gjekk føre og så gjekk han joelster_uib_0202 M3 # ittepå # ettepå de jikk hann sån hass M2 hann M4 å så kåmm # hann M5 # sån hass M3 joelster_uib_0202_orthography M3 # etterpå # etterpå det gjekk han sonen hans M2 han M4 og så kom # han M5 # sonen hans M3 joelster_uib_0202 å dei visste ikkje ora av før ann att # M5 va ha so jikk ittepå va tekji joelster_uib_0202_orthography og dei visste ikkje ordet av før enn at # M5 var han som gjekk etterpå var teke joelster_uib_0202 ha bjønnin # å ee # hann hadde bet ånn i nattjin å joelster_uib_0202_orthography av bjørnen # og e # han hadde bite han i nakken og joelster_uib_0202 ågg ee # faren språnng o till då å skreik ått bjønnen joelster_uib_0202_orthography og e # faren sprang jo til da og skreik åt bjørnen joelster_uib_0202 « ve du tje late være svennin du # så ska e je deg a greva » sa n å røysste greve åt ann joelster_uib_0202_orthography « vil du ikkje la vere sveinen du # så skal eg gi deg av grevet » sa han og reiste grevet åt han joelster_uib_0202 å bjønnen %u jikk sinn veg # menn ee gut'n enn hann M5 hann bar merrtje å # i i # her å i halls'n bak i nattjen joelster_uib_0202_orthography og bjørnen %u gjekk sin veg # men e guten han han M5 han bar merke og # i i # her og i halsen bak i nakken joelster_uib_0202 så lennge hann levde # %u # hann varrt orførar i byggda her i # i manngge år å joelster_uib_0202_orthography så lenge han levde # %u # han vart ordførar i bygda her i # i mange år og joelster_uib_0202 så da hadd ittje skarrt hann på vitt joelster_uib_0202_orthography så det hadde ikkje skadd han på vettet