IMHS_intervju_142-AMB
Program
of
Transcribed by Inger Margrethe Hvenekilde Seim,
version 6
of 051222
report - Intervju
(no speaker)
-
{innledende bemerkninger}
AMB
-
em jeg skal fe- vi skal først e snakke litt om hvor du er født og oppvokst hen da
142
AMB + 142
-
1:
ja # hvor er du vokst opp?
2:
*
[pron=me-]
ja d- jeg
142
-
er e født her i Oslo eller på Oppsal # jeg vet ikke om jeg ble født på Oppsal men ja det er der jeg bor
[leende-]
nå i hvert fall
[-leende]
[-pron=me]
-
og så blei jeg døpt i Nord-Norge for det er der jeg har familien min # faktisk
AMB + 142
-
1:
så dere reiste bare opp for å
{uforståelig}
...?
2:
så ... *
[pron=me-]
ja døpe
142
-
meg egentlig
+[leende]
og for at familien m da skulle også treffe meg på den måten liksom
[-pron=me]
-
at det er b- mange # jeg
+[pron=uklart]
hadde mange gamle onkler når jeg var liten liksom som nå # er # ja # ja
-
[trekker pusten]
og da # em # måtte vi dra opp dit for å
+[pron=uklart]
at dem skulle se meg òg
[latter]
-
og døpe meg
+[pron=uklart]
# sånn
+[pron=uklart]
var det liksom # så # ja # men jeg har vært oppvokst her i Oslo hele # livet liksom
AMB
-
ja # men det er Opp- Oppsal du har bodd # m- m e meste parten av oppveksten da eller?
142
-
ja jeg har bodd der hele # ja
+[pron=uklart]
i hele sytten år # så lenge jeg husker i hvert fall
AMB
-
ja # åssen var det å vokse opp der da?
142
-
e nei det var kjempegreit e det var e # det var litt sånn # annerledes for det # d- jeg har har
{uforståelig}
# bor jo i blokk med # gamle og sånne ting
-
og det var kanskje ikke så gøy når jeg var liten # men da det kom jo barn til og det for- sånn forskjellig
-
så # da # kom jo det til òg så # da fikk jeg venner
[latter]
AMB + 142
-
1:
ja
[latter]
# e
+[pron=uklart]
noen å være med?
2:
[latter]
142
AMB
-
ja # e m e hva er det første du kan huske ifra barndommen? # har du noe sånn første minne?
142
-
e
+[pron=uklart]
første jeg husker er at jeg gikk tur med hunden til tanta mi
[latter]
faktisk
+[leende]
[latter]
-
for jeg er jo veldig glad i hunder og sånne ting så det er d- rart men er
+[pron=uklart]
faktisk det husker jeg fø- første jeg husker
AMB + 142
-
1:
ja # hvor liten var du da da?
2:
*
[latter]
142
-
jeg tror jeg var fire år men mamma og sånn nekter for at jeg kan huske det men jeg er helt sikker på at jeg husker det
-
[leende-]
helt hundre prosent sikker
[-leende]
[latter]
AMB
-
em hvor har du gått på skole hen?
142
-
ja hvor jeg har gått eller # liksom?
AMB
142
-
e jeg gikk på Oppsal da grunnskole # sånn fra første til tiende
-
og begynte jeg da her # da
+[pron=uklart]
når jeg var ferdig med det liksom
[latter]
# så gikk alle ti trinnene der liksom
AMB + 142
-
1:
ja # kan du huske noen sånn episoder ifra barneskolen?
2:
* mm
142
-
ja den
+[pron=uklart]
er mange da det er en vi hadde jo
{uforståelig}
klatrestativ og det
[leende-]
som er holdt
[-leende]
jeg på å si så
-
det var jo sånn drev og lekte der og vi skulle lekte gjemsel mye
-
og så # hadde jeg to fo- veldig gode venner som
[pron=uklart-]
var da
[-pron=uklart]
bestevennene mine og sånn når jeg var liten og sånn så
-
så
+[pron=uklart]
husker jeg at vi hadde gjørmekrig og masse forskjellige ting
[latter]
AMB + 142
-
1:
oi # det hørtes litt e
[latter]
# sånn # sj- ja # gjørmekrig?
[latter]
2:
[latter]
*
[latter]
142
-
ja det var e #
{uforståelig}
hva
+[pron=uklart]
jeg husker ikke helt hva det var for noe men e jeg husker i hvert fall at e det var gjørmekrig av en eller annen merkelig grunn
-
det had- hadde begynt på en eller annen merkelig grunn og en hadde kasta på en annen og så hadde vi bare begynt og da var egentlig veldig morsomt da
-
men liksom det hadde jo egentlig begynt som en krangel på en eller annen rar måte
[latter]
-
så det bare utarta seg en lek og så fikk vi kjempekjef- f- f- kjeft etterpå men
[kremting]
[latter]
AMB
-
em men e ja hva brukte dere å gjøre i friminuttene på skolen?
142
-
e det var vel e sånn på barneskolen så var det sånn vi lekte forskjellige leker hoppa paradis og hoppa sånn m e s- hoppe tau og lekte "boksen går" for det meste
-
{uforståelig}
guttene kjempegode på for dem kunne løpe fra alle jentene # men
[latter]
-
og så lekte vi jo sånn "har n" # vet du som er å # ta hverandre og så skal den andre # ta # en annen igjen og sånne ting
-
og så var det vel masse sånn ba- forskjellige l- barneleker sånn klappeleker der man skal drive med armene og sånne ting
-
og så videre så blei det vel til at vi bare gikk rundt og prata det blei jo mer og mer modent etter hvert da
-
det blei slutt på "boksen går" og # mer
{uforståelig}
så kom det litt i fotball og sånne ting da å gjøre det liksom i friminuttene
-
og så etter hvert så var det sånn at vi bare # hang rundt egentlig
[latter]
[leende-]
det ble bare rett og slett litt kjedelig nei da
[-leende]
[latter]
AMB + 142
-
1:
ja # på et tidspunkt må man slutte å springe rundt
{uforståelig}
2:
* så ... * ja
[latter]
ja
[latter]
142
-
man kan ikke være barnslig hele livet
[latter]
# selv om man gjerne vil
[leende-]
nei da
[-leende]
[latter]
AMB
-
ja # e men hva gjorde du i fritida da mens du var liten?
142
-
når jeg var liten jeg var vel
+[pron=uklart]
hjemme
+[leende]
[latter]
nei da jeg var ute med de barna som da # bodde der
-
de var jo yng- de er jo yng- e yngre enn meg og fortsatt gode venner av meg liksom
-
og da var det jo fortsatt de lekene som var på barneskolen lekte "boksen går" og
-
jeg
+[pron=uklart]
jeg kunne lære dem leker ikke sant for jeg lærte jo mye fortere leker enn det dem fikk ikke sant så det var jo kjempegøy
-
så da
+[pron=uklart]
var det og det var mest gutter gutter som bodde # b- eller bor i nabolaget mitt så det
+[pron=uklart]
var mye fotball der også
-
så jeg er egentlig blitt veldig fotballfrik jeg da # men e
[latter]
# bare spille ikke se på
[latter]
AMB
142
AMB
-
e hvis du tenker på åssen folk snakker der som du er vokst opp e åssen vil du karakterisere språket der?
142
-
e altså liksom sånn som # jeg prater jeg kan si veldig mye sånn "lissom" og "atte" og
-
jeg # er litt sløv med s-en jeg sier "s" # liksom
-
så men e # sånn som før så var det jo sånn at jeg # visste ikke hva banneord var
-
sånn som enkelte # barn vet nå
[latter]
som jeg aldri ville trodd e dem kunne vite
-
[pron=uklart-]
sånn at
[-pron=uklart]
på den måten så har jo f- e språket forandra seg veldig
-
og så merker jeg også at e # språket mitt i mine øyne har forandra seg ved at jeg kan jo mye mer komp- e kompliserte ord og sånne ting
-
og jeg kan # liksom # rett og slett argumentere for meg da
-
ved å si vanskelige ord som ingen andre kan nei
+[pron=uklart]
+[leende]
[latter]
[leende-]
det er liksom sånn hey
[-leende]
[latter]
-
og så får dem ikke du sagt noe tilbake og da vinner jeg
[latter]
nei
+[pron=uklart]
+[leende]
AMB + 142
-
1:
du vinner diskusjonen på grunn av
[latter]
språket?
2:
[latter]
142
AMB + 142
-
1:
ja det er jo bra da
[latter]
2:
*
[latter]
142
-
bruker det jeg har lært
[leende-]
vet du
[-leende]
[latter]
AMB + 142
-
1:
men e bor du på Oppsal i dag # nå
+[pron=uklart]
?
2:
* ja # det gjør jeg
142
-
men jeg har tenkt å flytte snart og eller flytte om et års # fra nå av cirka i sommerferien # til Tønsberg
AMB + 142
-
1:
ja for å studere da # eller?
2:
*
{uforståelig}
... *
[pron=me-]
nei jeg hadde
142 + AMB
-
1:
egentlig tenkt å ta et friår # for jeg har litt e lyst å prøve meg sjøl liksom
[-pron=me]
2:
-
1:
og jeg har lyst å finne ut hva jeg # har lyst å bli # ne- jeg veit jo fortsatt ikke hva jeg vil jobbe med sånn e
+[pron=uklart]
# fast i flere år liksom
2:
-
1:
så da m da har jeg lyst til det og så er det # v- veldig gode venner av meg som bor der oppe òg
2:
-
1:
som jeg har lyst å liksom ha kontakt med mye nærere kontakt enn det jeg har nå da i og med at jeg bor i Oslo # så
[latter]
2:
-
1:
så får jeg bare finne ut hva jeg gjør seinere egentlig
2:
-
1:
men jeg har tenkt høyere utda- utdannelse # så #
[pron=uklart-]
det er m
[-pron=uklart]
det er liksom planene mine # for tiden da
2:
-
1:
man
+[pron=uklart]
veit jo ikke om ting forandrer seg # men e # det er liksom det ...
2:
*
[pron=me-]
ja nei det
AMB
-
kan vel men man kan jo ombestemme seg
[latter]
[-pron=me]
142
AMB
-
ja # em hva slags e e # type bolig er det du bor i?
142
-
e nå bor jeg i blokk # så m # men jeg har lyst å # ja e
+[pron=uklart]
mest lyst på et hus men
[latter]
# nei
[latter]
det funker ikke
-
[pron=uklart-]
nei men
[-pron=uklart]
men når jeg flytter så har jeg lyst på hybel # eller e ha noe som er enkelt og greit og ikke for dyrt og
-
som passer for meg da # rett og slett # så # får bare # øke det etter hvert
[latter]
AMB + 142
-
1:
ja # det må man jo
[leende-]
[pron=uklart-]
gjøre da
[-pron=uklart]
[-leende]
[latter]
2:
[latter]
142
-
kan ikke bo i hybelen hele tida
[leende-]
nei da
[-leende]
AMB + 142
-
1:
nei #
[latter]
# em # ja e e hvis du e #
[fremre klikkelyd]
em # på måte skulle reklamere for # e der som du bor # e hva ville du si da?
2:
[latter]
* ja
+[pron=uklart]
142 + AMB
-
1:
for å reklamere for den jeg bor sammen med eller den
{uforståelig}
...?
2:
*
[pron=me-]
nei det området
AMB
-
du bor i # e og p- eller prøve å lokke noen til å flytte dit
[-pron=me]
142
-
em da ville jeg sagt at det er e veldig barnevennlig # vi har jo en lekeplass # bak e som er veldig liksom gjerda rundt og det er veldig koselig
-
og man kan møtes der og det er ofte loppemarked det er veldig # på en måte en tett # omslutning da fordi v- alle i blokka kjenner hverandre og
-
du kan gå til e o- bare rett over gata så har du en venn liksom og det er
-
så og
+[pron=uklart]
det er veldig pent # og det har vært mye oppussing nå også så det har blitt veldig # fint der rett og slett
-
det er passer også for eld- e eldre folk # fordi e selv om e barn og sånn kan bråke så behøver du ikke å bo akkurat der lekeplassen er
-
du
+[pron=uklart]
kan bo bare litt unna så hører du ikke det lenger liksom
-
så det er også veldig bra liksom så
AMB
142
-
mm # det ville jeg sagt
[latter]
AMB + 142
-
1:
det høres veldig bra ut
2:
*
[latter]
ja
+[leende]
AMB
-
ja # e da trur jeg faktisk vi er ferdig og vi har holdt på omtrent ti minutter
142
AMB
142 + AMB
-
1:
[pron=uklart-]
ja det er
[-pron=uklart]
greit
[latter]
nei
+[leende]
2:
AMB + 142
-
1:
ja ja # du skal få snakke mer for da
[pron=uklart-]
e begge to
[-pron=uklart]
2:
[latter]
* ja
[latter]
jeg må krangle med henne vet du
AMB + 142
-
1:
ja du må det
[latter]
2:
nei
+[pron=uklart]
{uforståelig}
+[leende]
tulla
AMB
-
ja ## så da skal vi ja vi kan slå av her # så lenge vi skal vel bruke