Program
of
Transcribed by Astrid M. Grov,
version 23
of 130726
report - or7100
(no speaker)
-
{innledende bemerkninger}
aasnes_ma_02
-
en av
+[lang=o]
de siste bjørnene som ble
+[lang=o]
skutt her i # Åsnes # den kom ifra S1 # og gikk over S2 det er altså her vi er nå
-
og mi oldemor # den # var på Toverud ## en gard som ligger akkurat på andre siden her # åt Flisa
-
der var bjørnen innom # men hunden der # den varslet nokså tidlig # og folk det var om natta altså # og folka sto da opp og kledde på seg
-
og halsringen åt hunden den hadde de hengende i # kjøkkengangen # og halsringen den var det pigger på
-
så det om bjørnen beit e i # e hunden rundt halsen så fikk han
+[pron=uklart]
altså beit han de ## så beit han de e pinn- piggene inni munnen sin
-
og den holdt fæl leik og så stengte de att fjøsdørene # og # og begynte og og tok fram gamle spann og gamle bøtter
+[pron=uklart]
# og forskjellig slikt og holdt en forferdelig leik
-
så bjørnen ble
+[lang=o]
redd og vendte att # altså gikk han nedi Kravdalen # og gikk den oppover # så langt som til Trangsrud
-
der varslet au hunden # og em # og folka sto opp der og gjorde sameleis
+[lang=x]
som på Toverud # og bjørnen ble
+[lang=o]
skremt og reiste oppover oppi Skjeppåsen
-
der traff han # e på en # saueskokk # og den e fæ- der fikk han nok merkelig nok e fatt i ei en sau # og drepte den
-
om morgenen # da s- e sto da Trangsrudsfolka opp att da og gikk oppover berget og skulle undersøke hvor
+[lang=o]
det hadde blitt
+[lang=o]
av
+[lang=o]
# denne bjørnen
-
og de traff på den sauen # oppi berget der denne
+[pron=uklart]
som var ihjelrevet #
[kremting]
og så tenkte de det # at em # denne bjørnen kommer sikkert att
-
til nettene eller noe slikt og så # la de ut to geværer til selvskudd # to børser #
{uforståelig}
# til selvskudd
-
[kremting]
og det var laga til slik med n- med noen tråder da så da bjørnen kom på # den sauen han hadde revet i hjel da ville skuddene gå
-
men han kom nok ikke att den n- natta # fordi det hadde l- det luktet vel av
+[lang=o]
folka som hadde vært der
-
så bjørnen kom nok ikke att denne e
{uforståelig}
ei natt eller to etter # da kom han dit # og em # gikk på dette åtet da
-
og så gikk s- # begge skudda # og s- bjørnen skreik "au" skreik bjørnen og s- ## s- og så
[latter]
og så e # e gikk han en to tre skritt og der ble
+[lang=o]
han liggende
-
om morgenen # så gikk folka der på Trangsrud oppover og skulle se åssen
+[lang=o]
det hadde # gått med bjørnen
-
og de kom oppover der og fikk nå se sauen også fikk de se denne bjørnen # lå jamte
+[lang=x]
der
-
de hadde tatt med seg bjørnespyda # ifra garden # for de regnet kanskje med at han var skadeskutt så de v- var litt forsiktige
-
og først tok de en stein og kasta på # denne bjørnen som lå der
+[pron=uklart]
da og de kasta en bjørn en stein til au
-
og han lea seg ikke # og så gikk de bortåt bjørnen da # og den var da selvsagt død
-
e de gikk ned til han M1 og han M2
+[pron=uklart]
# og skulle kjøre han ned til Trangsrud og det gjorde de kjørte han ned til Trangsrud
-
og der snydde
+[lang=x]
de han så folka der på Trangsrud fikk både bjørneskinn # og bjørnekjøtt # og det skinnet er forresten her på garden i dag
(no speaker)
aasnes_ma_02
-
"hvor"
+[lang=o]
## det betyr e hvor ## "hvor er den og den" "hvor
+[lang=o]
ligger # kniven min" "hvor
+[lang=o]
ligger børsa"
-
så har vi # noe som heter "altmeine"
+[lang=x]
# det har de intet annet sted trur jeg # "altmeine"
+[lang=x]
det betyr bestandig
-
så har vi noe som heter "treskel" ## det
[pron=uklart-]
er au
[-pron=uklart]
visst eget for Solør det er # det er den e stokken som ligger som dørene slår imot
-
e altså sjølve det kalles treskeldør # hva
+[lang=o]
+[pron=uklart]
kaller de det på riksmål da?
int2
aasnes_ma_02
int3
-
å ja
[kremting]
det har vi # i # Østfold som tres- treskel # treskel treskel ja # det er det samme ordet vel?
aasnes_ma_02
-
og s- e og så er det noe som heter "dørhave"
+[lang=x]
## det er "dørvrider" # dette er
+[pron=uklart]
fire ord som er e ikke jeg har vært borti noe annet sted enn
+[lang=o]
+[pron=uklart]
her i # Solør
-
og det er vel
+[pron=uklart]
flere au hvis en kommer på dem ##
[kremting]
## ja
joe
-
e kan du # fortelle meg hva
+[pron=uklart]
# alle delene på en # sele for eksempel?
aasnes_ma_02
-
ja # det er bogtrær # og e og boss
+[lang=x]
# dragleder
+[lang=x]
# oler # olringer # oppholdsreimer
-
og høgre
+[lang=x]
# og bakel
+[lang=x]
# og baksele # og selepinne
+[pron=uklart]
int4
-
"boss" hva er det for noe?
aasnes_ma_02
-
ja det er ha- det er ringen som e som e # bossen
+[lang=x]
e det er ringen som bogtrea ligger på # rundt halsen på # rundt halsen på hesten
-
det er det er bossa
+[lang=x]
# og den ligger altså bogtrea imot ## ja og så har du og så har du # brystreim og nakkereim
-
det skulle være alt på selen
-
og sleden der har du for å bruke den der har du sledemei og sledestom
+[lang=x]
# og fjetterpinner
+[lang=x]
# og fjetterstokker
+[lang=x]
# og og veiene
+[lang=x]
# og vegmeier
+[lang=x]
joe + aasnes_ma_02
-
1:
ja ha kanskje du kan forklare hva
+[pron=uklart]
de enkelte # delene er for noe?
2:
*
[kremting]
aasnes_ma_02
-
ja veiene
+[lang=x]
det er det som skjækene
+[pron=uklart]
sitter i # det er e # det er veiene
+[lang=x]
-
og så har du veg- e veg- e vegmeier
+[lang=x]
det er noe som går utifrå frammeiene på sleden og går utkring
-
i en bue framtil slik så det hvis sleden # e kommer mot ei buske og
+[pron=uklart]
en stein eller noe slikt så gri- glir han unna altså
-
også har du fjetterstokker
+[lang=x]
og fjetterpinner
+[lang=x]
det er det som ligger opp som står oppå slameia
+[lang=x]
og oppi rafta
+[lang=x]
-
e som sledemeia den går på bakken altså og og imellom den og så rafta
+[lang=x]
som # det kalles rafta
+[lang=x]
-
det som
[pron=uklart-]
de da
[-pron=uklart]
altså legger # e varene på det de
+[pron=uklart]
skal kjøre det ligger oppå oppå rafta
+[lang=x]
d- de fjetterpinnene
+[lang=x]
# og fjetterstokkene
+[lang=x]
# de går altså imellom ## meia
+[lang=x]
# og rafta
+[lang=x]
-
og så stanga sledestanga # det er altså stålstanga som ligger under meia
+[lang=x]
##
[sukking]
det var vel
+[pron=uklart]
alt på sleden
joe
-
det er vel forskjellige slags e sleder òg?
aasnes_ma_02
-
ja det er det er mang- det er ferds- # ferdsslede vi hadde her i Solør hadde vi en del rettere sagt her i Åsnes # her var det en # hel del svenskekjøring her
-
for det jernbanen kom til Flisa i attentreognitti # da kom jernbanen til Flisa # og da ble
+[lang=o]
det herifra og til Sverige er det # tre mil # tre og ei halv mil
-
så det gikk en hel del med transittgods # som kom til Flisa og skulle videre til Sverige
-
og da ble
+[lang=o]
det en næring som man kalte for lessekjørere # de kjørte med hest varer ifra Flisa og innover Sverige
-
e dette dette varte til like til nittenhundreogtjue like til bilene # overtok transporten
-
da kjørte svenskene ifra Karlstad og oppover Klaradalen med bil i stedet for å sende det igjennom Norge og hit til Flisa og så videre inn
-
til til bygdene som ligger rett inn her det er Dalby og em # Jel- e Jekk- Jerpelia kaller vi det ellers heter det Djekneliden # den bygda
-
og Søndre Finnskog # og og Tallåsen # dit # dette er bygder som ligger i Sverige og det meste av
+[lang=o]
den de varene de brukte
-
de kom som transitt til Flisa og ble
+[lang=o]
kjørt med hest # herifra og innover #
[kremting]
-
og den det var en hel næring det var vel
+[pron=uklart]
gikk en førti femti # hester med slik tra- trafikk # men den er slutt nå altså
-
og der hadd- der e der kom det inn et begrep som heter "ferdsslede"
+[pron=uklart]
## e ## det var han var litt stor den sleden
-
den det var e ikke tømmerslede altså # tømmersleden den var litt annerledes så den var det klumper på # som de kalte
+[pron=uklart]
-
men dette blir f- kanskje litt innviklet
[hosting]
men fe- ferdssleden den var altså til å lesse sekker og alt som fins på
-
tømmers- tøm- tømmersleden # den var mye enklere men oppå den lå det noe de kalte klumper
-
og det var uthult så det skulle ligge i en # stokk # i hver slik # hule ## e den var måtte være mye sterkere
-
for det var tunge mann-
+[pron=uklart]
kunne mange ganger bli tung å lesse ## og så har vi forskjellige # forskjellige e helgedagssleder da
-
[hosting]
slik som spisslede # og og husk
+[lang=x]
# og breislede # og sluffe
joe
-
ja # du
+[pron=uklart]
bruker vel ikke alle de # til samme # slags kjøring?
aasnes_ma_02
-
nei # det var s- det var forskjell på disse helgedagssel- helgedagssledene dem var det forskjell på en spisslede den var det bare rom åt en
-
den var det rom åt en i # e jeg har forresten slike sleder her så det går an å få se dem
-
og som e til å begynne med så e hadde de skyssgutt og den # sto bakpå meiene til å begynne med og der er det to håndtak
-
som de holdt i da når de kjørte litt fort da # men så satte de på et kuskesete
+[pron=uklart]
bak # så au skyssgutten skulle få sitte
-
e breisleden # den var det rom åt to i # det var fine doninger det # e v- var liksom de fineste kjøredoningene da det gjaldt
+[pron=uklart]
gjaldt vintertida
-
og den var det rom åt to i # og i den var det en sledefell # det var det forresten au på spissleden men den var mye mindre men i # på breisleden der var det sledefell
-
som de breide over låra # og så da det var s- kaldest om vinteren da hadde de # noe de kalte
+[pron=uklart]
fotpose # e som var gjort av
+[lang=o]
# e saueskinn e helullet saueskinn
-
og dem stakk de beina nedi # og da de da har det er
+[pron=uklart]
gråbeinpels # attåt # da var det skulle det mye til om de frøys
-
og husken
+[lang=x]
# som jeg sa den var det den e den brukte merkerne mye for det var det rom åt lite grann det var rom åt skulle måtte være rom åt # merkerøkser da
-
og litt for åt hestene og litt mat åt seg sjøl så den husken
+[lang=x]
var # litt større enn
+[lang=o]
# enn spissleden # og så var det sluffa # der var det rom åt fire
-
i sluffa var det rom åt fire # enkelte ganger satt de imot hverandre
+[lang=o]
men for det meste så satt det to framme og to bak
-
jeg har forresten ei sluffe stående her au så det går an å få se det i tilfelle dere
+[lang=o]
+[pron=uklart]
er interessert
-
[kremting]
ellers så var det forskjellige det det kunne nok være # e forskjellige slags sleder men dette var typer som gikk igjennom
-
men det kunne være en som hadde bruk for en liten slede for eksempel som gjorde en til et særskilt # særskilt bruk for seg sjøl
-
men disse her jeg nå har talt om det var # sleder som ble
+[lang=o]
gjort e # e ikke fabrikkmessig men de ble
+[lang=o]
gjort etter omtrent etter samme målet og i masseproduksjon ###
[stønning]
-
det var vel det meste # meste når det gjelder sleder og vinterdoninger i sin alminnelighet
-
men # det var mange det var gjort de gjorde dem sjøl og gjorde dem slik de ville ha dem så det kunne være forskjellig slags
+[pron=uklart]
# utforming
-
men
+[pron=uklart]
det var mange ganger gjort meget pent arbeid # e blant annet så # er det en slede her enn det er spisslede som er em
-
som er
[pron=uklart-]
der i
[-pron=uklart]
ho- hodet # utskåret i hodet # framtil # e på Glåmdalsmuseet er det står det en del slike
-
så det var forskjellige s- men det var altså # personlig arbeide som vedkommende som skulle bruke den hadde gjort personlig for å
-
ja legge sitt sinn eller legge sin interesse i det han gjorde da ##
[kremting]
-
når det gjelder # e r- sommersredskap
-
e så var det ploger det var t- treploger # dette har vel for så vidt ingen interesse # for så vidt men det blir da orda blir da med
-
de første plogene de var gjort av
+[lang=o]
tre # og de var jernskodd
-
og harven # det var forskjellige den eldste vi var som vel
+[pron=uklart]
var i bruk herover det var "branharv"
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# het den
-
og den var ganske enkel med rette tenner ellers var det mye mye redskap # e den plogen som ble
+[lang=o]
mest brukt før jernplogen kom den kalles for "Lom-plog"
-
det var en
+[pron=uklart]
de kalte som het Lom # ja # fornavnet husker jeg ikke men han hadde etternavnet Lom
-
og han gjorde gode ploger # den den karen # den karen # får vi tale
{uforståelig}
[latter]
-
han e de- den den var brukt lenge men så kom jernplogen da # og det den var da helt annerledes og mye mye bedre type selvfølgelig
-
men
+[pron=uklart]
før det ble
+[lang=o]
treplog au så # var det noe de brukte som de nok e til dels brukte hest i men for det meste kjerringa til å dra
-
[leende-]
i i jordet
+[pron=uklart]
[-leende]
den den jeg har ingen slike disse andre plogene har jeg stående
+[pron=uklart]
her
+[pron=uklart]
# men jeg har ingen slik en som kjerringa drog
-
e og harver det de kom da etter hvert med forskjellig slags typer da # som e prinsippet er fremdeles i bruk men nå er det traktorredskap og mye større
-
fjørharver
+[pron=uklart]
kom ganske seint så var det m- men det var ei harv som het bruksharv # den ble
+[lang=o]
gjort på forskjellige bruk
-
den som er her den er gjort så vidt jeg veit på Jømna # trur jeg digre tunge svære harver
-
etter datidens forlangende
+[pron=uklart]
var det meget riktig
+[pron=uklart]
gode harver men det er ikke å sammenligne med dem vi nå bruker på traktoren
-
e ikke å
+[pron=uklart]
sammenligne det altså # og systemet er heller ikke slik på den redskapen vi har på traktoren som er på den såkalte "bruksharven"
-
og det er fordi at det e den måtte
+[lang=o]
du ta og vende en gang iblant for det
+[pron=uklart]
hadde lett for å sette seg med ugras
-
og var svær på den måten at det du da ble
+[lang=o]
du kvitt ugraset for da måtte du ta og velte oppå og så plukka ut ur
+[lang=x]
ugraset og hive unna
-
og det er det jo ikke tale om # nå når du har traktor # da må
+[lang=o]
ugraset få bli att
-
så nå er det et litt annet system det er # en kan sammenligne det med den gamle # fjørharva som en
+[pron=uklart]
brukte det er samme systemet men # en del forandret altså men det er fjæring
-
så det er det samme systemet på e den redskapen som au går på # på traktoren
-
om sommeren da var det e møkkakjerra ## e den var på to hjul # gikk på to hjul # og hadde en karm
+[pron=uklart]
oppå
-
og den var slik så du kunne velte opp # det var tipp kaller de det nå # på biler og slik det det var det v- velta opp og tømmer ut ur
+[lang=x]
# møkka da eller samme
+[pron=uklart]
eller hva
+[lang=o]
+[pron=uklart]
det nå var vi # kjørte
-
og så var det # arbeidsvognen
+[pron=uklart]
#
[kremting]
# e det var i grunn av samme typen men vi
+[pron=uklart]
hadde # vi hadde tømmervogn # og # alminnelig vogn # tømmervognen den måtte være grov og sterk
-
e og som oftest var det bare en vogn som oftest var det iallfall bare en vogn på en gard og det måtte da bli en tømmervogn som orket
+[pron=uklart]
bære # tømmer
-
men der det var kanskje litt mere velstand og de hadde flere hester # så hadde de en lettere type men det var fire hjul på dem begge
+[pron=uklart]
to
-
og og og s- gjort slik at han kunne e forlenge dem # ved det kalte de tunga # vogntunga # kalte de den
-
den var kunne være forskjellig lengde på skulle du kjøre stolper
+[pron=uklart]
og # langt tømmer da måtte
+[lang=o]
du ha lang tunge
-
og når
+[pron=uklart]
du skulle ha stuttere kjøre stuttere ting da fikk du stutt tunge ## e det var arbeidsvognen
-
og så når det gjaldt l- helgedagsredskap så var det # karjol ## den gikk på to hjul # og det var rom åt en # oppå den
-
og bak på karjolen der var det et karjolskrin # kalte de det # der det det kunne en mann sitte på og og nedi det skrinet var det da kunne det være rom åt litt
{uforståelig}
og litt åt hesten da
-
e nedi det skrinet det var den det var det omtrent på hver gard # noen karjol var det fjærer på # men det var mange som fjæringa # var lagt i # i skjækene
-
e så skjækene var lange
+[pron=uklart]
så setet # det satt på sjølve skjækene # og så ble
+[lang=o]
det litt e litt fjæring # der da fjæring der da
-
[kremting]
## de skjækene de skulle være best av
+[lang=o]
rogn ## rognved altså # var de skjækene best av de var # dem var det spenning i og de var sterke
-
e men fjører var det på slutten var det nesten ikke
[pron=uklart-]
annet enn
+[lang=o]
[-pron=uklart]
karjoler med fjører i
-
og så var det trilla
+[pron=uklart]
da # den det var forskjellige typer men det var fire hjul # og drag # og mange ganger var det drag åt to hester
-
for hun
+[pron=uklart]
gikk ikke noe fælt lett den trilla så kom det en fire fem fire karer oppi da en fire # mennesker oppi henne da var det tungt åt en hest
-
så de hadde to # hester i henne # og den # fineste trilla det kaltes Feiton-trille ## og den var # den var det en i # i Oslo som gjorde
-
det var fineste trilla liksom så det storgardene
+[pron=uklart]
hadde slik Feiton-trille # men så var det kurvtriller og triller lettere triller og kjøkkentriller og
-
og forskjellig og mjølketriller # som de
+[pron=uklart]
kjørte på meierier med # men systemet var det samme det var fire hjul # og drag
-
og så var det seter # på dem for det meste da # ja
{uforståelig}
var det seter men mjølketrilla den e var det
+[pron=uklart]
kunne nok være mjølketriller som det ikke var sæte åt au som det i alle fall var laust så de
+[pron=uklart]
kunne ta det av
+[lang=o]
-
det var vel
+[pron=uklart]
det vesentligste når det gjelder sommersredskap
-
og haustarbeidet det var å slå med ljå ## e graset
-
og det # ble
+[lang=o]
tørka på bakken # og veint
+[lang=x]
og slått ut ## og em og så sætte de det til kvelds
-
vi får ta med det som er slik så du får med orda
[latter]
# sæt- sætte det til kvelds det vi det de raket opp det i små hauger
-
og det skulle gjøres forsiktig de de skulle kjemme dem # sætene skulle kjemmes # slik som hvis det kom ei regnskur om natta
-
de sætte som oftest hver kveld # og denne skulle kjemmes så fin så hvis det kom ei regnskur om natta så skulle vatnet renne av
+[lang=o]
altså
-
og da måtte stråa # ligge langsmed så vatnet rann av
+[lang=o]
dem og det var ikke verst # berging på høy men det var mye arbeid #
[kremting]
-
da det ble
+[lang=o]
em kunstgjødsel og og mye høy # da kom en annen type bergningsmåte inn det var # he- hesjen # det heter "hekk" på riksmål
-
det var å hesje høy # henge opp høy på staurer med # med tråd imellom hver staur # det
+[pron=uklart]
kunne bli lange og stutte hekker
-
det var den vesentligste tørkemetoden her og er til dels i dag # ja det er den eneste måten de driver på au i dag når det gjelder å tørke høy
-
[hosting]
men nå har det jo kommet inn nå har det jo kommet inn forhøster
+[pron=uklart]
nå # e så
+[pron=uklart]
de legger ned i silo
-
så det blir graset blir det blir mye mindre grastørke nå # enn
+[lang=o]
det var for tjue fem og tjue år sia
-
så det den vesentligste bergningen av
+[lang=o]
høy nå # herover den går i i silo # og det er ungt gras
-
men hesjinga # den e den er med enda # til dels da
-
åt
+[pron=uklart]
hester # men det er det da
+[pron=uklart]
ikke att mer av
+[lang=o]
# omtrent da #
[hosting]
de kunne de må
+[lang=o]
òg ha tørt høy og det må
+[lang=o]
nå kuene ha litt au
-
om høsten da var det # for
+[pron=uklart]
lenge lenge sia men det er
+[pron=uklart]
før mine dager # da brukte de sigden # den har aldri jeg sett har vært i bruk men jeg har sigd ## liggende her som etter mine forfedre
-
e men ljåen #
[kremting]
den kom tidlig # ja det har vært alt
{uforståelig}
jeg mins jeg har aldri sett noen har skåret med sigd
-
men ljå vi skar med ljå og det var e ljåorvet
+[pron=uklart]
j- e satt ljåen fast på #
[hosting]
og på ljåorvet der var det to e to håndtak det ene hette kakken
-
den satt langt litt frampå orvet og det andre hette kloa # den satt bakpå orvet # og så var det # var det skjeftet
-
det var noe som slo mot armen så når du hadde # gikk og slo slik # da s- e gikk det skjeftet imot e en gi- mot armen din
-
men det var ikke alle det var slik på # men kakken og kloa # den var på alle og # kakken som sagt den tok du i høyre hånda
-
den som var høgrehendt da
{uforståelig}
måtte
+[lang=o]
være høyrehendt for å slå # og og kloa den tok du i venstre hånda og da gikk du slik og slo # graset
-
[hosting]
og det har vært gjort en del av
+[lang=o]
det i min tid men e jeg mins så vidt det er jeg er nå tre og sytti år # fire og sytti år snart
-
så jeg mins så vidt det er at han far kjøpte den første slåmaskinen # som e det var ikke den første som kom til Åsnes
-
men det var en av
+[lang=o]
de første som kom dit det ha- var
+[pron=uklart]
hadde kommet en par tre fire maskiner før han far fikk sin
-
e så da begynte de
+[pron=uklart]
å slå med maskin da og det var jo mye e mye lettere # men det var enkelte som ikke skulle gjøre det au #
[fremre klikkelyd]
-
for det det e da du slo med ljå da kunne du ta nesten rota # mens det da slåmaskinen kom da ble
+[lang=o]
det en liten stubb da kunne det bli en
-
en centimeter eller e noe en liten stubb som ble
+[lang=o]
stående att
+[pron=uklart]
og det skulle da enkelte ha med seg da for de # tykte at
+[pron=uklart]
det var fælt at graset skulle stå att på bakken
-
så de slo med ljå # men det gikk fort over # det den e tankegangen gikk fort over ## og så
[kremting]
det
+[pron=uklart]
så kom altså berginga
+[pron=uklart]
e slik som jeg har talt om
-
[kremting]
om høsten da vi
+[pron=uklart]
skulle ta av
+[lang=o]
kornet # da var det de
+[pron=uklart]
brukte sigden # men den har ikke jeg sett altså har vært brukt
-
men ljåer
+[pron=uklart]
med skårbue
+[pron=uklart]
## det har jeg vært det har jeg brukt sjøl # og e mi
+[pron=uklart]
da hjemme på Rustad der # hos oss der der ble
+[lang=o]
han da brukt i min ungdom
-
og jeg kan tale om # han far var en
+[pron=uklart]
befalingsmann og i nittenhundreogfem
{uforståelig}
tale om det # da gikk vi og skar oppe på jordet # hjemme på Rustad
-
og da kom hun mor oppover e # oppover jordet # og så sier hun det han far het M3 han "nå mobiliserer de
+[pron=uklart]
M3
{uforståelig}
" # sa hun
+[pron=uklart]
mor
-
"ja jeg får da skjære i fram dette her # e stykket først" # sa han far e og det var to
{uforståelig}
# to e kjerringer # som tok opp og bandt i band
-
[kremting]
# og for å fortsette med nittenhundreogfem da den natta etter vi hadde lagt oss guttene det var to gutter av
+[lang=o]
+[pron=uklart]
oss vi hadde lagt oss
-
men han far og hun mor de var oppe enda da kom underlensmannen og da reiste han far # til Elverum
-
men jeg får komme tilbake til skårbua
+[pron=uklart]
og redskapen den skårbua
+[pron=uklart]
den satt frampå # ljåorvet # og og gikk i en bue litt fram kring ljåen
-
og så attende på orvet så det ble
+[lang=o]
en en en liten bue der # og da bruk- e # da du brukte ljåen # da sopte
+[pron=uklart]
den bua etter skårkanten
-
slik så alle stråa som var avskåret de kom og ble
+[lang=o]
liggende i # i em
-
{uforståelig}
hette det att da?
-
i skåren # der som # der som e # kornet va- eller stråa ble
+[lang=o]
liggende det kalte de "skåren" # og den tok vi oppetter
+[pron=uklart]
altså
-
og da de da de da skar så e tok den bua
+[pron=uklart]
med seg alt som var av # og førte inni # inn i skåren så det
+[pron=uklart]
ble
+[lang=o]
liggende der # alt sammen
-
det var ljåorvet ## treskinga # ja før du kom så langt så skulle
+[pron=uklart]
du jo treske da mm om kvelden da du hadde skåret # om dagen
-
det som var skåret det var da bundet i band # og det muga de opp # i muger # e herover var det brukt ti band i hver muge men det var forskjellig
-
det kunne være tolv og det kunne være fler # men herover var det # ei muge regnet i ti band # i hver muge og det de sto da opprett
-
og med tuppen opp selvfølgelig og to og to og
+[pron=uklart]
to imot hverandre
+[lang=o]
# og da det slik skulle de stå en to tre dager hvis de for da tørkes det lettere så
+[pron=uklart]
var det å dra det på staur
-
og dra opp loa # e da staura de selvfølgelig med jernstauren først og og en trestaur nedi der att # og så satte de på to band de kalte fotband
-
dem tredde de på # langsetter # bandet # og og så s- satte de han
{uforståelig}
# rundt # bandet # og den stauren
-
og så la de bandet oppå der att det e med tvertover altså # og de fotbanda # de hindra da # de øvrige banda å dette på bakken
-
det var god berging # av
+[lang=o]
korn det # men det var dette var det v- meste som ble
+[lang=o]
brukt men det var mange andre måter å å berge e kornet på au
[snufsing]
-
og e nå det er på slutten før skurtreskerne kom # så var det hekkinga hesjinga der au # e lohesjer
+[pron=uklart]
-
og sia skurtreskeren kom da så e så har det da
+[pron=uklart]
ikke blitt
+[lang=o]
noe
+[pron=uklart]
# slikt arbeid da # men da han var da kornet var tørt
-
[kremting]
"loa" "loa" kaltes det # det skårne kornet det kaltes "loa" da
+[pron=uklart]
den var tørt
+[pron=uklart]
så kjørte de det inn på låven # og la det i golv
+[lang=x]
+[pron=uklart]
-
og det skulle gjøres på en særskilt måte så for det skulle tas att om vinteren og treskes
-
og da e det er litt for langt å komme innpå åssen de la den første floa men den det var e
-
den første floa måtte legges slik at det det siste de tok opp # det skulle være der treskemaskinen sto for da # de la det som oftest oppå høygolv
+[lang=x]
-
[hosting]
og da # la de det slik så første slo- første floa # den lå med rota ned # og tuppen opp altså
-
og da den det da de var ferdig med treskingen og skulle ha att siste floa da da tok de de
+[pron=uklart]
tuppene og drog dem dit maskinen sto eller
-
før det var maskiner au så var det sleler
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# som de sj- sj- e s- tr- tresket ut ur
+[lang=x]
kornet med sleler
+[lang=x]
# den besto av
+[lang=o]
dumpen sleledumpen
+[lang=x]
og skaftet
-
e e men e d-
[sukking]
# det er litt vanskelig å forklare det men slelen
+[lang=x]
+[pron=uklart]
den var altså delt i to deler # og i bundet i hop med ei reim
-
jeg har slike sleler
+[lang=x]
her au hvis dere
+[lang=o]
har noe interesse til å se på det
-
det var den eldste og da sto de på låven
+[pron=uklart]
bortåt da var det
{uforståelig}
garder så sto det det det var to mann imot hverandre
+[lang=o]
-
som sto og slo annethvert slag på disse banda som de la oppå gulvet da og slo
[pron=uklart-]
ut ur
+[lang=x]
[-pron=uklart]
kornet # e og det var kunne være hele v- vinteren det da på litt store garder
-
men treskemaskin kom nå tidlig og da k- han kom før mine dager så j- e jeg har # e aldri brukt slele
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# men jeg veit det har vært brukt # sleler
+[lang=x]
# e på enkelte steder
-
men treskemaskinen den kom før mine e dager og det hadde vi da hjemme på Rustad
-
og så fikk du noe som het # da du hadde trekt da på enten
+[lang=o]
det var nå med slele
+[lang=x]
eller med maskin
-
e da fikk du noe som het "dråse"
+[lang=x]
# og det skulle da den dråsen
+[lang=x]
den e var mye halm og
{uforståelig}
og greier i
-
og den måtte da først igjennom noe som het herdsål
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# som de var det var mye arbeid med å riste
+[pron=uklart]
-
e riste
[pron=uklart-]
ut ur
+[lang=x]
[-pron=uklart]
og år- det det drev de slik og
{uforståelig}
altså korn og
{uforståelig}
og forskjellig slik det
-
det datt ur
+[lang=x]
også fikk de fatt fikk de hatt # halmen og rask og forskjellig slike ting det ble
+[lang=o]
att i herdsålet
+[lang=x]
+[pron=uklart]
og det tømte de da vekk
-
da de da hadde # herda
+[lang=x]
+[pron=uklart]
hele dråsehaugen
+[lang=x]
og det var styggmye arbeid #
[kremting]
# da kasta de med skovl # kornet # og det gjorde de på noe de kalte treskelåven
+[pron=uklart]
-
og det foregikk på den måten at de tok lite grann e korn og
{uforståelig}
og forskjellig slik da det tok de i denne skovla og så kasta de det og det tunge kornet det for langt bort og
{uforståelig}
ble
+[lang=o]
att
-
og etter en hadde gjort det # da skulle det e # o- over i kornsålet
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# for det kunne bli noen halmstubb og noe slik med
-
og da brukte de kornsålet
+[lang=x]
til slutt og det kornet var bra # det ble
+[lang=o]
e # e det det groveste og tyngste kornet det kom borterst
-
og så ble
+[lang=o]
det det meste det ble
+[lang=o]
liggende i en i en ring i en halvmåne midt i midt i haugen # og det var liksom det likeste kornet
-
det ble
+[lang=o]
brukt til frø der
[pron=uklart-]
tok de att
[-pron=uklart]
frøkornet og der
[pron=uklart-]
tok de att
[-pron=uklart]
korn de skulle ha til # til mat de skreddet havre til m- matmel
-
[kremting]
og det tok de der # og så det andre da det ble
+[lang=o]
da malt til # e til mat til grisemat og kumat
-
og forskjellig slike ting
+[pron=uklart]
hvis de ikke
+[pron=uklart]
{uforståelig}
og forskjellig slikt
[snufsing]
-
men så e kom kastemaskin # så det da slapp de da både herdinga
+[lang=x]
og # og og kastinga og kornsålet
+[lang=x]
da
-
så det da kom det da # da kom da den så det ble
+[lang=o]
en en lettelse og til
+[pron=uklart]
slutt kom treskeverka da
-
e det var vel det vesentligste når det gjelder # når det gjelder em # høstarbeidet
+[pron=uklart]
og # når det gjelder kornavlingen
-
potetene dem grov de opp ## med grev ## e alle stedene og det ble
+[lang=o]
e iallfall på de aller fleste stedene
-
[hosting]
men
+[pron=uklart]
litt etter hvert kom det forskjellige slags maskiner der au
-
og den vesentligste og det for den som mest er i bruk enda det er den såkalte kastemaskinen
-
det var et hjul som gikk bak det har du kanskje sett det og kasta opp jorda e og poteten # utover jordet
-
og plogen den har jeg
+[pron=uklart]
ikke talt om ### men em
-
når det gjelder tømmertransporten eller tømmertrafikken # for å ta det til næringsgren da som har vært herover # og på b- få fatt i de orda #
[kremting]
-
tømmertrafikken # n- den det var hogging og kjøring # og merking og forskjellig slikt hoggeren # først blinket de ## og da hadde de ei blinkøks
-
og det var den en skulle være den flinkeste eller # en flink skogsmann da som skulle gå rundt og blinke disse buskene som hadde greie på hvilke
+[lang=o]
som vokste og ikke vokste og
-
skulle ta de dårlige da naturligvis # og den det var den første som gikk # og blinka og så kom hoggeren # og han hadde til å begynne med i min oppvekst
-
hadde han to økser # det var hoggøks # og barkerøks # hoggøksa den var smal # og gikk langt inni veden
-
barkerøksa den var brei # den skulle de barke med e hoggøksa den # den felte de med ## og tømmeret skulle øyes
+[pron=uklart]
-
det var arbeid åt åt hoggeren # enkelte ganger skulle hoggeren dra opp tømmerstokkene i m- i små lunner en tre fire fem på
{uforståelig}
stedet
+[pron=uklart]
-
men det var nå sjelden det da så det da hoggeren hadde øyd stokken da var han ferdig med men da kom kjøreren
-
og han hadde da hest selvfølgelig og så hadde han lunneskjæker
+[pron=uklart]
# og i lunneskjækene der var det
-
der var det em # e # hm ## framlenke
+[pron=uklart]
-
det hang i hummeren
+[lang=x]
+[pron=uklart]
på skjækene i hummeren
+[lang=x]
på på lunneskjækene var det to hull # og framlenka det var gjort e det var ei ei lenk- allminnelig lenke med små lenker
-
og i ene enden der var det e satt fast ei en em # e
-
ja det var e et jernstykke som var så stort at det ikke gikk gjennom # det ene hullet # på lunneskjækene
-
e så ene enden satt altså fast på lunneskjækene den # andre enden på på framlenka # den var det ei nål i
[kremting]
i andre enden og det stakk de da igjennom øya på stokkene # de skulle ha med seg
-
og så opp att i det andre hullet på # på e hummeren
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# og så stakk de lenka opp der og så s- tredde de nåla inni den en
+[pron=uklart]
{uforståelig}
der da så satt hun
+[pron=uklart]
fast
-
[hosting]
og dette kjørte de da på # lunnebenken
+[pron=uklart]
da # men de hadde med noe som hette lauskar
+[lang=x]
+[pron=uklart]
au # som au satt på
-
det var ikke folk altså # det var en ja
+[pron=uklart]
stutte lenker # som det satt en pjaks
+[lang=x]
+[pron=uklart]
i hver ende på # så de kunne slå i # tømmerstokken
-
og tømmerkjøreren han måtte ha med seg kjørerøks # den ligner # omtrent hoggerøksa # men # men det måtte være stålnakke
+[pron=uklart]
på den # kjørerøksa for han skulle banke i disse jern- # kj- jernpjaksene
+[lang=x]
-
så det nyttet ikke med alminnelig # øks med jernnakke anna
+[pron=uklart]
det måtte være stålnakke
+[pron=uklart]
# på hoggerøksa
-
og den var det au litt grovere hull
+[pron=uklart]
i åt em # åt e skaftet # for det det var ofte han måtte
+[lang=o]
bruke økseskaftet som vågmat
+[lang=x]
+[pron=uklart]
for å få på tømmeret
-
dette var til å begynne med
[kremting]
sia har det kommet forskjellige typer lunneskjæker lett mye mye lettvintere
-
og så har # tømmersaksa # tømmersaksa # den har kommet e seinere og den er nå i bruk den er i bruk enda men
-
disse slags lunneskjækene
+[pron=uklart]
som vi her har talt om de er nå gått helt ut or
+[lang=x]
bruk og nå har de fått noe som heter # heter em ##
{uforståelig}
-
"buer" kaller vi det # e buedrag men de jeg trur de kaller det
{uforståelig}
# slik
+[pron=uklart]
i riksmålsgreie
+[pron=uklart]
men vi har kalt det bare for # buedrag # åt hest
-
så nå bruker de det og mye mye mye lettvintere med med snor
+[pron=uklart]
# så de øyer ikke tømmeret mer # nå bruker de snor
+[pron=uklart]
på tømmerstokken
-
da vi hadde kommet på lunneplassen da så
[kremting]
så la de opp det
+[pron=uklart]
i lunner og det lot du
+[pron=uklart]
da ligge til det ble
+[lang=o]
snøføre
-
lunne gjorde de for det meste om høsten ## og da kom tømmersleden # og den har jeg talt om # hvordan
+[lang=o]
den så ut så den skal jeg ikke komme nærmere
+[pron=uklart]
innpå
-
og så kjørte de det da # etter tømmerveger da som oftest så gikk det etter myrlender
+[pron=uklart]
og slik så det kunne ikke være noe
{uforståelig}
av betydning
-
for da orka de ikke lesse noe så det # og så kom det
+[pron=uklart]
ned på
+[pron=uklart]
tømmervelta ## og nedpå tømmervelta der la de det ut i breier
+[lang=x]
-
og det med ett underlag
+[pron=uklart]
eller
+[lang=o]
to underlag under det kom så an på åssen
+[lang=o]
tømmer det var # men for det meste var det bare ett underlag # under tømmerbreia
+[lang=x]
-
og da kom merkerne da det var ferdig og tillagt som de kalte det # da da da skulle alle e merkene være opp det var hugd
+[pron=uklart]
inn lengd- lengdemerke
+[pron=uklart]
på hver stokk
-
og så kom tømmermerkeren da med klavene # og klava og hver stokk og så ropte
+[pron=uklart]
han den # så en som var med og stakk i stikkboka
-
den den stakk da for eksempel # femten tjue # da er da var femten det
+[pron=uklart]
første tallet det var lengdemålet # og andre tallet det var tjukkelsen
-
og etterpå det # da det lå det der til det skulle tørkes litt da så kom utslaget det hadde alt
{uforståelig}
# hadde utslaget og da måtte han f- kjøre det uti eller trille det uti fløtingsvassdraget # om våren da fløtinga begynte
-
tømmerkjø- tømmerkjøreren # var ikke ferdig med # var ikke ferdig med tømmeret og akkorden sin før enn
+[lang=o]
# før enn
+[lang=o]
em # tømmeret hadde fløtt ifra land
-
da var han ferdig med det og da kom fløterne # og gjorde resten
-
og fløtinga den foregikk da om våren med til å begynne med med flomvann men det er mye det er lenge lenge sia dammer kom det i vassdraga
-
e vel
+[pron=uklart]
e for en to hundre to hundre og femti år sia begynte å bygge pro- # begynte de
+[pron=uklart]
å bygge # provisoriske får jeg nesten si dårlige dammer men det var da så de
+[pron=uklart]
kunne holde att vatnet # e lite grann
-
før de fikk dammer så måtte # e fløtinga # gå med flomvann # og da måtte det gjøres på i ganske stutt tid # i alle fall i små vassdrag
-
men sia de fikk dammer da samla de opp vannet i dammer og da kunne de fløte utover heile våren og sleppe damvannet
+[pron=uklart]
# som vi kalte det
-
og den fløtinga det var interessant arbeid men styggelig farlig # og det er mange druknet
{uforståelig}
i fløting #
[hosting]
-
og det var vel det som er å si om tømmer- tømmerdrifta # og tømmerstokken til de kommer på # fabrikktomta
-
og det har jeg # e sagbruk har vi hatt her men e så der # det jeg har aldri vært på noe sagbruk så jeg er ikke nå sikker om hva
+[lang=o]
de uttrykka
+[pron=uklart]
er eller åssen
+[lang=o]
de hva
+[lang=o]
de kalte det men
-
"kjerraten" det veit jeg er
+[pron=uklart]
det er du har noe som drog tømmeret bortåt # sagbenken
-
men ellers så vil jeg ikke komme innpå navnene på sagbruka for der har jeg nok aldri vært # så jeg har noe ikke særlig greie på hva
+[lang=o]
de kalte alt det
-
sagmesteren og bakgutten den sagmesteren han hadde ansvaret for at tømmeret stokken tømmerstokken # ble
+[lang=o]
skåret # e så det ble
+[lang=o]
mest ut av den
-
og den hadde med riktig stort # ansvar # og en god sagmester # den e den var m riktig godt betalt
-
for det en sagmester kunne skjære bort # tømmerstokken riktig mye # så en god sagmester # e den var etterspurt # hos alle
-
og så var det bakgutten den gikk bak og styrte
+[pron=uklart]
lite grann på ei- på stokken ettersom han gikk fram med # e på sagbladet
-
men som sagt jeg har aldri vært på noen sag i den forstand e så det jeg jeg kommer
+[pron=uklart]
inn på alt det navnet der det # det vil jeg ikke for jeg er
+[pron=uklart]
{uforståelig}
redd det er slik som det har vært i
+[pron=uklart]
gammalt
-
dette var de vesentligste næringsgreiner her ja ja i mi-
+[pron=uklart]
sammen med jordbruket var det selvfølgelig husdyrbruk # krøtterbruk
-
kuer og griser # og så hesten da # var med
+[pron=uklart]
# og i fjøset
-
e da jeg var smågutt omkring
+[pron=uklart]
e jeg er født i attenhundreogsjuognitti så dette her her var da vel like etter # like etter e # nittenhundre
-
da brukte de noe de kalte ambarer
+[pron=uklart]
# det var lange
+[pron=uklart]
# trekjøreler
+[pron=uklart]
# e litt store # og oppi disse trekjørela # der laga de til # noe som het "serping"
+[lang=x]
-
det var # opphogd halm # og p- og det var det litt mel
+[pron=uklart]
på da og det sto og det var bløtt # det var det hatt vann på
-
så det var det var e bløtt og så hadde de på litt mel på dette der da og da åt kuene det
-
dette var fælt tungvint da ser du for det de måtte gå # bak ifra kuene og så inn i # kuene var bundet i sj- på sjølve veggen # med med kinger
+[lang=x]
i sjølve veggen
-
så da måtte de gå langs med kua og så oppi der med disse tunge arm- ambarene # så det var tungvint
[kremting]
og e dit måtte
+[lang=o]
de ha det stråfôret de skulle ha
-
og det va- det vandla
+[lang=x]
+[pron=uklart]
de # i noe de
+[pron=uklart]
kalte tapper
-
den vandlinga
+[lang=x]
den e den var gjort slik så det de fikk en
{uforståelig}
rundt en liten tapp med hva
+[lang=o]
det nå var høy eller
+[lang=o]
# eller
+[lang=o]
halm da
-
og dette holdt
+[pron=uklart]
de da oppe til
+[pron=uklart]
kuene med denne
+[pron=uklart]
# ta- tappen
-
men e # på Rustad der hjemme hos oss # der ble
+[lang=o]
det gjort nytt fjøs jeg trur det var i nittenhundreogfire # da ble
+[lang=o]
gjort nytt fjøs
-
og der ble
+[lang=o]
det da krybber med gang framma
+[lang=x]
krybba # e så det de ha- bare hadde oppi krybbene da slik som de driver det
+[pron=uklart]
i dag
-
men den ambaren # den har blitt
+[lang=o]
borte og den er det
[pron=uklart-]
vel ikke
[-pron=uklart]
mange som veit hva
+[lang=o]
det er # heller nå av
+[lang=o]
ungdommen
-
for han har ambarer har nok ikke vært i bruk på de siste seks- femti seksti åra tenker jeg
-
så var det
[kremting]
var det e greipa s-
+[pron=uklart]
# og og gjødselluka
+[pron=uklart]
# og j- e og gjødselgluggen # den var oppå veggen så de ha- kas- kasta ut gjødsla
-
og så var det mang- på de fleste stedene var det gjødselhus
-
og så var det binger # åt kalver og griser
-
[pron=uklart-]
da har du
[-pron=uklart]
vel det vesentligste med av
+[lang=o]
når det gjelder navn da og ord # i husdyrbruket
+[pron=uklart]
joe
-
seterstell da har det vært mye av det her?
aasnes_ma_02
-
ja # seter har det vært mye av
+[lang=o]
det var hadde hver gard og nesten hver eneste husmannsplass #
[kremting]
hadde seter
-
og dit reiste de da så snart det gikk an om våren # som så snart som kuene orket holdes
{uforståelig}
fjøsa
+[pron=uklart]
uti marka # så reiste de åt seteren
-
e men det vår noen vi sj- slo setervollen # den e var slettvoll som vi kalte det #
[kremting]
og den slo vi med ljå # og tørka det slik som vi har talt om da
-
og det seterhøyet det kjørte nok vi hjem att om vinteren men det var enkelte ganger # e ikke høyet ble
+[lang=o]
kjørt til
-
anna det ble
+[lang=o]
liggende det kunne være forskjellige ting som gjorde det for eksempel # det ble
+[lang=o]
riktig mye snø
-
og du måtte
+[lang=o]
kanskje måke i snøen
+[pron=uklart]
ei halv mil for å få veg fram til seter # setra og til seterløa # det var låven altså på seteren den kaltes "løe"
-
e så da e da det var jeg jeg mins da en to tre ganger ikke vi fikk hjem e # høyet ifra seteren og da reiste vi dit før
+[pron=uklart]
om våren # så tidlig #
-
så det # ikke krøttera
{uforståelig}
ute da stilte
+[pron=uklart]
de opp høyet #
[hosting]
## e mange ganger mange steder så var slik at de laga seg til med
+[pron=uklart]
vårkuer
-
e så de skulle ha melka om sommeren da det var hamn
+[pron=uklart]
## det gjorde vi ikke # hjemme vi hadde bare e vi hadde høstku vi hadde ei sommersku som vi kalte
+[pron=uklart]
det
-
som var hjemme så vi skulle ha mjølk hjemme ellers sendte vi de andre åt seteren # og det var høstbare
+[lang=x]
+[pron=uklart]
kuer som skulle
[pron=uklart-]
legge ned
[-pron=uklart]
da de
+[pron=uklart]
kom att ur
+[lang=x]
seteren om høsten da
-
e i
+[pron=uklart]
setra husene på seteren det var da fjøset # og løa # og ildhuset # og ildhuset det besto i alminnelighet av
+[lang=o]
# to to e # e to rom
-
det ene var mjølkebua # og det andre var ildhuset # e men det var e m- mange e ildhus som det kunne være flere rom i et særskilt soverom kunne det være
-
men som d- det var liksom bare de største gardene det # som hadde så fine e # seterstuer ellers så var de var de små
-
og så gikk kuene da i setera hele sommeren # og budeia var der og hadde med seg saltskreppe
+[pron=uklart]
det det det var # det var ei skreppe de laga til # e s- salt i kalte de det men det var blanda med mjøl
-
og det var tykte kuene var styggelig godt så det ville de gjerne ha # og da hadde de en del med seg da og e og ga kuene e salt ur
+[lang=x]
saltskreppa
-
og kuene sto og gapa med hodet rett fram og ville ha mer # og rente ned holdt på å renne ned budeia da naturligvis # for å få dette
+[pron=uklart]
der
[kremting]
-
og så førte de
+[pron=uklart]
dem til skogs # e og da skal jeg tale om ei historie som ikke er sann men som e ## bestemor mi # sier hun har sett
-
e jeg har inga tru på henne
{uforståelig}
men ved setra vår der er det et
+[pron=uklart]
lite tjern # e som heter Sævsjøbergstjernet
+[pron=uklart]
og setra heter Sævsjøbergssetra
+[pron=uklart]
-
og navnet kommer av
+[lang=o]
en sjø sjø som heter Sævsjøen # de sier Sævsjøbergssetra her men det be- det er Sævsjøbergssetra
+[pron=uklart]
og kommer altså av
+[lang=o]
den Sævsjøen
-
den er det mye siv i en # sjø som det mye fisk men grunn og mye siv # navnet Sævsjøberget kommer av
+[lang=o]
det # og der er lå det et
+[pron=uklart]
lite tjern
-
og hun taler om det hun var født i attenhundreogtoogsytti nei attenhundreogtoogtjue # var hun født # og hun var budeie # i Sævsjøberget
-
[kremting]
og da # en morgen hun gikk vestover jeg skal tale om det slik som hun sa
+[pron=uklart]
# "en morgen jeg skulle slippe kuene vestover"
-
så gikk hun før og lokka da # og da hun kom vestpå der # mot Sævsjøbergstjernet # da
{uforståelig}
hun litt
-
og mens hun sto der så kom det opp ei jente # tur
+[lang=x]
Sævsjøbergstjernet # og hun lokka #
[lang=x-]
"kariakkaka # kariakkaka"
[-lang=x]
lokka # kj- kjerringa som gikk før
-
og etter kom det en del # brannete
+[pron=uklart]
kuer # og alle kuene hadde # mess- messingbjelle # og til slutt så kom det en gjetergutt
-
e med en stav "og den tykte jeg så ut som det var av
+[lang=o]
gull" sa hun bestemor # og disse gikk da ei stund men så kom jeg til å lee meg litt
-
og da svinner
+[pron=uklart]
både gjetergutten og alle kuene og og budeia svingte på hodet mot meg og sia ble
+[lang=o]
de heilt
+[pron=uklart]
borte
-
hun hun påstår at det er sant men hun må vel
+[pron=uklart]
ha vært i søvnen
-
så de førte kuene ut e om morgenen altså og om kvelden til å begynne med så kom da kuene att om kvelden foruten å gå etter dem
-
men da det lei utpå høsten da måtte
+[pron=uklart]
de nok gå etter dem og finne att dem i skogen da
-
[kremting]
og ofte ble
+[lang=o]
kuene liggende ikke ofte # men en gang iblant ble
+[lang=o]
nok kuene kuene liggende liggende borte om natta
-
som de kalte det de kom altså ikke att om kvelden # og da jeg var smågutt dette blir
{uforståelig}
langt så det v-
[latter]
-
e da jeg var smågutt så var det to gamle folk i seteren vår for hun mor og han far de måtte måtte
+[lang=o]
da
+[pron=uklart]
være hjemme # så vi leide budeie i seteren
-
og den det var e ei s- kjerringa hette F1 # og karen het M4 # E1 het de # og vi kalte dem # bestemor og bestefar seteren
-
de hadde ikke det var ikke bestemor vår altså men vi kalte dem det for # det var to gutter av
+[lang=o]
oss og hun hadde en
+[pron=uklart]
# hun var så snill mot oss # hun
+[leende]
F1
-
e så vi kalte henne bestemor # seteren # og hun lå der e i mange mange somre og han M4 mannen hennes var med henne
-
og han e skulle finne att kuene og og ha-
[latter]
# han au ble
+[lang=o]
liggende borte # noen gang iblant
-
med kuene han kom ikke att han heller men det brydde hun seg ikke noe mer om for hun visste det at han kom da att utpå dagen
-
s- men så var det nok en gang e vi kom åt seteren det måtte vel
+[pron=uklart]
være vi skulle dit og slå # trur jeg #
[kremting]
-
da kom vi dit om kvelden
[snufsing]
# og han M4 v- hadde gått etter kuene # og kom ikke att men kuene kom att
-
og så ble
+[lang=o]
han far litt redd han da han
{uforståelig}
på om det kunne ha e skjedd han M4 noe så han gikk da til skogs og begynte
+[pron=uklart]
å rope og skrike og
-
men han M4 fant han ikke men da det lei utpå morgenen ved fem seks tida
+[pron=uklart]
om morgenen da kom han M4 ruslende att det hadde blitt
+[lang=o]
for mørkt åt han sa han så det han # hadde lagt seg til under ei gran # så lenge
-
men han hadde ikke funnet kuene altså men kuene kom att utpå kvelden de ##
[kremting]
-
og så kinna de separerte e # til å begynne med men det var har jeg ikke sett mye av
+[lang=o]
men jeg trur det var trau brukt trau i seteren da jeg var smågutt men separator det fikk vi tidlig
-
traua dem stilte de da opp mjølka i om kvelden da de hadde mjølka # og så sto de da en to tre dager til det f- rømmen eller fløten hadde e # flytt opp
-
så det ble
+[lang=o]
rømme og så tok de rømmen og den kinna de da med # men jeg e har lita greie på det for separator det hadde vi
-
så tidlig så jeg
+[pron=uklart]
e jeg # på Rustad der brukte vi ikke separator for vi leverte mjølka på meieriet
-
men vi hadde da separator s- for lørdagsmjølka den fikk vi ikke levere da lørdagskveldsmelka den fikk vi ikke levere så den ble
+[lang=o]
da separert
-
men trau var det brukt mye # før før før den tida det var brukt mens jeg var smågutt da
+[pron=uklart]
men aldri hos oss
-
e s- e for det vi tok med oss # separatoren åt seteren nå
+[pron=uklart]
hadde vi lite mjølk i seteren da for det
-
for det vi sendte de høstbare
+[lang=x]
+[pron=uklart]
kuene dit altså det ble
+[lang=o]
bare lite grann akkurat med det samme om våren det kunne bli noe # mjølk så det var noe
-
men den ble
+[lang=o]
separert altså # og mjølka kj- ja rømmen den gjorde de kinna de smør av
+[lang=o]
-
og
[kremting]
## osten # den løypte de sund med noe de kalte sundløypt
+[lang=x]
+[pron=uklart]
## som de fikk kjøpe på meieriet
-
og den skilte seg da som mysen og osten ble
+[lang=o]
hver for seg ## osten gjorde de da forskjellig slags ost av
+[lang=o]
# og mysen # den kokte de inn
-
og det var langvarig og og og og og
{uforståelig}
arbeid # og den hadde fælt lett for å koke over
[latter]
# denne mysen
[kremting]
og denne
-
og så var vi i setra da vi var smågutter vi va- lå i seteren og og de- denne mysegryta sto på da der inne på m- muren # "muren" blir det samme som "peis"
-
e og og kokte og så var det bare lite grann ved under budeia var i fjøset og melket om morgenen og og den var e # e ikke noe snill mot oss småguttene
-
så men hun var ikke akkurat
+[pron=uklart]
direkte lei heller men hun så da helst vi ikke var med #
[latter]
# og vi sto der og var små og t- t- t- tykte det ikke brann under denne gryta da ser du
-
[kremting]
og så skulle vi hjelpe budeia å legge under ved vi for hun var da i fjøset # og så kokte hele myssmørgryta over da veit du og
{uforståelig}
[latter]
-
men da v- vi rente da ikke hjem att men vi gikk da hjem att om dagen for det # e blei
+[pron=uklart]
talt om dette der åt han far at åssen
+[lang=o]
+[pron=uklart]
dette hadde foregått
-
nei det ble
+[lang=o]
da ikke noe mer av
+[lang=o]
det # men den myssmørosten da den var det ble
+[lang=o]
da surmyssmør # og den var det mange som laga søtmyssmør av
+[lang=o]
de hadde i sukker og det kunne bli riktig godt pålegg
-
men surmysmjølet det e i surmyssmjølet # den brukte de i s- myssmørvelling # som vi kalte det
-
og det skulle være så styggelig svært for e kvinnfolk skull- som skulle gi suge
+[lang=x]
# sa de i gamle dager
-
og det var visst riktig # det var visst sant det at de s- de skulle for å få mye suge
+[lang=x]
så skulle de # ete myssmørvelling # så det var visst noe i det
-
[kremting]
og em ## da e budeiene skulle hjem att om høsten # da laga de til noe som het # het vi kalte det ost
+[pron=uklart]
-
det var gjort i forskjellige figurer det kunne være høner og haner og # det var med runde dingser og det kunne være kuer og # og forskjellig slike ting # som var gjort av
+[lang=o]
den osten
[kremting]
-
og det var mange som gikk forbi Rustad og hjem att utav
+[lang=o]
seteren # og unger i den grenda da de hang på skigardene # og skulle ha ost av
+[lang=o]
alle budeiene som kom att om høsten
-
så det var en litt sånn sport det og det var interessant å få inn disse ostene og # og gjømme dem ei stund da men de ble
+[lang=o]
oppett til slutt
-
og så kom kuene hjem att da ## og hadde dem ute ei stund så lenge det var hamn så ha- da hadde vi kuene ute og # og em
-
så ble
+[lang=o]
de nå satt inn på bås da stilt
+[pron=uklart]
# inne
-
Slettauneseteren
+[pron=uklart]
den har jeg ikke talt om at vi slo dem med ljå da og tørka det og hadde det inn i løa
-
og det kjørte vi hjem att om om e som oftest han far han # han lå i skogen og reiste til skogs etter han hadde pløyd om høsten
-
og brukte som for det meste å være borte til jul
[kremting]
-
og da var det skikk og bruk herover det # det var ikke bare han far # som gjo- dreiv slik det var alle gardbrukerne det som dreiv på den måten
-
og da var skulle de kjøre dem i romjulen # e det det e er altså de dagene imellom jul og nyttår
-
og til en to tre dager utover utover nyttår au
+[pron=uklart]
det kalte de "romjula" det heter fu- # nå au e # au
-
e da skulle det he- seterhøyet hjem att og vinterveden
-
som de skulle bruke neste vinter da en skulle hjem att da og det var en # en dårlig kar og en s- en en tufs til kar som ikke var e i vei etter enten seterhøyet
+[pron=uklart]
eller seterved # eller vinterved # tredje dag jul
-
hvis det var noen som ikke reiste da det var da
+[pron=uklart]
liksom mer av
+[lang=o]
en tufs # og det kunne gå opptil jeg veit da jeg var med da vi småguttene veit du var med alle steder
-
e vi var med og det kunne være en førti femti hester i ei f- ei rekke da som skulle forbi et hjem som het Karlstad
-
[kremting]
det var det var det e der delte vegene seg ikke
+[pron=uklart]
akkurat ved Karlstad delte de seg men
-
når du kom oppi berget der etter du hadde reist forbi Karlstad
-
dit var det ei mil så da brukte de å være inne og drikke en kopp kaffe der hos ei som het F2 # ei sterk kjerring
-
e da var de inne der og drakk kaffe og der delte da vegene seg da altså det
+[pron=uklart]
gikk til forskjellige slags ## forskjellige sl- de forskjellige setrene altså men
-
og der om kom de hjem att au # og da de reiste hjem att og s- da stanset
+[pron=uklart]
de der og da ble
+[lang=o]
det nok litt drikking iblant da der da
-
men den kjerringa var så sterk så det det var ikke verdt
+[pron=uklart]
å gjøre noe ugreit der # og dit var det kjerreveg # når
+[pron=uklart]
jeg var smågutt
-
derifra måtte vi kløvje # det vi skulle ha åt seteren # e kløvjinga v- e ja det er altså # kløv # kløv # det kalles her "kløv"
-
og den det var kløvsal ## den la vi på hesteryggen men under kløvsalen måtte
+[lang=o]
en legge klær
-
så ikke kløvsalen skulle # e gnage hesten ##
[kremting]
og så var det kløvkonter # og så var det kløvmeiser
-
e kløv e kløvmeisen det var to e sider # e som var to e
-
e det var en bue som var # e som var sammensatt # med # e vidjespenninger imellom
-
så det ble
+[lang=o]
en en slags e m- # en slags meis ## av
+[lang=o]
den
-
jeg har noe slikt liggende her så det går an å få se det og så var det kløvkontene # de
+[pron=uklart]
var vevd av
+[lang=o]
slik som disse kløv neverskoene der er vevd
-
og dem la de da opp i kløvmeisen og den hengte de da på kløvsalen
-
etter at de hadde hatt nedi de hadde selvfølgelig da nedi det de skulle ha med seg åt seteren # det hadde de nedi den # kløvkonten
-
og og så bandt de fast den og så hengte de den på noen kroker som var på kløvsalen ## og oppi sjølve kløvsalen der la de noe det kalte de løfta
+[lang=x]
+[pron=uklart]
-
dit kunne de ha mjølpose eller noe slikt det m- kanskje noen poteter eller noe slikt det hadde de oppi # kløvposen
-
nedi oppi oppi løfta
+[lang=x]
+[pron=uklart]
## kalte de det som lå oppå # og så dro de til da med reip
-
over løfta
+[lang=x]
og i hver disse kløvsalene som hang # en
+[pron=uklart]
på nei ikke kløvsalene men kløvkontene
-
e og kløvmeisene det hang en på hver side åt hesten og så drog de til # over den løfta
+[lang=x]
slik så de kløvkontene ble
+[lang=o]
stående lite grann ut ifra hestesida
-
og og satt fast # og og s- s- de
+[pron=uklart]
satt godt fast ##
[kremting]
og # og e da da måtte
+[lang=o]
en ha snill hest hvis ikke så måtte
+[lang=o]
han kjøre han
-
men vi hadde så snill hest så vi kunne bare slippe han før for hvis han kom bortåt ei buske så kunne han rive av
+[lang=o]
seg kløven
-
men denne
+[pron=uklart]
hesten hjemme den sa han far åt at "nå får du gå pent da Masi" sa han "og ikke komme borti noen
+[pron=uklart]
busker" # sa han far og slapp henne føre
-
og hesten gikk # det var hoppe forresten eller "merr" kalte vi det her i Solør # a-
+[pron=uklart]
den gikk gikk foruten å komme borti buskene noe sted
-
og vi småguttene vi ble
+[lang=o]
slitne og skulle følge men det var ei mil i fra Karlstad åt setra vår
-
så vi e skulle følge med men vi ble
+[lang=o]
da til slutt så slitne så da måtte
+[lang=o]
vi henge i hesterumpa da vi tok fatt i hesterumpa så den
-
så vi hadde noe å støtte oss i og
+[pron=uklart]
til vi kom til hun bestemor seteren
-
da vi kom dit da så e nedi vollen litt da begynte vi å synge
-
og da sj- hørte hun bestemor seteren det vi sang og da kom hun ut "å kommer dere
+[lang=o]
nå da småguttene mine" sa hun
-
dette er vel
+[pron=uklart]
historie som ikke har noen interesse men orda kommer fram slik som vi brukte dem
-
jaha det var vel
+[pron=uklart]
seterstellet ### kanskje vi skulle slå av
+[lang=o]
litt # for moro skyld
{avbrudd}
-
m-
[kremting]
mose ble
+[lang=o]
det nok tatt en del men vi tok ikke noe verken starr # eller
+[lang=o]
mose
-
men jeg veit en gard som heter Furuberget som
{uforståelig}
på Finnskogen her den de har brukt # mose åt krøtterne sine
-
e like til for
{uforståelig}
år sia i alle fall # men starrsletter
+[pron=uklart]
# det var det # austpå her
-
men det heller hadde ikke vi
[kremting]
# e men der de hadde starrsletter og starr # det er et gras som vokser på myrer
-
og så langsmed v- langsmed vassdrag sl- sletter som har sandsletter
+[pron=uklart]
som # har blitt
+[lang=o]
etterlatt der elvene og vassdragene har vært store
-
og det kalles # her i Åsnes for "slorer" # der slo de # den sta- starren # e og og tørket den og kjørte den hjem om vinteren
-
og slora og m- og sl- og starrsletta au de slo de bare annethvert år
-
de regnet visst med det at det det måtte
+[lang=o]
få hvile eller det ble
+[lang=o]
visst ikke noe videre
+[pron=uklart]
e gras s- eller starr
-
hvis de slo det hvert år så de slo de for det meste annethvert år
-
de # de slorene # og de starrmyrene # og det er mange mange starrmyrer og # og og mange slorer austover her
+[lang=o]
+[pron=uklart]
s- ## som jeg veit om
-
[kremting]
og da hadde de en
+[pron=uklart]
liten liten låve det kalte de for starrhuk # kalte de den
-
starrhuk det var en en en liten e # et lite hus med skråtak og e oppsatt av
+[lang=o]
# e s- tømmer eller forskjellig småtteri slik så det ikke dreiv snø inn om vinteren og ikke regnet inn
-
og det kaltes for starrhuk # og den reiste de da etter om vinteren da m- myrene hvis det var starrsletter på myrer så måtte
+[lang=o]
myrene være klaka da
-
skulle de komme dit og da gjorde de det om vinteren da så snart myrene klaka og ble
+[lang=o]
så mye snø # så de orka kjøre
-
så reiste de etter denne starren da og ga kuene men det ble
+[lang=o]
aldri gjort hos oss jeg det mins ikke jeg i alle fall
-
om det var gjort før mine dager det veit jeg ikke # men i mi tid har vi ikke har brukt verken mose eller
+[lang=o]
# eller
+[lang=o]
e starr # hjemme
-
og mosen e # den satte de opp i
[kremting]
# ja hva kalte de det att da "mose-" ### ja # "m- mosebåser"
-
m- båsene det satte dem opp i båser #
[kremting]
og det var # det da s- da s- da staura
+[pron=uklart]
de # e m- for det meste da
-
staura de e # e s- stokker nedi myra # i en rund ring en en meter eller noe slikt # e sirkel # e d- d- en met- d- d- diameter
-
og oppi dit der trådde de da den mosen # når de reiste opp en slik # den kunne da være e kanskje et par meter eller noe slik
{uforståelig}
-
når de reiste opp en slik # så var det for det skulle være lettvint å lesse han # for da kjørte de sleden bortåt
-
og så hogde de og stokkene ned ved myrkanten og så veltet de han direkte innpå # sleden
+[pron=uklart]
-
men ellers så var det nok noen som la han på b- e langsetter bakken au # og firkantet
+[pron=uklart]
-
og d- men den var da litt tungvintere å få på sleden den da veit du så da måtte
+[lang=o]
det vel være med to mann for å greie det
-
men den som sto rett opp # den kunne en altså bare hogge laus rundt myra og så velte han oppå sleden
-
så derfor så reiste de han opp altså # men det har som sagt aldri jeg vært med på
[kremting]
-
men en del en del e lauv har det vært brukt til # og det da repa
+[lang=x]
de lauv # da e da e drog de lauvet av
+[lang=o]
kvisten
-
og det kalles repelauv
+[lang=x]
# det måtte
+[lang=o]
de tørke s- omtrent som de tørker høy # men det meste lauvet det ble
+[lang=o]
tatt inn i lauvkjerver
+[pron=uklart]
-
og det var da den den k- tynne kvisten som lauvet satt på det skulle gjøres omkring sankthans # da skulle lauvet tas
-
og da da gj- gjorde de det i kjerver e som ligner noe lignende et kornbånd
-
og de tørka dem omtrent au på samme måten som e kornbånd ja de de dro dem ikke på staur men de satte dem imot hverandre
+[lang=o]
slik så de skulle tørkes
-
og det ble
+[lang=o]
gjort mye # det ble
+[lang=o]
tatt mye lauv mange steder og det var mest åt sauene
+[pron=uklart]
# de brukte lauvet
-
men de brukte det nok åt kuene au
[kremting]
## og i enkelte år og jeg mins et slikt år
-
da ble
+[lang=o]
det det ble
+[lang=o]
uår og det kunne bli lite e fôr om våren # da hogde de e # teiner altså e # småkvist
-
som de ga kuene da # og kuene åt det merkelig nok
-
de måtte
+[lang=o]
ha noe til vomfyll ellers så ellers så brukte de mjøl åt dem men de måtte
+[lang=o]
ha noe til vomfyll så jeg mins ett år det hadde vært tatt inn # slike beit
+[lang=x]
kalte de det
-
e hjemme det den
{uforståelig}
[pron=uklart-]
kommer i hug eller
[-pron=uklart]
-
det var vel
+[pron=uklart]
det fôret som var brukt vesentlig
-
{uforståelig}
(no speaker)