Program
of
Transcribed by Hilde Cathrine Haug,
version 32
of 120614
report - or7135_s1
(no speaker)
-
{innledende bemerkninger}
-
nå vil aurland_ma_01 i Aurland fortelle om gammal driftehandel # var ikke det slik at du i dine unge dager og seinere år for så mye og kjøpte opp # naut og # reiste til østlandet med?
aurland_ma_01
-
jo # jeg
+[pron=uklart]
har nå drevet de i # nokså mange år
-
og # da har vi
+[lang=o]
p- # kjøpt opp krøtter uti # i Sognebygdene og # prøvd i Sunnfjord òg og # sa- # sanka i sammen her om vårene
-
vi
+[lang=o]
brukte alltid å å kjøpe inn om vinteren i # fra februar og framover
-
{uforståelig}
og så ble
+[lang=o]
det på # tid å sanke det inn og til det lei # fram mot sankthans når at det var havn i fjellet
-
da måtte vi
+[lang=o]
reise i kring da
+[pron=uklart]
att og # å "si til sank" som vi
+[lang=o]
sa varskudde hvilken
+[lang=o]
dag de skulle møte # på e # de forskjellige # sankeplassene
-
og siden ble
+[lang=o]
de da tatt # lasta inn att nedi # og på farta i enten på # båten # eller ja eller dampskip # da og ført innover her til Aurland
-
og så reiste vi
+[lang=o]
# med det framover til fjells # dreiv framover Aurlandsdalen
-
og det var ofte # nokså strabaslig for det er så dårlig vei og # og store far framover der men som regel gikk det nå godt
-
så ble
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
da liggende framme fjellet da i # til uti e august # måned # da tok med m- til å skulle komme oss østover
-
før Bergensbanen kom så måtte vi
+[lang=o]
alltid drive # fjelleies utover ## og reiste bare etter fjella
-
utover # og på tvers over Hallingdal der sørom
+[lang=x]
Geilo og så oppatt på fjellet # imellom e # Numedal og # og Hallingdal
-
utover og så kom vi
+[lang=o]
ned att der # i øverste Numedal så imellom Tunhovd # der som nå den Tunhovddammen er
-
å
{uforståelig}
b- måtte vi
+[lang=o]
da # over att # over på Reinsdyrfjellet de kalte # og kom bort att # til e # Odderdal
-
kom ned att ved det der det kjente Haglebu eller
{uforståelig}
# og så ned til Eggedal
-
du veit det gikk ikke så fort utover for vi
+[lang=o]
kunne ikke reise så lang dagsreise på grunn at vi
+[lang=o]
skulle holde # holde på # på krøttera veit du at ikke de skrokk
+[lang=x]
-
så vi
+[lang=o]
trengte fjorten dager # ifra vi
+[lang=o]
reiste i fra havna # og så til vi
+[lang=o]
kom på øverste garden i Eggedal
-
sida
[pron=uklart-]
ved det
[-pron=uklart]
nå # nedover noen dager og # så det ble
+[lang=o]
nå ikke stort salg der oppe for de oppi fjellbygdene
{uforståelig}
nå mer sjølve
-
men når vi
+[lang=o]
kom nedover lenger nedover i Sigdal og nedover der # da
{uforståelig}
# flytta vi
+[lang=o]
liksom ifra ei havn og så til den andre nedover og # og solgte
[pron=uklart-]
etterhvert så
[-pron=uklart]
-
var det # rimelig
[pron=uklart-]
få altså
[-pron=uklart]
kunne han selge en del der oppe # både # kyr og hester
-
i otta
+[pron=uklart]
så ble
+[lang=o]
det nå mest måtte lenger nedover både # ned imot Drammen og forbi Drammen på forskjellige kanter
(no speaker)
pt + aurland_ma_01
-
1:
åssen gikk det så videre?
2:
* æ- ...
aurland_ma_01 + pt
-
1:
enkelte reiste nå innover ifra Drammen # igjennom Drammen og til Lier og Røyken og Hurum og deromkring # om # han # kanskje like til Asker
2:
-
1:
og andre de reiste vestover igj- uti Vestfold # e e ifra e # reiste bortover Sand e ikke Sande men Skoger og Sande og utover der
2:
-
1:
og mang- # flere reiste utover ifra Hokksund og bortover forbi Eikern og kom nedatt til # Hof og der nedover til # til Tønsberg-kanten og ikring
2:
-
1:
og det var nå slik at det var # mye # både slakt # og livkuene e at vi
+[lang=o]
kjøpte i den tid
2:
-
1:
for omsetningen var # ikke så lett få slaktet her på Vestlandet da # annet enn
+[lang=o]
det de måtte samle det i drift og så reise østover med det
2:
-
1:
og så hadde han nå naturligvis e # nabben
+[lang=x]
+[pron=uklart]
til hester òg # som regel med seg
2:
-
1:
men de blei nå oftest til at ikke han # kom til å bli kvitt for det lei lenger utpå høsten # når at de tok dem og skulle ordne seg med tømmeret # ja # da kunne
{uforståelig}
2:
*
[pron=me-]
så dere
pt
-
solgte det til kjørehester det da?
[-pron=me]
aurland_ma_01
-
ja til skogshester og til hester så de # skulle ha
pt
-
jaha # e åssen levde dere på fjellet de fjorten dagene dere for over da?
aurland_ma_01
-
ja det var nå ganske primitivt da vi
+[lang=o]
# reiste vi
+[lang=o]
var nå e som regel ikke or
+[lang=x]
klærne da på fjorten dager
pt + aurland_ma_01
-
1:
hvor mange var dere i liksom drifta ... ?
2:
*
[pron=me-]
nei kunne være en
aurland_ma_01
-
tre og fire i lag alt ett så stor drift som var samla i sammen
[-pron=me]
-
slo oss alltid i lag ser du at hvis han var en # tre fire mann så kunne han ha en hundre og femti stykker for og så en # ti tolv hester
pt
aurland_ma_01
-
nei # sauedriftene de var særskilt
-
de reiste det som regel med ned # e fulgte dalen med dem
+[lang=o]
# nedover Hallingdal og til inni
-
og den gangen da så reiste de meste tida # til Oslo-kanten de som
{uforståelig}
[pron=uklart-]
reiste nedi der
[-pron=uklart]
pt
-
e hvor mange timer kunne dere drive for dagen?
aurland_ma_01
-
å nei det var forskjellig det ble
+[lang=o]
ikke han dreiv et lite i stykket o- # om morgenen og etter de hadde nå ett seg mette og så hvilte de middag og
-
og så # havna vi
+[lang=o]
og så dreiv vi
+[lang=o]
at # lita til så det kunne ikke bli så langt det var vel sjelden vi
+[lang=o]
reiste over en ti kilometer
pt
-
men hva slags plasser var det dere overnatta på da?
aurland_ma_01
-
ja det var nå de som traff det var under åpen himmel og det var traff nå stundom han hadde telt og
-
kunne komme til # gamle forlatte # stølstuer så han kunne komme seg inn
-
men e nettopp e noe sånt # komfortable greier var det nå ikke men vi
+[lang=o]
hadde
-
likte oss godt # når det var godt vær iallfall
pt + aurland_ma_01
-
1:
ja sjølsagt # så hadde dere vel melkekyr med og så dere greide dere?
2:
*
[pron=me-]
vi
+[lang=o]
hadde
aurland_ma_01 + pt
-
1:
vi
+[lang=o]
hadde melkekyr med noe da så at vi
+[lang=o]
hadde hatt melka om sommeren så vi
+[lang=o]
hadde ha- liksom
+[pron=uklart]
melk på turen
[-pron=me]
2:
-
1:
og da om kveldene så var det nå # å melke så var det nå # melk og # fikk kokt oe| melkesuppe og # "mølste
+[lang=x]
" som vi
+[lang=o]
sa og til ei avveksling #
{uforståelig}
2:
*
[pron=me-]
ja "mølste
+[lang=x]
"
pt
-
hva er det for noe?
[-pron=me]
aurland_ma_01 + pt
-
1:
ja beste
+[pron=uklart]
# søt melk # da hun var kokt nett opp att så at ikke hun var for ble
+[lang=o]
hard
2:
-
1:
attåt at vi
+[lang=o]
hadde nå # nistemat med og speke # flesk og kjøtt og # smør og vi
+[lang=o]
så var nå # og ...
2:
*
[pron=me-]
og flatbrød
pt + aurland_ma_01
-
1:
vet jeg
[-pron=me]
2:
*
[pron=me-]
ja
aurland_ma_01
-
vi
+[lang=o]
hadde flatbrød
[-pron=me]
pt + aurland_ma_01
-
1:
så dere sulta ikke på turen da?
2:
*
[pron=me-]
nei
aurland_ma_01
-
da det gjorde vi
+[lang=o]
ikke
[-pron=me]
pt + aurland_ma_01
-
1:
men åssen greide dere å passe på drifta om natta og slik?
2:
*
[pron=me-]
og
aurland_ma_01
-
ja det var nok ymse det traff nok det at vi
+[lang=o]
måtte gjete var det mange drifter som lå og ganske innåt hverandre
+[lang=o]
ser du # ikring så kunne det
{uforståelig}
komme i sammen
[-pron=me]
-
men uten så e var det # når de blei inndrevet som vi
+[lang=o]
sa så f- # fulgte de etter hverandre
+[lang=o]
# og om de kom ut og så søkte de gjerne tilbake att til e til selskap
pt
aurland_ma_01
pt
-
men dere hadde ikke noe merke på de?
aurland_ma_01
-
ikke om høsten men om våren da merket vi
+[lang=o]
alltid når vi
+[lang=o]
sanka med hårmerker men det ville nå gå vekk # mest # om sommeren
-
men du veit da han hadde ledet # fast og vært med dem
+[lang=o]
heile så kjente han dem
+[lang=o]
så # personlig
+[leende]
[latter]
pt + aurland_ma_01
-
1:
det blei som et slags personlig # vennskap
+[leende]
...
2:
*
[latter]
ja *
[pron=me-]
kontakt
aurland_ma_01
pt + aurland_ma_01
-
1:
e ja jeg vet ikke hva mer vi skal spørre om da? # trur du # e var det noen spesielle opplevinger dere hadde noen gang på slike turer?
2:
* m * e
aurland_ma_01
-
det kunne nå treffe ymse stunder var vi
+[lang=o]
nå ute for et forrykende vær så at vi
+[lang=o]
visste nå ikke åssen
+[lang=o]
det kom til gikk
+[pron=uklart]
når det kom snø på oss
-
og så det var det en e par vender det at det hender at jeg må si at # det mest stakk # om natta
pt + aurland_ma_01
-
1:
e hva som gjorde det?
2:
*
[pron=me-]
{uforståelig}
måtte
+[pron=uklart]
aurland_ma_01
-
da var det altså
{uforståelig}
stakk de det var noe
+[lang=o]
de blei redd de mente nå helst det at det var udyr i nærheten
[-pron=me]
-
at de e stakk så da gikk de over både stokk og stein sto ikke verken gjerde eller noe # for dem
-
da var der nok e # en viss risiko at hun ikke kom bort # i veien for
{uforståelig}
det
pt + aurland_ma_01
-
1:
å ja det var så galt?
2:
*
[pron=me-]
ja
+[pron=uklart]
aurland_ma_01
-
det var så g- # i bekende
+[pron=uklart]
mørke om # om natta # men det var nå ikke så ofte det traff
[-pron=me]
pt
-
e se- sier dere at # e for eksempel "kyrne kan være dyrolme" # eller "d-" ...
aurland_ma_01
-
ja vi
+[lang=o]
sa de var "olme" holder # de
+[pron=uklart]
# at det kunne treffe det er nå ikke så ofte nå før var det oftere det at de kj- # at at kyrne var olme
pt + aurland_ma_01
-
1:
ja jeg veit broren min fortalte han var nå guttunge # han kom i "nervasekk
+[lang=x]
"
+[pron=uklart]
2:
-
1:
2:
ja
-
1:
og så på ryggen # og så fant han ut at nå skulle han skremme kyrne og så begynte han å bure
2:
* ja * ja * ja
-
1:
2:
ja
-
1:
men det skulle han ikke ha gjort for da kom de settende etter han alle i hop
2:
* nei *
[pron=me-]
ja akkurat
aurland_ma_01
-
ja ja ja således men at når ikke
{uforståelig}
# slikt så ## er de ikke og kan de ikke være å lite på
[-pron=me]
pt
-
åssen gikk det for seg når dere var på innkjøp?
aurland_ma_01
-
ja det var nå slik at når vi
+[lang=o]
fant nå på vi
+[lang=o]
ville # "opp med sjøen" som vi
+[lang=o]
sa
-
e alltid og # oppmed sjøen e det var nå ikke noe bestemt bygd men det var når vi
+[lang=o]
reiste ut og skulle løpa
+[lang=x]
+[pron=uklart]
handel
-
og vi
+[lang=o]
visste da ikke når vi
+[lang=o]
reiste heimatt akkurat hvor
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
kom til å # sette oss fast e e # til å kjøpe noe
-
men når vi
+[lang=o]
kom da til bygda og ville prøve så tok vi
+[lang=o]
# kan han si # husagang
+[lang=x]
ifra gard til gard og # snakket med folk og spurte og
-
skulle selge noe var det noe å selge så # ville de nå e ville vi
+[lang=o]
nå har de til å # forlange og
-
og så blei det akkedering om prisen # noen av dem som
{uforståelig}
måtte vel prøve å se få det beste kjøpet som var da
-
hvordan
+[lang=o]
det var # det var vi
+[lang=o]
hadde ikke noen bestemte # e
{uforståelig}
norm for det for du veit det er så stor forskjell på # hvert enkelt beist
-
og det var nauta
+[lang=x]
mye # kviger og # okser # de hadde for å # kunne
{uforståelig}
og så kyr- noe kyr naturligvis
-
men e du veit og så var nå m- # mange av dem
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
skulle kjøpe av dem
+[lang=o]
# trudde nå det veit du at vi
+[lang=o]
ville nå # gå dem
+[lang=o]
# ta dem
+[lang=o]
litt # òg
-
men e det # var nå ikke alltid så godt å få til om han
{uforståelig}
+[leende]
-
for e folk var det var nå slik når først de var begynt å selge
-
så spurtes det prisene ser du så siden blei det så hadde de nå dette som heter # rettesnorer # for det # så ble
+[lang=o]
det nå mest til akkedere seg for
-
og når vi
+[lang=o]
hadde kjøpt så fikk vi
+[lang=o]
som regel handpenger det kunne nå være forskjellig #
{uforståelig}
## ja
pt + aurland_ma_01
-
1:
hendte det at folk ikke møtte fram e #
{uforståelig}
?
2:
*
[pron=me-]
å
aurland_ma_01
-
det traff nok e kunne nok treffe det var helst det e de beste som var beste kjøpet på # ganske naturlig
[latter]
[-pron=me]
pt
-
men hva gjorde dere med handpengene?
aurland_ma_01 + pt
-
1:
ja vi
+[lang=o]
fikk att handpenger ...
2:
*
[pron=me-]
dere
pt + aurland_ma_01
-
1:
fikk att det ja
[-pron=me]
2:
* ja
aurland_ma_01
-
ja det var nå ikke noen som var
pt + aurland_ma_01
-
1:
men de gjorde ikke noe med det om de ikke ...
2:
*
[pron=me-]
å nei
aurland_ma_01
-
som regel så gjorde ikke han noe med det for du veit det at det
[pron=uklart-]
tenkte han skulle reise
[-pron=uklart]
kunne komme att et annet
+[pron=uklart]
år og da kunne det gå likere
[-pron=me]
pt + aurland_ma_01
-
1:
ja det der lønte seg ikke å gjøre seg upopulær
2:
* e nei da de
aurland_ma_01
-
det var aldri godt å gjøre seg upopulære verken e når det du solgte eller det du kjøpte
-
da fikk du et litte grann rimelig ry på det at du behandler folk # skikkelig så e # så var det lettere
pt
-
{uforståelig}
jeg husker du nevnte noe
+[pron=uklart]
om noe som heter "felager" ?
aurland_ma_01
-
ja det var slik som før i eldre tid før mi tid kan du si da e var det slik at de lå # med feflokkene sine kringom fjella og flytta dem
+[lang=o]
hit og dit
-
hadde med seg # både hester og allting og så lå de i der
{uforståelig}
[pron=uklart-]
sånt lager det var en
[-pron=uklart]
sånn hellere # som de e hadde murt opp og laga til så de hadde til bu i
-
kunne de være der en # åtte dagers tid så # hadde de funnet fant de en annen # plass "ei annen lein
+[lang=x]
" som vi
+[lang=o]
sa og # havnestykket # så de flytta dit
-
og da var det ofte slik når det var mange som lå der så ble
+[lang=o]
det ei kapping om å komme til de beste # beste havnene
+[pron=uklart]
og den som først var kommet der han var litt
-
han hadde liksom retten på det og hvis det kom noen annen og ble
+[lang=o]
for sein så måtte han # vike eller finne seg på en annen plass
-
så det var nå en # uskrevet lov liksom
+[leende]
der de lå nå og gjette på hverandre
+[lang=o]
for det var mange som # mange om beinet der og veit du
pt
aurland_ma_01
pt
-
og det hen- hendte det at det kom i slagsmål og slikt noe?
aurland_ma_01
-
da ja det kunne nok hende men e det ble
+[lang=o]
nå ikke så mye der det ble
+[lang=o]
nå helst på
-
om høsten når de treftes att i byen da hvis de hadde krenkt hverandre
+[lang=o]
noe sommeren at de da # var det nå e
-
de tok seg lissom en tår etter de var nå ferdig med # med handelen så når de da da kom med isammen da kunne det bli oppgjort forskjellige # ting som hadde forekommet om sommeren eller på # under drivinga utover
pt
-
det er vel frekt å spørre om dere tjente noe på disse her drifteferdene?
aurland_ma_01
-
nei det er det ikke du veit det at e han hadde ikke han tjent noe så lite grann så hadde ikke han drevet med det kunnet drive med det
-
det var nok mange som dreiv ei tid og måtte slutte # men det var nå # så individuelt det
-
men e
[sukking]
noen svær fortjeneste var det ikke i den tida og d- # med det heller med noe men e de e fleste så greide de seg bra og kom seg nå # til så de hadde noe til bestes
+[lang=x]
-
og de mange når de slutta så kjøpte de seg enten garder # på Østlandet for det var nå jorda # homlegare
+[lang=x]
+[pron=uklart]
med jord og
-
var billigere enn
+[lang=o]
hun var her og enkelte # handla ei stund og så dreiv de og så # tok til gardene # farsgardene att her # heime
-
og de som ikke det hadde de # dreiv nå på i
{uforståelig}
men # som regel så kom de nå til å kjøpe seg noe
+[lang=o]
så de hadde noe
+[lang=o]
fast # på slutten
pt
-
ja det var vel et tungt slit det hadde disse her driftekarene dere kunne ikke reise med # toget og og sende på slaktehuset # slik som # de gjør nå til dags
-
men det var vel ikke bare # e dere som hadde det # vanskelig på mange måter og # og # e det var vel # det var vel ikke så greit e verken med # arbeid eller med samferdselen her i Aurland heller?
aurland_ma_01
-
nei # all samferdselen her det var til båts kan du si # e før så
-
det første e vi
+[lang=o]
hadde da ikke vegforbindelse # e det var # det
+[pron=uklart]
første veien fikk
+[pron=uklart]
vel opp Flåmsdalen opp til Mørdalen det var under Bergensbanen
-
{uforståelig}
og siden
+[pron=uklart]
hadde vi
+[lang=o]
fått e veier og # utifra Flåm og uti Aurland og så ifra # Aurland opp til Vassbygdi
-
det er nå alle de # veier vi
+[lang=o]
har # til dags dato # så det var bare med båt
-
og for eksempel til # i
{uforståelig}
nå skulle de til # til byen og ikke det var båtferge
+[pron=uklart]
så gikk de # over i Flåm og til Voss # og nedover til Hardanger og Bolstad og så
-
fikk de seg båt og kom over # til borti e på den andre kanten borti Arna og så gikk de til byen # slik reiste de bare
+[pron=uklart]
heimefra
-
og skulle de med varer eller slik så måtte de nå # passe til når det gikk sånne jekter # stor fyringsdamper som reiste med varer herifra og så til byen
-
det kunne nå være # e # til litt forskjellige tider # men helst om høsten
pt
-
hva de kjøpte med seg ifra byen da?
aurland_ma_01
-
ja da heimatt kjøpte de nå det var nå # korn og # salt og # og før- e # og slike slike varer og så solgte de nå smør # smør var nå i grunn det som # var mest verdi # e for
-
men de e # med hens- når vi
+[lang=o]
er inne på smør for smøret kjørte de herifra til Kongsberg ## ei tid
-
og det er ikke så ratt
+[lang=x]
+[pron=uklart]
en hundre år siden # kjørte de # med flere # kløvhester reiste og slo
{uforståelig}
og reiste og kjørte til Kongsberg
pt
-
dere sier altså "kjøre med kløv" dere?
aurland_ma_01
-
ja vi
+[lang=o]
sa hadde ikke noe annen kjøring vi
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
hadde #
[latter]
[leende-]
bare kløvkjøring
[-leende]
pt
aurland_ma_01
-
ja # nå var det ikke for å # det at smøret var så mye dyrere på Kongsberg men da fikk de sølvpenger
-
og de her ha- e var de vært # brente og # pengenedslag og # det her så de var redde sedlene
pt + aurland_ma_01
-
1:
å det var det som var grunnen til at de reiste dit # det var ikke så dumt
2:
* ja var det som var grunnen
aurland_ma_01
-
nei ## så # de reiste med # flere hester så solgte de hestene og så kom de gående heimatt
pt + aurland_ma_01
-
1:
og så dere gjorde dertil reint bord ja?
2:
*
[pron=me-]
ja
aurland_ma_01
-
ja # ja som oftest ja
[-pron=me]
pt
-
jeg sitter her og ser ut i Skjerdal det ser nå ikke akkurat så sentralt ut nå # men det er nå store gårder der ute
aurland_ma_01
-
ja de e # så allminnelig store garder # og gode næringsgarder som e # e vi
+[lang=o]
sier
-
for de har mye # beist # særlig smaler # for de har så gode # havner der ute både # om vinteren går smalene ute nokså lenge og # og gode
[pron=uklart-]
stølshavnene de forherdes òg
[-pron=uklart]
pt
-
er det noe særlig jakt på det gårdene eller andre gårder i Aurland?
aurland_ma_01
-
ja der ute er da ikke noe så s- # særlig # jakt førenn egentlig jakta her det er nå villreinjakta og da
-
den e # foregår mere # lenger østi fjella # imellom # Lærdal og # Ål og # Hol og Aurland
-
men sjølsagt er det # reinsdyr der ute òg men det er ikke så mye
pt
-
har du vært noe med på reinsjakt i fjella?
aurland_ma_01
-
ja jeg har nå vært med noen ganger men det er nå iallfall # ei tid siden
-
for som oftest så blei jakttidene på den tida at e jeg var vekk at vi
+[lang=o]
m- # var østenfor
-
men jeg har da vært med og # det blir nå # ikke skutt så lite dyr for året her nå
-
nå er det nå likeså
+[pron=uklart]
# bare kvoten # nå så at de får skyte hvis
+[pron=uklart]
mange på hvert bruk eller på hver gard
-
men før var det nå # slik at han fikk skyte det han # ville og e # skøyt nesten alle kan han si nå er det mer kommet slik at de # jaktretten følger med # jorda
pt
-
det er mange gamle gardstun her i Aurland ## e kan du fortelle litt om hvordan det ser ut det?
aurland_ma_01
-
ja her e # på mange garder som ikke er utskifta så # og de e # er bebyggelsen nokså gammal
-
og etter e gamle måten så # er det mange hus # på hvert # på hver
+[lang=o]
gard
-
og de er som regel # klinte ganske innåt hverandre
+[lang=o]
så at det har blitt
+[lang=o]
nokså trangt imellom dem
+[lang=o]
-
som regel e på en gard her som her i Gangdal så har en # en ta- to stuer # ei e # stua for e husbonden og så ei stue for # som blir brukt til kårstue
-
og så har de e # stabbur # og # løhus og # fjøsbygninger og staller # nesten et hus for hvert
+[lang=o]
e # b- e # grein av e ## e av av drifta
-
for de satte opp ofte et hus t- til hvert
+[lang=o]
sitt bruk # så
{uforståelig}
fjøs og stall og eldhus og stabbur # e for seg
-
og så hadde de sånne loft # bukkeloft # og e # grisehus og smie og e # allting var samla ganske rundt så det kunne være opptil # til elleve hus til en e # enkelt gard
pt
-
"bukkeloft" hva var det for noe?
aurland_ma_01 + pt
-
1:
bukkeloft det var # det var e likeså ett e # kunne si et smalahus under og så oppå var det et # et e loft
2:
-
1:
og der gikk trapp ei trapp opp ute # så de e # e gikk inn der oppe og # så var liksom i annen etasje #
{uforståelig}
2:
*
[pron=me-]
jaha så bukk
pt
-
er en slags e
[-pron=me]
?
aurland_ma_01
-
ja bukkeloftet var
{uforståelig}
har # e bukker inn for de gikk nå ofte ute # om vinteren når ikke det var for e stygt vær
-
de hadde så mye før av sånne jellbukker
+[lang=x]
ser du # og og de var så hardføre og de kom nesten ikke inn annet enn
+[lang=o]
det det de fikk gå inn når det
+[pron=uklart]
e
-
{uforståelig}
loftet
{uforståelig}
at de #
{uforståelig}
# utav så # måtte
+[lang=o]
de greie seg mest sjøl
-
ja det i allminnelighet når ikke det var for mye snø og # så de kunne være
-
men de for e kringom alle merker # stall i løe og i løvrok og alt for de var nokså spreke
pt
aurland_ma_01
-
ja # ja
{uforståelig}
dreiv de
+[pron=uklart]
veit du
pt
-
ja dere gjorde dem opp til slakt dere da?
aurland_ma_01
-
ja # ja det ble
+[lang=o]
helst spekekjøtt det for det var det fineste spekekjøttet så # av jellbukker
+[lang=x]
pt + aurland_ma_01
-
1:
hvor gamle skulle de være når dere slakta dem da?
2:
*
[pron=me-]
å de var
aurland_ma_01
-
en to tre gjerne tre fire år
[-pron=me]
pt + aurland_ma_01
-
1:
å hå de var svære kjemper ... ?
2:
*
[pron=me-]
ja
aurland_ma_01
-
svære kjemper de var store og svære så # å #
{uforståelig}
[-pron=me]
-
{uforståelig}
så e # og slik var det # å e og mest på alle disse gamle gardene
-
nå er det nå mer utskifte ikring så det har blitt
+[lang=o]
mer spredte folk og # og så # satte de opp hus i mere i større enheter # enn
+[lang=o]
før
-
så nå har de ikke mer enn
+[lang=o]
en # par ellers en tre fire hus nå på en gard # ja # ja da
pt
-
e løa og fjøset var vel skilt ofte?
aurland_ma_01
-
ja da de hadde løe og # er # fjøset var som regel skilt # og så var det løa og lauva
+[lang=x]
da
{uforståelig}
# hendte de hadde # noen flere høyhus # e
{uforståelig}
-
og det d- de hadde ofte fôret til # hvert
+[lang=o]
sett bruk òg
pt
aurland_ma_01
-
jo det var det at det skulle nå være # fineste fôret skulle
{uforståelig}
# særskilt
+[pron=uklart]
de skulle ha til våronnahøy og # og slik og fint høy
-
og så e var det nå det s- # til smalene skulle de òg ha grønnere for enn
+[lang=o]
# til # de andre
pt + aurland_ma_01
-
1:
og ungbeista fikk simplere for ... ?
2:
*
[pron=me-]
ungbeist de
aurland_ma_01
-
fikk e simple måtte leve på mye simplere det var nå halm og # lite grann høy # og så brukte de masse skog veit du i den tid til # foring og
[-pron=me]
pt
-
[pron=uklart-]
åssen brukte de
[-pron=uklart]
skogen da?
aurland_ma_01
-
ja det var meste var nå til lauv # veit du for de brukte mye lauv til smalene
-
og så e brukte de # å rise om vinteren # og så f- # forskjell så skar og skar de # barken og #
{uforståelig}
pt
-
ja og hva slags tre var det?
aurland_ma_01
-
ja det var nå helst osp # ja og her mange steder var nå
{uforståelig}
osp og så e alm
+[pron=uklart]
var nå helst til riset
-
men de brukte også bjørk som vi
+[lang=o]
kalte "kvikkodla
+[lang=x]
" #
{uforståelig}
pt
-
i vårknipa hendte det vel at dere måtte bruke mer skog?
aurland_ma_01
-
ja # og da veit du er ofte både mose og lynger # oppi e #
{uforståelig}
[pron=uklart-]
hadde heim
[-pron=uklart]
# og med e og ris og
{uforståelig}
# i alminnelighet
+[pron=uklart]
pt
-
hvilke redskaper brukte de på de gamle gårdene her i # bygda?
aurland_ma_01
-
å ja # på disse # brattlendte gardene så # kjenner
+[pron=uklart]
du til så # var det e # trislia
+[lang=x]
# trist- e sleng- stenginger som vi
+[lang=o]
sa eller
-
og på # og til våronnaredskap så var det har og # iga- e var nå helst # både # fustabråtar
+[lang=x]
og # og sauar
+[lang=x]
vi
+[lang=o]
brukte
pt + aurland_ma_01
-
1:
og e åssen så de ut d da?
2:
*
{uforståelig}
*
[pron=me-]
{uforståelig}
aurland_ma_01
-
ja de er s- større og mindre
[-pron=me]
pt
-
å ja hva som er størst da?
aurland_ma_01
-
e s- e den alminnelige er # gjorde våronner med fustabråte
+[lang=x]
med # sauaren
+[lang=x]
det var til samle
+[pron=uklart]
i hadde nedi kornet da # han var bare liten og så gikk # så mye grunnere
pt
aurland_ma_01
-
ja #
[pron=uklart-]
før de begynte ei
[-pron=uklart]
til og fikk harve # så det ble
+[lang=o]
det nå mer og mer horv
-
og så var det # sånn- brukte de sånne # teineskia
+[lang=o]
+[pron=uklart]
vi
+[lang=o]
kalte
-
så var e # ja det er ringve
+[lang=x]
+[pron=uklart]
på og så var det fletta # akkurat som ei # lang #
{uforståelig}
og så # for de var så lette
-
og det var når det var bratt mark så var det tungt å kjøre redskapen opp att # og sameleis
+[lang=x]
til e # og
{uforståelig}
k- så kvørve
+[lang=x]
# hadde de noe de kalte "kvørveteiner
+[lang=x]
"
-
teiner med lause bunner i så de # kjørte møkka på ryggen og skulle kjøre det i motbakken
-
måkte oppi e #
{uforståelig}
og så var det lause bøttene så at det #
[pron=uklart-]
tok uto
+[lang=x]
de s-
[-pron=uklart]
litt og så kasta det av så datt det ned # e før hesten
-
så de slapp å løftet ikke øyet på og så hadde det på att og så måkte de det # hadde det heimatt i tallegangen
+[pron=uklart]
og måkte i og så # og så slik det var
{uforståelig}
[pron=uklart-]
kvørva
+[lang=x]
med disse
[-pron=uklart]
pt
-
og dere dreiv og kvørva
+[lang=x]
det?
aurland_ma_01
-
kvørve
+[lang=x]
# kvørve
+[lang=x]
møkk
pt
-
ja det heter hv- "kvørveteine
+[lang=x]
" ?
aurland_ma_01
-
ja "kvørveteine
+[lang=x]
" sa vi
+[lang=o]
+[pron=uklart]
pt
aurland_ma_01
-
ja det er noe
+[pron=uklart]
kvørveteiner
+[lang=x]
nede
+[pron=uklart]
på # museet i
{uforståelig}
pt + aurland_ma_01
-
1:
du brukte et mystisk ord som het "ringve
+[lang=x]
" eller noe sånt noe # kan du forklare det?
2:
*
{uforståelig}
aurland_ma_01
-
veit ikke det var altså det e det så e # den e # teineslien
+[lang=x]
eller tei- sjølve tein- lange teiner hun
+[pron=uklart]
e lå inni
-
inni for hun var # e halv- e halvrund ser du ifra bunnen og opp for hun passa etter
+[pron=uklart]
og så e # e # ikke hvor
+[pron=uklart]
jeg skal forklare
-
og så e husker jeg de satte teina nedi
{uforståelig}
for det at det skulle være så mye lettere enn
+[lang=o]
de brukte bord
pt + aurland_ma_01
-
1:
det var for et slags stativ som var festa for
+[pron=uklart]
# teineslien
+[lang=x]
?
2:
* ja stativ * ja * ja
aurland_ma_01
-
stativ så at e den fe- # teineslien
+[lang=x]
var # plassert oppi
pt
-
det hendte vel dere bar møkk på ryggen òg?
aurland_ma_01
-
å det hendte nok men det var n- ikke # ikke alltid så mye # du veit hvis det var sni- # snø om vintrene så fikk vi
+[lang=o]
kjøre
-
fikk han kjøre noe møkk på vinteren men det var store det var ikke alle vintre at det var det # det måtte en kvørve
+[lang=x]
-
og det var helst smalamøkka
+[lang=x]
a- a- aldri e # smalamøkk
+[lang=x]
og hestemøkk men ikke # ikke # kugjø- # kugjødsel
pt + aurland_ma_01
-
1:
også den kjører dere på vinterføre eller dere kjører den ikke oppover kjøre nedover igjen?
2:
* ja *
[pron=me-]
ja
{uforståelig}
vi
+[lang=o]
kjørte
+[pron=uklart]
den nedover
+[pron=uklart]
{uforståelig}
nedover
aurland_ma_01
-
der det var ##
[pron=uklart-]
der det var
[-pron=uklart]
så mye
{uforståelig}
[-pron=me]
pt
-
kan du huske andre slags e redskaper?
aurland_ma_01
-
ja det veit det var nå # før vi
+[lang=o]
# e det var nå noe heimearbeida greiper de hadde og
-
noe som som var # av tre men det var e jernsko- skodde # to med to
{uforståelig}
e # jernsko
{uforståelig}
og dette
+[lang=o]
{uforståelig}
det kalte vi
+[lang=o]
for "greip"
-
det var nå helst med
{uforståelig}
og så var det "reke" av tre ## "reke" det er så når vi
+[lang=o]
erstatta med spade altså
pt + aurland_ma_01
-
1:
og de så ut som spader?
2:
* og de òg var
aurland_ma_01 + pt
-
1:
og de og enkelte av dem
+[lang=o]
og var jernskodde # e
2:
*
[pron=me-]
e framme
pt + aurland_ma_01
-
1:
liksom?
[-pron=me]
2:
*
[pron=me-]
framme
aurland_ma_01
-
så at de e # k- e hvor bruke når de skulle bruke i jord og slik det var ikke så med spade og # redskap i
+[pron=uklart]
den tid
[-pron=me]
-
og så hadde de "fallgrev" ## det var en trekrok med en sådan fæl
+[pron=uklart]
på eller
+[pron=uklart]
# dåpsko
+[lang=x]
på ## altså en liten vangse
+[lang=x]
pt
-
hva er en vangse
+[lang=x]
?
aurland_ma_01
-
e vangse
+[lang=x]
det er det du har inne på arfoten
+[lang=x]
det så # e så e så er # går ned i jorda
pt
aurland_ma_01
-
ja beslag og vangse
+[lang=x]
så brukte
+[pron=uklart]
{uforståelig}
fordi at #
{uforståelig}
-
{uforståelig}
bare tre
{uforståelig}
men da
{uforståelig}
det vil ikke få han i jorda og velta han opp men den der
+[pron=uklart]
vangsen
+[lang=x]
han e # han e ser slik ut han så du får gå med han rundt foten
pt + aurland_ma_01
-
1:
ja jo jeg har sett det
2:
* ja
aurland_ma_01
pt
-
men altså " fallgrevi " ... ?
aurland_ma_01
-
ja fallgrev det var bare et e var ei bjørkekrok det ser du og så var det på la- så du laga til en sånn vangse
+[lang=x]
eller # e så så så gikk innpå
{uforståelig}
# grov med
pt + aurland_ma_01
-
1:
ja ja ja det gikk godt an det sikkert
2:
* ja
aurland_ma_01
pt + aurland_ma_01
-
1:
ja ellers så måtte dere vel smi grevet dere sjøl?
2:
*
[pron=me-]
{uforståelig}
aurland_ma_01
-
ja # det gjorde en òg
[-pron=me]
pt
-
du aurland_ma_02 du er nå husmor her i huset # e synes du det er lettvintere eller tyngre med for eksempel vinterarbeid på en gard nå enn før?
aurland_ma_02
-
å nei du veit det er mye lettere # nå må jeg jo si at jeg er ikke på gard lenger
-
men jeg husker nå jeg husker nå en femti år tilbake i tiden all # i alle fall
-
og da e # hadde vi
+[lang=o]
to jenter og de spant # og vevde nesten alt det vi
+[lang=o]
trengte både # under og utenpå # med klær
-
jeg husker så godt # at de de stod opp i sekstiden om morgenen # og så satte de seg med hver sin rokk
-
og så e # og så e # e spant de en times tid før de gikk ut i fjøsen
-
noe kaffekoking var det nå vel ikke da ja etter jeg husker var nok kaffekoking men ikke # ikke før var det noe kaffekoking så tidlig på morgenen
-
ja så reiste de nedåt fjøsen da og så # stirde
+[lang=x]
+[pron=uklart]
de altså ferdig # og så var det til komme inn att og sette seg med rokken
-
for det det var ikke nå
+[pron=uklart]
at de skulle nedpå fabrikken å få noe klær eller noe
-
og jentene som var på en gard slik e i vintertjeneste # de hadde en # det var en del av lønna deres denne
+[pron=uklart]
der sponene og dette der
-
for det første # når han tenker på det så så var det nokså # mye arbeid # var et langt lerret å bleke som de sier nå
-
først så skulle han nå klippe sauen # og så var det jo til og # skylle ulla det og ta det fineste til # det som var viktigst til # til gangeklær
+[lang=x]
+[pron=uklart]
-
og e # det simpleste var nå mer til sokker og somt var nå for simpelt til det òg
-
så e # så veit du det at de de e # de måtte nytte hver
+[lang=o]
eneste stund for å få # få retta til
-
{uforståelig}
at de
+[pron=uklart]
# så mye klær og hvis han skulle tenke på det i meter så er det nå ikke tale om at noen kunne # kunne spinne og veve så mye # da
-
men så var det så mye sterkere # jeg husker de fortalte om det at ei jente som hadde tjent ei stund borte på en gard
-
og hver
+[lang=o]
hver
+[lang=o]
vinter så hadde hun det så
{uforståelig}
vinterlønna det at det at hun skulle # skulle spinne
{uforståelig}
# til seg sjøl # på på husbonden si tid
+[pron=uklart]
altså
-
og det kunne hun ha enten hun ville ha til sengeklær # eller hun ville ha til gangeklær
+[lang=x]
# til seg sjøl
-
det var mange som sa når de gifta seg så i # i trettiårsalderen eller noe
-
så hadde de så mange stakker # at de behøvde ikke stort # l- om de blei nok mer om de blei nokså vant
-
de e # de var sterke # og fem rifter
+[lang=x]
var det i hver
+[lang=o]
så det var ikke noe # det var ikke noe lite tøy i dem
+[lang=o]
-
e så hadde de nå òg # stakk i mange år når først de hadde fatta
+[lang=x]
+[pron=uklart]
en stakk
pt
-
du sa at det var fem rifter
+[lang=x]
?
aurland_ma_02
-
ja # det var slik det at # at ei breiddipota
+[lang=x]
på en en vev det var i alminnelighet # ja ja ja imellom seksti og sytti centimeter
-
og så # skrådde det ikke av det og som de brukte si # de de satte ihop alle riftene
+[lang=x]
-
fem rift
+[lang=x]
fem lengder eller høyder på skjørtet # og så # og så laga de # antall folder # helst folder tenker jeg det var ikke så mye e # rukker # på disse skjørta så de ble
+[lang=o]
nokså vide
-
og det var nå ikke sl- det er nå
+[leende]
ikke slik # nå så det var da så var det om å gjøre at de var # litt vide og brysleg
+[lang=x]
nå skal de nå være tynne
-
det gikk et gammalt herme der oppi bygda at # det var noen jenter som ville være så fine
-
og så e skulle de ## i om vinteren når det var is på vannet så kom alle nedaforungene
+[pron=uklart]
her i fra Aurland opp der
-
og da skulle nå de møte opp i sin beste stas nedpå isen #
[pron=uklart-]
jentene oppifra
+[lang=o]
der òg
[-pron=uklart]
-
og da hadde hun hatt på altså ei av disse jentene hatt på seg flere skjørt utapå hverandre
+[lang=o]
-
og så sa hun "jeg enda
+[pron=uklart]
{uforståelig}
på isen" sa hun
-
ja det var den gang nå sk- er det om å gjøre å bli så smal som mulig #
[latter]
-
men når en tenker på alt arbeidet e med den den spinninga og vevinga så er det ubegripelig at de kunne # vinne på det
-
nå tråkka vi
+[lang=o]
i huset dagen da- dagen lang nå òg og
+[leende]
# og med
{uforståelig}
og # og
{uforståelig}
noe av det vi
+[lang=o]
# de utretta for dagen nesten
pt
-
nei for det at dere ikke vever da?
aurland_ma_02
-
nei men det blir så mye vask nå og # de brukte ikke det i den tid
-
de e d- # de hadde nå ve- noen håndskeier eller treskeier # og så e # ja ja det er nå før jeg husker altså men jeg har nå # har nå hørt det
-
og det det s- det tørka
+[pron=uklart]
de under albuen
+[pron=uklart]
sa de og satte dem opp att i ei slik skeirekke på veggen
-
så hadde de hver
+[lang=o]
skei så i # vaska dem
+[lang=o]
ikke hver
+[lang=o]
dag
pt
-
nei du veit det var praktisk og tidssparende da
aurland_ma_02
-
ja men når de skulle vinne på så mye arbeid # handarbeid som de gjorde i den tid # så e # så måtte de jammen santen nytte stundene
-
tidlig oppe var de og # ja så seint la de seg ikke akkurat det trur jeg
+[pron=uklart]
legger seg nå like seint nå # men e # mye tidl- # mye tidligere oppe
pt
aurland_ma_02
pt
-
du veit de måtte vel legge seg før de hadde ikke så mye hels- ... ?
aurland_ma_02
-
nei # å nei lysa veit du var nå # er det var ikke
+[pron=uklart]
lys det meste
pt
-
ja og de støpte dem sjøl?
aurland_ma_02
-
støpte sjøl ja # ja jeg var med og støpte lys jeg òg
pt
aurland_ma_02
-
ja det vi
+[lang=o]
laga det var noe vi kalte lysvoks som vi
+[lang=o]
kjøpte # det var nå et slags bomullsgarn men det var mangedobla
-
og dette her e # hadde tvinna det inn på en liten # e liten trepinne
-
og så tvinna de # fikk de ei løkke oppå da
[pron=uklart-]
og så til å
[-pron=uklart]
smette innpå denne pinnen og så t- tvinna de ned heile veien
-
somme skulle være lengre og somme var # kortere # de hadde i alminnelighet en fem l- # fem e # lys på hver
+[lang=o]
av disse pinnene
-
så var det i landkinna
+[lang=x]
den tid og der # kå- e hadde de kokende vann # og så # og så breide de talg
-
så hadde de vann på bunnen og så talg øverst # de måtte ha talg # e så langt e ned at ikke lysa kom så svært mye ned i vannet
-
og så duppa de nedi # duppa de i dette der da # og så opp att med det så måtte det ikke være lenge før var de for lenge nedi at det var hett så breide de
[pron=uklart-]
av det
[-pron=uklart]
# breide dem
+[lang=o]
av att
-
husker vi
+[lang=o]
st- vi
+[lang=o]
e # vi
+[lang=o]
ungene vi
+[lang=o]
skulle få s- få e # støpe helligtrekongerslys vi
+[lang=o]
-
da laga vi
+[lang=o]
det slik at det var tre armer på dem
+[lang=o]
oppe # og så fletta vi
+[lang=o]
alle disse # trådene isammen til et nede så det ble det tjukt da med tre # granne armer oppe altså
-
og så prestelys # det òg husker jeg så en #
{uforståelig}
om # at det vi
+[lang=o]
skulle lage prestelys og de skulle være særskilt svære
-
somme garder hadde de plikt og og så betale # et prestelys og somme to og somme tre etter så store gardene var
pt
-
så presten stapp å slapp å støpe han da?
aurland_ma_02
-
ja # det var det var en e # en som for omkring og så e og så e # samla inn disse lysa ## jeg husker ikke hva
+[lang=o]
de kalte dem
+[lang=o]
-
nei det kan nå være jeg husker ikke det # men e # så hadde vi
+[lang=o]
lyse- e lyseteiner som vi
+[lang=o]
sa
-
og det var i alminnelighet en utgravd stokk # og så var det laga et lokk oppå som gikk på en # rei liksom på en pinne som han førte att og fram
-
så vi
+[lang=o]
hadde flere av det slaget # somme mye lenger og somme var mye kortere så
-
og så sorterte vi
+[lang=o]
lysene det var de lengste i ene # en sto- lysestokk og e og e de
+[pron=uklart]
korteste i en
-
og så når e e en ting til det var det at det ble
+[lang=o]
e
[pron=uklart-]
de tykte
[-pron=uklart]
{uforståelig}
leit om om det smelta talg i i vannet så så han så han i vannet når han trakk opp att lyset
-
så "dolpa
+[lang=x]
" vi
+[lang=o]
dem som vi
+[lang=o]
sa da #
{uforståelig}
e # for det ble
+[lang=o]
alltid en heil # heil stobb
+[lang=x]
òg # og talg under det så det var # veik inni eller eller tråd inni altså
-
og den var til ingen nytte # så skal de av den # og brente han opp att og slo dem
+[lang=o]
ned att på den måten kunne vi
+[lang=o]
m- nytte # nesten all talgen altså
-
ja så e om kv- i skyminga
+[lang=x]
slik da var nå i alminnelighet
+[pron=uklart]
å sitte med et lys i alle fall før at # at de begynte og spinne at
-
for de hadde nå ikke # hadde nå ikke lys i uthusa heller det vanta nå de hadde nå ei ei lykt kanskje med et lys i
-
og e # og det var nå ikke de skulle # gjøre seg ferdige i alminnelighet med òg
+[pron=uklart]
at # at de så
{uforståelig}
dagskimt
-
men da skulle jentene ha fri til hun var seks # de # de e skulle ikke begynne å spinne # eller noe før hun var seks
-
og så gikk vi # i fjøsen og melka i alminnelighet etter klokka halv åtte # om kvelden
pt + aurland_ma_02
-
1:
og så spant dere etter den tida òg?
2:
*
[pron=me-]
og
aurland_ma_02
-
ja # så kom vi
+[lang=o]
inn att da # vi
+[lang=o]
hadde nå separator # etter jeg husker men e
[-pron=me]
-
er så at da # satte de seg til att å spinne så måtte de var det nå karene som skulle på
{uforståelig}
ei
+[pron=uklart]
av jentene som si drift
-
og de
[pron=uklart-]
den andre satte seg til spinne og så
[-pron=uklart]
spant de til hun var ti # men da òg var det nå fort i køyene òg
pt
-
var vel det # ja det var ikke så kort arbeidsdag
aurland_ma_02
pt
-
åssen var det dere stelte til ulla fra den var klipt?
aurland_ma_02
-
ja først
{uforståelig}
var nå slik som jeg sa
{uforståelig}
i stad at de sorterte henne
+[lang=o]
pt
aurland_ma_02
-
ja og så e # så # karda de han da # karden det # det var nå et alminnelig redskap som var på alle garder
-
og så karda de han # først "gråtte
+[lang=x]
" de han som de sa
-
da karda de han i og og la han på hverandre
+[lang=o]
for de skulle e m i mange lag
-
og så tok vi jo enden att da for all alt skulle bli
+[lang=o]
likt
-
og så laga de
+[pron=uklart]
ruller # og disse rullene var i spann
-
så var det alltid slik # at de som laga fine ruller # de da # dro de karden slik at de ble
+[lang=o]
litt rettere og smalere i ene kanten enn
+[lang=o]
i hin
-
og da når han da hun skulle til å spinne # så måtte en alltid se etter at # det er dette e den smalaste enden som han skal begynne på
-
og så var det da til å å # så e # spant de nok i gangen inn på snella òg for det at
-
at de # det var slik at en kunne ikke bare latt det surre innpå for det var løkke
+[pron=uklart]
på det # på e # denne vangen som snella står inni på en rokk
-
og der e bytta de ut av rokkene så var det om å gjøre og bytte titt # for det at uten så # så blei snella så løs # og e de fikk så lite på han
-
så jeg e # e de snakket om det at når det var mårkasnelle
+[lang=x]
# det var liksom er # bra snelle og
-
og n- men da måtte de òg spinne nokså # fast på så at ikke de # fikk store # store "nåkka
+[lang=x]
" som de sa # for det at da seig de av
+[lang=o]
+[pron=uklart]
og blei mye løsere
pt
-
det kom vel an på hva det skulle bruke garnet til og?
aurland_ma_02
-
ja # du veit de spant nå både varp og rift
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# og e # og så det som de skulle ha til sluttgarn
-
varpe varpe da snudde de altså rokken på en kant # det brukte de til # til "renning" som vi
+[lang=o]
sier
-
men veften
+[lang=x]
# det var innslag # den # den hadde de i alminnelighet mindre snjo
+[lang=x]
på av den grunn at de
+[lang=o]
behøvde ikke være så så sterk det som det
{uforståelig}
skulle
-
det måtte være nokså god snjo
+[lang=x]
på det som som e skulle være varp foruten så # seig det av skeia
[pron=uklart-]
når de skulle
[-pron=uklart]
til å veve
pt
-
ja de hadde nå # fått det på snellene i # rokken # e hva gjorde dere så med det?
aurland_ma_02
-
ja så e ## hadde de nå et slikt e vindetre da # som de kalte
-
og # det som de skulle bruke til v- vevgarn # det kunne de ikke tvinne altså
-
men e det som de gjorde til spøtegarn det la de i i hop i alminnelighet # tre tre # trelagt
-
det kunne nå vær # det så var mindre nøye med det hadd- var nå bare # trelagt men det var nå e # i alminnelighet trelagt for det blei sterkere
-
til sokkegarn og slikt # men e det andre s- # måtte de bruke anja
+[lang=x]
# kalte det "anjagarn
+[lang=x]
" og det var bare en # en tråd altså
pt
aurland_ma_02
pt + aurland_ma_02
-
1:
ja det høres svært innfløkt ut dette der # men dere kunne det nok # hva slags farge hadde dere # på garnet?
2:
* ja garnet
aurland_ma_02 + pt
-
1:
det var de farga sjelden ulla før for de e de de e spant av # de s-
2:
* nei
pt + aurland_ma_02
-
1:
sjølsagt ikke
2:
* nei
aurland_ma_02
-
det var enten kvitt # heller så blanda de kvitt og svart # til grått det kunne de nå # variere om de ville ville ha ville ha det lys grått eller mørkegrått
-
og så hender det òg # at de spant # eksempel # to kviddetre
+[lang=x]
# og en svart tråd # òg s- av alminnelig sauesvart ull
-
og så når de # da så tvinna de dem
+[lang=o]
sammen til sokkegarn så ble
+[lang=o]
det liksom spreklete
+[lang=x]
da
pt + aurland_ma_02
-
1:
det tok seg sikkert godt ut det ## men farging det # e var vel lite av i det hele da?
2:
* ja
aurland_ma_02 + pt
-
1:
nå ja # det var nå etter jeg husker så var det nok mest pakkfarger å få sånn
+[pron=uklart]
# men de e de l- brukte spånlit
+[lang=x]
før i tida sa de
+[lang=o]
2:
-
1:
da kjøpte de noe # spån
+[lang=x]
eller nesten
+[pron=uklart]
# en bark
+[pron=uklart]
på en måte # men da måtte de koke garnet først i beita
+[lang=x]
da
2:
pt
aurland_ma_02
-
ja i beita
+[lang=x]
# de kalla det "beita
+[lang=x]
" det det # e jeg veit ikke om det var det de kalte på
{uforståelig}
-
det var nå e # det måtte de altså ha i # på på e garnet først foruten ville ikke det bite skikkelig på # denne derre
pt
-
hva var det for slags stoff da?
aurland_ma_02
-
ja det var noe kjøpt det der ## kjøpt jeg trur det var på i de fikk dem
+[lang=o]
fra apoteket trur jeg
-
men de kalte det i alminnelighet så kalte de det "beite
+[lang=x]
" # "nei vi
+[lang=o]
må
+[lang=o]
beite
+[lang=x]
det første" sa de # før de kunne farge det
pt + aurland_ma_02
-
1:
ja for å få det til å bite altså?
2:
* ja
aurland_ma_02
-
men så vevde de nå så mye etter jeg husker # da vevde de nå så mye med # med bomullsrenning # at kj- da kjøpte de bomullsgarn
-
og e # og re- e laga renning av # og så var det innslag av # somme tider av av grått og somme tider av kvitt
-
var det til undertøy # så brukte de mest kvitt innslag # det kunne være heimespunnet altså # anjatråd
+[lang=x]
-
men e # men e var det nå
+[pron=uklart]
slik at de skulle ha retting utenpå klærne # da brukte de ofte blått bomullsgarn til renning
-
og så hadde de # hadde de e enten grått eller i farger # som de hadde e # farga blått òg # heime
-
det var nå noe de kalte for e # ja noe de kalte for "potteblått" òg
[latter]
-
men det det farga de òg heime somme tider når de skulle ha mørke klær
-
for det at det var nå alltid det i i gamle gamle dager at # når det var en fint kledd mann så sa de at # "en blå- en en blåkledd kar" sa de
-
husker bestemor sa alltid det # nå sjøl om de hadde gråklær # nå at # "ja det det g- # den vil nå sikkert i kirke for jeg så en blåkledd kar som for nedi vegen" sa hun
pt + aurland_ma_02
-
1:
å ja så alt som var # kunstig farga
{uforståelig}
... ?
2:
*
[pron=me-]
ja men
aurland_ma_02
-
det som var òg at blåkledd # mørkkledd det var liksom høgtideligste fargen
[-pron=me]
-
og når de var fint kledd så # e resonnerte de ikke over det trur jeg at at de e de sa de var blåkledde
pt + aurland_ma_02
-
1:
nei det betyr altså omtrent det samme som mørk dress?
2:
* ja
aurland_ma_02
-
jeg er k- kom
{uforståelig}
i hug når at det # e e leses denne strofa "blå som sine egne fjorder
[pron=uklart-]
sitter de der
[-pron=uklart]
vestafra" # ja
[latter]
ja # de gjør noe av det samme
pt
-
ja ja de vevde vel andre ting enn akkurat e # klær?
aurland_ma_02
-
å ja # kvitla
+[lang=x]
# det vevde de nå # det var # ja da da kunne de altså veve # med bomullsrenning og ullinnslag
-
men det alminnelege var at de # de e vevde med # med ull # begge deler altså
-
og det var oftest var det var heimespunnet det var ikke noen fabrikker å sende det på
-
så så de spant varpe først og så # spant de vefte
+[lang=x]
+[pron=uklart]
av # altså litt mer løstvinna
{uforståelig}
-
så vevde vi
+[lang=o]
åkle # det var noe i gamle dager som de kalte for oppstååkle
-
det # det er nå i grunn noe av det samme som disse her e # e s- e ## ja det det var altså med to tråder bare # og to skaft
-
men nå siden brukte de tre # skaft ## i alminnelighet
-
og så er det fler sorter treing da så rosene kom fram på forskjellige måter
-
når e # jeg husker det det er noe de kalte # her iallfall
+[pron=uklart]
+[leende]
{uforståelig}
noe gamle vev- vevnad og noe ny vevnad
-
det er vel det at det gamleste det var # det var slik at det ble
+[lang=o]
liksom bare en taddje
+[lang=x]
# så begynte ei ei rand i rose # på
{uforståelig}
-
og i denne som vi
+[lang=o]
kalte nyvevnaden der var det to # tagger som som e # så alltid fulgte liksom e når rosa begynte # hvis e langt imellom
-
og smettevev det # var nå noe for seg sjøl det var nå bare to skaft
-
men det måtte de nå smette # e fargene inn med e med hånd men de andre det # da e # da vevde e da trådte de det altså ## i treskaft som vi
+[lang=o]
sier
-
e der hadde de så mye på # på ene # det hadde de så mye på midtskaftet som de hadde på # aleine så de hadde på e # begge de andre skafta
-
og derfor så ble
+[lang=o]
det alltid slik at at ## at det var dobbelt det ble
+[lang=o]
altså dobbelt så mye på midtiskaftet
+[lang=x]
# som på de andre
-
for det gjorde at disse
+[lang=x]
krokene kom fram ## og så var det tre tråder òg # bare
pt + aurland_ma_02
-
1:
ja det høres vanskelig ut for meg men # dere greide det vel ...
2:
*
[pron=me-]
nei jeg har nå
aurland_ma_02
-
vevet det # så vevde de noe de kalte "rye" # det er ikke det samme som de nå # kaller "fillerye"
[-pron=me]
-
har ikke noe med hverandre
+[lang=o]
å gjøre det for "ryene" # brukte de sengeklær
-
e det det tredde de i alminnelighet i ringe # og e # nå kan jeg ikke husker jeg trur det var nede tre så han snudde på så vi
+[lang=o]
sa
-
det er så lenge siden jeg har vevd ryer at jeg holder på å glømme det att
-
men så # i hver
+[lang=o]
halve ring da # så "natta
+[lang=x]
" de # de kalte
-
og da hadde de en en e # en rund stokk # av ja # tjukk omtrent som et kjevle eller noe slikt
-
og t- og så ble
+[lang=o]
de # ullgarn # og det traff fine filler # rundt denne der og så skar de opp så alle ble
+[lang=o]
like lange altså
-
og dette tredde de inn i treden
+[lang=x]
# po- # po- så blei det på
{uforståelig}
så la hun dem innpå hverandre
+[lang=o]
slik at det ble voldsomt tjukt og # og e # og mye heitere sjølsagt
-
ei rye var mye mye heitare til ha til oppå plagg enn
+[lang=o]
# enn
+[lang=o]
et åkle
pt
-
åssen er det med bygdebunaden her i # Aurland?
aurland_ma_02
-
å ja nå har han nå tatt svært opp att nå men # det var mange år at han nesten ikke var noe
-
men det l- kringom på gardene så var det nok e # lå det slike gamle åliv
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# som de kalte
-
men det er det merkeligste så kan være det er så små # de etter før at # det er ikke noen folk nå som kan gå i dem #
[latter]
det er jo folka må ha vokst altså
pt + aurland_ma_02
-
1:
de levde vel på snau kost da kanskje før da?
2:
*
[pron=me-]
ja det kan
aurland_ma_02
-
godt hende # og så veit du disse her konejorden
+[lang=x]
eller # aurlandsjorden
+[lang=x]
som vi
+[lang=o]
kalte den # de er nå staselig
[-pron=me]
-
nå har det nå tatt seg opp att mye men det var mange år at de heller ikke var noe i # i sving
-
men nå # skal de jo liksom ha hue hvis de er noe til kone #
[latter]
pt + aurland_ma_02
-
1:
de skal det?
2:
[latter]
aurland_ma_02
-
ja # og så er det en skikk til nå at de skal # ha hue på seg den kvelden de # er gift
-
første kvelden de er gift når de skal inn til kveldsbud # da skal de ha konehue
-
for ei jente skal ikke ha på seg # hue # før hun er gift for da blir ikke hun gift
-
så har de nå # disse her silkeforklærne da # og de e # var nå riktig fine
-
og det var fint stoff i disse liva òg # det var noe de kalte for "gyldenstykke" da
-
så da var det # er nå # at av de forklærne enda # som vi
+[lang=o]
har brukt like til nå
pt
-
har dere brukt e dere har ikke brukt den bunaden i sammenheng # her?
aurland_ma_02
-
nei # jeg har ikke sett noen slik gammal bunad # helt
{uforståelig}
# så jeg sier at jeg # aldri sett noe liv som har vært så stort at at e #
[latter]
at det hadde gått på alminnelige folk nå
pt
-
når de var så små i gamle dager så kunne jeg har lyst til å spørre # hva slags kost de hadde?
aurland_ma_02
-
ja kosten var nå vel i grunnen # kraftig han # men han blei etla ofte titt
-
e de em # for eksempel de skulle ha smør # det var nå ikke så mange ganger i uka de hadde det så så etla de det i # "ei løpsa
+[lang=x]
brød" som de sa # og så en smørklatt # de fikk ikke ete som de ville
-
så var det andre simplere ting de fikk ete som de ville men dette er i nå grunn før mi tid
-
men jeg husker nå # det jeg at det var om å gjøre å liksom bruke så mye av det som han avla på garden # at han slapp kjøpe så mye for # kontante penger var det lite av
-
det og i s- e kringom slik på # s- på gårene så blei det mye kjøttvarer og flesk # til middagsmat altså
-
mindre av smøret for smøret det var # det var salgsvare # det skulle de # ha til å greie seg med i grunn for det var be- beste prisen på
pt
aurland_ma_02
-
ikke så mye # var ikke så mange som kjøpte kjøtt trur jeg # e p- slik p- e på e # på bygda slik
-
m e de fleste folk # grov og hadde noe
+[lang=o]
slags beist sjølve smalabeist eller noe
-
iallfall jeg snakker nå e for det var nå # typisk bondebygd der jeg var det det var ikke s- noe strandsted akkurat
pt + aurland_ma_02
-
1:
nei det er oppi Vassbygdi det?
2:
* ja
-
1:
åssen var det med baking og # e og slikt noe hvilken framgangsmåte hadde dere da ... ?
2:
*
[pron=me-]
ja det var nå
{uforståelig}
flatbrød
aurland_ma_02
-
og de de # er "stombrød
+[lang=x]
" så de sa det var nå lite brukt
[-pron=me]
-
det kunne vi ba- bare til e # til smake på en gang det # det var flatbrød det er jo # jeg veit ikke
{uforståelig}
de bakte
{uforståelig}
seks dager om våren # seks heile dager
-
og det var mest av # av mjøl som var avla på garden
pt
aurland_ma_02
-
bygg # men så måtte de ha litt
{uforståelig}
igjen for det da måtte de kjøpe noe rug
+[pron=uklart]
foruten blei det så mørkt at
{uforståelig}
de kunne ikke få det ihop
-
og nå er det jo mange bygder at de bruker det at de # de sitter inne og og e # baker brød
-
og så e i le- legger de leivene oppå det så reiser de bort i et eldhus eller noe og steiker dem
+[lang=o]
-
men her var det alltid skikken at de # de laga til i eldhuset # og så satt de attmed hella attmed fjøla to stykker
-
ei satt "for hella" som vi
+[lang=o]
sa og ei "for knåa
+[lang=x]
" # og e den som satt "for knåa
+[lang=x]
" hun bare laga emner # og bakte dem halvvegs ut
-
og så # bytta de over til den andre da og hun # bakte resten og så stekte de
-
så
{uforståelig}
# e flatbrød # de hadde en "visp" # som de kalte den var helst av ris # av kar- slike strå som karven vokste på
-
og den e de e bunta de i hop og så hadde de en slik e #
{uforståelig}
liten kost på en måte men det de kalte det visp
-
og så hadde de et e et e binne
+[lang=x]
med vann det og så stakk de ned i dette reine vannet og så dynka de over #
{uforståelig}
-
det for det at da hadde de ikke
{uforståelig}
av
+[lang=o]
mjølråe
+[lang=x]
+[pron=uklart]
som de
+[pron=uklart]
sa
-
så e det var nå # de så var flinke å bake i den tida bakte en sytten atten
{uforståelig}
# for dagen som vi
+[lang=o]
sa
-
men de begynte nå # gjerne i firetida og # og slutta i åtte nitida om kvelden
-
det var ei gammal bakstekona der oppe i Vassbygdi som jeg er i fra
-
hun e # hadde ikke klokke # og så # når at det l- var s- blitt
+[lang=o]
så lyst om natta at hun skilta ei låvedør bortpå en annen gard # da # tykte hun det var passende tid å stå opp
-
det var det
{uforståelig}
i stedet for å ha klokke
[latter]
[pron=uklart-]
det var
[-pron=uklart]
ikke noe vekkerklokke
-
og da reiste vi
+[lang=o]
det var # det berodde nå på ko- akkurat hvor tid på året det var men # om vinteren og så s- # så var ble
+[lang=o]
det ikke så tidlig da men om
-
det var nå helst om våren de bakte # bakte så de hadde tid hele året omtrent
-
og så hadde de brødbører
+[lang=x]
da som de la han nedi # men først så måtte de tørke det
-
for at
{uforståelig}
det det # dette e brødet som de baker nå òg # av # gr- sammalt kveite og # det e blir mye tørrere det som de bakte av av heimebygg
-
det ble
+[lang=o]
mye fuktigere og så måtte de breie det først # breie det utover # alle steder før for de la det nedi disse børene uten så # mugga det
-
når det skulle bli så gammalt de skulle lagre det heile året
-
så em ## men d- det var heldig for tennene og for allting trur jeg det flatbrødet vi brukte da
+[pron=uklart]
av ## det var # nokså grovt og
pt
-
og maten dere ellers hadde den kokte dere vel mye på i grua?
aurland_ma_02
-
å ja ikke det jeg husker # de de hadde kokovner med to kokhull i alminnelighet etter jeg husker
-
men e # det ble
+[lang=o]
nå mye # kjøtt og ## og sodd # som de sa # til middagsmat # og
{uforståelig}
[latter]
-
opphakka kjøtt var mye de brukte
pt
aurland_ma_02
-
opphakka kjøtt som de sa # de e # de salta det til det ble
+[lang=o]
nett passelig salta det så det var helst e # sauekjøtt og slikt det her på våre kanter så var det sjelden de slakta naut
-
det var sauekjøtt det mest sauer og lammekjøtt # og så # må
+[lang=o]
det ligge i i salt en e # ei ukes tid
-
og så tok de det opp # og hengte det opp # og tørka det # og # det blei riktig godt # og så kokte de det og hogde nedi gr- gryta det
-
s- litt seinere begynte til å salte ned kjøtt så det blir lake på det # lå i lake men
-
det ble
+[lang=o]
aldri så god suppe på det # kjøttet som som hadde ligget i lake så det som hadde hengt oppe
-
og så var det nå # erter og # byggryn i alminnelighet de brukte til # brukte i dette soddet som de sa
-
ertene de # avla dem nå òg ofte på gardene
pt
aurland_ma_02
pt
-
{avbrudd}
stelte dere til kjøttmaten?
aurland_ma_02
-
å ja det var nå på forskjellige vis # de laga nå matpølse og # rullepølse og # og blod laga de nå ofte pølse # som vi hadde nå utover heile vinteren
-
matpølsene det var bare au em # av innmat # i alminnelighet # av e # hjerte og nyre og # og tunge og # og slike ting
-
rullepølsene det var nå oftest av svangaren
+[lang=x]
til heile slagsida som vi
+[lang=o]
sa # så måtte de nå ha noe kjøtt inni det naturligvis
-
og disse derre # matpølsene de # var nå best og så e # ha passelig salte og så tørke dem
-
men e rullepølsene dem la de i alminnelighet i lake # og vanna dem ut att når de skulle bruke dem
-
matpølsene dem brukte de da på den måten at de # de e s- hadde de
[pron=uklart-]
sunde nedpå ei
[-pron=uklart]
panne # og så sko- og så e skira
+[lang=x]
de blodpølseskivene innpå og varma dette der i lag
-
og det brukte de til morgenmat # for det at det og spart på smøret for det at smøret det var det som var salgsvara # eller det som var # nyttigst å selge omkring på gardene
-
så de brukte mye slik mat om iallfall utover høsten # i stadet for smør
-
så var òg en måte de brukte opphengt kjøtt på # det når de kokte det så skumma de alltid av det fettet så # så ble
+[lang=o]
oppå gryta av
-
og så e # brøyt de flatbrød i skål # da og så s- øste de over # litt kjøttkraft # men mest
{uforståelig}
dette fettet og så skulle brimosten innpå
-
og så åt de det dette ble
+[lang=o]
betrakta for å være voldsomt kraftig god kost fordi at det # det blei nå mye fett men
-
naturligvis så at # de bidde på de bidde så godt på sa de
pt
-
ja disse husdyra som ga dere så mye god mat dere hadde vel mang slags navn på dem da?
aurland_ma_02
-
ja det var nå etter # etter årsklassene det # for eksempel kyrne det var nå f- ja først kalv # og så ble
+[lang=o]
de vettrung
+[lang=x]
# og så ble
+[lang=o]
det kvige
-
og så ble
+[lang=o]
de "etterråka
+[lang=x]
+[pron=uklart]
" # og så først regna vi for å være voksne kua
-
og slik var det med geitene òg # det var først "killing" # og så # andre året var det "håna
+[lang=x]
" # tredje året var det "tannfeddla
+[lang=x]
" # og så ble
+[lang=o]
de voksne fjerde året liksom
-
og lamma e sauene sameleis
+[lang=x]
først "lam" # og så "jimmer
+[lang=x]
" # og så "tannfeddla
+[lang=x]
" # og så voksen # sau
pt
-
og hanndyra hadde dere noen særskilte # navn på dem?
aurland_ma_02
-
ja det var nå i grunn ikke m- # de gei- hanndyrene av geit kalte med "bukk" og au e sau kalte vi
+[lang=o]
"vær" og så #
[latter]
kyr var nå en okse # hadde i grunnen ikke noen andre navn på dem
pt
-
nå skal vi gjøre et hopp tilbake # jeg du snakka om tjenerlønna # at dere fikk e lønn i vare # men hendte det ikke at dere fikk lønn i penger da?
aurland_ma_02
-
jo det hendte det nok # e men e det var nå helst i vinterlønna til jentene så var denne ulla som jeg snakket om før her
-
men e fe- # e det er det så seint som i # i nittenhundre og # imellom tretti og førti
-
da hadde de vært for
+[lang=o]
kommunestyret # at # de tykte at l- e tjenerlønnene # tok seg så altfor mye opp # og da e ville de sette liksom en maksimalpris på dem
-
da ble
+[lang=o]
det visst nevnt # her i Aurland at # at de skulle ha # seks # e i fra e en voksen kar skulle ha en seks spesidaler for året
-
for uten skulle han ha klær # d- # det bisto av
+[lang=o]
av ei trøye # og bukse # og to skjorter og to par sko
-
sko skulle en òg ha dem
+[lang=o]
som han sleit oppi tjenesten
{uforståelig}
# og så skulle han ha et par sokker og et oppattbytte
-
og ei voksen dugande jente hun skulle ha kost # og tre spesidaler # i årlig lønn
-
og klær skulle hun ha trøye og stakk # to skjorter to par sko # foruten det skotøyet som hun sleit ut i tjenesten altså # et par sokker og et oppattbytte
-
men du veit det var nå med de lønnene som med alle andre lønner i den tid # for det at når han tenker på hva
+[lang=o]
en lærer hadde da # så er det svært
-
det står inn e enda det i et gammalt skriv jeg har lest at at han var foruten lønn # han hadde kosten
-
og kosten kunne jammen være skral nok for # mange resonnerte så slik at # en lærer han hadde ikke kroppsarbeid han trengte ikke så så e fullverdig kost
-
så han # måtte ofte # greie seg med nokså skralt
-
men så var det
{uforståelig}
i i kommunestyret stod det i dette gamle skrivet som jeg leste # at # a- det ble
+[lang=o]
bestemt at han # en lærer skulle ha så god kost # som en håndverker # eller en ann- anna arbeidskar
-
og lønna hun kunne variere ifra en til seks spesidaler
-
men så var det en fordel de hadde disse her som # som tok seg ut som lærer de hadde nå ikke så stor utdanning heller
-
men hvis de hadde vært sju år lærer # så fikk ikke # så slapp de å være i kongens tjeneste som de sa
-
og derfor ser han i disse gamle skriva at det er så forferdelig mange som var bare lærer i sju år # og det at det lønte det seg bare å gå over i et annet yrke
-
de hadde le- de hadde skolen omkring på gårdene # og så n- en ting så # så de òg lærerne var svært lite populære for når de kom til gårds
-
det var og at de hadde ofte en # en eller to unger med seg # slike som levde på # e #
{uforståelig}
av i den tid
-
men slike legdeunger og slikt som skulle få opplæring og de måtte # hus
-
{avbrudd}