Program
of
Transcribed by Astrid Grov,
version 16
of 120615
report - or5129a
(no speaker)
boe_ma_01
-
og til slutten så # sa hun det "ja g- holder jeg på lenger nå så dør kua" # men i det samme så kom e s- en guttunge ifra husmannen til presten ned prestegard
{uforståelig}
så det er ikke så langt unna #
[latter]
-
og # der kom en guttunge springende og ropte på far sin at han måtte komme heim at "for nå ligger kua vår
+[lang=o]
død i tjoret"
-
e # disse trollkjerringene de kunne tøvre
+[lang=x]
og klumme
+[lang=x]
hestene for folk au
-
og det var en annen stad borti bygda her så var det # en som e hesten blei e klumma
+[lang=x]
for
-
eller tøvra
+[lang=x]
som de au sa # han fikk ikke hesten av tverre stikka
-
e men så var det seinere ei natt da # da for han forbi der og da # satt det ei kjerring inni et grushol ende
+[lang=x]
ved vegen
-
og mannen kjente denne kjerringa # og så sa han det "neimen hvorf- hvordan
+[lang=o]
i all verden kan det ha seg at du sitter her da" sa han og så nevnte han navnet til henne og dermed så
-
for de over vegen og føyk borti juvet så varmespruten sto etter henne
+[leende]
[latter]
-
e den siste trollkjerringa # som var her # jeg får fortelle om litt om den au da
-
det skulle vært her e mer øst i bygda # eller sørøst i bygda # sørvest kanskje
-
e de hadde e ## trudd at det var ei kjerring der som fløy og mjølka andre folks krøtter og de kunne ikke få tak på henne
-
men så var det to karer da den ene var jamvel klokkeren i bygda # og så en en granne # de hadde lurt seg inni fjøset på den grannegarden der de venta at hun snart skulle komme
-
og de hadde gjemt seg og lagt seg oppå hjelen
+[lang=x]
der ## og så lei det på natta # og så kom hun # i fjøsdynna
-
og da blei disse to
[leende-]
karene aldeles stive de
[-leende]
# de visna liksom heilt bort
-
men så var det det at klokkeren hadde tatt ei blekke utav
+[lang=o]
salmeboka si og lagt i skoa sine
-
og så fikk han kraft til å hoppe ned # og så kløp han henne # da måtte heksa i heisen da # det var rugga det
int
-
ja #
[latter]
## ja ja ja # er du sikker på det var den siste trollkjerringa det der da?
boe_ma_01
-
ja var vel kanskje nest siste
boe_ma_02
-
det er fremdeles trollete kjerringer # trollete kjerringer er det nå
{uforståelig}
(no speaker)
boe_ma_02
-
var det våronna du ville høre om?
int
boe_ma_02
int
boe_ma_02
-
så det kan jeg godt prate om
int
-
men e er det mer travelt om våren enn ellers eller er det kommer det ut på ett det?
boe_ma_02
-
e jeg vil nok si at høsten er mer e vanskeligere på mange vis ## det er som regel her er det mye regn og e
-
hvis det da er en sein vår og det blir en sein innhøsting så er det som regel veldig vanskelig
-
når det
{uforståelig}
slutten av september og oktober så # er det ustadig vær og vanskelig # det er regelen
-
derfor er det så viktig å få gjort ei tidlig våronn og det er det en strever etter men så
{uforståelig}
må en passa på å ikke gjøre for tidlig heller for
-
hvis en er utpå når jorda er for rå så blir hun hard og så blir det ## satt e slik hard skorpe og så blir det dårlig ## så det er veldig viktig å bruke akkurat tid akkurat rette tida
-
men det veit en aldri så er kanskje en skal vente en dag # det ville være det rette # men hvis det da kom regn dagen etter da så ville det vært det rette og gjort det dagen før
-
[latter]
så det en veit aller når en gjør riktig
-
{uforståelig}
gjødsling for eksempel au hvis en visste åssen
+[lang=o]
sommeren blei så # kunne en gjødsle riktig
-
hvis det blei en tørkesommer så skal en altså
+[pron=uklart]
gjødsle mye hardere # er det regnsommer så blir det
{uforståelig}
nitrogen da så blir det mindre
-
så det er i grunn e ## den eneste rettesnora der det er vel i grunn å # innrette seg etter et normalår det er vel ikke annet ## det er vel
{uforståelig}
kan # komme
int
-
før før du går videre så kunne jeg tenkt og spurt boe_ma_03 # e boe_ma_02 taler han helt likt deg eller har han ord og sånn som ## som du ikke har eller e?
boe_ma_03 + boe_ma_02
-
1:
å nei vi
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
snakker nok nokså likt boe_ma_02 og jeg men # jeg er nå # litt eldre
2:
-
1:
og e så kan det vel hende det at foreldra mine de # hadde nå vært bufaste # her i all si tid
2:
-
1:
foreldra til boe_ma_02 de hadde vært ute i ungdommen
2:
-
1:
så det kan nok hende det at jeg snakker noe mer gammeldags enn ham # noe mer # eldre uttrykk # kan hende
2:
-
1:
nå var mor mi hun var ikke e bøhering hun var ifra # e Nordbygda i Lunde
2:
-
1:
så der har nok jeg e # enkelte ord derifra som e # jeg e får høre da
{uforståelig}
jeg sier # jeg sier ikke minutter jeg sier minutter og # og og han-
2:
* hagen
boe_ma_03 + boe_ma_02
-
1:
ha- hagen og hammer # i stedet for hagen og # og hammer
2:
* ja * ja *
[pron=me-]
jeg har stre-
boe_ma_02 + flere
-
1:
strevd i femogtjue år det nytter ikke å lære
{uforståelig}
[-pron=me]
2:
*
[latter]
boe_ma_03
-
men e # men ellers så trur jeg nok at jeg snakker litt e # e litt mer gammeldags bøheringsmål om jeg kan si eller e boe_ma_02
int
-
ja # du e men men tilbake til det som takk skal du ha foreløpig boe_ma_02 # men e jeg har hørt boe_ma_03 at det skal være sånn # nokså rike handverkstradisjoner med treskjæring og sånt # i i e di slekt
-
kan du fortelle litt om det var det far din eller var det andre som ... ?
boe_ma_03
-
ja det var på e på farsida # e bestefar e var i ætt som heter e de kaller E1-ætta
-
og e det var e # ja jeg kan vel si det var nokså evnerike folk # og de var au håndverkere
-
og e # så langt tilbake e som i de # harde nødsåra så veit en det om disse folka at e
-
de greide seg i grunnen nokså godt fordi at de # de dreiv da og og ledja
+[lang=x]
# e kopper og kar # og solgte
-
og da bytta de i korn ## så de kom seg igjennom på den måten
-
eller så var det # bestefar han var født på en liten gard bortpå Langkåshaugen som het Skisjord
-
og e da han var ung så e tok han ut til Horten og arbeidde på et skip- skipsverft der # e en sommer
-
og tjente seg da noen penger # og da em veit jeg han fortalte det at e mens
+[lang=o]
han var i Horten så begynte han å å tygge tobakk
-
får de hadde funnet ut det at når de tygde tobakk så kunne de spare på maten
-
og så da han hadde nå vært der da så e kjøpte han seg redskap og så reiste han til en mann oppå heia jeg veit ikke hva
+[lang=o]
han het
-
men der lærte han å dreie og # gjøre rokker
-
e så e blei han forlova med ei jente ifra Bø # det er den garden som ligger nærest kirka # ei som het F1 # det er henne jeg heter etter
-
og e # e så var det en husmannsplass under Bø som het Moland # og den fikk e bestefar da kjøpt av bror til # til F1
-
så flytta de dit ## og det var e ei lita stue det var # det var ei stue # med sval og og kave
+[lang=x]
-
og så de første åra så dreiv han og og gjorde rokker uti kava
+[lang=x]
# han hadde det som verksted da
-
seinere så blei det satt opp e et verksted der og # det har stått til nå i vår da blei det revet ned for det var så forfalt
-
og han gjorde ## ja han gjorde veldig mange rokker bestefar # det gjorde han
-
og far # begynte au på verkstedet da han var så stor at han kunne det # og ved sida så dreiv de nå denne eiendommen vi
+[lang=o]
hadde en e # en fire fem kuer
-
og far var i grunn veldig e glad i å arbeide på jordet au han så han e # han # brøyta der og det blei riktig bra der
-
og så var han av det slaget at han kunne arbeide både seint og tidlig han var jamt oppe ved firetida om sommeren og så var han ute da # ei beite
+[lang=x]
-
og så var det inn på verkstedet og så om kvelden så var han ute igjen # og jeg synes jeg ser han står og hakker i # i jordepleåkeren der og # det var kveka han strevde med bestandig
-
det var litt sandjord og e det var i grunn ille til å bli kveke der
-
og så var han så veldig lett av seg så lett på beina # han var jamt på fjellet # om søndagene så tok han seg jamt noen turer # tidlig om morgenen og # kom ned att til middag
-
på sine eldre dager så kjøpte han et e # skogstykke # oppi Høyslass ## og der var veldig e kronglete og bratt å drive # så der bygde han veg # og det gjorde han helst om søndagene
+[leende]
# han nytta tida
-
og så dreiv han med så mye annet rart au han e # han skar i tre # da han var ung så veit jeg han skar ut forskjellige småting
-
e # penneskaft og og små skrin og # nålehus og slikt noe # og det trur jeg han solgte oppå Lifjell sanatorium # det som nå er Lifjell hotell
-
det var turister som kjøpte det ## han e # var jo veldig e gode venner med # Staskleiv # den e må- e kunstmaleren som vi
+[lang=o]
hadde her i # Bøherad # de var mye isammen
-
og så e begynte far å modellere i leire ## og jeg trur det at hvis han hadde kommet ut i ungdommen så kunne han sikkert e
-
ja jeg trur han kunne nådd langt for han hadde # veldig gode evner # i den leia au
-
men e # det var så heime at e # de hadde tre unger e bestefar og bestemor
-
de hadde først en som het M1 # og han døde da han var en tre fire år # av kikhosten trur jeg
-
og så var det ei jente # som het F2 ## og hun levde til hun var en fem seks og tjue år så
-
{sekvens med sensitive personopplysninger}
-
så var det att bare far da som var den yngste # og så synes han lissom ikke han kunne reise ifra e # bestefar og bestemor og # og garden og # og alt der heime så # han blei værende der # all si tid
-
og jeg trur nok e # somme tider at han # syntes det var litt ille at han ikke hadde kommet ut og fått lært noe mer
-
men e # e han hadde det i grunn godt au for han # han hadde veldig mange gode venner og e han jeg vil si det at han han levde et e e rikt liv det gjorde han
-
og så var det det med det de rokkene det må jeg nesten au fortelle # e de solgte nå rokker over heile Telemark
-
for e bestefar han forbedra litt på de rokkene som hadde vært her før han e forandra litt på dem
-
hjulet var litt større det blei vel litt større utveksling tenker jeg jeg trur det var så det virka og
-
de var kjent for å være veldig gode å spinne på
-
og så blei de malt da og de e var litt fine å s- e se til synes folk iallfall
-
e bestefar var så flink til å å skrive han e skreiv nå # navn og årstall på disse rokkene
-
enda han hadde gått bare fem dager på skolen # men han var veldig god til skrive # det var han
-
så e når de skulle e selge disse rokkene da så e # leste de ti rokker på en e stor kjelke # en dragerkjelke som de kalte
-
og så e leide de # e en gutt e borti grenda der # en som het # e han het M2 het han # far hans var en som jeg trur e # var med og bygde på på e Bøkirke
-
og e han forsvant vel så fort kirka var ferdig tenker jeg men M2
[leende-]
M2 blei nå att her så
[-leende]
-
og e # e det var jo en # veldig kvikk kar # og han drog av stad med disse rokkelassene og så solgte han da til han hadde att en rokk # og så e tinga han bort for resten
-
og da var de oppover heile øvre Telemark # heilt oppover til Rauland og Vinje og
-
og far au dreiv med det der ## og gikk mange mil om dagen kunne han gå med den kjelka # da
-
så det var den måten de omsatte på # eller så var det nå vanlig det at når jentene skulle gifte seg så skulle de ha rokk og gjerne garnvinne
+[lang=x]
au
-
så da var det å komme og tinge # tinge rokker da ## og mye hadde de og og det var my- ofte de måtte stelle på disse rokkene for der er en del på rokken som er i grunn # e
-
ja han er fort å slå sunn og det er den # rokkevingen ## som det heter den er # den er fort å å ødelegge så da var det jamt de var heime og fikk stelt på dette
-
og da var det det samme hvilken
+[lang=o]
tid de kom så skulle de inn og så skulle de ha kaffe # folk da
-
og det kunne nå være bare kaffe en kaffekopp men # noe måtte de ha bestandig
-
så det var # veldig mye folk heime # støtt # og og så var det ikke så sjelden det at # folk i grannelaget de tok seg en tur opp om om kvelden når far arbeidde så
-
så satt de og prata # da og # fikk nå hørt veldig mange skrøner og historier og
-
og # og så var far så fæl til fortelle eventyr til oss
+[lang=o]
# han dikta eventyr det var e det var om fagre Rusulen og det var det var om e Jørn Hattemaker som budde oppi Skårra og
-
og så videre # og så var det om handelen her oppi Lund # disse e folka som budde i Skårra og Høyslass de forresten til Lund og handla og
-
og somme tider så rei de på ørner og det det hente det gikk galt og da datt de ned og # og det det gikk så galt somme tider at de kunne bryte av seg et ørnehår det husker jeg
[latter]
int
boe_ma_03
-
ja om forlatelse da skal jeg stoppe
+[latter]
{uforståelig}
#
[latter]
boe_ma_03 + int
-
1:
så det
2:
*
[pron=me-]
nei
int
-
men ## ja jeg må si det at e det er jo ## det er jo opplevelse jeg håper alle e kjenner det sånn
{uforståelig}
[-pron=me]
-
men en pleier ikke å si at noen dialekter skal ikke så at noen dialekter er finere en de andre men
-
e hører på hører på # på dette her altså så er det # en opplevelse # det fins absolutt alt # hvis en har god tid og så hører etter så fins det absolutt alt som e # e
-
som det har vært forska i og # og som en har lagt merke til som har vært særmerkt med norske dialekter
(no speaker)
boe_ma_04
int
-
"bake" # ja #
{uforståelig}
si boe_ma_03?
boe_ma_03
-
ja jeg sier "baka" men jeg sier nok "rake" # og jeg sier "å måke i fjøset" det trur jeg alle sier # det er ikke snakk om å forandre på det men det er vel fordi at det er
-
det er et gammelt arbeid som er knytta bare til fjøset # kanskje jeg veit ikke
boe_ma_05
-
må jeg nevne at jeg jeg har vært # tretten år i Sauherad # der sier de e ## der er det fler som sier bake igjen # når du kommer opp i Sauherad #
{uforståelig}
Heddal
-
så e så dette med å "bake" og "bake" det går litt over i hverandre
+[lang=o]
der
boe_ma_06
boe_ma_05
int
boe_ma_06
-
sier
+[pron=uklart]
"bake" jeg har budd tretten år i Sauherad
boe_ma_03
int
-
men "sove" det sier alle og
{uforståelig}
"sove"?
boe_ma_03 + boe_ma_02
-
1:
å "sove" og ja
2:
{uforståelig}
boe_ma_03
int
-
og så e ## "hammer" ja en "hammer" # var det det dere var uenige dere?
boe_ma_02
int2
boe_ma_03
boe_ma_05
-
"hammer" ja # hun sier "hammer"
boe_ma_03 + boe_ma_05
-
1:
mm # ja
+[leende]
men jeg sier "hammerskåta"
+[lang=x]
jeg au
[latter]
2:
* ja
flere
int
-
men i i Heddal sier de sjølsagt òg e ...
boe_ma_04
-
ja vi
+[lang=o]
sier "hammer" ja
int
-
ja ## kommer du på noen ord på flekken e ja # e det står her at e ## e ha- ja # en "hage"
boe_ma_05
-
ja # vi
+[lang=o]
sier en "hage"
boe_ma_02
boe_ma_05
-
"hagen" ##
[kremting]
bundet form
boe_ma_03
-
"hagen" # en og en "hage"
int
-
for en "hage" # for eksempel
boe_ma_03
-
nei en "hage" sier vi
+[lang=o]
int
-
ja men jeg mener hva det ordet betyr for noe?
boe_ma_01 + flere
-
1:
ja # det betyr # der du planter blomster og frukttrær # epler iblant annet
2:
[latter]
int
-
ja ## e # men men unge folk i Bø ville dere kanskje si ha- e med ha # trur dere det # en "hage"?
boe_ma_01
boe_ma_02
-
hva
+[lang=o]
+[pron=uklart]
ungene gjør heime jeg kanskje de sier "hage" # det er mulig
boe_ma_03 + boe_ma_02
-
1:
ja det da har de vel lært av meg da # truleg
[latter]
2:
{uforståelig}
boe_ma_02 + boe_ma_03
-
1:
jeg trur de sier "hage"
2:
*
[pron=me-]
for jeg
boe_ma_03
boe_ma_05 + boe_ma_06
-
1:
jeg er ikke sikker på det "hagen"
2:
*
[pron=me-]
nei
boe_ma_06
-
altså e jeg jeg ka- ikke e # er det noen som sier "hagen" så er det få altså
[-pron=me]
int
-
ja # men du sier "hage" e
boe_ma_06
-
jeg sier "hage" det jeg e # kan òg si "hage" altså
boe_ma_04
boe_ma_06 + boe_ma_02
-
1:
du ja # når jeg tenker
{uforståelig}
2:
* nei der sier de "hage"
boe_ma_02
boe_ma_06
-
kan være at
{uforståelig}
fra Sauherad det veit jeg ikke det
int
-
og så # ja # og så en hare det heter b- e?
boe_ma_03 + boe_ma_06
-
1:
en "hjase"
+[lang=x]
{uforståelig}
2:
*
[latter]
int
boe_ma_03
boe_ma_04
boe_ma_03
-
nei det fins ikke ha- hare her
{uforståelig}
boe_ma_02
-
"reddhare"
{uforståelig}
"reddhjase"
+[lang=x]
sier vi
+[lang=o]
ikke
boe_ma_03
boe_ma_05 + flere
-
1:
det er et ord som har kommet inn i seinere tid for det fantes ikke slikt her i gamle dager # så reddharen den har kommet inn i nyere tid
2:
*
{uforståelig}
flere
boe_ma_01
-
men men det var somme som hadde hjasehjerte
+[lang=x]
veit du
boe_ma_05
boe_ma_01
boe_ma_05
int2
boe_ma_05
boe_ma_01
boe_ma_05 + boe_ma_01
-
1:
reddharer # har hjasehjerte
+[lang=x]
2:
*
[pron=me-]
det var reddhare
boe_ma_01
-
eller det var hjasehjer-
[-pron=me]
int
-
harehjerte ja ## er det andre sånne jamningsformer du har?
int3
-
ja jeg hadde en ja det var en dag og så e flertall e # av dag # ubunden form # hva ville du si e boe_ma_02?
boe_ma_02
boe_ma_03
boe_ma_02
int3
boe_ma_04
int3
int
-
å er "dager" ja i Heddal ja # ja # og ei "kake" hva heter det i Bø da?
boe_ma_05
-
det hei- i flertall # det heter "kaker"
int
-
ja i flertall ja og i entall da ei ... ?
boe_ma_05
int
-
"kaku" ja # hva heter det i Heddal da samme?
boe_ma_04
int + boe_ma_05
-
1:
ja # og ei ei ei "furu" som jeg sier for ei furu?
2:
* ei "fure"
boe_ma_02
int
-
ja nå trur jeg dere misforstod meg jeg mente treet jeg
int3
int + boe_ma_05
-
1:
det som ikke er gran
2:
*
[pron=me-]
å ei
boe_ma_05
-
"furu" # ja vel ja ei "furu" ja
[-pron=me]
int
-
nei det er ei "fure" om ei plogfure
boe_ma_05 + boe_ma_04
-
1:
ja ei "plogfure"
2:
* "fure"
int
-
ei "får" ja # "furu" ja heter det det i Heddal òg?
boe_ma_04
int + boe_ma_05
-
1:
ja #
{uforståelig}
2:
* men He-
boe_ma_05
-
de sier "hane" au i Heddal men det gjør ikke vi
+[lang=o]
altså # de sier "hane" au der
int
boe_ma_05 + flere
-
1:
vi
+[lang=o]
sier "hane" vi
+[lang=o]
# en "hane" # men de sier "hane" # en "hane"
2:
* "hane" * "hane" ja
int
-
sier # altså en har e i noen sånne svake hankjønnsord altså
boe_ma_05
int
boe_ma_05
boe_ma_02
int
boe_ma_02
int
-
stemmer det med dine e # tidligere
int4
-
det stemmer ## men jeg kom til å lure på vi snakka om ei fure # å når det er mange hva blir det da?
flere
int4
-
jeg hadde rett jeg
[latter]
(no speaker)
boe_ma_07
-
kan jeg spørre dere
+[lang=o]
hva
+[lang=o]
heter ei "osp" i flertall?
flere + boe_ma_05
-
1:
"asper"
2:
*
[pron=me-]
ja
boe_ma_05
int + flere
-
1:
"asper" eller "asper"?
2:
* "asper"
flere
boe_ma_01
-
det var så mange e- det sto så mange "asper" der
int
flere
int
-
"votter" hørte dere det #
{uforståelig}
litt rart da det har fått
{uforståelig}
i sånn en gammal u-stamme # det ikke heter "vott-" ## "vottir" # eller "vettir"
boe_ma_05
int
-
e ## nå må dere andre spørre litt hvis dere har noe dere vil spørre om
(no speaker)
flere
-
[pron=uklart-]
og boe_ma_01 sa
[-pron=uklart]
?
boe_ma_01
-
jo jeg sier det samme jeg # det e en en "gris" og vi
+[lang=o]
har jo vi
+[lang=o]
har mange "griser"
boe_ma_06
-
du må
+[pron=uklart]
e # e boe_ma_02 er du enig?
boe_ma_02
boe_ma_06
-
men hun var ikke helt enig med det
+[pron=uklart]
"sauen" trur jeg
boe_ma_02
-
"sauer" ## "sauer" "sauer"
boe_ma_06
-
det går jo ma- e mange "sauer"
boe_ma_05
-
"sauer" oppi der "sauer" oppi der ja vi
+[lang=o]
sier har nok mer i-lyd der du i flertall når det gjelder "sauer"
int
-
altså er ikke det ei grense i Bø når det gjelder #
{uforståelig}
når det gjelder bunden form flertall det heter "hestene" eller "hestene" er det noen tvil?
flere
int
boe_ma_02
-
vi
+[lang=o]
sier ikke "hestene" her ## vi
+[lang=o]
sier "hestene"
int
boe_ma_02
int + boe_ma_02
-
1:
hvor går den grensa hen veit du det boe_ma_02 # veit du hvor langt nord en må for at de skal begynne å si "hestan" # eller "hesten"?
2:
* at
int
boe_ma_04
-
vi
+[lang=o]
sier "hesten" ja
int + int4
-
1:
dere har ikke med den slutten nei
2:
*
[pron=me-]
men det
+[pron=uklart]
int4 + boe_ma_03
-
1:
har jeg hørt i Bø også det at de sier "hessten" altså uten ...
[-pron=me]
2:
* ja "hesten"
-
1:
uten e på slutten
+[pron=uklart]
# det er liksom det den enten "hestene" eller "hesten"
2:
boe_ma_05
-
det er jeg enig i men han sa "hestene" i stad # det forekommer ikke altså "hestene"
int4 + boe_ma_03
-
1:
men e det som vi lurte på det var om det om det både kunne hete "hestene" eller "hesten"
2:
"hestene"
boe_ma_03
-
ja det trur det så det kan være begge deler
flere
boe_ma_06
-
trur det er sjelden jeg sier "hestene" altså #
{uforståelig}
det tar lang lenger tid og slik
flere
boe_ma_06
-
litt litt oppblanda ## ja mor mi er fra Romerike da så det er litt blanda men # så det
int
-
men du har jo bodd i Bø ganske mesteparten av livet har du ikke det?
boe_ma_06
-
jo da tolv år i Sauherad da og så i Bø Bø ifra sjuogseksti
int
-
var det andre spørsmål eller som vi hadde?
int5
-
ja jeg har flere jeg men # det # det som skrives "veg" # på nynorsk hvordan ville dere si?
boe_ma_05
int5 + boe_ma_05
-
1:
sier "veg" og flere?
2:
* ja
boe_ma_05
boe_ma_01 + flere
-
1:
"veger" "vegene"
2:
{uforståelig}
boe_ma_05
-
ja en må tenke seg om si boe_ma_01 jeg er enig # skal vi
+[lang=o]
se må helst si det # "vegen" ja "vegen" # kan vi
+[lang=o]
si og det er nok riktig bøheradsk ja bøsk
flere
boe_ma_03
-
vi
+[lang=o]
sier det er noe som er i vege
+[lang=x]
sier vi
+[lang=o]
veit jeg
boe_ma_01
-
og noe som er i vege
+[lang=x]
ja noe som vil komme ## men da sier vi
+[lang=o]
"vege"
+[lang=x]
ja
boe_ma_05 + int
-
1:
ja # må det
+[pron=uklart]
2:
[pron=me-]
men
int
-
men flere breie ... ?
[-pron=me]
boe_ma_05
-
nei ja "det var flere veger å velge mellom" # "flere veger"
int
boe_ma_05
-
ja # det trur jeg er ikke det bøsk boe_ma_01
boe_ma_01
boe_ma_03
-
{uforståelig}
"det var mange veger der"
boe_ma_05
boe_ma_02
-
er nok kanskje de som sier "veger" au
flere
flere
boe_ma_02
-
ja jeg trur nok det blir # brukt
boe_ma_05
-
men det er nok ikke det opprinnelige
flere
int5
-
men jeg har et treslag som vi skriver for ja # ja det blir vel kanskje sagt som de skriver det e lindetre lindetre åssen blir det brukt her oppe?
boe_ma_03
-
jeg vi vel si "lindetre" jeg men # "lindetre" # det er så lite lind her men vi
+[lang=o]
sier "lind"
flere
boe_ma_01
-
men den linda som er her må være planta
boe_ma_03 + boe_ma_01
-
1:
nei her vokser vilt e
2:
*
[pron=me-]
og
boe_ma_01 + boe_ma_03
-
1:
her vokser vokser vel en del
[-pron=me]
2:
*
[pron=me-]
ja
boe_ma_03
-
på baksida
{uforståelig}
er mye lind der # men e det er det er nå et sjeldent tre her da # men jeg ville si # "lind" vi
+[lang=o]
D-en
[-pron=me]
boe_ma_01
-
ja jeg vil si "lind" med D ja
boe_ma_05
-
vi
+[lang=o]
har nå bare
+[pron=uklart]
sparelind og løvlind
boe_ma_01
-
ja "barlind" har vi
+[lang=o]
int5
boe_ma_01
-
ja # der har vi
+[lang=o]
d-en med
int5 + boe_ma_02
-
1:
ja det det er interessant # og det # "barlind"
2:
*
[pron=me-]
jeg har nemlig
boe_ma_02
-
studert den der løvlinda jeg hadde bruk for det treslaget
+[pron=uklart]
en gang
[-pron=me]
boe_ma_05
-
bruker vi
+[lang=o]
d-en # "barlind"?
boe_ma_02
boe_ma_05
-
bruker vi
+[lang=o]
d når vi
+[lang=o]
sier "barlind"?
flere
boe_ma_01
-
å jeg vi- jeg ville si det for å ne- # nevne bare lind- lindetreet au så ville jeg ha med d
+[pron=uklart]
flere
boe_ma_05
-
men altså lind det er ikke så veldig vanlig her det er et sjeldent treslag her i Bø # så e # det ordet er ikke så mye i bruk ## det er mer furu her
boe_ma_03
boe_ma_05 + int
-
1:
og gran au ja men furu
2:
*
[pron=me-]
heter det
int
boe_ma_05
flere
int5
-
og så "lindetre" der er der er d-en e tydelig der faktisk
flere
int4
-
i "hand" er det tydelig D der # "hand"?
flere
int4
int
-
en "kveld" # hva heter det?
flere
boe_ma_01
-
en "kveld" # og "kvelden" og "kveldene"
+[pron=uklart]
og
boe_ma_05
boe_ma_01
-
og
[leende-]
flere "kvelder" ja
[-leende]
flere
boe_ma_01
-
"ja denne kvelden har vi
+[lang=o]
det snålt"
boe_ma_05
-
ja det går an særlig hvis vi
+[lang=o]
nå skal få kaffe au boe_ma_01 så
flere
int3
-
hva betyr "snålt" her da?
boe_ma_05 + flere
-
1:
"snålt" "koselig" ja # ja
2:
{uforståelig}
int3
-
det var artig
+[pron=uklart]
for det betyr det hjemme hos oss òg # er det sånn smårar?
boe_ma_03
-
å ja men betyr det det samme heime hos
+[lang=o]
deg?
flere
(no speaker)
int5
-
eller "kveldene" det kan vel gå om hverandre det
boe_ma_01
-
{uforståelig}
"kveldene" og "kvelden" ja
int5
-
det går litt om hverandre det
flere
boe_ma_01
-
{uforståelig}
# Uvdalsheia som det heter Ersgrav
(no speaker)
-
{avsluttende bemerkninger}