Program
of
Transcribed by Eirik Olsen,
version 8
of 121127
report - ork208a
(no speaker)
-
{innledende bemerkninger}
khs
-
kan du fortelle oss litt om den gamle navneskikken # her i Hallingdal?
flaa_ma_01
-
ja # ved de tider jeg ble
+[lang=o]
# døpt og fikk navn så har jeg # har jeg minne etter det # minner som jeg e # har tenkt mye på igjennom livet
-
det var den skikken da at når jeg ble
+[lang=o]
# fikk unger # så skulle foreldrene # til faren # skulle kalles opp først
-
kom det først en gutt så skulle han kalles etter # far til faren # og var nummer to ei jente så skulle den med
+[pron=uklart]
kalles opp etter # mor # til faren
-
og så nummer tre # så ble
+[lang=o]
det mora som skulle kalles opp att ## og sia så gikk det # i tur og orden # faren og moren
-
og når de kom så langt som til meg jeg var den niende # i flokken # så var nå besteforeldrene # oppattkalla alle fire
-
og så var det tre brødre # framom meg og de hadde nå fått navn etter # oldefedrene sine
-
og så kom jeg da som den tredje jenta
[kremting]
og da ## ble
+[lang=o]
det snakk om hva
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
skulle hete
-
når de kom så langt uti e flokken så ble
+[lang=o]
gjerne # ungene som nå var store med på # å bestemme # hva
+[lang=o]
de skulle hete
-
og da har jeg et minne som jeg har tenkt å # mye på som var vrangt for meg når jeg var liten men etterpå så er nå med og bror min og ler og ler åt det
-
da var det den yngste bror min han var # to og et halvt år # og så hadde han ei ku på båsen som han var så glad i som # ei ung kvige hun het # Gullros
-
og så hadde han sagt en dag når han hørte de diskuterte navnet mitt # kall henne
+[pron=uklart]
Gullros
-
så etterpå når vi
+[lang=o]
vokste til og vi
+[lang=o]
ble
+[lang=o]
litt uvenner og det var litt krangel med oss så # brukte han M1 å si det "de kunne ha hørt etter meg # flaa_ma_01 og kalt deg Gullros og så hadde jeg gått i fjøset med deg
-
det synes jeg var # litt # hardt # den gangen men nå i dag så # ler vi
+[lang=o]
nå åt den # ting- ...
(no speaker)
khs
-
ja hvem blei da du oppkalt etter?
flaa_ma_01
-
ja # jeg ble
+[lang=o]
e # oppattkalla etter # bestemor hans far # hun het F1
-
jeg skulle egentlig blitt
+[lang=o]
kalt oppatt etter bestemor hennes mor # for det var hennes tur # til å # bli oppattkalla
-
og den best- den oldemor mi hun var jo på den garden som jeg ble
+[lang=o]
født og vokste opp da ## men så har mor fortalt det at kvelden før jeg skulle i dåpen
-
så hadde han far sagt det # "jeg ville så gjerne # at denne jenta skulle hete flaa_ma_01 jeg # etter hun bestemor ## for hun bestemor var så flink # til svare for seg"
-
"ja ja" sa hun bestem- sa hun
+[lang=o]
mor "det
+[pron=uklart]
får bli som du vil det # det kan hun gjøre" # og så fikk jeg hete det
-
og det var en skikk da i den tida at # en skulle gjerne leve opp til en skulle ligne de som en het etter
-
det var ofte jeg h- e # hørte hun mor sa # "å ja den og den er så lik den han heter etter og den hun heter etter
-
og så har jeg et minne # ifra jeg var liten # hun mor fortalte det ## at når den oldemor di # ble
+[lang=o]
begravd
-
så fikk hun ha ei lita jente på armen som var # ett år som var død ## og da tenkte jeg det # mange ganger
-
det måtte jo nok vært ei veldig snill oldemor jeg hadde # som virkelig fikk ha en unge på armen når hun reiste til himmelen
-
for det at jeg var den
+[pron=uklart]
siste i ungeflokken hos
+[lang=o]
oss
+[pron=uklart]
og det var ikke småunger på de andre # nabogardene heller anna # jeg var ikke vant til småunger og ble
+[lang=o]
veldig glad i små unger
-
og det tenkte jeg at det måtte nå vel være det likeste som kunne ha funnes å få komme til # himmelen for ei gammal kjerring med en unge # på armen
-
men e det minnet det utvikla seg nok til # andre minner det når det lei på i livet
-
for når jeg begynte på skolen # så kan jeg huske en dag vi
+[lang=o]
hadde et dikt i leseboken som vi
+[lang=o]
leste # og det het # "en husmanns død"
-
[fremre klikkelyd]
# og jeg husker den dag i dag hvordan
+[lang=o]
det # hvordan
+[lang=o]
det liksom satte seg inn i bevisstheten min t- og og hvordan
+[lang=o]
jeg begynte å tenke på den setningen
-
"vi står en
+[pron=uklart]
barneflokken # om den døendes seng # akk husmannskår # hør armod # dets lodd er hard og streng"
-
og da
[pron=uklart-]
når jeg
[-pron=uklart]
satt på skolebenken så tenkte jeg "nei men det måtte nok være # fryktelig visst enten hun mor eller han far skulle død # og ikke vi
+[lang=o]
ungene kom heim # til dem og fikk sagt adjø
-
vondt for den som skulle dø # men vondt måtte det vel være # for oss med"
-
men så tenkte jeg på "det var en husmann som lå og skulle dø" # så tenkte jeg "hvorfor var ikke ungene heime"
-
men da hadde jeg vel fått så pass innblikk her i livet da at # ungene til husmennene # de var borte og tjente de
-
det var vel kanskje ikke så det var ikke telefon i den tida det var vel ikke så lett å få sendt # bud etter dem # det var nå ikke så lett for dem å komme ifra
-
og så begynte dette bildet # det å komme fram at # med hun oldemor med den vesle jenta for da # rant det i minne mitt der jeg satt at hun
-
hun mor hadde sagt at det var # ei husmannskjerring # som kom med den vesle ungen og la i kista hos
+[lang=o]
bestemor
-
så kom jeg ut her # og for en tretti år siden tenker jeg så satt jeg og snakka med ei gammel jente
-
hun var søster til den vesle jenta som ble
+[lang=o]
lagt # i kista med hun oldemor
-
og hun fortalte # ifra skolen ifra gammalt # om e # husmannskåret # til husmannsungene
-
og da fortalte hun om den dagen som de venta at mor si skulle komme bærende med vesle jenta # og legge henne # i kista # på nabogarden
-
de var på skolen den dagen som # andre skoledager # det var ingen høytidelig # begravelse hun vesle jenta deres # skulle # begraves
-
men de satt der spente # og glante sørover i glasset og venta på mor si # og så kom hun # så ble
+[lang=o]
det ikke lang stund de fikk se henne # i det glasset
-
og hun fortalte de hadde hatt så hug til # gått bort i det andre glasset for da hadde de sett henne
+[lang=o]
# nå l- når hun gikk like fram til garden der hun oldemor # lå # men det turte de ikke # for læreren
-
når hun gamle F2 fortalte meg # satt her og fortalte meg dette så kom # minnene mine ifra skoledagen att
-
[fremre klikkelyd]
"akk husmannskår # er arme # dets lodd er hard og streng"
-
jeg husker særlig hun fortalte om mor si hva
+[lang=o]
hun hadde sagt # etter den # gangen hun bar hun ned # at det var den tyngste børen hun hadde # båret i livet
-
det var ikke det at det var så mange kiloene # for jenta var bare et år hun hadde vært sjuk lenge så hun var # mager
-
men det var som hun # synes hun bar hun på hjertet sitt # det var så sårt
-
men e seinere i livet # så gikk jeg ofte og tenkte på #
[fremre klikkelyd]
om jeg liksom kunne ha fått fatt i noe mer # få høre noe mer om den oldemor mi
-
som jeg da i # i ungedagene hadde fått slikt et fint bilde av
+[lang=o]
at hun var så snill # av
+[lang=o]
det hun hadde fått med seg den vesle jenta i kista
-
så fikk jeg hug til å å få høre mer om henne ## så gikk jeg til ei gammal # kjerring her som budde her som jeg visste hadde # vært i sammen med henne
-
og så spurte jeg henne "har du noe greie på hvordan
+[lang=o]
hun var hun gamle F1?" # "å ja" sa hun den eldre kjerringa # "det har jeg nok god greie på # hun var troende hun"
-
"ja hvordan
+[lang=o]
veit du det da?" sa jeg ## for det var jo ikke noe møte eller noen vi- måte å vitne på om en hadde trudd på Jesus den gangen # så jeg ble
+[lang=o]
liksom spent på hvordan hun hadde oppfatta det
-
"jo" sa hun "hun var så snill med
+[lang=o]
de fattige # hun hadde så mye å # gi bort hun kunne dele med seg " # det var så mange som trengte mat # i den tida
-
"ja ja" så ble
+[lang=o]
jeg tilfredstilt da # med det spørsmålet så visste jeg det da # at hun oldemor hadde altså vært snill
-
og snillheten kom i vel ifra det at hun var troende og hadde Jesu Kristi kjærlighet og da # har de jo noe å dele med seg
-
men samtidig da så e # kom det et annet minne for meg og det var etter # mor hennes mor hun som nå # jeg fikk gå i sammen med kanskje etter nesten til hver dag når jeg var liten like til jeg var fjorten år da døde hun
-
hun satt i alle de årene som em # "livørskjerring
+[lang=x]
" som vi
+[lang=o]
sier her i Flå hun hadde kår # hun hadde livøre
+[lang=x]
# og det var blant anna ei ku den hadde hun maten av
+[lang=o]
-
og da kan jeg huske det at em # det kom gamle kjerringer til henne om dagen # forskjellige de kom en dag hver # bortover og de hadde budde langt unna oss i ei grend det var vel nesten en times gange
-
og de kom med spannet sitt # og de fikk separert mjølk # hos bestemor
-
ikke nysilt # for hun hadde det inne # på kjøkkenet hos #
{uforståelig}
og # fikk separert det for hun skulle jo ha smør sjøl
-
og det som jeg hukser mest ifra hun bestemor da det var det at # alle # som var inne hos henne
+[lang=o]
etter dette mjølkespannet # så fikk de mat # de fikk kaffe og da
-
da satte hun fram # brødskiver og smør og # prim # og ost og syltetøy # det var påleggene i den tid
-
og jeg sto ofte og så på disse og # og jeg beundra hun
+[lang=o]
# bestemor # så snill du er bestemor som # spanderer på alle hun visste hvor
+[lang=o]
godt det var for disse å få en god varm kaffekopp og
-
og jeg visste jo det ifra den tid som vi
+[lang=o]
levde i da at # det var ikke så mye # vi
+[lang=o]
hadde ikke så mye i den tida det var ikke slike tider da i dag som # nå
-
for når vi
+[lang=o]
ungene var lekte og vi
+[lang=o]
ble
+[lang=o]
sultne og # og så sprang vi
+[lang=o]
inn søskenbarna til henne og # da visste hun bestemor vi
+[lang=o]
var sultne og da ble
+[lang=o]
det som regel ei # brødskive på oss # hver # og det var vi
+[lang=o]
veldig fornøyde med
-
men nå til disse fremmede så satte hun fram # så de skulle få ete alt de ville # og det har jeg tenkt så ofte på i livet # det var kristendom # i praksis det
-
men det som e vel gjorde det største inntrykket på meg # med hun
+[lang=o]
bestemor # det var vel når hun hadde tatt fram bibelen sin og satt og leste
-
og vi
+[lang=o]
# bestemorungene hennes kom inn # og vi
+[lang=o]
så hun satt der da # ble
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
stille
-
og stiltra oss på tå ## bort til den første stolen vi
+[lang=o]
så og satte oss der # og satt der andektige # og musestille # og hørte på bestemor
-
og så kan jeg huske at hvis det kom fremmendfolk inn da # hun bestemor så over brillene og så hun det var fremmede så sto hun opp
-
og fant fram en stol og satte til dem
+[lang=o]
og sa # "må dere vær så god å sette dere # til j- det til jeg får lest ifra meg"
-
og de satte seg og når jeg var # hun var ferdig med å lese da så reiste hun seg og så kunne de få komme med ærendet sitt
-
jeg er glad # for det hun lærte meg ## og det hun ga meg i arv ## en arv som jeg # kunne # bygge livet mitt på
-
og jeg må tenke på det salmeverset ## "Guds ord # det er vårt arvegods # det våre barns # skal være # Gud gi oss i vår grav den ros # vi holdt det høyt i ære"
(no speaker)