Program of
Transcribed by Eirik Olsen, version 8 of 091204

report - ork208b

(no speaker)

{innledende bemerkninger}

khs

hvorfor må du merke en tømmerstokk?

flaa_ma_02

jo det er for at den som har kjøpt e stokken skal få han att # det er merkelappen som en skal ha
enten han nå skal i vann eller han blir kjørt med hest eller bil så blir det # blanda i sammen og da må han ha et merke slik at den som har kjøpt han kan få han att

khs

hva slag merke # brukte du på stokken?

flaa_ma_02

[trekker pusten] ja hver fabrikk hadde sitt merke og de var e da utforma i et på ei øks
e vi +[lang=o] har det for eksempel på blinkeøksa at e en eier har # sitt navn så +[pron=uklart] en forbokstav # på samme måten så hadde # da fabrikkene # sin # spesielle bokstav eller merke
det var en heil d- # drøss med # fabrikker etter drammensvassdraget # og alt sammen som ble +[lang=o] målt oventil Hallingdal og # videre nedover # kom i samme vassdraget
og de fikk da # merket til den fabrikken de var målt inn til # for at de kunne finne dem att # når de ble +[lang=o] sortert på lensene # lenger nede # på bygda

khs

kan du si litt mer om disse merkene # jeg ser du har ei plate der med # mange modeller i?

flaa_ma_02

[trekker pusten] ja vi +[lang=o] har em # m hver fabrikk har e en eller flere merker # som skal brukes til de forskjellige sortimentene
for eksempel Nøstet bruk de har # en "T" # den e hadde vi +[lang=o] på toppmålstømmeret # og på et s- e sortiment som het "skurslip +[lang=x] " det var en del av +[lang=o] stokken som var skurbar
mens e # e det som var rein sulfat altså toppstokken av +[lang=o] furu # der hadde vi +[lang=o] # et anna merke
og slik var det med andre fabrikker med de hadde jeg # noe som e # tilsa at e det var et spesielt sortiment
og samtidig at det altså # kunngjorde at dette var # fabrikkens # spesielle # eiermerke

khs

måtte dere ha to # forskjellige økser?

flaa_ma_02

[trekker pusten] ja det kunne hende både to og tre # hvis det var e # ei velte som lå ved vassdrag for eksempel # og det var e blanding av +[lang=o] treslag
og det var altså blanding av +[lang=o] sortiment så måtte vi +[lang=o] ha med ei øks for hvert sortiment # da kunne det bli ei på toppmålt furu # og ei på skurslip +[lang=x] # og ei på sulfat # og ei på grantømmer # altså fire
men som oftest så var e det sortert på velta slikt at han e # slapp å ha alt i hendene på en gang
e disse merkene som e skulle slåes ut de em # måtte ikke bare # settes nedpå stokken så det ble +[lang=o] et riss # men de måtte slåes slik at veden # gikk ut
for e når disse her skulle sorteres ned på # lensene # så e # måtte det tre fram tydelig og da måtte en del av +[lang=o] veden være ute # ellers så hadde det lett for å gå surr
og disse merkene de # var det litt forskjellig storleik +[lang=x] på # men e # som e # regel en to tre centimeter # i lengde
og disse skulle slåes da med minst en halv meters mellomrom # og de e # ble +[lang=o] som regel tre på # toppenden og tre på rotenden og hvis det var lange stokker så skulle det altså være tre midt på
for det at i vassdraget så hendte det at # stokkene ble +[lang=o] brutt av og da måtte det være # merker på # alle de lausendene som ble +[lang=o]
disse merkene de skulle ikke bare # risses ned på stokken men de skulle slåes ordentlig ut slikt at en del av +[lang=o] veden gikk ut # for det at det var lettere da under sorteringa ved lensene
og det var et e veldig hardt arbeid # spesielt hvis ikke øksene var godt # kvesset
og e # altså spesielt hvis det var e # sevjehogd tørt tømmer som hadde ligget i solsteiken lenge # og det var litt av en jobb for # de som fikk # den jobben å gå etter måleren med øks
og det var ofte e yngre # krefter som ble +[lang=o] satt inn her og det ble +[lang=o] # hendte altså at det ble +[lang=o] brukte småfant til denne jobben # og det gikk så # det ble +[lang=o] blemmer i nevene ofte
heldigvis får han si så # kom det noe nytt etter hvert det var svenskene hadde prøvd ut et fargesystem som var effektivt # og det kom altså hit
og det var e en målestav med farge i som vi +[lang=o] slo inn i begge endene på stokken # og der hadde hver # fabrikk sin farge enten det var gul blå eller rød eller hvit
og det # forenkla det veldig og det gjorde altså # stor forenkling nede på sorteringslensene

khs

når dere brukte farger # blei ikke det utvaska på tømmer som blei fløtt?

flaa_ma_02

nei det var ingen fare med det # dette fargestoffet det var slikt at det slo rett inn i stokken så sant den var tørr
og den slo altså inn e om det var vått men e han slo ikke inn hvis det lå i vann # e ellers så så gikk den rett inn i veden og et stykke inn i veden
dette stoffet det kan ikke vaskes av +[lang=o] med vann hverken av +[lang=o] tre eller av +[lang=o] klærne eller av +[lang=o] # fingrene eller # det må et løsningsmiddel til for å oppløse det

khs

kan du fortelle oss gangen i ei tømmermerking på ei velte?

flaa_ma_02

ja # det første vi +[lang=o] som regel gjorde når vi +[lang=o] kom på ei velte det var at e # både fløyholderen +[lang=x] og måleren gikk da langsetter flakken +[lang=x] i # en i hver ende
og så hva +[lang=o] for slags feil som det kunne finnes # det kunne være råte eller krok eller storkvist eller forskjellige andre ting # som det måtte straffes for innkortes da enten på lengda eller midtmålet
og det ble +[lang=o] markert med et e # merke av +[lang=o] en liten knappøks som hver hadde i lomma # et merke for hver halvmeter eller centimeter
e når dette var over # så begynte selve målinga # da var det måleren med # klavene # som e målte opp stokken
det var den var merka på forhånd med lengdemerker # slik at vi +[lang=o] så enten han var åtte ni eller ti halvmeter for eksempel
og så målte vi +[lang=o] klavene da centimetrene på toppen for det som var sagtømmer # og på midtmål # ble +[lang=o] det omgjort til e # kubikk # som ble +[lang=o] ropt opp # etter midtmålet
og dette ble +[lang=o] ropt og svart av +[lang=o] fløyholderen +[lang=x] # som da stakk det inn i # i e # boka
etter e målerne [kremting] så kom de som da skulle # merke tømmeret med øksa # og det hendte altså at eier eller andre var med og la til rette hvis det ikke var gjort på forhånd
og e # enda kunne det være andre mannskap som da # lagra ut tømmeret for tørking hvis det skulle i vassdraget # det ble +[lang=o] floa ut # det var i store trekk slik det foregikk

khs

du brukte uttrykket "å stikke"?

flaa_ma_02

ja vi +[lang=o] har ei stikkbok # det er em # ei fløy som er oppsatt # med # diameter # og så rubrikker nedover for halvmetere
og der stikker vi +[lang=o] inn stokken # ved å sette en prikk # vi +[lang=o] setter fem prikker etter hverandre +[lang=o] # og fem under hverandre +[lang=o] der så får vi +[lang=o] en tier # og på den måten så er det lett å telle opp

khs

lengden på stokken # hvem målte det?

flaa_ma_02

ja den skulle være hogd på stokken med romertall # for em # sliptømmer så skulle den være hogd på midten
den markerte altså midten der som du skulle måle # og den var hogd på smalsida slikt at når du satte klavene over # så fikk du breisida på stokken
og for e # sagtømmer # så var det hogd # i toppen # på samme måten # det var hoggeren som gjorde dette her
e vi +[lang=o] h- hadde som regel å kontrollere at det var riktig lengde # og at den stemte med # det som var påhogd # for øvrig så hadde vi +[lang=o] ikke noe med # mer- lengdemerkinga å gjøre

khs

den tømmerklaven dere brukte kan du si noe om den?

flaa_ma_02

ja den har e # ja det er ei stor stålklave av +[lang=o] rustfritt stål # for å si det # men den har e utvikla seg litt enda +[pron=uklart]
e for noe mange år siden så hadde vi +[lang=o] en klave som # det kun var # centimeter # og halvcentimeter # og da ble +[lang=o] det målt # til nærmeste halvcentimeter og ropt # etter det
så kom det en klave som det var e utregna kubikk # på den ene siden # slik at vi +[lang=o] kunne avlese # desimeter e ja kubikken # direkte # og det forenkla # stikkbøkene nokså mye
og så kom det en som var utregna med # kubikkdesimeter på den ene siden og en prisklave på den andre den ene med røde # tall og den andre med svarte
slik at vi +[lang=o] kunne avlese # e midtmålstømmeret med kubikk # direkte på den ene siden og på den andre siden så kunne vi +[lang=o] # få ut prisen på toppmålstømmer direkte e etter grunnpriskalaen # ved å avlese det røde tallet
i tillegg så hadde vi +[lang=o] en skala øverst på # den som e vi +[lang=o] avleste i heile centimeter # det var til bruk for e spesialtømmer som finer og den slags

khs

var det noe slags kontroll på det arbeidet dere gjorde?

flaa_ma_02

ja det var e et eget lag # det var to kontrollmerkere da som ikke gjorde anna enn å reise rundt i distriktet og kontrollerte etter de andre # tømmermålerene
det em vi +[lang=o] vi +[lang=o] var iallfall garantert minst en kontroll i året det hendte det ble +[lang=o] to men hvis det stemte # ved den første kontrollen # så var det som regel nok med det
og den e der hadde vi +[lang=o] to og en halv prosent # til begge kanter å gå på det var ikke mer # og hvis du kom e over tre og en halv så fikk du en irettesettelse
og kom du over det så # kunne du nesten regne med at du måtte gi fra deg klavene og bli # e stikker neste år # og em # hvis det var enda grovere hvis du kom over seks så åkte du rett ut
altså den som er e # måler # han er fast ansatt # og er formann på målelaget # og har med seg da en som er ansatt som reservemåler og er fløyholder +[lang=x] eller stikker som vi +[lang=o] sier
og ved altså # bli kutta ut ved en kontroll så går han et hakk ned altså # går tilbake # og blir fløyholder +[lang=x] et år ## ja ... {avbrudd}

khs

må du gå på noen skole # for å bli tømmermerker?

flaa_ma_02

ja som e hovedregel kan en vel si at e d- du har skogskole # de fleste målerne # har skogskole
men i tillegg til det så e er du med som kontrastikker # med et målelag # og em får kontrollert at du # greier å følge med # og k- og at du kan dette her
og det er da et tilleggsbevis til # som du må ha med ved søknaden # eller så søker du om altså bli # måler

khs

når på året foregikk merkinga?

flaa_ma_02

ja før i tidene så var det på våren # e litt før påske som regel begynte det # og dreiv på utover til # og med mai kan en vel si det var litt forskjellig ettersom # åssen årene var
men det var altså e # dette med å få gjort det # før vatnet # steig og reiste av gårde med tømmeret # for stort sett så var alt tømmeret lagt etter vassdrag # både bivassdrag og hovedvassdrag
og det skulle være målt og e det skulle ha tørka opp slik at det # fløyt godt # før # e selve fløytinga {uforståelig} altså før snøsmeltinga # førte det av gårde
en heil del av +[lang=o] tømmeret det ble +[lang=o] lagt da på # åpent vann på is # der det ble +[lang=o] grima +[lang=x] inn # og dette måtte da # tas før isen ble +[lang=o] for dårlig
det hendte dessverre enkelte ganger at en # det {uforståelig} tok så lang tid at isen ble +[lang=o] for dårlig # så det er nok mange som har gått igjennom både på # åpne vann og e # i elveløp
det e hendte at # til og med stikkboka gikk i vannet # og måtte tørkes over ovnen # men det hører nå med til sjeldenheten

khs

hva betyr det "å grime +[lang=x] inn"?

flaa_ma_02

"å grime +[lang=x] inn" det er det samme som å legge en lensearm av +[lang=o] tømmerstokker rundt # tømmerpartiet # det er stokker som e # av +[lang=o] en passe lengde og grovhet # slik at de kan holde en belastning
de blir hulet # med en navar i hver ende # og så blir det tredd et spennelekke +[lang=x] # igjennom som biter da de to stokkendene imot hverandre +[lang=o]
og slik laga du da en lang arm som blir # sveipt rundt # heile tømmerleia # og e danna da et band som holdt e dette i sammen
e det var ofte at e disse her grimene +[lang=o] de måtte fløytes over vannet # før de skulle slippes ut kanskje i den andre enden av +[lang=o] vannet
og for eksempel i Krøderen så kommer jo alt tømmeret oventil # dalen # ned til Gulsvik
og der blir det grima +[lang=x] inn for å bli # drevet da med # enten med em båt eller det går med vinden # nedover til Krøderen der det skulle slippes videre gjennom Snarumselva +[pron=uklart]
og e tømmer som lå e langs etter strandkanten det måtte også ha # en arm for ellers så ville det bli laustømmer # hvis det fløyt ut på åpent vann
så det er for altså holde det samla # så ikke vind og # og vær # kunne ta det
det var fløyterene som hadde denne jobben med altså legge grimearm +[lang=o] rundt tømmeret # og det var de som også måtte holde rede på hvilken eier de tok tømmeret ifra
de satte da ofte ei treflis som de hogde ned i enden på stokken for å markere at # og så skreiv de altså navnet at der # det hørte til den mannen
slik at når vi +[lang=o] kom etter og skulle måle i tømmer så visste vi +[lang=o] # hvilken del av +[lang=o] armen # da som hørte til den enkelte eieren
dette arbeidet her det måtte altså gjøres så tidlig at det var sikker # is og sikkert at ikke tømmeret reiste
men det hendte at naturen gikk over {uforståelig} og # kom litt for tidlig # og da kunne det bli temmelig hektisk # og det hendte altså at det # gikk galt
det e vinden den kunne komme sjøl om isen hadde vært sterk og jeg veit det hendte at # den brøyt # tømmergrimen +[lang=o] # sønder og sammen # brøyt av stokkene og skøyv det langt oppå land
og det hendte at flere ganger forresten at # vannet kom # og tok e tømmer som lå # litt for nære # vannkanten slik at det reiste # reiste umerket
og visst ikke eieren da hadde sett em blinkøksmerket sitt på # slik at det var et merke han kunne vise til # så hadde han ingen sjanse da var det tapt gods
hvis han hadde det merket så kunne han # kanskje få att noe ved å henvende seg nedover til # delinga # og # få registrert # sitt merke
og så ble +[lang=o] målt inn der og # han kunne få att noe det ble +[lang=o] jo ekstraomkostninger men # han kunne jo kanskje fått noe

khs

det du nå har fortalt om # det var vel # helst slik de gjorde det før # men åssen går det for seg i dag?

flaa_ma_02

ja det er en heil omveltning # e m- det er ikke lenger to mann som måler i lag # nå er det en # han både måler og stikker ## og e øksene de e falt vekk så nå er det kun farge
og det er snart ikke # stokkmåling heller # anna det er l- såkalt lausmåling # for det at # all fløyting den er stoppa # all transport den går nå enten på bil eller jernbane
det er slutt på å barke tømmeret # alt går ubarka # og i det hele tatt det det er en heilt ny måte å behandle alt sammen på
og e det har blitt +[lang=o] kostbart etter hvert # å leie # arbeidskrafta # og det s- # fordrer jo en god del når en skal # merke hver eneste stokk og det
etter hvert blitt +[lang=o] slik at # lasset blir lausmålt # eller # det blir veid # eller det blir målt på en tredje måte det er lausmålt med en fast masseprosentvurdering
og den siste er den som er mest brukt i dag # da blir det målt lengden og bredden og høgden # og så blir det # du anser da hvor +[lang=o] stor prosenten med fastmasse det er # i lasset
og du e anslår hvor +[pron=uklart] mye det er som er vrak av +[lang=o] det du ser # og du anslår hva +[lang=o] prosenten er av +[lang=o] blanding av +[lang=o] # andre treslag om det måtte finnes
det # kan forekomme # e furu i gran # til slip for eksempel # du anslår e hvor +[lang=o] stor del som kan være tørr # altså tørrgran i # granlasset
og hvis det er sagtømmer så anslår du da prosenten av +[lang=o] sekunda og prima # e spesialtømmer det # måles fortsatt # på den gamle måten # med lengde og # diameter
e s- noteringa blir heller da ikke # som før anna det er et heilt nytt system med # innmåling og den gamle prisklaven den har jo også etter hvert # gått ut
så når ved ved stokkmåling så er det nå # gått e nesten tilbake til det gamle at det er centimeter og halvmeter
men det ser ut som at # det e snart blir slutt altså på halvmeter slik at han kommer ned på desimeter
og med tretti centimeters intervall sannsynligvis så da er det vel et spørsmål om det ikke må bli lausmåling # på alt sammen
lausmåling foregår i dag på de fleste storbruk # e alle em # slipfabrikkene # og alle de store sagbrukene
mens derimot alle mindre # sagbruk for eksempel oppover Hallingdal # der er det fortsatt # og blir vel # kanskje også fortsatt # manuell # måling altså stokkemåling
etter hvert som det gikk ifra vassdrag og til bilvegslevering altså transport på bil så ble +[lang=o] det også e bilveien som ble +[lang=o] det egentlige leveringstedet
og tømmeret da ble +[lang=o] målt # ved # farbar godkjent # bilvei # ut som at det også et mellomstadium blitt
så i dag er det hovedsakelig jernbanestasjoner og # tomter ## e det vil si det er altså oppretta noe som er kalles terminaler
og det er som et mellomledd i mellom e # leverandør og kjøper # en e hovedlagringsplass kan en altså kalle det # og der foregår em innmåling i dag
enten jernbanestasjon terminal eller tomt # men for det som blir stokkmålt # det foregår # ved leveringsted ved # bilvei

khs

er det lettere å være måler i dag # enn før?

flaa_ma_02

nei både ja og nei # den som var måler før # han hadde det bedre # enn vi +[lang=o] har i dag
for han e # han var sjefen sjøl og bestemte # oppdraget sitt han e holdt klavene og det var status # han var gammel offiser
og e regjerte som han ville og så var det fløyholderen +[lang=x] som fikk lide han måtte # stå og fryse # i kulda og han måtte sitte og svette ofte når det var varmt
men em # i dag så er de jo aleine # da må de gjøre begge operasjonene det gjør litt mer bevegelse # du fryser ikke så mye men du fryser nok
e før så måtte fløyholderen kle seg så han sto der som en kubbe # og den andre han var i bevegelse # i dag så må du e både være i bevegelse og du må ha kledd deg så du hæler
og det er e # og det kan være nesten # være som et slavearbeid # hvis det er streng kulde det er sno og # og eller det er uvær
det er # ikke så liketil å være måler når det er # tjue kuldegrader

khs

du nevnte ordet "offiser" i samband med tømmermåleren på veltene?

flaa_ma_02

ja han e ble +[lang=o] i alle fall behandla som sådan # og jeg veit ikke det han jeg trur nesten han så seg sjøl som en slik en med # for # han hadde i alle fall e # totalt herredømme over situasjonen
det var han som bestemte hans e ord var lov # og du du hadde absolutt ingenting du skulle ha sagt enten du var # leverandør eller +[lang=o] du var mannskap eller du var fløyholder +[lang=x] # stikker
så det var han som bestemte og la opp ruta for dagen og ordna alt sammen # og han e nøyt nok en e stor respekt i distriktet jeg har inntrykk av +[lang=o] det
for em # det var vanlig # i alle fall i den eldre tida at # det første som skjedde når han kom på velta det var en velkomstdram
og e ja så var det oppdisking om dagen # med # mat og # saker og ting # og e det var overnatting # ofte
i alle fall spesielt Flå og Krødsherad lå e # høgt i # så måte # de jeg veit ikke om det var for det at de hadde de fleste målerne selv # men em
det var i alle fall at han kunne # være kanskje i # ei heil uke på et sted og # var full oppdisking omtrent som en skulle være # hedersgjest
det er etter hvert e eller gi- gikk etter hvert # gradvis ut og # i dag er det # sj- det hører i alle fall med til sjeldenheten # det hender men det hører med til sjeldenheten # før var det en selvfølge
og målerne hadde innretta seg slik de hadde ikke med seg noe # det var en e # s- uskreven lov at # når de kom dit så skulle de ha # full forpleining

khs

er det lenge du har vært tømmermåler?

flaa_ma_02

ja det er over tretti år # og den gangen var det en heil stab # spesielt i fra Nes og Flå var det mange # det var vel en fem og tjue stykker her i dalen
og i dag er det vi +[lang=o] fem # så det er # markert # forskjell e den gangen så var # foregikk merkinga da på en e # ja en tre måneders tid kanskje # og i år foregår han heile året rundt
så det er vel derfor +[lang=o] det trengs mindre og samtidig så er det jo # ei enklere måling nå da i og med at det er bare en # i stedet f- # før var det to og nå er det bare en og så er det # hovedsakelig lausmåling det foregår
og en heil del av +[lang=o] tømret blir ikke målt her i dalen i det hele tatt lenger # anna det blir målt på terminalene nedenfor eller # på e tomtene til # storbedriftene

khs

{avsluttende bemerkninger}