Program
of
Transcribed by Astrid M. Grov,
version 11
of 121206
report - or7191
int1
-
ja # vil du fortelle # hva du heter og sånn?
soegne_ma_01
-
soegne_ma_01 # ell- eller soegne_ma_01 # for jeg har vært gift to ganger
int1
soegne_ma_01
-
nittenhundre ## ellevte # i første
int1
-
akkurat ## det var så at du har vært hos doktoren?
soegne_ma_01
-
nei doktoren var inne hos meg han går rundt altså tirsdag og t- # tirsdag og fredag går han rundt
-
og så hadde jeg sendt bud på han i dag for
{uforståelig}
var # bittelitt e # skuffet # og såret
-
{sekvens med sensitive personopplysninger}
-
og så blei jeg nekta de bare hver lørdags kveld så har de noe sånn kosekveld # inni salongen der vi
+[lang=o]
var nå
-
og så blei jeg nekta det # nå for en fire ukers tid siden ## og jeg kunne ikke skjønne hva det skulle være for
-
for nå har jeg vært
+[pron=uklart]
her tre år # og tre måneder # og det har aldri vært sagt et ord til meg at ikke jeg måtte spise
-
{sekvens med sensitive personopplysninger}
-
det har aldri vært nevnt # men så plutselig # så kom det at jeg ikke måtte få noe #
{uforståelig}
så sa søstera det at jeg måtte ta det opp med doktoren når han kom
-
så da han kom i dag så sa jeg "si meg hva er grunnen # for dette her" sa jeg # siden jeg ikke har hørt noenting om det før
-
"hva er ansvaret hvor
+[lang=o]
ligger det hen?" ## "ja det måtte jo være på kjøkkenet" sa han
-
"ja det er det er au jeg klar over" sa jeg men de ville ikke være ved dette de fra kjøkkenet
-
men jeg holdt på mitt ## "for det er ikke bare den ting" sa jeg "at ikke vi
+[lang=o]
får dessert for det er akkurat det samme jeg kan være det foruten
-
men jeg skal ha en potet til middag og så kommer de med to ## og dobbelt så mye kål må jeg ikke spise # og ikke grønne erter men der er hele haugene # og hvem har ansvaret?"
-
"ja det måtte jo være kjøkkenet sa han # ja det er det jeg trur" sa jeg "men de vil ikke være ved det sa jeg"
-
nei det # synes i g-
+[pron=uklart]
han heller var akkurat så greit men # men de skulle ringe inn til sykehuset og få den siste rapporten på # dietten min
-
så jeg synes nok
+[pron=uklart]
at det var noe rart # når de ikke har sagt noe på over tre år # eller
+[pron=uklart]
nevnt det # og så plutselig
-
og ellers har jeg til middagen fått altså e to eller tre # fiskekaker eller karbonadekaker
-
den siste gang nå første mai fikk jeg ei # jeg synes det var noe lite # så var det en jeg spurte det var nå
{uforståelig}
-
så sa jeg det at e # ja hun kom og spurte # om "er du forsynt soegne_ma_01" sa hun # "nei jeg er ikke det" sa jeg # vi
+[lang=o]
hadde risgrøt
-
"jeg v- er du ikke forsynt?" sa hun # "nei jeg ville gjerne hatt litt grøt til" # "ja jeg skal gå ned og se" sa hun # "og høre" sa hun
-
ja # hun kom tilbake # med et lite grann i ei skål jeg kan tenke meg det
+[lang=o]
kunne være tre skjeer jeg tør ikke si det så nøye
-
men # med den beskjed # "du får ta spise det på eget ansvar" ## "ja vel" sa jeg # og da begynte jeg og tenkte
-
"hvem har ansvaret for alt det andre de kommer med?" # doble porsjoner # og det blei jeg ergerlig for
-
og så var det
+[lang=o]
et møte en kveld inni e # salongen # og som det
+[lang=o]
var et styr for oss altså og der så måtte vi
+[lang=o]
komme fram med # noen beskjed som vi
+[lang=o]
hadde
-
og det gjorde jeg og der ble jeg rett og slett ført
+[pron=uklart]
til løgner # for de sa det den som sa det hun sa det at de fikk på sykeavdelinga for jeg hadde snakket med bestyreren
-
og jeg hadde sagt dem at jeg synes det var for galt # at vi
+[lang=o]
som var oppegående # vi
+[lang=o]
skulle få # godt hver eneste lørdagskveld # og på sykeavdelingen skulle de ikke få noe
-
så jeg mente at Søgne kommune var såpass e
[latter]
full av penger at de kunne la dem få der også sa jeg # og har de ikke det # så la oss få annenhver gang ## at de
+[pron=uklart]
kan dele på det
-
ja hun
+[pron=uklart]
var enig i det # og da # for da visste jeg de skulle he-
+[pron=uklart]
ha styremøte i e styret her
-
og da kom de det var på tirsdagen og på lørdagen fikk de på sykeavdelinga
-
så jeg fikk det igjennom # og da sa bare styreren det til meg det # "ja du får nå igjennom allting sa han # du fikk igjennom
[pron=uklart-]
både skap
[-pron=uklart]
og alt mulig" sa han "du får allting igjennom"
-
sa så jeg "ja det som er rett skal være rett" sa jeg "det
+[lang=o]
skal ikke gjøres forskjell her # for her er vi
+[lang=o]
i en bås alle sammen" ## det er altså mitt syn på det
-
s- så kommer det nå på trykk # så
{uforståelig}
# for jeg har ikke sagt noe uriktig
-
er du ikke enig soegne_ma_02? ##
[pron=uklart-]
ikke hvis
[-pron=uklart]
hun hører når jeg sier det
-
[kremting]
så jeg vet ikke # om dere vil ha noe mere
int2
-
ja du har vel mer å # prate om du?
soegne_ma_01
-
å ja jeg har gåttt i kloddene
+[lang=x]
på dem litt
+[pron=uklart]
[latter]
men de har iallfall måttet gi seg
-
jeg har fått igjennom # både skap og alt # for det
+[lang=o]
var så lite skap på værelsene det var jo bare # ja det var vel sånn
-
hvor
+[lang=o]
mye kunne du få der da du hadde et par kåper og noen kjoler # så kunne du ikke få inn mer # så sa jeg det # "hvorfor kunne vi
+[lang=o]
ikke få noen skap?" "det
+[lang=o]
var ikke plass" # svarte de
+[pron=uklart]
-
"ja kom
{uforståelig}
inn her så skal jeg vise dere plassen" sa jeg
-
ja # bestyrerinnen
+[pron=uklart]
var gikk med meg # så sa jeg det
+[lang=o]
er plass nok sa jeg ## det var altså i garderoben inntil den andre salongen
-
så var hun på ferie og imens kom det
+[lang=o]
et stort skap # riktig stort # så sa hun det da hun kom tilbake "ja du soegne_ma_01 nå er skapet kommet" # "ja det skapet er kommet" sa jeg "men det kan vi ikke bruke" sa jeg
-
"kan dere ikke bruke det?" # "nei vil du ha klærne hengende i sammen med alle og enhver?" sa jeg # for det var bare i ett alt sammen
-
ja men det
+[lang=o]
var ikke plass # "heile den veggen er det
+[lang=o]
plass til skap" sa jeg ## bare sto og glante på meg
-
det var ikke mange dagene førenn skapene
+[pron=uklart]
kom ## og da sa bestyreren det "ja du kan få igjennom allting" sa han
-
og oppe jeg var i annen etasje ei stund # og der var det
+[lang=o]
ikke ringer # på toalettet
-
{sekvens med sensitive personopplysninger}
-
så spurte jeg om ikke vi
+[lang=o]
kunne få
{uforståelig}
der oppe som i de andre toalettene
-
"ja men det ville bli så dyrt" # sa den bestyreren der # "ja vil det komme på" sa jeg?
-
"syv tusen" # "ja
+[pron=uklart]
det var fælt" sa jeg
-
så blei det
+[lang=o]
ikke noe mer talt om det så sa jeg det til vaktmesteren # "syv tusen" sa han # "nei jeg kjenner en # som jeg kan e # snakke med # og jeg skal få han til å komme opp og kalkulere det"
-
jo så men så døde han så kom det en annen vaktmester men så nok av det det
+[lang=o]
kom en # elektriker og så på det der og så # heldigvis så kjente jeg han
[latter]
nokså godt han hadde vært hos meg og gjort noe
-
så det han var for "skal det
+[lang=o]
virkelig komme
{uforståelig}
? " sa jeg # "ja" sa han "nå skal det ka-
+[pron=uklart]
komme"
-
"så den er v- er f- jeg blir ikke ferdig i dag" sa han # "men jeg skal bli ferdig i morgen formiddag"
-
så gikk jeg ut # og prekte med han da så sa jeg "du" sa jeg "hvor mye kommer det på?" # "tolv hundre kroner"
-
så det fikk jeg au igjennom
[latter]
# så var det
+[lang=o]
et møte til # vi
+[lang=o]
hadde
-
og da var det jo om vi
+[lang=o]
skulle komme med noe så sa jeg "ja den komfyr- den platen vi
+[lang=o]
har der ute den kan vi
+[lang=o]
gjerne
+[pron=uklart]
sette på førenn vi
+[lang=o]
f- kan få koke
+[pron=uklart]
kaffen
+[pron=uklart]
-
det var e to eller tre dager så sto det
+[lang=o]
en ny plate # så jeg fikk det au igjennom # så en må altså bruke munnen
-
[latter]
så d- det var vel derfor de sa det at dere kunne bruke
[latter]
-
nei for jeg er ikke redd for å si fra hvis jeg ser at det er noe som ikke er riktig # og så sier jeg ifra
-
og jeg har sagt til bestyreren at sier jeg
+[pron=uklart]
noe som er galt så bare ta meg for det så skal jeg be om unnskyldning # men ikke hvis det er riktig
int2
soegne_ma_01
int2
soegne_ma_01
-
ja vel
[leende-]
så er vi
+[lang=o]
enig i det
[-leende]
[latter]
-
så det # nei e når en har
{uforståelig}
# noenlunde i behold ## så får en heller være kla- krank ellers
int2
soegne_ma_01
-
[pron=uklart-]
det får en
[-pron=uklart]
-
ellers så ja ke- e her er greit å være selvfølgelig er det
+[lang=o]
småting som en kunne ønske annerledes men # det er det
+[lang=o]
i et hjem også
-
men ellers så har vi
+[lang=o]
det godt # vi
+[lang=o]
har ingenting å klage på god mat til alle tider
int1
-
hvor lenge har du vært her da?
soegne_ma_01
-
jeg har bodd her tre år og ti måneder ## jeg kom altså niende februar
int1 + soegne_ma_01
-
1:
du hadde budd hjemme hos deg sjøl da før den tid?
2:
* ja
soegne_ma_01
-
{sekvens med sensitive personopplysninger}
int1 + soegne_ma_01
-
1:
men du hadde mye kjentfolk her når du kom hit du altså?
2:
*
[pron=me-]
ja jeg har
soegne_ma_01
-
kjenner jo # søgnefolk nokså godt ## det gjør jeg
[-pron=me]
-
men men dette
+[pron=uklart]
skal helst bli litt interessant å få hørt i ettertida hvis en får det
-
ja dere får sannelig sende en plate vi
+[lang=o]
skal betale
[latter]
#
[latter]
for Søgne kommune har ikke råd til det
[latter]
-
den er fattig # sier de iallfall
int1
-
ja hva er det helst folk driver med her da?
soegne_ma_01
-
ja vi
+[pron=uklart]
har jo e sånn et e arbeidsrom innpå den siden der som vi
+[lang=o]
er om formiddagen # og der e noen syr og noen strikker og noen hekler og
-
jeg for min part kan ikke se
+[pron=uklart]
annet enn å klippe filler # så jeg sitter i fillen
[pron=uklart-]
de kaller
[-pron=uklart]
men jeg kaller meg sjøl for "fillekjerringa"
-
jeg kan ikke se noe annet
int1
-
nei men e det er bra det er noen som gjør det arbeidet
soegne_ma_01
-
ja og så er det
+[lang=o]
ei som vever hun vever pent
-
så det er ikke vanskelig å bli av med teppene nei det går som hakkels
+[pron=uklart]
ut
-
ja nå må visst ikke jeg preke mer når har jeg visst
[latter]
[leende-]
nå har jeg visst fått e nok
[-leende]
int2 + soegne_ma_01
-
1:
nå du har vel mer å prate om òg ## e du kan vel fortelle litt om e s- du hadde vært bondekjerring var det så?
2:
soegne_ma_01
int2 + soegne_ma_01
-
1:
fortell litt om e bruket dere hadde og hva dere drev med der?
2:
*
[pron=me-]
ja
soegne_ma_01
-
det var ikke så stort det bruket jeg hadde det var det e da den første mannen levde # vi
+[lang=o]
hadde bare tre kyr # men e de måtte jo stelles de au # og gris og høns
[-pron=me]
-
men så ble han også syk # og ikke kunne arbeide så jeg var
+[pron=uklart]
igjen aleine med det og det var jo ikke akkurat så lettvint alltid
-
men e det gikk nå ei stund men så blei jeg så
{uforståelig}
at jeg måtte til Oslo på sykehuset der ## og da måtte jeg selge krøtterne
-
og da gråt jeg mine modige tårer
[latter]
det var ikke så moro å selge det du hadde alt oppifra
[pron=uklart-]
jeg var kommet til verden
[-pron=uklart]
int2
soegne_ma_01
-
det var ikke så godt # men da lo barnene av meg # "tenk mamma å så sette seg til å grine for det at kyrne med
+[pron=uklart]
må gå"
-
men e den ene har fått prøvd det samme sjøl de måtte gå og hun sa det var ikke så lett
-
men så var jeg # alene i åtte år # og da var jeg nattevakt på Bondeheimen i e Kristiansand ei stund
-
og der traff jeg # en setesdøling ## og så # ja da hadde jeg vært enke i åtte år men så blei vi
+[lang=o]
gift
-
og så var vi
+[lang=o]
gift i e en og en og tjue år # det
+[pron=uklart]
første var det tre og tjue
-
{sekvens med sensitive personopplysninger}
-
og da hadde jeg leid
{uforståelig}
bort gården for jeg kunne ikke greie å stelle med han aleine ## det kunne jeg ikke makte
-
men så tok jeg på og # og vevde og klipte filler og det # greide jeg og holdt utgiftene
+[pron=uklart]
og levde av
-
og så var jeg nattevakt på Bondeheimen og det greide jeg meg med ## for jeg ville # nødig være til # noe byrde for Søgne # og heldigvis det slapp jeg
-
men jeg måtte henge i # det var ikke
{uforståelig}
med åttetimersdag
+[pron=uklart]
int2
soegne_ma_01
-
å nei jeg arbeidet til klokka var både elleve og tolv om kvelden førenn jeg la meg
-
den ene dattera sa alltid det "vi
+[lang=o]
kan komme til mamma bare vi
+[lang=o]
kommer før klokka tolv så er hun oppe og vever" # og det var jeg # men jeg greide meg ## det gjorde jeg
-
men en måtte slite hardt # for å klare seg i den tida ## men og bare det går og det sviver så var jeg fornøyd
-
men jeg var kunne være svært trøtt når kvelden kom
int2
-
ja du er født og oppvokst på en e gard og eller?
soegne_ma_01
-
ja # det er jeg ## innpå s- ja det er Stausland men det er nærmest Tangvall altså for det b- det blir lissom i
{uforståelig}
i skillet i Byrte
+[pron=uklart]
-
d- dere er vel ikke kjent noen steder utover?
int2
soegne_ma_01
-
nei det men det er nedover Hølleveien ## der budde jeg # til jeg gifta meg
-
far var som sagt svenske og # mi mor var norsk ## så det
-
jeg hadde en god ba- en god barndom ungdom så jeg har ikke noe å klage på
int2
-
nei var det mange e mange søsken?
soegne_ma_01
-
ja vi
+[lang=o]
var syv # men det
+[lang=o]
var fem # det
+[lang=o]
var først kom det
+[lang=o]
fem og så var det
+[lang=o]
tretten år imellom
-
så kom min bror og så ble jeg baketter ## så vi
+[lang=o]
+[pron=uklart]
var sånn ettersleng
-
så det blei i grunnen bare oss to i grunnen som blei regnet
+[pron=uklart]
for søsken # av det de andre var kommet ut # og
+[pron=uklart]
kommet bort ## det var det
-
og mi mor hadde jeg i seksten år etterpå far var død ## så e # jeg har prøvd litt av hvert
-
både godt
+[pron=uklart]
og ondt
[latter]
(no speaker)
int1
-
ja jeg veit at du heter soegne_ma_02 men du heter vel noe mer?
soegne_ma_02
-
ja jeg heter soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
int1
-
ja #
[pron=uklart-]
når tid
[-pron=uklart]
er du født da?
soegne_ma_02
int1
-
m hm # har du bodd her støtt da?
soegne_ma_02
-
ja da # det # har jeg jeg har em ## jeg har bodd i et i et gammelt hus som # har vært et
-
min fars barndomshjem # og mitt # og mine barn # og nå har vi overlatt gården til sønnen
int1 + soegne_ma_02
-
1:
å
2:
-
1:
2:
ja
-
1:
så du har aldri # flytta # noen plass du?
2:
*
[pron=me-]
nei
soegne_ma_02
-
jeg har ikke det ## det er et # nydelig sted
[-pron=me]
int1
soegne_ma_02
-
det het
+[pron=uklart]
Leire
int1
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
jaha ##
[pron=uklart-]
borte eller noe
[-pron=uklart]
2:
* ja ja
int1
-
ja # hm # er er det gard?
soegne_ma_02
-
ja # det er en liten gård # på # to kyr # så vi
+[lang=o]
har alltid måtte drive noe # ved siden av
-
og e ## mannen min var sjåfør # på søgneruta ## og så #
[pron=uklart-]
stelte vi garden
[-pron=uklart]
int1
soegne_ma_02
int1
-
det var du som måtte drive hjemme da?
soegne_ma_02
-
å ja da ## han d- ## han gikk tidlig om morgenen og så kom han hjem seint om kvelden
-
så # var det vi
+[lang=o]
og ungene
int1
soegne_ma_02
int1
-
hvor hvor mange unger hadde dere?
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
ja # men vi har
+[pron=uklart]
hatt god helse # så # det # det gikk jo greit
int1
soegne_ma_02
-
ja # hadde ## hadde mi mor også mens hun # så lenge hun levde
int1
soegne_ma_02
-
ja # her var ingen # her var jo aldershjem # men # jeg klarte det
int1
soegne_ma_02
int1
-
måtte hun stelles hun da på slutten eller?
soegne_ma_02
-
å j- ja vi hadde en sykepleierske som var # e som den gang kunne vi få hjemmehjelp
{uforståelig}
# men så ble det
+[lang=o]
jo en en forandring
int1
soegne_ma_02
-
ja # så bakte jeg brød i # bakerovnen hvis du har interesse av å høre åssen det gikk
int1
-
ja kan du ikke fortelle det?
soegne_ma_02
-
det var en svær ovn som tok tjue brød ## og så var det
+[lang=o]
# så satte jeg femten kilo mel ## og det hadde vi
+[lang=o]
sånn i s- svært trau
-
og så # e må jo ilde
+[pron=uklart]
denne bakerovnen ## og det var # litt av en kunst å få # få brødene stekt
-
så # måtte
+[pron=uklart]
jeg jo sette denne la deigen
{uforståelig}
# vi
+[lang=o]
hadde lange # sånn # vi
+[lang=o]
kalte det for # en "spade" vi
+[lang=o]
satte inn på et langt skaft
-
så måtte vi
+[lang=o]
jo ilde og så hadde vi # redskaper # som het # såpe
-
når vi
+[lang=o]
s- gjorde rein ovnen # s-
int1
soegne_ma_02
-
ja # og så hadde vi # en spade som vi
+[lang=o]
satte brødet inn på # og da måtte vi
+[lang=o]
igjen være to
-
og måtte det da måtte det gå voldsomt kvikt # for at ikke ovnen skulle bli v- kald
-
og da måtte de være ute av veien så ikke noen e ## skulle komme i veien når jeg stakk brødene inni ovnen
int1 + soegne_ma_02
-
1:
hadde du alle tjue brøda oppå en spade da?
2:
*
[pron=me-]
å j-
soegne_ma_02
-
nei hadde et brød av gangen # og du kan skjønne det måtte gå fort
[-pron=me]
int1
soegne_ma_02
-
så # så ## og det der sto en # vel åtte dager # når jeg hadde alle barnene
+[pron=uklart]
hjemme # så det var jo # titt jeg måtte bake
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja
2:
-
1:
2:
jo
-
1:
for en sju # hva tid hva tid fikk dere strøm da?
2:
soegne_ma_02
-
og det hadde vi
+[lang=o]
lenge før men # vi
+[lang=o]
hadde ikke sånn elektrisk ovn
int1 + soegne_ma_02
soegne_ma_02
-
det hadde vi ikke # så måtte vi
+[lang=o]
vaske # vaske klær og det hadde vi
+[lang=o]
## vaskegryte
-
så vasket vi
+[lang=o]
ute med brønn # så var det til elva og skylle # og det var gøy
int1
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja det var nå kaldt om vinteren vel?
2:
*
[pron=me-]
å ja
soegne_ma_02
-
da måtte de # dra e # klærne til elva på en kjelke # og så hogg vi
+[lang=o]
hol i elva # med tjukk is
[-pron=me]
-
og så hadde de en kjele med og varmet fingrene i og så # skylle
+[pron=uklart]
dem og ## så # det var litt av en jobb
int1
soegne_ma_02
-
[pron=uklart-]
og så når han
[-pron=uklart]
hadde så mange barn så var det jo lange
{uforståelig}
int1
-
det var ikke papirbleier heller da
soegne_ma_02
-
og langt # det var luksus det
int1
-
hadde dere eget ildhus der dere hadde denne svære vaskekjelen da?
soegne_ma_02
-
nei langt i fra ikke vi
+[lang=o]
sto ute under bar himmel
int1
soegne_ma_02
-
ja # det var også # inne på kjøkkenet på en skorstein ## det vet dere vel nesten ikke hva
+[lang=o]
er for noe?
int1
-
e det
[latter]
det jeg har nok gjerne ikke sett akkurat maken til din men
soegne_ma_02 + int1
-
1:
nei
2:
-
1:
2:
nei
-
1:
hadde dere ikke det på Jæren?
2:
int1 + soegne_ma_02
-
1:
e i riktig gamle hus så kan det nok tenkes
2:
* ja
soegne_ma_02
-
vårt hus er voldsomt gammelt
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja hvor gammelt veit du det?
2:
*
[pron=me-]
ja
soegne_ma_02
-
det # er over to hundre år
[-pron=me]
int1
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
ja # du skal gjerne få se bilde av det # og det er en nydelig plass # men så ## så kom jo barnene ut og
-
det var det var ikke noe store
{uforståelig}
men de lærte seg til å arbeide # og nøysomhet ## de har ikke hatt noe større skole
-
men jeg har hatt s- en stor og kjekk barneflokk
int1
soegne_ma_02
int1
-
de har gått i skole heime da?
soegne_ma_02
-
ja # de lærte # nøysomhet # og arbeidsglede
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja ## åssen er det med de som har garden nå det har de bygd nytt hus de kanskje?
2:
* nei
soegne_ma_02
-
ja han har bygd nytt hus men det gamle huset står
int1
soegne_ma_02
-
ja det har han ## så han er vaktmester på skolen her på Lunde # og # kona hjelper han å # vaske
-
og # de har tre # kjekke barn # så # alle barnene er kjekke
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja # det er # bra # koselig
2:
* ja
-
1:
du # kan ikke du fortelle litt om da du gikk på skolen?
2:
soegne_ma_02
-
jo # da brukte vi
+[lang=o]
e griffel # og # tavle # og så kunne vi viske ut # alt det # vi
+[lang=o]
skreiv galt # og så var det
+[lang=o]
ikke sånn papirsøl
int1
soegne_ma_02
-
ja # og e # e da da gikk vi # e # i første klasse
-
men så fikk vi jo bøker når vi kunne skrive bedre ## og
int1
-
var det var det # e liten skole du gikk i eller?
soegne_ma_02 + int1
-
1:
nei det var e innpå skolen men vi
+[lang=o]
var jo e det her e i bygda men # det var sånn
+[pron=uklart]
småskoler før # det var førenn den dere # alle de skolene blei slått sammen
2:
-
1:
jeg tror ikke det er så greit # jeg tror ...
2:
* hm?
soegne_ma_02 + int1
-
1:
jeg tror ikke det var så greit
2:
int1
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
nei # at e da det blei slått i sammen mener du?
2:
* nei
soegne_ma_02
-
ja # jeg likte bedre de derre småskolene
int1
-
ja hvor mange elever var dere som regel da?
soegne_ma_02
-
vi var fire klasser så gikk vi to # to e altså i første og annen klasse # det var en lærer og så var det i tredje og fjerde
-
det det e hadde to to klasser hver # og så gikk vi på skolen til # vi var # i konfirmasjonsalderen
-
og så var det ikke mer skole # for de som skulle gå videre men # vi hadde jo ikke sånn # muligheter for å få skole da som nå # for e vi
+[pron=uklart]
måtte jo betale
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja # e framhaldsskole fikk dere gå det eller?
2:
* ja
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
nei # så måtte vi
+[lang=o]
ut og
int1
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
jeg var i byen og tjente # jeg var # fem år på en plass
int1
soegne_ma_02
-
da passa jeg på barn og # lærte meg til å koke og # de hadde mer # hushjelp før i tida # men nå har de jo bare # daghjelp
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja # det var vel det men det var jo liksom fintfolk dette her da?
2:
*
[pron=me-]
å ja da
soegne_ma_02
-
det var det # det # vi
+[lang=o]
var tre # i
{uforståelig}
var vi
+[lang=o]
tre piker
[-pron=me]
int1 + soegne_ma_02
-
1:
å ja sier du det
2:
* ja
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
ja # men vi
+[lang=o]
måtte opp klokka seks om morgenen og så # holdt
+[pron=uklart]
vi til # vi
+[lang=o]
hadde e dørvakt som vi
+[lang=o]
kalte det for
-
til e # hun var sånn # til halv elleve # og da kunne vi gå og legge oss
int1
soegne_ma_02
int1
-
ikke så mange fridager da eller?
soegne_ma_02
-
å nei vi hadde ei ga- ei gang i uka hadde vi fri en ettermiddag så hadde vi
+[lang=o]
fri # annenhver søndag # og ettermiddagen
-
og ettermiddagen der det var # ifra e vi hadde spist middag klokka to # så det blei ikke så lang
int1
-
du syns ikke det var hardt å være vekk sånn da?
soegne_ma_02
-
å jo # det var det # men # jeg holdt ut
int1
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
int1
-
og så kom du tilbake hit da da eller?
soegne_ma_02
-
ja så så e gifta vi oss i # i nittentjue
int1
-
mhm ## du må fortelle litt om bryllupet ditt?
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
hva slags kjole hadde du?
2:
m
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
slør brukte dere det da eller?
2:
*
[pron=me-]
å ja
soegne_ma_02
-
da # det var sant
[-pron=me]
int1
soegne_ma_02
-
ja da vi bodde vi hadde bryllupet hjemme # og så kjørte vi # med hester
int1 + soegne_ma_02
-
1:
å sier du det?
2:
* ja
soegne_ma_02
-
noen gikk jo e noen gikk men # du kan skjønne
{uforståelig}
måtte jo kjøre med hest ## jo da
int1
soegne_ma_02
-
nei det var # tretti mennesker
int1
soegne_ma_02
-
ja # men det var jo ikke sånn som nå for tida # vi
+[lang=o]
hadde jo alltid bryllupene hjemme i hjemmet # i brudens hjem # så
int1 + soegne_ma_02
-
1:
du slapp å koke den dagen
2:
det ...
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
ja # hva
+[lang=o]
var det nå kan ikke huske det # kan ikke huske det # nei nei
int1 + soegne_ma_02
-
1:
men så slo dere dere til på garden der du var ifra?
2:
* ja
soegne_ma_02
-
ja # der bodde min far og mor # og så ## døde min far nokså plutselig # og så var mor enke i tjue år og så hun bodde hjemme hos oss
-
så # hun hun # hun e # hun hadde jo gården til hun # til hun ikke kunne mer men vi
+[lang=o]
hjalp hun gomo
+[lang=x]
+[pron=uklart]
så vi # jeg jeg må jo si det at vi arbeidet hånd i hånd
int1
soegne_ma_02
-
ja ## hun hjalp meg og # og vi hjalp henne # det var ingen aldershjem
-
og jeg
+[pron=uklart]
# jeg var glad for # at hun slapp
+[pron=uklart]
å komme der # for det var ikke så rart aldershjem vi
+[lang=o]
hadde før # innen vi
+[lang=o]
fikk dette
int1 + soegne_ma_02
-
1:
men du syns du har det godt her da eller?
2:
*
[pron=me-]
ja
soegne_ma_02
-
det syns jeg # og jeg vil ikke # jeg trives godt her òg jeg # barnene mine tar meg hjem hver # helg og
[-pron=me]
-
jeg har nettopp vært i Grimstad og # hatt veldig koselig # alle barnene er her unntatt det er ei datter jeg har i Amerika
int1
-
å ja # har du vært i Amerika og besøkt henne?
soegne_ma_02
-
nei # jeg har ikke det # jeg kunne komme men # jeg synes ikke jeg kunne reise
int1
-
du hadde gjerne ikke så lyst eller?
soegne_ma_02
-
jo jeg hadde nok lyst men # det
+[lang=o]
er litt med å reise utenlands
-
jeg liker jeg liker best å se Norge
int1
soegne_ma_02
-
ja # nå tror jeg ikke jeg vil # fortelle mer ## er dere fornøyd?
(no speaker)
soegne_ma_02
-
da var det plutselig å gå på tunet
+[pron=uklart]
og så # bade meg
+[pron=uklart]
over med kaldt vant # i ansiktet
int1 + soegne_ma_02
-
1:
å ja du fikk hele den dampen
2:
*
[pron=me-]
ja
soegne_ma_02
-
mm # så måtte de steke en time og så # var det å ta dem ut og
+[pron=uklart]
men de var gode ## jeg får ikke så godt et brød
[-pron=me]
int1
-
hva slags mjøl var det du brukte?
soegne_ma_02
-
vi brukte hjemvete og hjemrug
+[pron=uklart]
int1
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
ja e vi
+[lang=o]
e kjøpte jo gjær
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja dere gjorde det ja
2:
*
[pron=me-]
ja
soegne_ma_02
int1
-
så dere hadde ikke sånn surdeig?
soegne_ma_02
-
jeg hadde det ei stund men så syns jeg det blir bedre med gjær
int1
soegne_ma_02
-
ja ## du som er ifra Lista de hadde e k- bakeovn
+[pron=uklart]
der?
int1
-
nei jeg er fra Jæren veit du
soegne_ma_02
-
fra Jæren ja # hadde de ikke bakerovn der?
int1 + soegne_ma_02
-
1:
det spørs om det e de må jo sikkert ha hatt det før # men e # jeg husker ikke noe til det veit du
2:
* å ja
soegne_ma_02
-
nei # det var jo alminnelig det at # folk # bakte brød sjøl
-
og så levde vi
+[lang=o]
av gården med # poteter og # kål og
int1
-
ja # dere dyrka nesten alt dette?
soegne_ma_02
-
ja # vi
+[lang=o]
gjorde det
int1
soegne_ma_02
-
ja tenk # og så og så vet du nå ## sviver
+[pron=uklart]
det?
-
vi
+[lang=o]
treska # med han
int1
soegne_ma_02
-
{uforståelig}
så hadde de fløyel ## og så banka så la de # kornet på gulvet # og så banka de # kornet med fløyel
int1 + soegne_ma_02
-
1:
og så fikk dere e
{uforståelig}
...
2:
*
[pron=me-]
og så
soegne_ma_02
-
og så # så så det
+[pron=uklart]
løsnet ifra # og så kasta de # e og så når det var nå ferdig og og treska
[-pron=me]
-
så kasta de # korn # i sånn skolp ## ikke maskin
int1
-
nei # så det var sånn for å ...
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
ja # og så # og så hadde vi til mølla # og de hadde sånn # steinmølle vet du # møllerhus
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja # dere hadde ikke mølle sjøl vel?
2:
*
[pron=me-]
nei
soegne_ma_02
-
vi
+[lang=o]
hadde ikke mølle # men vi hadde en # en mann som # malte
[-pron=me]
int1
soegne_ma_02
-
ja # han het M1 # og han var så gode venner med # med
-
hva
+[lang=o]
het han nå? ## M2
-
og han # og og e det som e han # han var riktig sånn # søgnemann
-
og hadde # jeg hørte e de snakket med han M3 han kjente # han e nokså godt
int1
-
M3 var det han her oppe det?
soegne_ma_02
-
ja han som var blind ## og
-
det er her på M2
+[pron=uklart]
# de har kjøpt # hu- tomta til # nei det var visst ikke det der var jeg feil # kan du mins det soegne_ma_01?
soegne_ma_01
soegne_ma_02 + soegne_ma_01
-
1:
var var skoletomt det var den jorda
+[pron=uklart]
som e brukte som skolemester
2:
*
[pron=me-]
ja men
soegne_ma_01
soegne_ma_02
soegne_ma_01
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
men du når dere da dyrka korn sjøl # var ikke det ofte vanskelig da at dere fikk dårlige avlinger når det var dårlige # somre òg?
2:
* å jo det var det
soegne_ma_02
-
men men så e så # festa de # på staur # har dere hørt tale om det?
int1
soegne_ma_02
-
ja # og det de farte mye penere med korn før # nå farer de stygt med det
int1 + soegne_ma_02
-
1:
det skal gå fort nå veit du
2:
* ja
soegne_ma_02
-
det skal gå fortere
+[pron=uklart]
# hastverk er lastverk
int1
soegne_ma_02
int1
-
men e n- e s- i slåtten da slo dere bare heime eller måtte dere ut i marka og slå og?
soegne_ma_02
-
å ja ja vi
+[lang=o]
hadde jo e # stykkene lå forskjellige # plasser # så
int1
-
dere slo ikke i utmarka altså?
soegne_ma_02
-
nei da det hadde vi
+[lang=o]
ikke noe av # vi
+[lang=o]
hadde e pent oppdyrka jorder hele
+[pron=uklart]
tida
int1
soegne_ma_02
-
ja # mm det hadde vi
+[lang=o]
int1
soegne_ma_02
-
vi
+[lang=o]
hadde to # to kyr
int1
soegne_ma_02
-
ja # og så hadde vi
+[lang=o]
gjerne gris og noen høns # så vi
+[lang=o]
levde av gården
int1
soegne_ma_02
-
ja # så hadde vi stabbur # så det var ikke fryseboks og # kjøleskap
-
men # vi
+[lang=o]
klarte oss # nå har de jo # alt på # forretningen # det er vel mye
int1
-
det er litt av ei forandring
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
åssen e var du med i slaktinga du sjøl eller # du e?
2:
*
[pron=me-]
ja
soegne_ma_02
-
da jeg var ble så voksen så la vi
{uforståelig}
# røyket skinke og # så hadde vi
+[lang=o]
det på stabburet og så gikk vi
+[lang=o]
# så hadde vi
+[lang=o]
det # mat for vinteren # salta flesk og
[-pron=me]
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja # du syns ikke det var utrivelig å drive med det slaktearbeidet da?
2:
*
[pron=me-]
å nei
soegne_ma_02
-
da
+[pron=uklart]
[-pron=me]
int1
soegne_ma_02
-
ja var vant med det # og så under krigen da tyskerne var der så # hadde vi jo allting ulovlig
-
og så # hørte vi tale om at e # lensmannen skulle komme # og og se at vi
+[lang=o]
hadde gris
-
og så var det jo å skynde oss å få slaktet grisen og få han
+[pron=uklart]
vekk
int1 + soegne_ma_02
-
1:
kom lensmannen da?
2:
* ja
soegne_ma_02
-
nei han var var ikke hos oss men han var hos noen som han tok da
-
og melet og sånn noe det e det gjømte vi
+[lang=o]
i # i b- i e løa # og gravde under en høy blikkboks så det ikke ## så vi
+[lang=o]
hadde
{uforståelig}
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja # men det var vel enda verre for folk i byene?
2:
* å ja
soegne_ma_02
-
vi hadde flekkerøyfolk som kom og hentet melk hos oss # hver lørdag # for vi kunne ikke sende den til meieriet
-
og så fikk vi fisk av dem igjen # så og så kom de om lørdagsmorgenen og så var de til # søndagen så fikk de to #
{uforståelig}
med melk
-
så vi hjalp oss # vi hadde ikke så mange nazister rundt oss #
{uforståelig}
en måtte jo være forsiktig for de # for de var mange ganger verre en tyskerne
int1
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
men min mann # han kjørte under krigen # og han satt i fengsel # da freden kom ut
-
men han e han kom på sykehuset # og hvis han ikke hadde kommet på sykehuset da så #
[pron=uklart-]
var det vel
[-pron=uklart]
spørsmål
{uforståelig}
han hadde blitt sendt av sted
int1
-
åssen kunne det ha seg han kom i fengsel?
soegne_ma_02
-
han kjørte han hadde vært uforskammet med en tysker # som han kjørte e # kjørte
-
men # så han satte # vet ikke hvor
+[lang=o]
lenge det var han satt # men han e kom på sykehuset for han hadde difteri
-
så han # slapp ut da # freden kom # syvende juli # syvende mai # eller åttende mai
-
så # har dere latt det svive?
int2
-
mm # gjør gj- gjør ingenting det?
int1 + soegne_ma_02
-
1:
[leende-]
det er riktig luring dette
+[pron=uklart]
her
[-leende]
[latter]
nei men du er så god å fortelle
2:
-
1:
jeg jeg jeg hadde hatt lyst du skulle fortelle litt mer fra det krigsåret hvis du # kommer på noen sånne episoder
2:
*
[pron=me-]
jo
soegne_ma_02
-
da skal jeg fortelle dere noe # det første mai # her var fred # så var det
+[lang=o]
e noen
+[pron=uklart]
barn de hadde jo aldri opplevd e syvende e fø- syttende mai
[-pron=me]
-
"å" sa det
+[lang=o]
e e ei kone # "nå skal vi
+[lang=o]
ha nå skal vi
+[lang=o]
gå i tog" # "er det jernbanetog" sa hun
-
og så var det
+[lang=o]
ei lite lita jenta vi
+[lang=o]
så sa # "mamma" sa hun "nå må du gi meg Norge" # det var flagg
-
for vi vi
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
e # jo det
+[lang=o]
var mange
int1
soegne_ma_02
int1
-
det er nok e noe helt spesielt for deg da med
soegne_ma_02
-
ja det er det # s- e syvende mai eller eller åttende syvende eller åttende mai # det må jeg alltid mins for # så da kom de og sa det at e # "vi
+[lang=o]
e # pappa er kommet ut"
int1
-
ja # hm # syns du at e tidene forandra seg mye da # e da etter krigen liksom at?
soegne_ma_02
-
ja jeg vet ikke # det e # det
+[lang=o]
e det
+[lang=o]
var jo # forskjellige ting # vi
+[lang=o]
hadde det ikke så vanskelig med mat
-
vi
+[lang=o]
hadde ikke så vanskelig med mat for # for e ## vi
+[lang=o]
hadde jo litt gård sjøl
-
og så ## men jeg vet min mann han han hadde en en noen kjenninger
-
han s- sa # "kan vi
+[lang=o]
ikke gi dem # et bitte grann # mel # for de har ikke annet eller bare det derre forferdelige ## melet som # vi ikke kunne få til å bake"
-
og så e så ga vi dem et
+[pron=uklart]
litt pose med mel og
{uforståelig}
# jeg kan aldri glemme hvor
+[lang=o]
glad han ble # de satte pris på det # de gjorde det
int1 + soegne_ma_02
-
1:
var dette under krigen eller?
2:
*
[pron=me-]
ja det
soegne_ma_02
-
var under krigen
[-pron=me]
int1
soegne_ma_02
-
ja ## så e de som hadde
{uforståelig}
gård de hadde det forholdsvis # godt # framfor de som # var byfolk # det
+[lang=o]
var mange som hadde det vondt
int1
-
men var det ikke slik at dere som hadde gård måtte levere?
soegne_ma_02
-
jo vi
+[lang=o]
måtte
{uforståelig}
levere litt men vi
+[lang=o]
vi
+[lang=o]
# vi
+[lang=o]
stjal jo # men jeg syns ikke vi
+[lang=o]
stjal for t- tyskerne stjal jo ifra oss så vi
+[lang=o]
kunne like så godt stjele ifra dem
int1 + soegne_ma_02
-
1:
akkurat # det var klart
[latter]
så dere sa ikke hvor mange dyr dere hadde også kunne dere levere
{uforståelig}
?
2:
*
[pron=me-]
å jo
soegne_ma_02
-
det måtte vi
+[lang=o]
# vi
+[lang=o]
måtte oppgi # alt
[-pron=me]
int1 + soegne_ma_02
-
1:
men det
+[lang=o]
{uforståelig}
...
2:
*
[pron=me-]
ja
soegne_ma_02
-
men vi
+[lang=o]
hadde jo noe på lur # det var # det var # titt så døde kalvene
[-pron=me]
int1
soegne_ma_01
int1 + soegne_ma_02
-
1:
nei # var det folk her ifra bygda som # som blei borte under krigen eller?
2:
* så * å ja
soegne_ma_02
-
[pron=uklart-]
det var
[-pron=uklart]
## her e her var en som var bestyrer her på # hva
+[lang=o]
er det hun het soegne_ma_01 # hun som mista mannen?
soegne_ma_01
soegne_ma_02
soegne_ma_01 + soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_01
-
1:
blei det sen- ...
2:
*
[pron=me-]
{sekvens med sensitive personopplysninger}
soegne_ma_01 + soegne_ma_02
-
1:
{sekvens med sensitive personopplysninger}
[-pron=me]
2:
* ja
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_01
-
1:
de blei sendt til Tyskland disse altså?
2:
* ja
soegne_ma_01
-
[pron=uklart-]
han kom til
[-pron=uklart]
Tyskland
int1
-
hva syns du om # slik som samfunnet vårt har blitt i dag da?
soegne_ma_02
-
ja jeg vet ikke jeg er ikke noen politiker
+[pron=uklart]
# men jeg synes de bruker vel mye penger
int1
soegne_ma_02
-
til unyttige ting ## men # vi
+[lang=o]
er jo # oppvokst i den tida som # vi måtte være nøysomme
-
men jeg jeg tror ikke det er så heldig for ungdom i dag # men de har jo gode muligheter for # skole og alt er jo # de får jo allting
-
vi
+[lang=o]
måtte stri for å få # barnene fram # men # de hadde jo # arbeid
-
og de var flinke til å arbeide ## var tidlig ute og arbeidet
-
nå går de jo på skole til de er # gamle # folk
int1 + soegne_ma_02
-
1:
[leende-]
ja slike som oss så
[-leende]
[latter]
2:
* ja
soegne_ma_02
-
men # dere har jo go- mer mer muligheter men # det
+[lang=o]
må noe arbeidskraft til
int1
soegne_ma_02
-
ja # vi
+[lang=o]
kan ikke alle være # gå med ## jo noen bruke nevene men # andre må bruke hodet
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja
[latter]
# du blir ikke forarga av og til da når du ser hvor # mye lettere alt er i dag?
2:
* det ...
soegne_ma_02
-
nei jeg vet ikke det ## veit ikke det
-
vi er vant til å arbeide det var jeg og så vant til å arbeide # men n- nå # nå vil de ha allting i hendene
-
det blir så lite sjel # de forlanger #
{uforståelig}
# vi
+[pron=uklart]
har ikke noe sted å være
int1
-
nei det er nok e # mer slik i dag ja
soegne_ma_02
int1
-
hvor hvor mye kunne du tjene på på et år da du var ute og tjente for eksempel?
soegne_ma_02
-
ja jeg hadde ti kroner måneden til å begynne med # men # så fikk jeg # så var det i den forrige verdenskrig # da # fikk jeg hundre # da
+[pron=uklart]
var jeg jo rik
int1
-
ja akkurat ## åssen var det men e det det var gjerne dyrere å leve au da kosta det mer # ting e ja hvis du skulle kjøpe deg en kjole da # e ?
soegne_ma_02
-
hvis jeg skulle kjøpe et par sko til barnene så var det seks kroner
-
tenk fire fem hundre kroner for et par støvler # nå # for disse
+[pron=uklart]
støvletter sånn # er det ikke fire hundre de betaler?
int1 + soegne_ma_02
-
1:
det er nok noe slikt altså
2:
*
[pron=me-]
vi
+[lang=o]
hadde
soegne_ma_02
-
ikke så mye penger # vi
+[lang=o]
hadde ikke råd til det
[-pron=me]
int1
-
men da når du tjente fi- du fikk vel ofte e noe du fikk vel ofte noen klær attåt lønna gjorde du ikke det?
soegne_ma_02 + int1
-
1:
å nei da # d-
2:
*
[pron=me-]
nei det
int1
-
det var ikke slik her?
[-pron=me]
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
ja # men det var jo
[pron=uklart-]
ikke så ille
[-pron=uklart]
å kjøpe
int1
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
nei nei jeg bare jeg bare veit når han far var ute og tjente så # fikk de ofte e et par sko og klær
2:
* ja *
[pron=me-]
ja
soegne_ma_02
-
de gjorde det # ja # nei # vi
+[lang=o]
gjorde ikke det ## så vi
+[lang=o]
+[pron=uklart]
måtte spare på # krona
[-pron=me]
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja ## e disse folka du tjente hos hva slags e fol-
2:
*
[pron=me-]
han var
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
så de forlangte at du skulle e e gjøre ja gå i spesielle klær og
2:
* ja * ja
soegne_ma_02
-
vi
+[pron=uklart]
gikk i # bomullskjole og # hvite forklær
int1
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
-
ja # og det var barnepiker og så var det hun som # var kokke hun måtte kle seg om # til middagen
int1 + soegne_ma_02
-
1:
å sier du det?
2:
* ja
soegne_ma_02
int1
soegne_ma_02
int1 + soegne_ma_02
-
1:
se åssen det skulle gå
{uforståelig}
...
2:
*
[pron=me-]
men nå er folk
soegne_ma_02
-
mer # det
+[lang=o]
er ikke sånn rangsforskjell # det var veldig mye ## sånn før i tida
[-pron=me]
int1 + soegne_ma_02
-
1:
ja # hva syns du om det da # at?
2:
* ja
soegne_ma_02
-
å ja det # de s- visste
[pron=uklart-]
jo godt ved
[-pron=uklart]
[latter]
# jo jeg lærte mye
-
jeg slapp å gå på husmorskole
-
ja # så nå trur jeg jeg # trur ikke vi
+[lang=o]
vil fortelle mer
(no speaker)
-
{avsluttende bemerkninger}