Program
of
Transcribed by Astrid Grov,
version 14
of 130726
report - or5104a
(no speaker)
-
{her stemmer ikke TALET på INTERVJUARAR. det er omtrent ØRTEN STYKK, men jeg har bare sett opp TRE. et alternativ kan være og kalte alle andre enn inte 1 for inte 2 SIDAN mange av de bare har en REPLIKK.}
int
soerodal_ma_01 + int
-
1:
e ja det heiter det samme det ...
2:
*
[pron=me-]
eller
+[pron=uklart]
int
soerodal_ma_01
-
nei det s- sier jeg # ja det er forresten noen jeg har hørt uttalt Odalen au
-
men e for det meste så er det søndre Odalen og nordre Odalen
int
soerodal_ma_01
int
soerodal_ma_01
int + soerodal_ma_01
-
1:
er er det for en e er det for en vokal du har der er det en ...?
2:
* e det sk-
soerodal_ma_01 + int
-
1:
ja det # det skrives jo annerledes
+[pron=uklart]
enn
+[lang=o]
annerledes enn
+[lang=o]
det sies da veit du # vi snakker jo sønd- Sør-Odalen òg da # men i gam- ...
[-pron=me]
2:
* men ...
soerodal_ma_01
-
men i gamle dager het det sø- søndre Odalen
int + soerodal_ma_01
-
1:
ja men men søndre # er dette for en bokstav
{uforståelig}
2:
*
[pron=me-]
søn- nei det er
soerodal_ma_01
-
bare vi har vi prater det
[-pron=me]
int + soerodal_ma_01
-
1:
ja er det er det for en bokstav du har der?
2:
*
[pron=me-]
det
soerodal_ma_01
-
må vel være
+[pron=uklart]
i det
[-pron=me]
int
soerodal_ma_01
int
-
men er det forskjell på den i-en og den e den du har i for eksempel ni # e tallet ni?
soerodal_ma_01
-
nei # det er samme i-en det
int
soerodal_ma_01
int
-
du synes ikke det er noen forskjell på de to?
soerodal_ma_01
int
soerodal_ma_01
-
men vi har i-en i mange ting her i Odalen ser du
int2
-
{uforståelig}
# men jeg tenkte på det e som du ville si "i Odalen" ikke "i Odala" altså?
soerodal_ma_01
-
nei vi sier "i Odalen" # i i "i Odalen"
(no speaker)
soerodal_ma_01
-
harver
{uforståelig}
med "æ"
int2
soerodal_ma_01
-
ja ## og så hadde vi noe vi kalte slettharv
int
soerodal_ma_01
int
soerodal_ma_01
-
den brukte de til å jevne ut potetlandet med om våren da når de hadde satt potetene
-
for her p- her pløyde vi ned poteten til å begynne med
-
vi hadde ikke # vi brukte a- arden
+[pron=uklart]
var nok brukt den au den hadde de på Hedmark
-
men vi hadde en liten treplog som vi pløyde ned # potetene med og
{uforståelig}
så da
-
og da satte vi potetene i annenhver reike # annenhver plogfure
-
e # og da veit du det ble
+[lang=o]
plegsler
+[lang=x]
+[pron=uklart]
dette derre
-
så det brukte vi slettharva da og # sletta over potetlandet # før de var kommet opp att altså # for å holde ugraset unna
-
så hadde vi noe vi kalte kroktindharv ## kroktindharv ja # det var e # noe lignende # slettharva det var ei treramme # med jernpigger i
-
og e # og det men det var på den slettharva der var pinnene rette # ned
-
men på kroktindharva der var en liten krok i enden på dem # en som
{uforståelig}
# skulle ta bare da
-
og den var det gjerne handtak på den # så vi gikk og styrte
+[pron=uklart]
lite grann for
-
kom hun borti noe # noen åkertufser og slikt som dette # tenna hugg seg fast
{uforståelig}
det var å
-
da var å
[pron=uklart-]
e holde i
[-pron=uklart]
dette i handtaket så # så hun men det
+[pron=uklart]
gikk jo ofte slik da ## og så hadde vi noe som hette labbeharv
-
det var noe lignende kroktindharva # men det var labba # e spisser slik og så var det # liksom
[stønning]
-
e det var en liten labb i nedenden på hver
+[lang=o]
e # tind #
[pron=uklart-]
får jeg si da
[-pron=uklart]
-
omtrent som det # på den fjørharva
+[pron=uklart]
nå # har vært
int
soerodal_ma_01
-
ja ## og men da var det liksom aldri oppover altså ## men den var hard og god med den
{uforståelig}
-
[latter]
# den skaka så fælt så det # det var å gå og holde att heile dagen da
{uforståelig}
-
og så kom fjørharva da
int
soerodal_ma_01
int
soerodal_ma_01
-
ja den fjørharva den ## den kom ## ja jeg hadde henne vel oppe # så vidt det var før jeg var konfirmert tenker jeg det var vel ikke
[pron=uklart-]
noe mer enn
+[lang=o]
så
[-pron=uklart]
# eller så var det den gamle redskapen
int
-
mm ## når dere satte poteter hadde em hadde dere noe spesielt navn på siste fåra inn mot åkerlandet?
soerodal_ma_01
-
nei det var kantreika som regel
int
soerodal_ma_01
int
soerodal_ma_01
-
ja ## og så hadde vi noe da e potetene kom opp att da vet du så måtte vi til å hippe
+[lang=x]
dem
-
da hadde vi en hippeplog
+[lang=x]
da den ligner mer på en ard
+[pron=uklart]
# på en måte men # den e # han gikk bare oppå
-
og så vi måtte jo j- som regel hippe
+[lang=x]
potetene et par tre ganger da
-
ifra de kom opp og til de ble
+[lang=o]
{uforståelig}
så den # den gikk omtrent slik den altså
-
og skøyv unna # jorda en liten nubb som tok opp og så # skøyv jorda på to sider inntil potetriset ## det var hippeplog
+[lang=x]
-
og så hadde vi skoklene da veit du ## åt e hestene # vi måtte jo ha # e # et skoklesett til hver
+[lang=o]
hest
-
og så hadde vi # e det da vi hadde brukte to hester så hadde vi # en humle
+[lang=x]
til som vi kaller tvebartrommelen
+[lang=x]
+[pron=uklart]
-
og det det var en e # den satt # var det ei tøl
+[lang=x]
bakpå midt på # og så var det ei tøl
+[lang=x]
i hver
+[lang=o]
ende da til # til skoklene så b- hestene skulle gå ut slik
-
og den på midten da den e # den var festa til redskapen ## det var tvebartrommel
+[lang=x]
+[pron=uklart]
det
-
og jeg veit vi hadde # vi hadde da vi skulle ha med en ung- unghest og slikt noe så hadde vi med en enda lenger humle
+[lang=x]
+[pron=uklart]
da
-
for da skulle den # unghesten takle
+[pron=uklart]
med å ikke ha noe større å gjøre han da for å venne seg til
-
så da hadde den liten drett
+[pron=uklart]
han da men han var da med skulle følge med ## for å lære seg til
int
-
var ikke noe spesielt navn på en sånn hest?
soerodal_ma_01
-
nei d- ja det ble
+[lang=o]
kalt laushest
int
soerodal_ma_01
-
ja ## og hadde vi noe det var # som det var litt vanskeligheter med så
-
så satte vi ofte en stø gamp på hver
+[lang=o]
side og så denne herre bråkefanten i midten da veit du så hadde han ikke noe # han kunne få gjort der
[latter]
# ja ## slik var det
int2
-
{uforståelig}
#
{uforståelig}
?
soerodal_ma_01
int2
-
har du noe navn på forskjellige ting på en hestesele?
soerodal_ma_01
-
å ja # jeg vel
+[pron=uklart]
har ## vi hadde # ja for det første var jo l- puta da veit du seleputa # og så bogtreene
-
og e ## og drøtta
+[lang=x]
# kalte vi det var # det var ofte av
+[lang=o]
jern i gamle dager det vi har jo en slik der nede på
{uforståelig}
-
jerndrøttselen
+[lang=x]
det var # det var liksom ikke noen plate liksom # som f- var festa i bogtreet
-
og så var det ei jernplate med et e jern bakover som gikk åt e # åt olholet olringen
-
og der e i ola der det satt altså # ol- ola til # som du satte selepinnen til
-
og så gikk det # utav
+[lang=o]
ola # så kunne du ha # ei bukgjord
-
det var gjerne ei bukgjord så lang som slik den gikk ifra # ene ola og under # hesten altså # opp i ola på andre sida
-
og så gikk ifra den olringen da og så opp på høvret
+[lang=x]
# der gikk det ei oppholdsreim
-
som # holdt e # ola oppe liksom på det passelige
{uforståelig}
til
{uforståelig}
-
og så ifra ## ifra høvret
+[lang=x]
og bakover der # gikk e # e ## bakstjerten
+[pron=uklart]
#
[latter]
int2
soerodal_ma_01
-
ja
+[leende]
## bak- bakola kalte de det
+[pron=uklart]
og # og og rumpestjerten
-
bakola og rumpestjerten # rumpestjerten det var liksom en # en krok som var litt stoppa ut det da
-
med noe inni og somme rundt det var gjerne av
+[lang=o]
# saueskinn eller kalvskinn eller noe m- mjukere skinn det
-
i den rumpestjerten med # forsterkninger i hver
+[lang=o]
ende med spenner på
-
og så var det bakselen da ## den gikk ut ifra # olringene på to sider
-
og så gikk han oppi e # oppi bakola # som var holdt oppe # og så rundt bakenden på hesten
-
men enda var det noen e li- som # hadde en litt finere sele på slutten da der var det springgjorder på dem
int
soerodal_ma_01
-
ja # det var ei litt brei reim som gikk slik ifra # høvret
+[lang=x]
# og rundt hesten og så # opp i høvret
+[lang=x]
på andre sida
-
det var fordi at ikke høvret
+[lang=x]
skulle danse så fælt at # det var ofte på herdeseler de hadde slike # kirkeseler
-
der hadde de slike springgjorder # for da skulle e da hesten dura
+[pron=uklart]
da så hadde ikke den bukhula den # den satt løst den
-
da hoppa høvret
+[lang=x]
men da de hadde springgjorda på så holdt det høvret
+[lang=x]
nedåt e # hestemanken
int
-
hesten dura sa du hva gjorde han for noe da?
soerodal_ma_01
-
ja han fløy slik i slunkedur
+[lang=x]
+[pron=uklart]
da #
[latter]
slunketrav
+[lang=x]
om du kaller det det
[latter]
## men dure ja
int + soerodal_ma_01
-
1:
ja ## men dere brukte mange slags sleder og sånn før e var vel forskjellige navn på det òg?
2:
*
[pron=me-]
å ja
soerodal_ma_01
-
det var ma-
{avbrudd}
slag
[-pron=me]
-
vi hadde m # liksom e ## telt kjøreredskap da veit du og bruksredskap
-
i riktig gamle dager da de kjørte tømmer her det ha- kan ikke jeg komme i hug jeg var med på
-
men da hadd- de en lang tømmerslede altså ## som det var e vegmeier på # på utpå to sider
-
og tre #
[pron=uklart-]
i så fall
[-pron=uklart]
en tre meter da vel så det
-
og så fram-
{uforståelig}
så hadde de ofte # e noe de kalte en stutting framåt til der # som skulle ta imot
{uforståelig}
-
så brei som så # med ei lita dinne
+[lang=x]
+[pron=uklart]
på som du la tømmeret på da
-
og så gjorde
+[pron=uklart]
du # tømmeret fast der oppå # breisleden # det var vel # den eldste tømmerhøstingen
+[pron=uklart]
her trur jeg
-
men så kom # bukken og geita da veit du og geitedoningen
-
og # det var jo mye bedre ## og så hadde vi en annen slede på samme dimensjon omtrent # den var ikke # ikke vegmeier på
-
for disse vegmeiene det var noe som # gikk ut ifra sleden og så skulle holde # stubber og kvist og og trær unna sleden det veit du
-
men den hadde ikke vegmeier på og det brukte ble
+[lang=o]
brukt da vi kjørte ut møkka til møkka-
{uforståelig}
## det var møkkaslede # kalte vi det
-
men det måtte ha vært kaldt med bare langslede over begge to #
[pron=uklart-]
begge sledene ble
+[lang=o]
[-pron=uklart]
det ble
+[lang=o]
brukt om hverandre
+[lang=o]
trur jeg
-
ja og så var det
-
og så hadde vi noe
{uforståelig}
hette husk
+[lang=x]
int2
soerodal_ma_01
-
ja # det var en smalspora # det var ikke breiere mellom meiene på den
{uforståelig}
ei kasse så kunne sitte en to tre etter hinannen da på husken
+[lang=x]
-
og det det var det mange som kalte merkerslede
+[lang=x]
det for tømmermannskjørerne hadde slike i gamle dager # da kalte de den merkersleder
+[lang=x]
int2
-
jaha ### men ## så den der hesteselen den hadde ei grime
{uforståelig}
hadde den ikke det da? ## altså hodelaget på hesten
soerodal_ma_01
-
jo da hodelag hadde vi ja # det hadde jeg med munnbrett på da
-
men det var forskjellige typer på det det var noe av som var fælt egentlig da veit du som bare gikk til munnviken og opp over bakal- # øra # og så ei hodereim # under der
-
men andre så var det jo # var det jo grimer eller # lær rundt nesen på hesten og
-
og da hendte det var fine greier oppi herre med # nikkelbeslag og greier på den durken
+[lang=x]
+[pron=uklart]
i panna der ja
int2
-
og så dere
+[pron=uklart]
hadde flere slags munnbitt?
soerodal_ma_01
-
ja det var noe de kalte stangbissel
+[pron=uklart]
## det var noe de brukte de var stive de helt
-
disse munnbitta det var et lær på midten på dem # og de stangbisla dem brukte de ofte på # hester som var e # e litt vanskelige altså
-
de ## og de hadde noe til au # det har jeg aldri hatt eller brukt her var noe de kalte sakslemunnbitt
+[lang=x]
+[pron=uklart]
-
det brukte de e # e d- det trur jeg hadde de
{uforståelig}
## på disse herre
{uforståelig}
# trur jeg vi
+[pron=uklart]
hadde
-
men det behøvde du ikke på hester som var snille og og medrolige
+[pron=uklart]
altså ## det var mest på slike bråkete
int2
-
mm # unghester mest kanskje?
soerodal_ma_01
-
å ja # de var litt redde for å bruke dem for de var veldig stygge mot e hestekjeften ser du
int2
-
ja ## og så har du tømmene?
soerodal_ma_01
int2
-
og så har du dette her som du styrer med da?
soerodal_ma_01
-
disse
+[lang=o]
tømmene ja
int2
soerodal_ma_01
int2
-
ja # og når du leide hesten så hadde du kanskje en liten taustump fra grima?
soerodal_ma_01
int
soerodal_ma_01
-
førtømmen det ## og tømskjøten
+[pron=uklart]
ble
+[lang=o]
han ofte kalt der
-
det var ete
+[pron=uklart]
en e # ei lærreim det altså # med ei spenne borti # hulegrimen
+[lang=x]
+[pron=uklart]
# og gjennom høvret
+[lang=x]
og så bakover
-
og så ble
+[lang=o]
det ene skjøtt med alle andre tømmer da bakre høvret
+[lang=x]
## e ## jo da
(no speaker)
soerodal_ma_01
int
soerodal_ma_01
-
ødder
+[lang=x]
ja det er samme som abbor altså ## og gjedde det blir vel omtrent samme navnet som skrives det trur jeg
int
soerodal_ma_01
-
gjedde ## og så er det mort ### og så har vi noe vi kalte lauve
+[lang=x]
+[pron=uklart]
## det er en sånn mortlignende fisk som ## som ser i vannskorpa er det mest til mat for andre fisk trur jeg
int2
soerodal_ma_01
-
[pron=uklart-]
han var
[-pron=uklart]
blank ## han ligner mest på en ansjos eller noe slikt noe
int
soerodal_ma_01
int
soerodal_ma_01
-
ja ## og så har vi buk
+[lang=x]
da ## det er en ganske stor fisk det veit jeg # noe lignende brasme
int
-
men har du har du brasme her òg?
soerodal_ma_01
-
ja de
+[pron=uklart]
slenger
{uforståelig}
men det er mer buk
+[lang=x]
her # men derimot er det brasme # mer oppover e
-
det er ikke noen spesielle stander
+[pron=uklart]
oppi her
{uforståelig}
## og går du inn i noen småtjern
{uforståelig}
-
her er en liten smal bekk som er liksom halve # rommet her # inn utav
+[lang=o]
denne
+[pron=uklart]
åa # og så inn i et tjern som de kalte Nusttjernet
-
og der satte de opp
{uforståelig}
der strømmer da inn om våren # i den smale bekken # går så tjukt som flyg
+[pron=uklart]
i leggen på dem sier de
-
og de tar noe kolossalt
{uforståelig}
en lei fisk ser du # de eter da veit du men e nå
{uforståelig}
såpass kaldt i været og kaldt om våren da # men utove-
{avbrudd}