Program
of
Transcribed by Astrid Grov,
version 5
of 130311
report - or5010b_sp1
(no speaker)
soerreisa_ma_01
-
i bygda mi # er det en fjelldal ## som e ligger nokså isolert ## i utkanten av # bygda
-
e der var det i gamle dager riktig et bjørnehull # sa de gamle
-
for innerst i dalen der er ei steinur som har det navnet den dag i dag # og der hadde bjørnen hi # og der holdt han til
-
de første bureiserne oppi den der dalen # de var nok ille plaga av bjørn
-
nå var det det at # de hadde det var dårlig med # med skytevåpen
-
en av de brukerne der han hadde nok ## ei ## børse som han kalte for bjørnebørsa
-
men e # sjøl hadde han nå ikke skutt bjørn
-
så var det en av naboene hans ## den her med bjørnebørsa han fortalte historia # og jeg har
+[pron=uklart]
hørt henne sjøl
-
en av naboene hans ## hadde ikke børse
-
og han hadde buskap # med # kyr # sauer og geiter
-
og # de ## gjette nok krøttera i lag # så det var ikke så greit å være gjeter ## i de dagene
-
om ## den der budeia som holdt vakt ved grindene og så gjette krøttera det veit ikke jeg
-
men om nettene da lå hun attmed grindene # i et lite hus ## som de kunne flytte # etter hvert som de flytta grindene # der hvor krøttera var innhegna om natta
-
og det var lagt meier under sånn at de kunne kjøre det eller trekke det etter behov
-
og der lå hun F1 ## ei litt eldre jente
-
så ei natt så kom bjørnen ## og # det blei leven uti grindene og hun # F1 hun # skulle altså ut og se skulle se hva det var
-
og # da hadde bjørnen slått i hjel en sau # en vær ## som han e ## holdt på # og # forsynte seg av
-
"er du nå der ditt stygge svin" sa hun ## og skreik aldeles over seg og rop-
(no speaker)
soerreisa_ma_01
-
det der likte ikke bjørnen # og så skøyt han seg over grinda # og gøyv på hun F1 og la henne ned
-
og så tok han med ene # framlabben # framme skallen på hun og så flekte han huden utav hodet ## så
(no speaker)
soerreisa_ma_01
-
og kom bort til grinda mest at bjørnen sto over hun F1 # og så hugde han ljåen igjennom # vomma på # på bjørnen ## inn til skaftet
-
han var bare i i ullklærne og # men da skjønte han det at her var det best å komme seg vekk og så begynte han og sprang heim igjen
-
men bjørn han tok sjøl ljåen ut ## og skar seg naturligvis veldig opp og # og så satte han ljåen # ned i marka helt opp til
{uforståelig}
-
og så tok han på tur etter mannen ## og nådde han igjen før han nådde f- nådde før mannen nådde husene
-
og la han ned # og så begynte han og beit han oppetter låra # og oppover til svangene
+[lang=x]
-
men da begynte mannen og s- # syntes det at nå gikk det på livet laus
-
han beit ikke # så hardt akkurat ## men da han begynte liksom nederst i magen på han da
{uforståelig}
for at # han gjorde som han ellers bruker gjøre å # å leite etter innmat
-
og da begynte mannen å lese Fader Vår ## dermed slapp bjørnen han
-
og ## de måtte nå gjøre anstalter for å få en doktor til hun F1 ## dagen etter og det # de fikk var nå lang vei til doktor men de fikk nå i han og
-
han kom dit og sydde huden på hodet igjen
-
e så spurte de henne # så spurte de hun F1 om det ikke var vondt det der ## å nei sa hun det var ikke så farlig vondt for han gnagde bare med småtenna # sa hun
-
{uforståelig}
og prøvd og skulle bite
[leende-]
henne i
[-leende]
i hodet men e
{uforståelig}
av der
-
og han fikk ikke tak verken med de små eller de store tenna # nei hun sa det slik "han gnog bare med småtenna"
-
så tok de til og så etter bjørnen # og rekte
+[lang=x]
sporene etter han til # ei elv som fly- e renner igjennom dalen der
-
og #
{uforståelig}
var ikke farlig
{uforståelig}
å # finne sporene ## for da han var kommet fram til elvekanten da var alle tarmene rykket
+[pron=uklart]
ut av
+[lang=o]
han
-
så hadde han svømt over elva
{uforståelig}
# og på andre sida lå han dau
-
men i dødskampen hadde han bitt
+[pron=uklart]
seg så fast i ei løs # olderrot som lå der #
{uforståelig}
(no speaker)
soerreisa_ma_01
-
jeg kan tilføye det at den der dalen # som det er snakk om der # han heter Gumpedalen
-
mannen # som fortalte historia # heter M1 # og satt her i stua og fortalte henne
-
og mannen # som bjørn la ned # han heter M2 ## og var visstnokk ifra Østerdalen # opprinnelig
-
jeg så både han # og han M1
(no speaker)
soerreisa_ma_01
-
jeg nevnte før at det var riktig et bjørnehull der i Gumpedalen
-
og e ## det # slår nok til for det kom en # en handelsmann ifra # Trøndelag og slo seg til her
-
han var skytter # og hadde moderne gevær # og han skøyt fem bjørner # oppe # i Gumpedalen
-
men # på på en dag antakelig # iallfall så skøyt han fem # samme året og dermed var den bjørnestammen ute av verden # sia har det ikke # vært bjørn i Gumpedalen
-
du spurte etter # gamle regler og # og den slags nå skal jeg fortelle deg ei lita regle # som jeg hørte i min ungdom
-
e det var et seterbruk oppi Skaret # det heter egentlig # Middagsmo men # han som anla der han het M3
-
men til daglig så var det nok M3 ## sa de der ute ## han hadde altså seter der og
-
da det der ligger nær Gumpedalen som var nå en bjørnedal så slang han nå frammi # frammi setra der òg
-
og en # sommer ## så hørte han M3 at det skulle være bjørn i # i trakten der oppe og han blei litt ## engstelig og så ## tok han på vei oppover til setra
-
og ## han som fortalte den der regla til meg han sa det slik ## da jeg kom til Brentemoan ## da møtte jeg hun mor ## da kom hun med skjørtene under armene
-
for å t- komme seg til bygda og hente hjelp for nå var bjørnen der
-
vi veit alle ## hvilken tragedie det er når småbarn # går seg bort # i skog og mark
-
for en par år siden så hadde vi et # slående eksempel på det ## og jeg har tenkt mye på ## om det ikke skulle # kunne gjøres noe # som kunne være til hjelp og støtte # om noe lignende skulle # inntreffe
-
jeg har nemlig opplevd # to tilfeller # da småbarn # har gått seg bort
-
og ## de her tilfellene er så eiendommelige # at jeg # jeg kom til en # en bestemt konklusjon ## som jeg # skal ta til slutt
-
i det ene tilfellet var det ei jente # småjente på # tre år ## hun bodde i et forholdsv- forholdsvis tettbygd strøk
-
men # skogen var jo ganske nær innpå ## hun kom bort # en dag # i middagstida ## mens foreldrene lå og hvilte # og de eldre søsknene var på bærtur
-
hun var sist sett # nedafor gården ikke så langt ifra sjøen ## og da de oppdaga at # barnet var borte så # blei leitinga konsentrert ## nærmere sjøen # ja til og med i sjøen
-
det blei lett på dagevis # der blei brukt sporhund ## der blei til og med tilkalt # en mann som # var sagt å kunne mer enn
+[lang=o]
sitt fadervår ## men alt var forgjeves
-
de leita også i skogen ## og måtte gi opp # uten å finne barnet eller spor av det
-
cirka tre uker etter # altså uti september ## så blei hun den der # tre års jenta ## funnet ## oppå ## det høgste området ## e # som hun kunne komme til omtrent
-
og det le- der opp går opp hvor hun
[kremting]
blei funnet ## var omtrent tre og en halv kilometer # ifra heimen
-
det viste seg altså at hun hadde gått så mye lenger enn
+[lang=o]
noen kunne ha tenkt seg muligheten av
-
hun hadde gått # til hun # ikke klarte mer og hadde lagt seg ## på ei myr # med hodet på armen ## og der # hadde hun sovna for alltid
-
det andre tilfellet jeg skal n- fortelle om # det # der var # jeg # personlig med i leitinga # etter en fire års gammel gutt # som forsvant # en s- en dag først i juli
-
jeg kom # der blei e leita # han hadde vært # sammen med # en litt eldre bror syv- åtteårsalderen # og en # og en nabogutt og jaga opp # krøttera om morgenen
-
så skulle de her to # kameratene hans # e finne med seg noe torv heim
-
og han synes det blei v- lenge å vente leng- og så tok han til og gikk # aleine
-
og de e # mente det at veien var ikke så lang at # måtte finne fram
-
og det var ikke langt # men ## på veien heim # så kom han til et veikryss
-
og der hadde det gått litt rundt for han formodentlig og så har han tatt ## slått inn på en vei ## som krysser den han var på
-
og den der veien han førte til fjells ## nok om det
-
da foreldrene oppdaga at gutten # var forsvunnet så tok de jo til og leita # i nærheta der og ikke fant han og så måtte det tilkalles hjelp
-
og e i middagstida så var det samla # forskjellig
+[pron=uklart]
folk ## som leita # ropte ## på gutten ## uten resultat
-
jeg kom da til stedet der langt utpå ettermiddagen for jeg var # uti bygda # på formiddagen ## og kom ikke heim før utover middag
-
e så # da jeg kom oppover dit ## e da skulle jeg anta at klokka var i # fire-fem-tida
-
e da hadde de som e # var ute og leita godt såpass mye at de var nede og fikk seg mat og # der var nå et sorgens hus
-
mora var heilt fortvilt ## og ## vi stilte nå gikk da til skogs og stilte opp manngard ## og var tenkt og gjøre det her grundig
-
og vi gikk et s- et slag innover # lia og kom til en bekkedal ## e som går ned ifra fjellet
-
der skulle vi flytta opp og så ta manngard # imot andre retninga
-
for man regna med det at # han kunne ikke ha fart over den # bekkedalen # i alle fall ## så fikk jeg den innskytelsen
-
at jeg # skulle se etter ##
{uforståelig}
# skråninga av den her bekkedalen # om han skulle ha komme dit og så tulla seg nedi
-
og jeg fikk med meg en yngre gutt og så tok vi til og gikk oppover imot fjellet # på kanten av den der bekkedal
+[pron=uklart]
-
men der var jo ingenting å finne og vi skulle da gå fram # for å # å slutte oss til de andre ## som var # lenger nedi marka
-
vi var altså kommet heilt opp over imot skogbandet der ## da kom jeg til å gå over en # snøflekk ## som enda lå og fant spor etter gutten
-
og # med en gang # så var jeg klar over situasjonen ## for det at sporene # de visste rett opp ## over ## mot fjellet
-
både på den snøflekken på den neste jeg fant sporene på # så var det og få oppover # e de som var langt nedi skogen
-
de var så langt unna # at # vi måtte hoie flere ganger før at vi fikk # e tilkalt dem
-
jeg begynte da å å rekte
+[lang=x]
sporet spor etter gutten og # det bar stadig oppover # bare imot
-
og oppfor skogbandet # der ## hadde han selvfølgelig ## må gå ut fra at han hadde stoppa og sett seg om
-
der er bare et kvarters gange ned til nærmeste bebyggelse og gårdene ligger helt klarlagt der så han kunne se hvert et hus
-
og det merkelige var at han hadde bare snudd ryggen til # og fortsatt oppover oppover oppover
-
det var
[kremting]
vanskelig å finne igjen sporene et strøk hvor at snøen var heilt vekk # men # ved å gå oppover ## så fant en dem igjen
-
så blei terrenget nå forandra # der var ei hylle i fjellet på f- flere hundre meters lengde # som var helt snødekt
-
som en veibane # og den hatt han tatt av sted bortover # det vil si han kom ikke noe annet sted for på yttersida var det vel en par hundre meters flog
+[pron=uklart]
utfor
-
og på # oversida # var det såpass bratt at der så han vel ikke # sjanse for å # å ta til å klyve opp
-
så han fortsatte bortover den der gata ## med snø ## litt stigning
-
og det gikk så langt at det var helt utrolig # han kom på en annen kant av bygda hvor han kunne se nedi en sidedal som
{uforståelig}
## tettbygd ## ikke så langt ifra
-
der # ender ## et platå sånn altså bratt til to kanter # der hadde han stoppa opp ## og stått og # og tråkka og stussa litt
-
jeg synes jeg ser ## for meg sporene i snøen ## der han hadde stått og # og tråkka
-
så hadde han snudd ryggen til bebyggelsen også der ## og fortsatt oppover
-
i en helt annen retning # men tatt sikte på # høyeste pynten på fjellet der ## som sto som en mørk vegg ## mørk trekantet vegg imot himmelen
-
n- og ## den største stig- for å komme dit så var det den største stigning som var der i området
-
nå da jeg sto der ## så kom da f- en flokk av andre ## e karer
-
e i bakgrunnen # og da de så at det tok en annen retning så skar de t- t- tvert over
-
og ## jeg sprang nå det jeg kunne for jeg synes jeg # jeg som hadde funnet sporene ville være først ## å finne gutten
-
da begynte det å snø # og blei surt og kaldt ## i det var vel i åtte-tida # om kvelden
-
og det blei til det at jeg blei først ## som kom fram til gutten ## heldigvis ## at vi fant han
-
han hadde kløvet opp i nederst i den der fjellpynten der var det ei ur ## ei bratt ur med stor stein
-
han hadde gått kløvet oppover så langt han kunne komme ## og der sto han helt forkommen ## våt # til livet ## og helt apatisk
-
og # han b-
{uforståelig}
slik at vi måtte kle av han og ## ta av oss trøyene og ## og stelle med han før at vi tok på nedtur
-
vi kom ned til heimen # i halv-ti-tida # i halv ti-ti-tida om kvelden ## de her to tilfella ## har fått meg til å # trekke den konklusjonen
-
først # at # småbarn i tre-fireårsalderen # er så sterke å gå att man har ikke ## begrep om ## hvor langt de kan sette av gårde
-
og i forholdsvis # kort tid fordi at de går og går ## som i ørska
-
det andre i det # eiendommelige ## i begge de her tilfellene ## så ## gikk # var # kursen bare opp ## ikke et øyeblikk # var det gått unnabakke # men bare oppover
-
og jeg er kommet til det ## resultat # at # om noe sånt inntreffer ## så må man konsentrere seg om ## de områder # hvor man kan tenke seg at ## barna har fått anledning å opps- # fly
+[pron=uklart]
oppover i terrenget
-
og ikke gi opp før man har søkt # langt nok av gårde
-
i det her tilfellet med fireåringen ## så har jeg målt ut på et grafisk kart ## at avstanden # var over fem kilometer
-
i fjellterreng # og snø ## og høydeforskjellen ## mellom ## heimen ## og der han ble funnet ## er mellom fem og seks hundre meter
(no speaker)