3125 39 F Engelsk Tysk (basiskunnskapen), irsk (basiskunnskaper) Har lært norsk i Norge (3-4 år) 3-4 år Mastergrad Lærer Tiggeforbud Norge ble kåret til verdens rikeste land. Norge har oljerikdom, et bredt velferdsstat som alle har tilgang til, og et lavt arbeidsledig nivå. Men til tross for at mange føler en forbindelse med denne rikdommen, noen stiller spørsmål ved om er alle i Norge egentlig rik? er det ikke tiggere på gatene? og derfor motsetter seg slik påstander. Denne oppgaven vil sette argumenter for og imot et tiggeforbud under lupen, og gjøre litt rede hva motforestillinger i begge leire mener, og hva disse diskusjonene dreier seg om. Etter a hå diskutert på hva begge syn peker på, vil teksten oppsummere med en samlet konklusjon om bor tigging fortsetter i et rikt samfunnet som Norge. Bakgrunn: Før denne stilen fortsetter er det nødvendig å gi en liten bakgrunn. Norge ble medlem av den EEA-en i 2002 og i 2003 etter at den Europeiske unionen hadde utviklet seg var det lov for mennesker fra EU land til å komme til Norge uten grenser. Dette er et viktig punkt, fordi noen argumenterer at dette har ført til en stadig bevegelse av innvandrere til Norge. I det siste har tigging også blitt forbundet med slik medie rapporter i avisene. Derfor er det nært knyttet til innvandring. Velkommen fra de tusen hjem eller? Det er mange som skylder den utviklet Europeiske Unionen og økende innvandrere for at vi kan se tiggere på norske gater, og vi skal sette denne påstanden under debatt til å svare hvorfor vi vil ha et tiggeforbud i Norge. Mange skylder et overraus Nav system som er misbruket av mange mennesker som kom til Norge bare for å dele i fordelene av den velferdsstaten. De har ingen interesse til å integrere seg i samfunnet bare til &&inf tar fordel av Norge gjennom NAV eller tigging. De er ofte sett som truende folk og rammer Nordmenns følelser av trygghet, tillit og hva er 'typisk norsk', og dette er ikke typisk Norsk å se fattigdom på gatene. Noen føler også at det er myndighetenes ansvar og de må finne en løsning, fordi folk flest føler seg litt ubehagelig når de oppdager slik tiggere i deres områder. Men er det god nok at vi føler oss litt ubehagelig i våre borgerlige liv? Har vi rett til å bestemme fattigdoms grenser?: Selv om avsnittet overfor er forståelig for mange, må vi passe på hvordan en slik forbud vil speiler samfunnet vi leve i. Som vi har sett, Norge er kåret til ikke bare verdens rikeste land, men ogsa et land hvor likhet og likestilling mellom de rike og de fattige er viktig. Hvis de norske myndighetene vurdere å forby tigging, kan dette føre til et nederlag for samfunnet. Tigging og innvandrere har et nært forbindelse i øyene av mange nordmenn og dette er skremmende, og kan ødelegge det idealiske bildet av et rik land. Norge har sitt rykte og omdømme som et land som hjelper verdens fattige, men Norge også har en indre rykte med hensyn til deres selvbild. Det er uvanlig at nordmenn vil snakke eller dele deres skjebne, deres fattigdom. Av den grunn tigging har dessverre blitt mer synlig i det siste, er det et stort problem for mange i natiden. Istedenfor å forby tigging, må myndighetene ha en åpen diskusjon med hensyn til fattigdom i Norge, fordi fattigdom faktisk eksisterer i denne lille samfunn. Til slutt vil jeg si at faktum er, det er mange som ivrer for å forby tigging og denne forbudt har et stort flertall av støttespillere. Dette spørsmål om tigging er aktuelt den dag i dag i det flerkulturell Norge, og hva betydning fattigdom kan ha i det verdens rikeste landet. Mot slutten kan vi stille et åpent spørsmål som kan være relevant både i nåtiden og for framtiden, og dette er: hva løsning kan et tigging forbudt egentlig ha, fordi fattigdom vil fortsetter selv om tigging er forbudt?