3140 36 F Litauisk Engelsk (flytende), russisk (godt) - Mer enn 4 år Skuespiller og lærer Teaterinstruktør "Det vidunderlige" i Et dukkehjem På 1800-tallet forandret kvinnerollen drastisk. Voksende byer og industrialisering fikk flere mennesker til å flytte fra små steder inn til byene. Menn ble ansvarlige for inntekter, og kvinner ble hjemme og passet på barna sine. Det var bare noen år siden jobbet kvinne ved siden av sin mann og delte ansvaret sammen. Industrialiseringen stengte kvinnen hjemme. Dette gikk ikke uten konsekvenser. Noen kvinner og menn var imot &&sær det. Rundt sånne omstendigheter skrev Henrik Ibsen et teaterstykke "Et dukkehjem". Hans hovedkarakter Nora beskrives som en hjemmeværende kvinne. Hun passer på barna sine og dekorerer hjem. Ut fra samtalen mellom henne og hennes mann Torvald, kan hun sammenlignes med en dukke, et ekorn eller en dekorasjon. Kan vi bli en dekorasjon? Nei, vi har et hjerte, ønsker og drømmer. Videre i stykket får vi vite at Nora ikke er så svak eller en kvinne uten mening. Når Torvald blir syk, låner hun penger fra en venn. Her gjør hun en tabbe. Det var faren som skulle skrive under lånet, men farens hennes døde. Da Nora bestemte seg, at hennes mann, hennes kjærlighet var viktigere enn den underskriften. Kan vi dømme henne? Jeg klarer ikke. Har vi gjort det samme? Jeg vet at jeg har gjort. Men igjen... jeg er en kvinne. Nora håper å få forståelse fra Torvald. Han kjenner jo henne. De har tre vidunderlige barn sammen. "Det vidunderlige" må fortsette videre. Det felleskapet som dannes i ekteskap må være viktigere enn en falsk underskrift. Nora tror og håper. Blir det som hun håper? Trist, men nei. Torvald blir rasende og begynner å skrike på henne. Han refererer til sitt arbeid og posisjon. Han mener at hun har ødelagt alt. Det er forståelig. Torvald kommer opp i karrieren sin nå, og etter mange år med sykdom, klarer han å ta styring på sitt liv. Men er dette viktigere enn det hva de har sammen? Det hva Nora forventer er "det vidunderlige" fra Torvald. Og det er hans forståelse. Hun ønsker at han skal slutte å se på henne som et barn eller som en dukke. Hun drømmer om at Torvald skal klare for første gang i hennes liv å ta henne på alvor. Hennes drøm som varte i flere år blir knust. Hun forlater hjemmet sitt. Hun må ha tid alene for å kunne lage det nye "vidunderlige". Når Ibsen skrev dette stykket, var det 1800-tallet. Det var modig å la Nora gå. Selv om historiske undersøkelser viser at det var Ibsens kone Suzanne som insisterte å la Nora gå. Hun ville vise den eksisterende styrken i kvinner. Har noe forandret seg siden? Ja. Vi, kvinner har det bedre. Norge er et eksepsjonelt sterkt land når det kommer til kvinnerettigheter. Men i 2000-tallet er individet som er i fokus. Hvert eneste menneske prøver å vise seg selv, forventer mye fra seg selv og fra de andre. Med så mye fokus på seg selv savner vi felleskap, aksept og forståelse, - "det vidunderlige".