3144 38 F Serbisk Engelsk (godt) Har lært norsk i Norge 3-4 år Høyere utdanning Spesialpedagog DEN EVIGE JAKTEN PÅ LYKKEN For mange av oss begrepet lykke betyr ikke det samme. Lykke kan nesten oppfattes som et filosofisk begrep. Hva er det "lykke"? Er lik å være frisk, å ha hus over hodet, å ha tilgang til mat og drikke, å bo i et fredelig land? Det som er lykke for meg er kanskje ikke lykke for den andre. Det gode liv for meg er først og fremst å være frisk og ikke være plaget av noen sykdom. Dette er lykke for min del. Det betyr meget mye. Når man er frisk man kan "flytte fjellet" hvis man har vilje! Dessuten er det viktig å bo i et fredelig land. Jeg selv kommer fra et område som gjennom historien ble preget av krig og mange andre ubehageligheter på politisk og økonomisk nivå deretter. Etter å ha opplevd krig man ser ikke med de samme øynene og har ikke samme synspunkt om hva lykke faktisk er. Lykke er fred, lykke er å ikke bli bombet, lykke er å våkne og høre fuglene som synger ute i hagen. Lykke er å være frisk. Vi må aldri glemme det. Men dessverre alt som ikke foregår her rundt oss, angår ikke oss så dypt. Vi blir lei seg for å se på nyhetene at mange har mistet livet i en krig langt fra oss men dagen etter glemmer vi dette og klager... Vi klager på at vi har det så vanskelig. Vi klager over de utslitte møblene som vi gjerne ville byttet ut, vi klager på ferietur &&sær og jeg vet ikke hva... Vi er altfor flinke til å være "ulykkelige"! En gang leste jeg noe som en forfatter skrev: "Den beste lykken du kan ha, er å gjøre andre mennesker glad". Jeg har tenkt mye på dette... Ja, det er det som jeg kaller lykke. Lykke er å hjelpe andre som er i nødssituasjon &&sær. Å hjelpe eldre, barn med spesielle behov og dyr fyller hjerte mitt. Lykken er å ta vare på hverandre og naturen rundt oss. Lykken kan opppnås med selvbevisstheten om verden rundt oss og å innrømme seg selv at av små ting består livet av. Kan vi ikke sette pris på det fredelige Norge på dette nydelige landet med vakker natur, landet hvor alle får tak over hode, hvor alle får mat og drikke, hvor alle blir tatt imot og med vare på og hørt etter. Er det ikke nok? Hva ellers ønsker vi? Er det i menneskets natur å klage over alt, og å være ulykkelig selv om man har oppfylt de primære behov? Er det miljøet rundt oss som bestemmer over hvor mye skal det, til de "sosiale rammer" eller koder som vi befinner oss i hver dag. Har globalisering ført til at vi er mindre lykkelige i dag enn i gamle dager hvor vi levde i skrit med naturen? De i gamle dager visste ikke hva en digital mobbing er. Det er et av mange eksempler som gjør mange mennesker i det nye samfunnet ulykkelige. Kan vi ikke vende oss litt tilbake til naturen og være lykkelig og takknemlig for denne frie himmelen, vannet og luften vi har. Dette er lykke!