3165
35
F
Mandarin
Engelsk (flytende), norsk (godt), tysk (godt)
6-12 mnd
Høyere utdanning
Student

Tiggeforbud

De som bor i Oslo er vant til utsikten, at mennesker
på kanten av veiene og tigger. Tiggere er både menn og 
kvinner, og utenfor tigging søker de også etter flasker i avfall
for å få litt pantepenger. Mange innbyggere har klaget på situasjonen,
og myndighetene vurderte å forby tigging for noen måneder siden.
Muligheten å forby tigging har trukket medienes fokus på denne
saken, og bør eller bør ikke myndighetene forby tigging har
inspirert mange diskusjoner og argumenter, både for og imot tigging.

Mennesker som er for tiggeforbud gir de følgende argumentene:
Første er tiggerne ikke nordmenn. Det norske samfunnet har en veldig
god og komplett sosial trygd, og alle nordmenn som trenger hjelp
kan få hjelp. Mens tiggerne er utlendinger, og ikke noe samfunn
må også få løsning for statsborgere fra andre land. Det andre argumentet
er at menneskene jobber ikke, de er late og derfor de tigger. Hvis
vi lar dem å tigge er det ikke likestilt for mennesker som jobber hardt.
Den tredje er at hvis tiggerne bor lengre i Norge, er det jo mulig 
at de skaper andre kriminelle aktiviteter. Det fjerde argumentet dreier
seg med hygiene og bråk. Noen hevder at tiggerne bruker masse tid,
sitter på gaten og skaper bråk. I tillegg gjør de gatene slitne
nær turistutsikter &&sær, og det kan skade turisters inntrykk for Norge.
Det siste argumentet er at Norge som et samfunn kunne ikke
hjelpe alle i verden. Det er jo riktig at Norge er velstående nå,
men resursene er ikke infinitive, derfor må Norge sette en grense
for hva de kunne å gjøre for å hjelpe mennesker som trenger
hjelp mest. 

Imidlertid argumenterer de som er imot tiggeforbud med de
motsatte grunnene: For den første er Norge et medlem i den Schengen-avtalen,
derfor kan Norge ikke forby frihet for reise av mennesker
fra andre Schengen-land &&sær, selv om målet for reisen til Norge er
tigging. Menneskene som tigger er statsborgere av Romania, et 
Schengen-medlem &&sær, så inngangen er lovlig og myndighetene må ikke 
forhindre dem. Den andre dreier seg om det jobbargumentet &&sær.
Menneskene som har reist til Norge og tigger er Rom, de er
en etnisk gruppe i Romania og mange andre land som er diskriminert,
og det er vanskelig for dem å finne en jobb i hjemlandet sitt.
Hvis myndighetene forbyr tigging, har de færre valgmuligheter å
leve på, og det er imot menneskerettighetene. Det tredje argumentet
er at alt tiggerne gjør er å sitte på gatene med en kopp foran dem,
og det er ikke ulovlig å sitte på gatene. Argumentet også mener at
tiggerne har ikke gjort noe ulovlig, mens å forby tigging
kan presse tiggerne hardt og føre til andre alvorligere kriminelle
aktiviteter. Det fjerde motsatte argumentet hevder at tiggerne
bare sitter på gatene uten å tvinge de passerende å gi penger til
dem, derfor må ikke myndighetene beslutte for mennesker hvis de
gir mynter til tiggerne eller ikke. Det siste motsatte argumentet
mener at Norge har hatt en god og lang tradisjon å hjelpe
de som er sultne, fattige og trenger hjelp. Selv om tidlig på
1900-tallet, da Norge var ikke veldig rikt, hjalp Norge mennesker
fra andre land med hva nordmenn kunne spare. Nå er Norge
verdens rikeste land, bør Norge ta litt mer ansvar for mennesker
fra nabolandene og vise mer fellesskap til de andre.