3165 35 F Mandarin Engelsk (flytende), norsk (godt), tysk (godt) 6-12 mnd Høyere utdanning Student Tiggeforbud De som bor i Oslo er vant til utsikten, at mennesker på kanten av veiene og tigger. Tiggere er både menn og kvinner, og utenfor tigging søker de også etter flasker i avfall for å få litt pantpenger. Mange innbyggere har klaget på situationen, og myndighetene vurderte å forby tigging for noen måneder siden. Muligheten å forby tigging har trukket mediers fokus på denne saken, og bør eller bør ikke myndighetene forby tigging har inspirert mange diskusjoner og argumenter, både for og imot tigging. Mennesker som er for tiggeforbud gir de følgende argumentene: Første er tiggerne ikke nordmenn. Det norske samfunnet har en veldig god og komplett sosial trygden, og alle nordmenn som trenger hjelp kan få hjelp. Mens tiggerne er utlendinger, og ikke noe samfunn må også få løsning for statsborger fra andre land. Den andre argumenten er at menneskerne jobber ikke, de er late og derfor de tigger. Hvis vi la dem å tigge er det ikke likestilt for mennesker som jobber hardt. Den tredje er at hvis tiggerne bor lengre i Norge, er det jo muligere at de skaper andre kriminelle aktiviteter. Den fjerde argumenten greier seg med hygin og bråk. Noen hevder at tiggerne bruker masse tid, sitter på gaten og skaper bråk. I tillegg gjør de gatene slitne nær turiste utsikter, og det kan skade turisters inntrykk for Norge. Den siste argumenten er at Norge som et samfunn kunne ikke hjelpe alle i verden. Det er jo riktig at Norge er velstående nå, men resursene er ikke infinitive, derfor må Norge sette en grense for hva de kunne å gjøre for å hjelpe mennesker som trenger hjelp mest. Imidlertid argumenter de som er imot tiggeforbud med de motsatte grunnene: For den første er Norge en medlem i den Schengen-avtalen, derfor kan Norge ikke forby frihet for reise av mennesker fra andre Schengen land, selv om målet for reise til Norge er tigging. Menneskerne som tigger er statsborgere av Romania, en Schengen medlem, så engangen er lovlig og myndighetene må ikke forhindre dem. Den andre greier seg om den jobbe argumenten. Menneskerne som har reist til Norge og tigger er Romer, de er en etnisk gruppe i Romania og mange andre land som er diskriminert, og det er vanskelig for dem å finne en jobb i hjemlandet sitt. Hvis myndighetene forbyr tigging, har de færre valgmuligheter å leve på, og det er imot menneskersrettighet. Den tredje argumenten er at alt tiggerne gjør er &&inf sitter på gatene med en kopp foran dem, og det er ikke ulovlig å sitte på gatene. Argumenten også mener at tiggerne har ikke gjøre noe ulovlig, mens å forby tigging kan presse tiggerne hardt og føre til andre alvorligere kriminelle aktiviteter. Den fjerde motsatte argumenten hevder at tiggerne bare sitter på gatene uten å tvinge de passende å gi penger til dem, derfor må ikke myndighetene beslutte for mennesker hvis de gir mynte til tiggerne eller ikke. Den siste motsatte argumenten mener at Norge har hatt en god og lang tradisjon å hjelpe de som er sultne, fattige og trenger hjelp. Selv om tidlig på 1900-tallet, da Norge var ikke veldig rik, hjalp Norge mennesker fra andre land med hva nordmenn kunne spare. Nå er Norge verdens rikeste land, bør Norge ta litt mer ansvar for mennesker fra nabolandene og vise mer felleskap til de andre.