3206 21 M Bulgarsk - - - - Kvinnen og mannssamfunnet i Et dukkehjem Ibsens Et dukkehjem er en av hans mest kjente skuespill. Det var nemlig dette samtidsdrama som førte til Ibsens internasjonale gjennobrudd og annerkjennelse som grunnleggeren av det moderne dramaet. Stykket «Et dukkhjem» levde opp til tankene av en periode som hadde forårsaket store forandringer i samfunnslivet, litteratturen og åndslivet. Navnet på denne perioden er «Det moderne gjennombrudd» og den satte sitt preg på både Skandinavia og Europa gjennom årene fra 1860-70 til 1890. Blant annet ble begrepet «Det moderne gjennombrudd» innført av den danske kritikeren og literatturforskeren Georg Brandes. Han satte i gang denne bevegelsen da han holdt sine forelesninger om «hovedstrømninger innenfor literatturen i den 19. århundre» ved Københavns universitetet i 1871. Tankene og ideologien til Georg Brandes ble påvirket i en stor grad av datidens store filosofer. For eksempel Søren Kierkegaards eksistensielle spørsmål, Niezches idé om «overmennesket» og sist men ikke minst Charles Darwins lære om artenes opprinnelse og naturlig utvalg. Alle disse ideer sammen med de filosofiske strømninger til naturalismen, realismen, determinismen, positivismen og radikalismen spredte seg med rivende hast blant det moderne gjennombrudds forfattere. Georg Brandes påsto at literatturen skulle være mer skarp og samfunnkritisk. I tillegg mente han at literatturen skulle ta opp aktuelle problemer i samfunnet og sette dem under offentlig debatt. Mange av disse problemene var knyttet til ekteskapet, kvinnens stilling i samfunnet, fattigdom, store klasseforskjeller, mannens seksuelle dobbelt moral innenfor ekteskapet og retten til fritt valg. Dessuten var det også noen forfattere som drøftet tabu temaene om dødshjelp, prostitusjon, incest, arvelige sykdommer, og selvmord. I Norge var det en rekke forfattere som oppfylte Georg Brandes’ kravene. Noen av de mest kjente er Bjørnstjerne Bjørnson, Ibsen, Jonas Lie, Alexander Kielland, Amalie Skram og Arne Garborg. Ibsen etterfulgte «Det moderne gjennombrudds» tanker og et godt eksempel på det er nemlig stykket «Et dukkehjem». Nora bor i et illusjonert «dukkehjem» hvor alt ser bra ut bare på overfladden. Men i dette øyeblikket da Torvald avdekker hennes hemmelighet innser hun at hennes ekteskap med ham er bygd på løgn. Han blir sint og det viser seg at han bare er interessert i seg selv og da bestemmer Nora seg å forlate ham og sine barn for å finne seg selv. Det var utenkelig å gjøre det på denne tida, men Ibsen skjønte at det var et stort problem med kvinnens valgfrihet og han satte lys på kvinnesaken med dette stykket. Dessuten har vi også Amalie Skram som kritiserte ekteskapet som en institusjon og drøftet kvinnens undertrykte stiling i ekteskapet i sine verk. Avslutningsvis kan vi si at det er ingen tvill om at «Et dukkehjem» sammen med «Det moderne gjennombrudd» hadde en svært stor rolle i samfunnets tenkninger og oppfatningen om kvinnens stilling. I dag fortsetter Ibsens «Et dukkehjem» å være et veldig populært og aktuelt drama over hele verden. Det er også påfallende at det fins mange kvinner i dag som gjenkjenner seg i Ibsens kvinnelige skikkelsen ikke bare fra «Et dukkehjem», men også fra andre verk som for eksempel «Fruen fra havet».