TAUS - Talemålsundersøkelsen i Oslo

Materialet fra Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS) er basert på uformelle intervjuer med folk fra Oslo, som ble gjort i 1971-73. Informantene er hovedsakelig fra to østlige bydeler (Vålerenga og Kampen) og en vestlig (Frogner), og har en sosial bakgrunn som kan anses representative med hensyn til utdanning og yrke, og oppvekstmiljø. Personene faller i tre grupper ut fra alder: ungdom (15 - 17 år), unge voksne (20 - 30) og voksne (34 - 75).

Temaene for intervjuene er opplevelser og beskrivelser fra barndom og oppvekst, og det er flere innslag av muntlige fortellinger. Samtalene har foregått hjemme hos de enkelte og i en uhøytidelig og uformell tone, slik at den språklige stilen kan betegnes som uformell dagligtale.

I 2006 - 2007 er A- og C-serien av TAUS-lydbåndene digitalisert, og alle intervjuene er transkribert ortografisk. Transkripsjonene er dessuten koplet sammen med de digitaliserte lydfilene. Hele materialet er søkbart via søkeverktøyet Glossa. Det er mulig å søke både i de originale, fonetiske TAUS-transkripsjonene og i de ortografiske. Vær oppmerksom på at noen av de originale TAUS-lydbåndene har gått tapt. Disse intervjuene mangler derfor i dette søkbare materialet. Les mer om dette under fanen Informanter.

I 2014 - 2019 er B-serien digitalisert og transkribert gjennom LIA-prosjektet.

I 2023 ble TAUS lagt inn i en ny versjon av Glossa, Logg deg inn med Feide, CLARIN eller ta kontakt med Tekstlaboratoriet.

I januar 2020 ble TAUS v.3 publisert med alt tilgjengelig materiale fra A-, B- og C-serien. Korpuset har 86 talere og 387 551 tokens.

Søk i TAUS v.3

Les brukerveiledningen til TAUS

Se på eller last ned transkripsjonene:

Lisens for transkripsjonene
I txt-format med informantkoder: - ortografiske transkripsjoner - talemålsnære transkripsjoner
I txt-format uten informantkoder: - ortografiske transkripsjoner - talemålsnære transkripsjoner

Informantene i TAUS

Det opprinnelige TAUS-materialet fra 1970-tallet bestod av tre serier:
• 36 informanter i A-serien
• 26 informanter i B-serien
•12 informanter i C-serien

Opptakene ble lagret på spolebånd, og de fleste av båndene har vi klart å få tak i. C-serien er komplett, og fra A-serien har bare to bånd gått tapt (informant a22 og a53). B-serien fikk vi ikke tak i da vi lagde korpuset i 2006 - 2007, så disse informantene ble utelatt. I 2013 dukket spolebåndene fra B-serien opp igjen (se artikkel i Uniforum), og båndene ble digitalisert og transkribert gjennom LIA-prosjektet.

Versjon TAUS v.3 ble publisert i januar 2020 og inneholder disse informantene:

• 34 informanter fra A-serien. Informantene kommer fra Vålerenga og Frogner, og er mellom 34 og 75 år
• 27 informanter fra B-serien. Informantene kommer fra ulike steder i Oslo øst og vest, og er mellom 19 og 30 år.
• 12 informanter fra C-serien. Informantene kommer fra Kampen og Frogner, og er mellom 15 og 17 år
• 13 informanter fra lydbånd som ikke ble tatt med i den originale TAUS-undersøkelsen (A-serien). Disse informantene har vi lite informasjon om.

I tabellene nedenfor gjengis all informasjon om informantene:

Informanter fra A-serien

TAUS-nr	Kjønn	Alder	Region	Utdanning	Yrke	Lydfil	Originaltranskripsjon
a07	K	36	Øst	Lågere almennutdanning	Funksjonær	Ja	Ja
a08	K	41	Øst	Lågere almennutdanning	Fagarbeider	Ja	Nei
a10	M	56	Øst	Folkeskole	Fagarbeider	Ja	Nei
a15	M	55	Øst	Folkeskole	Fagarbeider	Ja	Ja
a17	K	40	Øst	Lågere almennutdanning	Funksjonær	Ja	Nei
a20	M	61	Øst	Folkeskole	Fagarbeider	Ja	Ja
a21	K	53	Vest	Lågere almennutdanning	Funksjonær	Ja	Nei
a22	M	43	Vest	Handelsutdanning	Høgere funksjonær	Nei	Nei
a23	M	47	Vest	Handelsutdanning	Høgere funksjonær	Ja	Ja
a24	K	54	Vest	Handelsutdanning	Husmor	Ja	Ja
a25	M	43	Vest	Fagutdanning	Funksjonær	Ja	Ja
a27	M	47	Vest	Høgere fagutdanning	Høgere funksjonær	Ja	Ja
a28	K	56	Vest	Høgere almennutdanning	Funksjonær	Ja	Nei
a29	K	55	Øst	Handelsutdanning	Husmor	Ja	Ja
a31	K	45	Vest	Høgere almennutdanning	Funksjonær	Ja	Nei
a33	M	57	Øst	Folkeskole	fagarbeider	Ja	Nei
a34	K	55	Øst	Folkeskole	fagarbeider	Ja	Ja
a35	K	55	Øst	Folkeskole	Husmor (Fagarbeider)	Ja	Ja
a36	K	75	Øst	Folkeskole	Pensjonist (Fagarbeider)	Ja	Ja
a37	K	67	Øst	Folkeskole	Kroppsarbeider	Ja	Ja
a38	M	38	Øst	Folkeskole	Funksjonær	Ja	Ja
a39	M	68	Øst	Fagutdanning	Fagarbeider	Ja	Ja
a40	M	64	Øst	Handelsutdanning	Funksjonær	Ja	Nei
a41	K	44	Vest	Lågere almennutdanning	Husmor	Ja	Nei
a43	K	65	Øst	Folkeskole	Pensjonist (Funksjonær)	Ja	Ja
a44	M	34	Øst	Lågere almennutdanning	Funksjonær	Ja	Nei
a45	M	63	Vest	Akademisk utdanning	Sjølstendig næringsdrivende	Ja	Nei
a46	M	56	Vest	Akademisk utdanning	Sjølstendig næringsdrivende	Ja	Ja
a47	K	42	Vest	Lågere almennutdanning	Fagarbeider	Ja	Nei
a48	M	70	Vest	Akademisk utdanning	Sjølstendig næringsdrivende	Ja	Ja
a49	K	70	Vest	Folkeskole	Husmor	Ja	Nei
a50	K	73	Vest	Handelsutdanning	Husmor	Ja	Nei
a51	K	74	Vest	Lågere almennutdanning	Husmor	Ja	Nei
a52	M	36	Vest	Lågere almennutdanning	Funksjonær	Ja	Nei
a53	M	64	Vest	Handelsutdanning	Høgere funksjonær	Nei	Nei
a54	M	34	Øst	Fagutdanning	Fagarbeider	Ja	Nei

Informanter fra B-serien

TAUS-nr	Kjønn	Alder	Region	Utdanning	Yrke	Lydfil	Originaltranskripsjon
b01	M	25	Øst	Fagutdanning	Fagarbeider	Ja	LIA-transkripsjon
b02	M	27	Øst	Handelsskole	Funksjonær	Ja	LIA-transkripsjon
b03	M	26	Øst	Fagutdanning	Fagarbeider	Ja	LIA-transkripsjon
b04	M	21	Øst	Lågere allmennutdanning	Funksjonær	Ja	LIA-transkripsjon
b06	M	22	Øst	Høgere allmennutdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b07	M	25	Øst	Akademisk utdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b08	M	24	Øst	Gymnas	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b09	K	-	Øst	Høgere allmennutdanning	Fagarbeider	Ja	LIA-transkripsjon
b11	K	22	Øst	Lågere allmennutdanning	Funksjonær	Ja	LIA-transkripsjon
b12	K	20	Øst	Lågere allmennutdanning	Fagarbeider	Ja	LIA-transkripsjon
b13	K	22	Øst	Høgere allmennutdanning	Fagarbeider	Ja	LIA-transkripsjon
b14	K	21	Øst	Høgere allmennutdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b21	M	24	Vest	Handelsutdanning	Annet	Ja	LIA-transkripsjon
b22	M	25	Vest	Handelsutdanning	Sjølstendig næringsdrivende	Ja	LIA-transkripsjon
b23	M	-	Vest	-	Funksjonær	Ja	LIA-transkripsjon
b24	M	22	Vest	Akademisk utdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b25	K	30	Vest	Handelsutdanning	Funksjonær	Ja	LIA-transkripsjon
b26	K	24	Vest	Lågere allmennutdanning	Funksjonær	Ja	LIA-transkripsjon
b27	K	-	Vest	Fagutdanning	Annet	Ja	LIA-transkripsjon
b29	K	24	Vest	Høgere allmennutdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b30	K	24	Vest	Høgere allmennutdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b31	K	24	Vest	Høgere allmennutdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b32	K	23	Vest	Høgere allmennutdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b33	M	19	Øst	-	-	Ja	LIA-transkripsjon
b34	M	-	Øst	Høgere allmennutdanning	Student	Ja	LIA-transkripsjon
b35	M	-	Øst	-	-	Ja	LIA-transkripsjon
b36	M	-	Øst	Lågere allmennutdanning	-	Ja	LIA-transkripsjon

Informanter fra C-serien

TAUS-nr	Kjønn	Alder	Region	Utdanning	Yrke	Lydfil	Originaltranskripsjon
c01	K	15	Øst	H	Elev	Ja	Nei
c02	K	17	Øst	L	Annet (arbeidssøker)	Ja	Nei
c03	M	16	Øst	L	Elev	Ja	Nei
c04	M	17	Øst	L	Elev	Ja	Nei
c05	K	16	Øst	L	Elev	Ja	Nei
c06	K	16	Øst	L	Elev	Ja	Nei
c07	M	16	Vest	H	Elev	Ja	Nei
c08	K	17	Vest	L	Elev	Ja	Nei
c09	K	17	Vest	L	Elev	Ja	Nei
c10	M	17	Vest	L	Elev	Ja	Nei
c11	M	16	Vest	H	Elev	Ja	Nei
c12	M	16	Vest	L	Elev	Ja	Nei

Utdanning er regnet som et snitt av egen planlagt utdanning samt mors og fars utdanning.

Informanter som ble utelatt fra A-serien i den originale TAUS-undersøkelsen

TAUS-nr	Kjønn	Alder	Region	Utdanning	Yrke	Lydfil	Originaltranskripsjon
a01	K	-	Vest	-	-	Ja	Nei
a02	M	26	Vest	H	Student	Ja	Ja
a03	M	-	Øst?	-	-	Ja	Nei
a04	K	26	Vest	H	Student	Ja	Nei
a05	M	-	Vest	-	-	Ja	Nei
a06	M	-	Øst	-	-	Ja	Nei
a12	M	-	-	-	-	Ja	Nei
a18	M	-	Øst	-	-	Ja	Nei
a19	M	-	Øst	-	-	Ja	Nei
a26	K	-	Vest	-	-	Ja	Nei
a30	K	-	Vest	-	-	Ja	Nei
a32	K	-	Vest	-	-	Ja	Nei
a42	M	65	Øst	L	-	Ja	Nei

Lydkvalitet på intervjuene

De originale spolebåndene (1/4" lydbånd) er av varierende kvalitet, noen er brukbare, andre har mye susing og svært lav lyd. I noen tilfeller har opptaksutstyret vært feil innstilt slik at opptaket har variabel hastighet. Dette fører til at opptaket noen ganger går for fort, noen ganger alt for sakte.

Om Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS)

Av Eskil Hanssen

Skrevet om A- og C-serien

• Generelt om prosjektet
• Informantkontakt og opptakssituasjon
• Intervjuene
• Intervjusituasjonen
• Reaksjoner
• Opptaksutstyr
• Transkripsjon og databehandling

• TILLEGG: Litt om B-serien

Generelt om prosjektet

Talemålsundersøkelsen i Oslo (TAUS) foregikk på 1970-tallet og siktemålet for prosjektet var å granske sosiale forskjeller i Oslo-målet. Materialet er basert på uformelle intervjuer med folk fra Oslo. Informantene var i alderen 15-17 (C-serien) og 34-75 år (A-serien). Materialet utgjør ca. 24 timer opptak, og er på ca. 246 000 ord.

Undersøkelsen ble lagt opp slik at en kunne bruke et stort materiale og bruke nyere metoder for materialinnsamling og analyse. Det skulle samles inn nytt materiale i form av naturlig talemål som skulle registreres gjennom lydbåndopptak og som tekstlige data. Søkelyset skulle særlig rettes mot syntaks (setningsbygning), men trekk ved morfologi (bøyningsformer) og fonologi (lydlig variasjon) ble også studert.

Oslomålet ble valgt av flere grunner. En regnet med at landets største by måtte være interessant, både ut fra det at det er stor språkvariasjon i byen og fordi det er rimelig å anta at språket her påvirker talemålet i andre deler av landet. Fra tidligere undersøkelser kjente en til sosiale forskjeller i språket i Oslo. Dessuten har byen en markert sosial lagdeling, som var knyttet til områder i byen (Øst – Vest). Befolkningen var gjennomgående arbeidere i øst og høyere middelklasse i den delen av vestkanten.

Informantene ble valgt fra en østlig bydel (Vålerenga) og en vestlig (Frogner). Disse bydelene ble valgt fordi de den gang hadde forholdsvis enhetlig og karakteristisk sosial profil, som typiske øst- og vestbydeler. Personene ble tilfeldig valgt ut fra folkeregistret ut fra bestemte gateadresser, og ut fra kriterier som alder og kjønn. Under intervjuene fikk vi opplysninger om utdanning, yrke o. a. Informantene i den yngste aldersklassen kom fra bydelene Kampen (øst) og Frogner (vest).

Beskrivelse av prosjektet og resultatene fra syntaksundersøkelsen er lagt fram i hovedrapporten (E. Hanssen m.fl. Oslomål . Novus forlag. Oslo 1978.) Det er også utført en rekke større og mindre delundersøkelser av fonologiske, morfologiske og syntaktiske forhold i materialet, se bibliografi.

Informantkontakt og opptakssituasjon

Det var et mål å få opptak av personenes vanlige, naturlige talemål i uformelle intervjusamtaler, og som skulle være mest mulig sammenlignbart. Derfor ble det lagt vekt på at både de første kontaktene med den enkelte og selve intervjusituasjonen skulle bli så uformell og naturlig som mulig. Personene skulle få en fornemmelse av at det ikke krevdes annen involvering fra deres side enn at de var villige til å bli intervjuet. Den første henvendelsen skjedde pr. brev, som de ikke trengte svare på. Der ble de fortalt nokså generelt hva samtalen skulle dreie seg om. De ble deretter kontaktet pr. telefon (der det var mulig). På forhånd var det også bestemt at intervjuene skulle foregå hjemme hos informantene, altså i velkjent miljø, som de selv også hadde råderett over. Tanken om å være i studio, med førsteklasses opptaksutstyr, som kunne virke tiltalende fra et forskersynspunkt, måtte derfor vrakes. Opptak i studio ble gjort bare ved noen prøveintervjuer. Det var ingen vansker med å rekruttere informanter, når en først hadde fått fram navn og adresse. Det var praktisk talt ingen avslag. Hjemme hos informantene var stemningen lett og uformell.

Intervjuene

Lista med spørsmål til intervjuene var utformet slik at spørsmålene kunne være utfordrende, men ikke for krevende å svare på. Det skulle ikke forutsettes bestemte ferdigheter eller innsikter. Her ville man på den ene siden unngå for vage spørsmål og på den annen side ble informantene om å beskrive eller vurdere, f.eks. miljøet der de bodde. For å komme inn i en god samtalemodus var de første spørsmålene enkle og konkrete. Første deltagerne var f.eks. det nåværende bostedet: om vedkommende var fornøyd det, hvor lenge familien hadde bodd der o.a. Intervjuerne innledet deltemaene med utsagn om det, f. eks. ”Så skal jeg spørre om livet i hjemmet.” Det var likevel ikke mulig å unngå følsomme ting. Spørsmålet ”Hadde dere faste plasser ved bordet? kan virke nøytralt, men det var også en som hadde en vanskelig oppvekst, som måtte svare ”Det va-kke no' bord.”

Under temaet ”Barndom og oppvekst” var det et spørsmål som viste seg å ha en forunderlig effekt: ”Hva er Deres første minne fra barndommen?” Det fremkalte ofte en situasjonell og tematisk endring, og ble en pragmatisk bryter, som gjorde stilen lettere mer innholdsrik og intervjupersonen slappet mer av. En forklaring på det er nok at informanten da måtte fremkalle minner, gi dem struktur og sammenheng slik at det ble til en fortelling som kunne formidles i en forståelig form. Når de skulle fortelle om episoder og opptrinn med flere aktører, gjorde de ofte gjennom spontan dramatisering med konstruerte replikkvekslinger og psevdo-sitater.

Intervjusituasjonen

Intervjuerne la vekt på å få til en uformell og normal samtalesituasjon. De hadde lært intervjuskjemaet utenat, for at det ikke skulle prege situasjonen og gjøre den unødig formell. De kunne avvike fra skjemaet, f.eks. ved å stille spørsmål som de selv kom på, og de sløyfet spørsmål som kunne være uaktuelle eller upassende. Det hendte ofte at det eneste rimelige var å følge intervjupersonens spor, og f.eks. stille oppfølgingsspørsmål eller gi vurderende kommentarer. Annen verbal og ikke-verbal respons ble gitt, men i mindre utstrekning enn i vanlige samtaler.

Den verbale aktiviteten varierer mye fra person til person. Det medfører bl.a. at lengden på intervjuene er svært forskjellig, fra ca. 15 minutter til 45. Denne variasjonen er et resultat av flere forhold, både hos personen selv og samspillet mellom partene. Noen var meddelsomme og taleaktive, andre var mer ordknappe og kunne virke lukkete. Intervjuerne kunne noen ganger være raske med å gi ”mottatt-signal”, eller de lot være å vente på mer utfyllende svar. Da kunne det virke som informanten kom inn i en kommunikativ modus, der de nøyde seg med å gi minimale svar. Enkelte personer var tydelig tilknappet og ga lite fra seg, mens de fleste var åpne, interesserte og meddelsomme. Noen få utmerker seg med et stort reservoar av minner og refleksjoner, der fortid og nåtid ofte knyttes sammen, med stor fortellerglede og –evne. Enkelte har en særlig god evne til å gestalte situasjoner og hendelser, og denne evnen kan være kombinert med en rik assosiasjonsevne, som kan utnyttes til å skape sammenheng i en tekst med mange temaskifter. Slike personer fikk også mer positiv tilbakemelding fra intervjueren.

Reaksjoner

Informantene var gjennomgående positive til å bli intervjuet og var avslappet og interesserte. Samtalene forløp fritt og utvungent, stort sett i en gemyttlig atmosfære. At det hadde vært positivt ble også bekreftet av informantenes eget utsagn. Avslutningsspørsmålet var ”Hvordan synes De det var å bli intervjuet?”. Svarene var positive. Noen undret seg over om det de hadde sagt kunne ha noen verdi. Hos flere kom det fram at de syntes det hadde vært givende å fortelle om ting de hadde opplevd, at noen hadde interesse av å høre om det. Det å bearbeide opplevelser og formidle til en interessert tilhører, ikke minst en utenfra, er kanskje et nokså allment behov.

Opptaksutstyr

Opptakstutstyret var en bærbar spolebåndopptaker. Med retningsfølsom mikrofon ga det tilfredsstillende lydkvalitet. Videokameraer var ikke tilgjengelig den gang.

Transkripsjon og databehandling

Materialet ble transkribert med bruk av enkelt spesialutstyr. Det ble brukt et skriftsystem som ble utviklet for formålet. Det at tekstene skulle databehandles la noen begrensninger: en kunne ikke bruke lydskrift. Bare vanlige bokstaver og noen få ekstra tegn sto til rådighet. Skrivemåtene ligger nært opp til vanlig rettskrivning. Det er likevel slik at en kunne registrere trekk som ikke kommer til uttrykk i vanlig skrift. Det var f.eks. nødvendig å kunne gjengi tjukk l, og skille mellom vanlig s og skje-lyd i ord som Oslo. Også pauser er notert, likeså setningstone i nokså grov form.

De transkriberte tekstene ble skrevet på hullkort for dataføring, slik at materialet kunne lagres elektronisk. Dermed kunne en også bruke forskjellige former for elektronisk tekstbehandling. Datateknologien var svært primitiv sett med dagens øyne. Men de dataprogrammene for språkdata som var tilgjengelige og noen som ble utviklet spesielt for prosjektet ga gode muligheter og var uvurderlige arbeidsredskaper.

Oslo 2007

TILLEGG: Litt om B-serien

Teksten nedenfor er klippet fra kapittel 2.3 i hovedrapporten (E. Hanssen m.fl. Oslomål . Novus forlag. Oslo 1978) og er skrevet av Olaug Rekdal. Dette tIllegget er lagt inn på denne nettsiden i januar 2020 etter at B-serien ble en del av TAUS v.3.

Denne serien består av innspillinger som er gjort med sikte på et delprosjekt ved TAUS: "Kontekstavhengig variasjon i oslomål". Hensikten med denne serien var også å utfylle serie A med ei yngre aldersgruppe, personer i alderen 20-30 år. 12 av B-seriens informanter går derfor inn i hovedprosjektet som aldersgruppe 1.

B-serien består i alt av 26 informanter i aldersgruppa 20-30 år. De er valgt ut etter kjønn og region som informantene i A-serien, men har også utdanning som sosial bakgrunnsvariabel. Den er bestemt som "høyere" eller "lavere" ettersom informanten har eller ikke har examen artium. Her har det vært vanskelig å fylle informantmatrisen jamt, særlig har det vært vanskelig å finne menn i alderen 20-30 år med lavere utdanning på vestkanten. (...)

Materialet i B-serien består av informantenes tale i to tenkte situasjoner, en formell og en uformell. Den formelle situasjonen skal likne en presentasjonsrunde på et seminar. Emnet er informantenes utdanning og yrke: tilhørerne ei forsamling på 30-50 personer. Den uformelle situasjonen skal likne en samtale. Emnet der er informantens ferieopplevelser, og samtalepartneren er en god venn. Dette foregikk på den måten at intervjueren beskrev situasjonen og ba informanten tenke seg inn i den og snakke som han/hun ville gjort om den hadde vært virkelig. (..) I den formelle situasjonen måtte informanten snakke uten øyekontakt med intervjueren, mens de i den uformalle situasjonen satt ansikt mot ansikt og hadde vanlig øyekontakt.

Til hjelp med innsamlinga av materialet til denne serien hadde Rekdal to deltidsansatte studenter, en mannlig og en kvinnelig. Informantene ble valgt ut etter betingelsene gitt i informantmatrisen (ikke etter språklige kriterier) fra disse tre personenes og noen av informantenes bekjentskapskrets. "Intervjuerne" var derfor i mange tilfeller venner av informantene, slik at den uformelle situasjonen i flere tilfelle kan kalles autentisk. (...)

Serie A og B er samla inn på ulike måter, men B/uformell kontekst har mange fellestrekk med A-intervjuene. En forskjell, som kan gi utslag i syntaksanalysen, er at B-informantene blir bedt om å fortelle sammenhengende historier, og når de gjør det, blir naturligvis replikkskiftene mellom de to samtalepartnerne færre.