Elevnummer: 96no1je Morsmål: norsk Skolekode: skole4 Linjekode: barne-ungdom Oppgave: heldags-norsk-vg2yf Oppgavedelnummer: 1 Del 1- Kortbesvarelse Det forfatteren prøver å fortelle oss om denne teksten, er at det er mye negativt fokus på det barn og unge gjør i dagens samfunn. Han prøver å få frem at det som presenteres i media ofte handler om katastrofer og skandaler. Mediene elsker jo å skrive om ungdom, men han syntes at alt som blir skrevet, gjøres om til det negative i flere situasjoner. Mediene er jo ekstremt flinke til å bruke overdrivelser, og det gjør de i veldig mange saker. Og eksemplene han bruker i teksten, er eksempler som media bruker mye for å fange leserens oppmerksomhet. Han ønsker nok at ungdommen i dag skal få enda mere ros og hyllest, så jeg tror det er det som er selve hovedbudskapet for denne teksten. De gjør faktisk veldig mye bra for samfunnet, men det blir sjeldent lagt ut på en god måte. Han skrev også selv at i den redaksjonen han jobbet, snakket de ofte om de engasjerte ungdommene, men de var relativt dårlig å informere leserne om dem. Så han ønsker nok at ungdommen skal få enda mer ros for det de gjør i samfunnet, og ikke bare fokusere på det negative. For de gjør faktisk veldig mye bra! Jeg syntes kanskje teksten var litt overdrevet. Men ved å bruke overdrivelser får forfatteren budskapet veldig tydelig fram, og det tror jeg er svært viktig. Jeg er kanskje ikke enig i alt som står der, fordi jeg syntes veldig mange av de gode sakene som barn og unge gjør i dag kommer ut i media. Og jeg tror at det media legger ut, handler ikke bare om og sette ungdommene i et dårlig lys, men det handler også om å informere befolkningen. For veldig mye av det som er negativt er også veldig alvorlig. Bare det avsnittet om rusmisbruk. Det er greit nok at narkotikabruken blant ungdom har gått ned de siste årene. Tallene viser jo at 93,5 prosent av de unge sier nei til narkotika, og det er veldig bra. Jeg skjønner jo veldig godt hvorfor media velger å fokusere på problemene i samfunnet, fordi det er viktig å få ut informasjon for å prøve å forebygge dette. Bare det avsnittet om rusmisbruk blant barn og unge. Hele 13 personer tok overdose av GHB i Sandnes i september i fjor. Og mediene kommer ut med store overskrifter om at det var en “GHB-epidemi”. Jeg er enig med forfatteren at det ikke en epidemi, men likevel syntes jeg det er bra at de bruker overdrivelser. Det er greit at det ikke er så mange, men det er likevel alvorlig, det kan stå mellom liv og død. Så det at mediene bruker store overdrivelser, syntes jeg egentlig bare er bra. Det gjør også at folk får lyst til å lese sakene, og at flere blir informert om såpass alvorlige ting. I tillegg er det med å forebygge, hvis alvorligheten kommer veldig tydelig frem i teksten, blir kanskje flere redde, og tør ikke prøve det ut. Jeg ønsker selv at alt det gode barn og unge gjør i dag, bør komme enda bedre frem i mediene. De gjør veldig mye bra for samfunnet, så enda mer ros hadde vært bra! Elevnummer: 96no1je Morsmål: norsk Skolekode: skole4 Linjekode: barne-ungdom Oppgave: heldags-norsk-vg2yf Oppgavedelnummer: 2-4 Langbesvarelse: Oppgave 4 Er Norsk språk i ferd med å forsvinne? Språk er kommunikasjon, med språket kan du uttrykke både tanker og følelser, spørsmål og svar. Det hjelper deg til å tenke og lar deg dessuten overføre kunnskaper til andre mennesker. Språk er en viktig del av hvert menneske, og har mye å si for egen identitet og selvfølelse. Det finnes mange påvirkninger i dag som er med på å svekke det norske språk, men har de så stor påvirkningsevne at det norske språk vil forsvinne? Og hva skulle man egentlig gjort om det norske språk forsvant? Det finnes i dag rundt 6000 språk i verden. Rundt halvparten av språkene står i fare for å forsvinne i løpet av de neste hundre årene. Hver måned forsvinner hele to språk. Språkforskere jobber hard for å skrive ned og sammenligne mange hundre språk. Slik kan de hindre at språkene forsvinner helt, samtidig som de håper å finne ut hvordan alle verdens språk er bygd opp. De fleste språk i verden i dag dør litt etter litt fordi folk slutter å snakke dem, og heller begynne å bruke et annet språk. I tillegg dør flere språk ut av både epidemier, sultkatastrofer og naturkatastrofer. Dette skjer i dag, men i mye mindre omfang enn før. Lite tyder på at dette kommer til å skje med norsk språk. Norsk språk påvirkes av engelsk Nordmenn er i kontakt med flere språk hver eneste dag. Vi ser på utenlandske tv- serier, lytter til utenlandsk musikk, drar på ferie til utlandet og kommuniserer på tvers av landegrenser via telefon og internett. Spesielt i de siste årene har norsk språk vært under press fra engelsk på enkelte områder, samtidig som en flom av engelske låneord rykker inn. Vi leker hele tiden med språket og mange syntes det er morsomt og si noen utenlandske ord og uttrykk. Vi slutter å si noen ord og begynner å bruke nye. I tillegg har innvandring hatt mye å si for norsk språk. Innvandring har hatt en stor innflytelse på det norske språk. De siste årene har mange mennesker innvandret til Norge. Om lag 500 000 av Norges befolkning på cirka 5. millioner har innvandret til landet, og har mest sannsynlig ikke norsk som eget morsmål. Og når flere kommer inn i landet vårt og tar med seg språk, påvirkes det norske språk, ved at det automatisk kommer inn nye ord og uttrykk. Det er ikke nødvendigvis negativt dette, vi har fått inn nye ord og uttrykk og språket vårt har blitt rikere. Folk må ikke være så redde for å få inn nye ord og uttrykk, selv om noen ord byttes ut, vil ikke det gjøre de store skadene. Ikke bare negative sider Det trenger ikke nødvendigvis bare være negative sider ved at det norske språket dør helt ut. Kanskje kunne man fått et språk på verdensbasis? Hvor mye bedre hadde det ikke vært om alle hadde hatt engelsk som morsmål for eksempel. Uansett hvor du reiste hadde du forstått dem og de forstått deg. Kommunikasjonen hadde også blitt mye lettere. Men det hadde kanskje da fjernet identiteten til det landet. Det å ha et eget språk gjør at landet har en nasjonalitetsfølelse og er stolte av eget språk, og Norge har tross alt mye språkhistorie bak seg. I tillegg måtte man lært seg et helt nytt språk, og for å skjønne et språk må en vite hvordan alle lydene tolkes. Det kan derfor ta lang tid å lære seg et helt nytt språk. Kommer det norske språk til å dø ut? Selv om språket påvirkes, vil det nok aldri forsvinne helt. I de siste årene har norsk språk vært under press fra enkelte områder, og spesielt engelsk. Stadig rykker det inn en stor del av engelske låneord. Det betyr nok ikke nødvendigvis at språket vårt ligger for døden, men ut i fra undersøkelser og forskning viser det seg at sånn utviklingen viser, kan det norske språk endre seg kraftig de neste 100 årene. Det er vanskelig å spå hvordan språket vil være om hundre år, men språket vil nok antageligvis være mer likt engelsk, men norsk er et majoritetsspråk, så norsk språk vil neppe dø helt ut. Brukte de samme kildene som fremføringen min om språkpåvirkning.