Elevnummer: 99no2je Morsmål: norsk Skolekode: skole4 Linjekode: barne-ungdom Oppgave: heldags-norsk-vg2yf Oppgavedelnummer: 1 Del 1 Linn Kongsli Lindervold sitt syn på saken er at medier definerer negative syn på ungdommer. Ungdommer får ikke sjansen til å fortelle deres virkelighet på medier, fordi de sjeldent blir brukt som kilder og at medier liker selv å skrive om ungdommer. Dette gjør de for å få flere lesere og bli best selgere ved å skrive katastrofer og skandaler om ungdommer. Jeg syns at det er veldig teit av medier å definerer negative syn på oss ungdommer og at de definerer vår virkelighet, fordi lesere tror oftest på det medier skriver og tror at det er sånn vi ungdommer &&kop i virkeligheten. Men det er oftest ikke sant. De skriver om at de fleste ungdommer er late, ruser, uengasjerte osv. Hvordan kan de vite det? Forskere har undersøkt dette om det er sant, men det er ikke. De har sett at det er få ungdommer som er late, ruser og uengasjerte i dag enn det var før. Vi ungdommer sitter ofte på medier for å lese nettaviser, for å se hva som skjer i verden. Vi går på forskjellige hobbyer og bruker det meste tiden med venner og familie. Jeg mener at vi burde selv får rett til å definere vår egen virkelighet på hva vi tenker og mener. Det er lett å tro på at det er sant, fordi det kommer fra oss ungdommer. Vi vet hvordan vi er og hvordan vår ungdomskultur er. Elevnummer: 99no2je Morsmål: norsk Skolekode: skole4 Linjekode: barne-ungdom Oppgave: heldags-norsk-vg2yf Oppgavedelnummer: 2-4 Del 2 Oppgave 4 Å lære norsk er vanskelig hvis du har et annet morsmål I Norge har vi to språk, som er bokmål og nynorsk. Bokmål er det som er mest brukt i dag, både skriftlig og muntlig. Det kommer folk fra andre land til Norge, som er innvandrere, flyktninger, utledninger osv. De har rett til å lære seg norsk både muntlig og skriftlig, men syns at det er vanskelig. Hvorfor er det sånn at folk fra andre land som kommer til Norge syns at det er vanskelig å lære seg norsk? Det kommer flere folk fra andre land til Norge, som tar med seg språket fra der de kommer fra. De har forskjellige uttalelser og regler på språket deres, som skiller seg fra det norske språket. Siden de har et annet morsmål, kan de ha litt vansker med å lære seg å utale de fleste norske ordene og skjønne reglene. Det de sliter mest med å utale i det norske språket er “skj”, “kj”, “sj” og “r” lydene. “Skj”, “kj” og “sj” lydene høres nesten ut som det samme, at de utaler og skriver “sj” på alt som har med “skj”, “kj” og “sj” i seg. . For eksempel “sjønne”, “sjøleskap” og “sjø”. Lyden “r” er også ganske vanlig for de fleste som har et annet morsmål å utale, fordi de ikke bruker den lyden i språket deres. De utaler lyden “r” mer annerledes enn den egentlig skal utales. Det kalles for skarr “r”. Mange språk har forskjellige regler på hvor verbet skal være i setningen. Om verbet skal være først, and eller tred. Dette blander de som har morsmål ofte, fordi de har annerledes regel enn det norske språket. I det norske språket har vi verbet and i setningen, som for eksempel “jeg fisker med pappa”. Det de fleste som har morsmål gjør er at de flytter verbet til tred i setningen, som for eksempel “jeg med pappa fisker”. Dette har de vansker med, som gjør at det blir vanskelig å forstå oppsettet. Jeg er enig med at det er vanskelig å lære norsk for de som har et annet morsmål, fordi utalen og reglene er annerledes i forhold til morsmålet de har. De med morsmål bruker som regel ikke norsk mye hjemme og når de er ute, fordi de er sammen med de som snakker samme språk som dem. Det gjør at de ikke lærer å snakke norsk og uttalelsen. De bruker bare norsk når de må bruke norsk. Det tar veldig lang tid for de med morsmål å lære et helt nytt språk, fordi morsmålet deres har de oppvokst med. De lærte språket fra de ble født til nå. Det er lett å lære et helt nytt språk når du er i en ung alder, fordi da skjønner du mer og fôrbredder på det du ikke kan, og du utvikler deg bedre på språket.