Språkrådet og Utdanningsdirektoratet har anbefalt nye grammatikktermer til bruk for skoleverket. Termene er omtalt i Grammatiske termer til bruk i skoleverket. Tilråding fra Norsk språkråd og Utdanningsdirektoratet. Tilrådingen bygger i hovedsak på Norsk referansegrammatikk. Nedenfor følger en kort oppsummering av de viktigste forskjellene mellom nye og gamle termer. Oppsummeringen er hentet fra artikkelen Nye grammatiske termer i skoleverket fra Språknytt 2007(2), side 22-28. Artikkelen er skrevet av Janne Bondi Johannessen og Kristin Hagen og kan leses i sin helhet her.
Du kan lese mer om hvordan setningene på GREI er analysert med nye termer her.

Ordklasser

Korte kommentarer til noen av ordklassene:

Adjektiver er ord som kan brukes attributivt til substantiver. Ordenstallene (første, andre, tredje osv.) regnes også som adjektiv fordi de syntaktisk oppfører seg slik: den tredje frakken (jf. den skitne frakken).

Pronomener er ord som kan erstatte en substantivfrase i en setning (den store dama går - hun går).

Det er fem typer pronomener:

- personlige pronomener (jeg, hun ...)
- resiprokt eller gjensidig pronomen (hverandre)
- refleksivt pronomen (seg)
- spørrepronomener (hva, hvem)
- ubestemte pronomener (man, en)

Andre tradisjonelle pronomener har blitt determinativer (min, denne) eller subjunksjoner (som).

Determinativer eller bestemmerord er ord som avgrenser referansen til substantiver, ved for eksempel tall og bestemthet.

Det er tre typer determinativer eller bestemmerord:

- eiendomsord (possessiver):
   - tidligere eiendomspronomen (min, vår ...)
- pekeord (demonstrativer):
   - tidligere påpekende pronomen (denne, det ...)
- mengdeord (kvantorer):
   - tidligere artikler (en, ei, et)
   - tidligere grunntall (en, to, tre ...)
   - tidligere ubestemte pronomener (ingen, alle, hver ... )

Forskjellenen mellom pronomener og determinativer er nå:
Pronomener kan erstatte en substantivfrase, og determinativer står som bestemmerord til substantiv.

Subjunksjoner eller underordningsord er ord som innleder setninger.

De består av:
- tidligere underordnende konjunksjoner (at, fordi ...)
- infinitivsmerket å
- som og enn når de innleder leddsetninger

Tradisjonelt har termen setning vært forbeholdt konstruksjoner som inneholder subjekt og finitt verbal (Petra svømmer). Den nye kategorien subjunksjon innebærer at setningsbegrepet er utvidet til også å omfatte infinitivssetninger og relativsetninger.
Fra nå av er alt det som står i klammene, leddsetninger:

1 Petra var glad for [at Kari ikke dro]
2 Petra liker [å ikke svare på dumme spørsmål]
3 Petra liker gutter [som ikke er slemme]
4 Petra er penere [enn Pål noen gang vil bli]
5 Petra er penere, [som jeg alltid har sagt]

Den nye inndelingen fører altså til at leddsetninger nå kan være både finitte (de fleste) og infinitte (innledet med subjunksjonen å), og den innebærer at det vil finnes ekstremt korte leddsetninger med underforståtte setningsledd, slik som de som er omgitt av klammer her: Petra liker [å fiske], og Petra liker gutten [som fisker].

Preposisjonene er de samme som før, men vi vil ta med som og enn i tillegg: Tilrådingen sier klart at ordene som og enn er subjunksjoner når de innleder setninger, men den nevner ikke hva som skjer når som og enn står foran substantivfraser og pronomenfraser. Da er det naturlig å følge Referansegrammatikken, som sier at som og enn i disse tilfellene er preposisjoner.

Med en slik klassifisering blir det lettere å generalisere: Alle ord som oppfører seg som preposisjoner, det vil si de som betegner en relasjon, og som har substantivfraser og pronomenfraser som utfylling, er preposisjoner.

Syntaks

Det som står mellom to store skilletegn, heter nå ytring (og ikke lenger periode). Det er to ytringstyper: setninger (Mannen ble overkjørt) og setningsfragment (Mann overkjørt. Hei!, Ja!). Det som står igjen når en eller flere leddsetninger er fjernet fra en helsetning, kalles setningsrest.

Det finnes flere setningstyper: helsetninger (fortellende setninger, spørresetninger, imperativsetninger eller bydesetninger) og leddsetninger.

Setningsledd

Fraser erstatter uttrykk. Fraser er grupper av ord som fungerer på samme måte som det enkeltordet som er overleddet i frasen.

Toppen av siden