Rettskrivning
Rettskrivningen som brukes i denne ordboka bygger på den norske rettskrivningen, fordi alle talerne av norsk romani snakker norsk som første språk, og den norske rettskrivningen kan entydig representere fonologien til norsk romani. Inkonsekvenser i skrivemåten av de norske vokalene er ikke overtatt, slik at en bokstav (eller en bokstavkombinasjon) alltid tilsvarer bare ett fonem.
Vokaler
| Bokstav | Uttale | Eksempel |
|---|---|---|
| a | [ɑ] eller [ɑː] | som i "kaste" (kort) eller "mat" (lang) |
| e | [ɛ] eller [eː] | som i "hest" (kort) eller "pen" (lang), også foran "r" |
| i | [i] eller [iː] | alltid som i "miste" (kort) eller "si" (lang) |
| o | [u] eller [uː] | alltid som i "ost" (kort) eller "god" (lang), aldri som i "tog" |
| u | [ʉ] eller [ʉː] | alltid som i "gutt" (kort) eller "hus" (lang), aldri som i "ung" |
| y | [y] or [yː] | som i "hytte" (kort) eller "skyte" (lang) |
| æ | [æ] or [æː] | som i "verre" (kort) eller "være" (lang) |
| ø | [œ] or [øː] | som i "kjøtt" (kort) eller "søt" (lang) |
| å | [ɔ] or [oː] | som i "bolle" (kort) eller "lås" (lang) |
Lange og korte vokaler
Norsk romani skiller mellom lange og korte vokaler i trykksterke stavelser. Lange vokaler forekommer foran enkelkonsonanter, f.eks. "baro", mens korte vokaler forekommer foran dobbelkonsonanter, konsonantforbindelser så vel som "ng", "sj" og "tj", f.eks. "barr", "sasto" eller "latjo". Et unntak fra denne regelen er konsonantforbindelser som består av en konsonant + "l", "n" eller "r". I dette tilfellet kan vokalen være både kort og lang. For å vise om en vokal er lang eller kort her, skrives det en enkelkonsonant etter en lang vokal, f.eks. "avri", og en dobbelkonsonant etter en kort vokal, f.eks. "bekkna" eller "flattran".
Konsonanter
| Bokstav | Uttale | Eksempel |
|---|---|---|
| b | [b] | som i "bra" |
| d | [d] | som i "du" |
| f | [f] | som i "flink" |
| g | [g] | alltid som i "gå", aldri som i "gi" |
| h | [h] | som i "halv" |
| j | [j] | som i "jente" eller "gi" |
| k | [k] | alltid som i "kald", aldri som i "kilde" |
| l | [l] | som i "liste", "lås", aldri "tjukk l" (etter Theil, 2012) |
| m | [m] | som i "mor" |
| n | [n] | som i "nese" |
| p | [p] | som i "pose" |
| r | [ɾ] | som i "rar" |
| rd | [ɖ] | som i "gardin" |
| rl | [ɭ] | som i "særlig" |
| rn | [ɳ] | som i "barn" |
| rs | [ʂ] | som "sj" (etter Iversen, 1944) |
| rsj | [ɽʂ] | som "tjukk l" + alveolar "sj", mer som "kj" (etter Iversen, 1944) |
| rt | [ʈ] | som i "smerte" |
| s | [s] | som i "sønn" |
| sj | [ʂ] | som i "skjønne" eller "slik", etter Iversen (1944) alveolar "sj", mer som "kj" |
| sl | [sl] | alltid som "s" + "l", ikke som "sj" + "l" |
| t | [t] | som i "tro" |
| tj | [ç], ([tʲ] or [t͡ʃ]) | som i "kjær", "tjern" eller "kilde", som i "tjene" (i noe ord etter Iversen, 1944) eller som i "tsjekkisk" (etter Sundt, 1850) |
| v | [ʋ] | som i "vann" |
Litteratur
Oversikta over uttalen her er bare for en generell orientering. For en mer detaljert diskusjon om fonologien i norsk og norsk romani, se:
Kristoffersen, Gjert (2000): The Phonology of Norwegian. Oxford: Oxford University Press.
Theil, Rolf (2012): Romani og norsk språkhistorie. In: Røyneland, Unn & Enger, Hans-Olav. Fra holtijaR til holting. Språkhistoriske og språksosiologiske artikler til Arne Torp på 70-årsdagen. Oslo: Novus Forlag.
