Leksikalsk database over et utvalg norske ord

Ord har mange og ulike særtrekk, både i form og innhold. Noen eksempler på slike særtrekk er ordlengde, ordstruktur, billedlighet og bruksfrekvens. Disse og andre særtrekk er med på å påvirke både språktilegnelse, altså hvor tidlig barn lærer seg ulike ord, og språkbruk, altså hvor lett eller vanskelig det er for oss å hente fram ordene når vi trenger dem.

Ordforrådet er en søkbar, leksikalsk database over ca 1600 norske ord (900 substantiv, 500 verb og 200 adjektiv). For hvert av ordene kan du få fram opplysninger om særtrekk som vi ut fra tidligere forskning vet kan påvirke tilegnelse, lagring og prosessering av ord hos både personer med språk- og talevansker og personer uten slike vansker. Databasen ble laget i 2015. I 2019 la vi til ca 300 ord og reviderte noen av egenskapene. Du kan lese mer om endringene her, og laste ned hele Ordforrådet med opprinnelige verdier her.

Hvor kommer ordene i Ordforrådet fra?

De 1600 ordene i Ordforrådet er hovedsakelig hentet fra følgende tester og kartleggingsmateriell utarbeidet for å undersøke språk og språkbruk hos barn og voksne:

• Foreldrerapport for kommunikativ utvikling (norsk versjon av MacArthur-Bates Communication Development Inventories (MB-CDI))
• Verb- og setningstesten (VOST), inkludert Preteritumstesten
• PALPA (Psycholinguistic Assessments of Language Processing in Aphasia)
• Den norske versjonen av Cross-linguistic Lexical Tasks
• Den norske versjonen av the Comprehensive Aphasia Test
• Ord fra semi-spontane, muntlige bildebeskrivelser

Hvem kan bruke Ordforrådet?

Ordforrådet kan brukes fritt av alle som ønsker det, for eksempel forskere, studenter og praktikere innen ulike fagområder, blant annet lingvistikk, psykologi og logopedi. Du kan søke på enkeltord eller på ulike typer særtrekk. I tillegg kan du velge å søke på ord fra spesifikke språktester. Foreløpig er databasen bare tilgjengelig via grensesnittet utviklet av Tekstlaboratoriet. Referer til Ordforrådet slik:

Lind, M., Simonsen, H.G., Hansen, P., Holm, E. & Mevik, B.-H. (2015) Norwegian Words: A lexical database for clinicians and researchers. Clinical Linguistics & Phonetics 29(4), p. 276-290. Hentet DATO fra: http://www.tekstlab.uio.no/ordforradet/

eller slik:

Lind, M., Simonsen, H.G., Hansen, P., Holm, E. & Mevik, B.-H. (2013) ”Ordforrådet” – en leksikalsk database over et utvalg norske ord. Norsk tidsskrift for logopedi, årgang 59, nr 1, s. 18-26. Hentet DATO fra: http://www.tekstlab.uio.no/ordforradet/

Hvem har utviklet Ordforrådet?

Ordforrådet er utviklet av:

• Marianne Lind (ILN, UiO/Statped sørøst, fagavdeling språk/tale)
• Hanne Gram Simonsen (ILN, UiO)
• Pernille Hansen (ILN, UiO)
• Elisabeth Holm (ILN, UiO)

I tillegg har følgende personer bidratt:

• Ewa Haman, University of Warsaw (grunnlagsmateriale til subjektiv tilegnelsesalder)
• Lars Hellan, NTNU (tilgang til NorKompLeks)
• Michał Kosek, Tekstlaboratoriet, ILN (teknisk assistanse i forbindelse med nettsiden, koding av data fra NorKompLeks)
• Bjørn Helge Mevik (USIT, UiO)
• Silje Mosgren, ILN (ordkategorisering)
• Thomas Nygreen (teknisk assistanse i forbindelse med spørreundersøkelsene av billedlighet og subjektiv tilegnelsesalder)
• Anders Nøklestad, Tekstlaboratoriet, ILN (frekvenstallene)
• Ingeborg Ribu, ILN (beregning av fonologisk naboskap)

Beregning av fonologisk naboskap har tatt utgangspunkt i data fra NorKompLeks: Nordgård, T. (1998). Norwegian Computational Lexicon (NorKompLeks). Proceedings of the 11th Nordic Conference of Computational Linguistics NODALIDA 98. CST, Copenhagen.

Frekvenstallene er basert på databasen NoWaC: Guevara, E. (2010). NoWaC: A large web-based corpus for Norwegian. Proceedings of the NAACL HLT 2010 Sixth Web as Corpus Workshop. Los Angeles, CA: Association for Computational Linguistics.

Vi takker alle informantene som svarte på spørreundersøkelsene om billedlighet og tilegnelsealder.